Hjerteoperasjon og pårørende.

[AnonymBruker]

Min man skal ha en åpen hjerteoperasjon. Ser det plager han litt og st han bekymrer seg. Ikke for å dø men for tiden I ettertid. Hvor vondt det og og det med at angst følger ofte med de hjerteopererte. Jeg gruer meg til å være pårørende og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er og redd jeg ikke får besøke han I der hele tatt like etter operasjonen og, han ønsker selv besøk og er takknemlig hvis jeg får 5 min et par ganger. Har du vært pårørende til en hjertepasient? Når ble alt normalt igjen? 

Anonymkode: 328aa...5b7

[Gjest Daryl Dixon]

Det går nok sikkert veldig bra. Jeg har ikke vært pårørende, jeg vil tro at det er veldig frustrerende å stå på sidelinjen. Har vært pasient, og selv om det ikke er kult så ville jeg heller være det enn pårørende. Vondt er det I ettertid, vondt å fjerne drenet, kan ikke løfte eller bruke armer, vondt å hoste, vondt å bevege seg. Men dette går over. For meg var det noen episoder med panikkangst, men det er heller ikke konstant. 

Etter operasjonen hadde jeg besøk av foreldrene et par ganger samme dag, husker det ikke selv, men de var inne lenge nok til å få tatt noen fæle bilder av meg.  Etter det første døgnet kunne jeg ha en del besøk. Det første døgnet vil vel være det værste for deg. Kanskje det hjelper om du har noen veninner å ringe til for å få tiden til å gå. Avtale skypedate med dem. De stiller nok opp. Lykke til.

[AnonymBruker]

I de fleste tilfeller får pårørend eraskt besøke den opererte, dersom besøk er forsvarlig. 

Å skulle leve med hjerteoperasjon for den opererte i ettertid, kan gå helt greit, ogg degnkan skape uro og mer angst når noen har rotet i menneskets viktigste livgivende organ, så gjør det noe med deg. 

Anbefaler deg å lese på sidene til Hjerte og lungesyke. Vet ikke om operasjonen skal skje på Feiringklinikken, da er han i tilfelletni de beste mulige hender. 

Anonymkode: 19e3b...50a

[AnonymBruker]

Nå er det stor forskjell på om han skal ha åpen eller lukket operasjon. Hvis det er lukket vil du nok sikkert kunne komme på besøk om ettermiddagen samme dag, hvis det er åpen kan det være du må vente til dagen etterpå, men uansett kan du ringe avdelingen og spørre hvordan det står til og hvilke regler de har for besøk. Ved poen operasjon vil ha nok kjenne på smerter og ubehag i ettertid, men det blir gradvis bedre. Dere får nok mer info om veien videre på sykehuset, det er vanlig å bli henvist hjerterehabilitering der de snakker om trim, kosthold, dagligliv, jobb o.l.

Anonymkode: 16897...f63

[melatonin]

På feiringklinikken er de flinke med å inkludere pårørende. Som regel får man noen 5 minutters, men husk at pasienten ikke orker mer ofte. Han får nok den beste omsorg så da må du fokusere på å få tiden til å gå selv for din egnen del.

[melatonin]

4 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Det går nok sikkert veldig bra. Jeg har ikke vært pårørende, jeg vil tro at det er veldig frustrerende å stå på sidelinjen. Har vært pasient, og selv om det ikke er kult så ville jeg heller være det enn pårørende. Vondt er det I ettertid, vondt å fjerne drenet, kan ikke løfte eller bruke armer, vondt å hoste, vondt å bevege seg. Men dette går over. For meg var det noen episoder med panikkangst, men det er heller ikke konstant. 

Etter operasjonen hadde jeg besøk av foreldrene et par ganger samme dag, husker det ikke selv, men de var inne lenge nok til å få tatt noen fæle bilder av meg.  Etter det første døgnet kunne jeg ha en del besøk. Det første døgnet vil vel være det værste for deg. Kanskje det hjelper om du har noen veninner å ringe til for å få tiden til å gå. Avtale skypedate med dem. De stiller nok opp. Lykke til.

Hehe tok de bilder av deg på overvåkningen?  uff. Ikke slike bilder av seg selv hvor man er skikkelig suste I hue  og sårbar man vil ha..

