Til dere borderline

[WubWub]

2 minutter siden, Evilposelos skrev:

Ja, nå har ikke jeg gjort det da, men grunnen til at jeg spurte, var at jeg husker du selv har kommet med ting om din helse, som diverse stresslidelser. Jeg baserte spørsmålet mitt litt på egen erfaring med psykologer som stresser med å sette diagnose, sånn som de på DPS, de har jo press på seg på noen måneder. 

Verste jeg har opplevd, er å få diagnose etter 1 dag 

jeg blir ikke stresset av kommunalt ansatte eller andre i den offentlige sektoren. de er per definisjon mine slaver da de jobber for folket og jeg er folket. 

[AnonymBruker]

Hvis det er borderline man sliter med finnes det behandlingsmåter som sies å hjelpe, og som forskning viser har effekt. Mentaliserings basert terapi og Dialektisk atferdsterapi. Jeg kjenner flere som sleit og sleit og sleit med disse diagnosene, som ønsket å være gode medmennesker men som plutselig kunne forandre seg og være drittsekker mot de de var glad i, men etter slik gruppeterapi fant de redskap til å håndtere ubalansen og regulere sitt indre liv på en mer effektiv og hensiktsmessig måte.

Men nå har jo du sagt at ditt problem er histronisk pf og sosiopati, så jeg vet ikke om DBT og MBT virker mot dette. Et råd jeg har er å høre på andres rasjonalisering. F.eks i en tråd om hvorvidt du var helt eller slurk sa de fleste at du var "skurk" at det var forståelig,at de rundt deg hadde blitt redd og at det ikke var greit å reagere slik du hadde gjort. Men du nektet å høre på det noen sa og skulle absolutt ha rett. Det er det som hadde vært deal-breaker for meg som venn. Ikke bare klarer du ikke å se feilene dine selv, men når andre forklarer og peker dem ut nekter du for dem. Trekket ditt med å lage drama rundt egen person (som jo er et trekk i histronisk pf) er også vanskelig å forholde seg til når det virker som du ikke en gang prøver å regulere det. Du skryter over dramaet du lager og virker å mangle innsikt på hvor frastøtende det er for mennesker som kanskje ville ønsket å vøre venner.

Anonymkode: 4ead4...31e

[WubWub]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er borderline man sliter med finnes det behandlingsmåter som sies å hjelpe, og som forskning viser har effekt. Mentaliserings basert terapi og Dialektisk atferdsterapi. Jeg kjenner flere som sleit og sleit og sleit med disse diagnosene, som ønsket å være gode medmennesker men som plutselig kunne forandre seg og være drittsekker mot de de var glad i, men etter slik gruppeterapi fant de redskap til å håndtere ubalansen og regulere sitt indre liv på en mer effektiv og hensiktsmessig måte.

Men nå har jo du sagt at ditt problem er histronisk pf og sosiopati, så jeg vet ikke om DBT og MBT virker mot dette. Et råd jeg har er å høre på andres rasjonalisering. F.eks i en tråd om hvorvidt du var helt eller slurk sa de fleste at du var "skurk" at det var forståelig,at de rundt deg hadde blitt redd og at det ikke var greit å reagere slik du hadde gjort. Men du nektet å høre på det noen sa og skulle absolutt ha rett. Det er det som hadde vært deal-breaker for meg som venn. Ikke bare klarer du ikke å se feilene dine selv, men når andre forklarer og peker dem ut nekter du for dem. Trekket ditt med å lage drama rundt egen person (som jo er et trekk i histronisk pf) er også vanskelig å forholde seg til når det virker som du ikke en gang prøver å regulere det. Du skryter over dramaet du lager og virker å mangle innsikt på hvor frastøtende det er for mennesker som kanskje ville ønsket å vøre venner.

Anonymkode: 4ead4...31e

Men jeg var en helt og ikke en skurk. Jeg hjalp min mor når hun ble utsatt for ondskap og jeg konfronterte overgriperen, jeg gjorde det samme med en som plaget min venninde. Jeg hadde en "voksen samtale" med han og vi kom til en enighet. 

Så blir det i ettertid hevdet at jeg var skurken til tross for at jeg var helten

[AnonymBruker]

16 timer siden, WubWub skrev:

Hvordan greier dere finne stabilitet? Jeg evner ikke holde på vennskap pga ustabilitet. Hvordan holder du på venner?

Har blandet borderline og annet. Har mange vennskap, men perioder med lite kontakt. Har hatt flere forhold, men gjerne ustabile forhold hvor mannem behandler meg som dritt. 

I de tyngste periodene mine skylder jeg på jobb og er mye for meg selv, for at de ikke skal merke at sliter.

Anonymkode: be261...67f

[Gjest antbug]

15 timer siden, WubWub skrev:

ja, og de fleste som kjenner til min historikk på kg har sett at jeg er ustabil. saklig , rasjonell og høflig i det ene sekundet ; verdens verste rassehøl i det neste. hvordan kan jeg holde meg til det hyggelige hjørnet hele tiden?

Trikset må vel heller være å lære å kjenne igjen øyeblikket når du er i ferd med å gå over til rasshølsiden og trekke deg unna før du sier ødeleggende ting? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, WubWub skrev:

Men jeg var en helt og ikke en skurk. Jeg hjalp min mor når hun ble utsatt for ondskap og jeg konfronterte overgriperen, jeg gjorde det samme med en som plaget min venninde. Jeg hadde en "voksen samtale" med han og vi kom til en enighet. 

Så blir det i ettertid hevdet at jeg var skurken til tross for at jeg var helten

Her poengterer du det jeg skriver veldig tydelig. Jeg trodde liksom at siden du skrev denne tråden så var du faktisk interessert i hva som kunne hjelpe, men det faller bare på døve ører. Du velger ut en del av det jeg skrev der du kan skape mer drama i stedet for å ta til deg poengene, og rådene. Det er vanskelig å forholde seg til mennesker som SKAL HA RETT uansett hvor mange som sier at de tar feil, eller uansett hvor mange som ser det annerledes. Og mer enn det, du gjør dette til tross for å vite at du sliter med å være ustabil og Mr Hyde innimellom. Det blir så lite selvinnsikt at det er skremmende og fraskrekkende. 

Anonymkode: 4ead4...31e

[Gjest gjestvest]

Hei WubWub

Jeg er ikke borderline, men jeg håper det er greit at jeg svarer her.

Jeg ser du er godt klar over, og bevisst på problemstillingen. " Jeg evner ikke holde på vennskap pga ustabilitet ". Forsvarsmekanismen gjør at du skyver vekk dine venner: Du vil forlate dem før de ev skulle forlate deg. Jeg sier ev her for det er ikke sikkert de gjør det.

Fremgangsmåten kan sammenlignes med å ha fått en dødsdom. Å ville ende det her og nå, og slippe det grusomme, det smertefulle som ev skulle komme. 

Kanskje du kunne slippe dine venner mer inn. Og ikke være redd for det som ev kunne komme. For ingenting er sikkert. For det finnes nemlig personer som kan se at det noen ganger er diagnosen som snakker, og ikke personen. 

[WubWub]

Akkurat nå, antbug skrev:

Trikset må vel heller være å lære å kjenne igjen øyeblikket når du er i ferd med å gå over til rasshølsiden og trekke deg unna før du sier ødeleggende ting? 

jeg ser på dette som to helt forskjellige mennesker, når jeg er stresset så er det en annen som overtar. et annet menneske tenker jeg, pleier lese tråder som han har lagd og jeg har inget annet enn antipatier for det han sier. kjenner ofte en kvalmende og vond følelse når jeg leser diskusjoner som han har vært i. men han liker ikke meg heller så hatet er gjensidig. han syntes jeg er en svak pingle og han hater alle som prater om følelser og svakheter

 

[WubWub]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her poengterer du det jeg skriver veldig tydelig. Jeg trodde liksom at siden du skrev denne tråden så var du faktisk interessert i hva som kunne hjelpe, men det faller bare på døve ører. Du velger ut en del av det jeg skrev der du kan skape mer drama i stedet for å ta til deg poengene, og rådene. Det er vanskelig å forholde seg til mennesker som SKAL HA RETT uansett hvor mange som sier at de tar feil, eller uansett hvor mange som ser det annerledes. Og mer enn det, du gjør dette til tross for å vite at du sliter med å være ustabil og Mr Hyde innimellom. Det blir så lite selvinnsikt at det er skremmende og fraskrekkende. 

Anonymkode: 4ead4...31e

men hva annet skulle jeg gjort når en stor mann skremmer moren min ved å vise a fingeren siden hun var treg til å parkere?

skal jeg bare sitte der i baksetet når mor blir skremt av mennesker som ønsker henne vondt? men jeg ordnet opp og han la seg flat, han beklager til min mor. det var ikke noe vold utvekslet, vi hadde bare en voksen og oppegående samtale og alt ordnet seg.

The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.