[AnonymBruker]

4 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Det går nok sikkert veldig bra. Jeg har ikke vært pårørende, jeg vil tro at det er veldig frustrerende å stå på sidelinjen. Har vært pasient, og selv om det ikke er kult så ville jeg heller være det enn pårørende. Vondt er det I ettertid, vondt å fjerne drenet, kan ikke løfte eller bruke armer, vondt å hoste, vondt å bevege seg. Men dette går over. For meg var det noen episoder med panikkangst, men det er heller ikke konstant. 

Etter operasjonen hadde jeg besøk av foreldrene et par ganger samme dag, husker det ikke selv, men de var inne lenge nok til å få tatt noen fæle bilder av meg.  Etter det første døgnet kunne jeg ha en del besøk. Det første døgnet vil vel være det værste for deg. Kanskje det hjelper om du har noen veninner å ringe til for å få tiden til å gå. Avtale skypedate med dem. De stiller nok opp. Lykke til.

Jeg har hatt 3 åpne hjerteoperasjoner, men selv om du har hatt, én eller flere operasjoner andre steder, så beskriver du det ganske bra  Det var omtrent sånn det var, og jeg tilfrisknet gradvis de første månedene. Etter tre månedene var jeg tilbake på jobb

Anonymkode: e5601...b8e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, melatonin skrev:

Hehe tok de bilder av deg på overvåkningen?  uff. Ikke slike bilder av seg selv hvor man er skikkelig suste I hue  og sårbar man vil ha..

Det gjorde de av meg også. Var fin kan du tro? Blå under øynene, øyelokkene såvidt åpne og med oksygentilførsel.

Anonymkode: e5601...b8e

[Gjest Daryl Dixon]

7 timer siden, melatonin skrev:

Hehe tok de bilder av deg på overvåkningen?  uff. Ikke slike bilder av seg selv hvor man er skikkelig suste I hue  og sårbar man vil ha..

Min far driver med mye kunst, photo er en av dem. Så jeg var fotomodell I flere mnd. Noen er faktisk bra, men de bildene rett etter operasjon og selve ulykken er bare fæle. 

[Gjest Daryl Dixon]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt 3 åpne hjerteoperasjoner, men selv om du har hatt, én eller flere operasjoner andre steder, så beskriver du det ganske bra  Det var omtrent sånn det var, og jeg tilfrisknet gradvis de første månedene. Etter tre månedene var jeg tilbake på jobb

Anonymkode: e5601...b8e

Hatt to åpne, var kunn bevist til å registrere den ene.

[AnonymBruker]

14 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Det går nok sikkert veldig bra. Jeg har ikke vært pårørende, jeg vil tro at det er veldig frustrerende å stå på sidelinjen. Har vært pasient, og selv om det ikke er kult så ville jeg heller være det enn pårørende. Vondt er det I ettertid, vondt å fjerne drenet, kan ikke løfte eller bruke armer, vondt å hoste, vondt å bevege seg. Men dette går over. For meg var det noen episoder med panikkangst, men det er heller ikke konstant. 

Etter operasjonen hadde jeg besøk av foreldrene et par ganger samme dag, husker det ikke selv, men de var inne lenge nok til å få tatt noen fæle bilder av meg.  Etter det første døgnet kunne jeg ha en del besøk. Det første døgnet vil vel være det værste for deg. Kanskje det hjelper om du har noen veninner å ringe til for å få tiden til å gå. Avtale skypedate med dem. De stiller nok opp. Lykke til.

Skype var ikke dumt. Takk for svar. Har sett innlegg fra deg før og synes du har måtte gått igjennom mye traume og sykdom, var veldig koselig å se at det har gått bra siden hjertetransplantasjonen. Håper alt annet retter seg. Så du slipper å være ufrivillig fotomodell igjen 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt 3 åpne hjerteoperasjoner, men selv om du har hatt, én eller flere operasjoner andre steder, så beskriver du det ganske bra  Det var omtrent sånn det var, og jeg tilfrisknet gradvis de første månedene. Etter tre månedene var jeg tilbake på jobb

Anonymkode: e5601...b8e

3Mnd er jo veldig bra. Min mann er lærer, ikke noe fysisk hardt så håper han kommer seg på jobb etter så kort tid og. Han elsker jobben sin. Det er  et av bekymringspunktene hans.

Anonymkode: 328aa...5b7