Endret 5. februar 2017 av WubWub

[WubWub]

48 minutter siden, gjestvest skrev:

Hei WubWub

Jeg er ikke borderline, men jeg håper det er greit at jeg svarer her.

Jeg ser du er godt klar over, og bevisst på problemstillingen. " Jeg evner ikke holde på vennskap pga ustabilitet ". Forsvarsmekanismen gjør at du skyver vekk dine venner: Du vil forlate dem før de ev skulle forlate deg. Jeg sier ev her for det er ikke sikkert de gjør det.

Fremgangsmåten kan sammenlignes med å ha fått en dødsdom. Å ville ende det her og nå, og slippe det grusomme, det smertefulle som ev skulle komme. 

Kanskje du kunne slippe dine venner mer inn. Og ikke være redd for det som ev kunne komme. For ingenting er sikkert. For det finnes nemlig personer som kan se at det noen ganger er diagnosen som snakker, og ikke personen. 

Men mennesker er vanskelig. Ta deg f.eks, det var en gang en bruker mobbet og hetset meg. Du tok hans parti med en gang til tross for at jeg 100% var offeret i saken her, jeg spurte deg hvorfor og svaret var "fordi han er min venn". Dette er en av grunnene til at jeg tenker at mennesker ikke er så empatiske og gode som vi later til å tro. Jeg ville personlig aldri støttet en venn som hetset andre , jeg ville tatt opp dette med vedkommende og jeg ville vist min avsky klart og tydelig. Om vedkommende ikke sluttet plage andre så ville jeg avsluttet vennskapet.

Sånn er jeg. Men jeg tenker tydeligvis annerledes enn andre mennesker. 

[AnonymBruker]

basert på tilbakemeldinger fra din psykolog og fra forumet, hva tenker du selv ang problemstillingen, wubwub?

Anonymkode: 4c249...4b3

[Gjest gjestvest]

41 minutter siden, WubWub skrev:

Men mennesker er vanskelig. Ta deg f.eks, det var en gang en bruker mobbet og hetset meg. Du tok hans parti med en gang til tross for at jeg 100% var offeret i saken her, jeg spurte deg hvorfor og svaret var "fordi han er min venn". Dette er en av grunnene til at jeg tenker at mennesker ikke er så empatiske og gode som vi later til å tro. Jeg ville personlig aldri støttet en venn som hetset andre , jeg ville tatt opp dette med vedkommende og jeg ville vist min avsky klart og tydelig. Om vedkommende ikke sluttet plage andre så ville jeg avsluttet vennskapet.

Sånn er jeg. Men jeg tenker tydeligvis annerledes enn andre mennesker. 

 

Brukerdebatt er ikke tillat, og jeg tror en skal la være å komme med påstander om utsagn som ikke ble uttrykt. Som f.eks:
" Fordi han er min venn ". 
Kanskje du burde vurdere muligheten rundt om dette var noe du heller tenkte. 
Vi må være forsiktig med å avvise logikk/fakta basert på våre egne tanker, eller fremstilling av virkelighet.

Mennesker er ikke vanskelig. Alt en behøver å gjøre er å behandle dem menneskelig. 

Dette temaet er ferdigdiskutert.

 

Tilbake til tråden:
Legg merke til hvordan du automatisk skyvet vekk en vennlig stemme. 
Dette er noe du må jobbe med.

Endret 5. februar 2017 av gjestvest
skrivefeil

[WubWub]

29 minutter siden, gjestvest skrev:

 

Brukerdebatt er ikke tillat, og jeg tror en skal la være å komme med påstander om utsagn som ikke ble uttrykt. Som f.eks:
" Fordi han er min venn ". 
Kanskje du burde vurdere muligheten rundt om dette var noe du heller tenkte. 
Vi må være forsiktig med å avvise logikk/fakta basert på våre egne tanker, eller fremstilling av virkelighet.

Mennesker er ikke vanskelig. Alt en behøver å gjøre er å behandle dem menneskelig. 

Dette temaet er ferdigdiskutert.

 

Tilbake til tråden:
Legg merke til hvordan du automatisk skyvet vekk en vennlig stemme. 
Dette er noe du må jobbe med.

Det var et ordrett sitat.

Det var ikke noe "jeg tenkte" nei. Jeg har fotografisk hukommelse. 

Og tilbake til temaet ; Jeg har alltid hatt sansen for dine innlegg og jeg har aldri angrepet deg til tross for at du støttet noen som angrep meg.

Men er det kanskje dette vennskap handler om? Å hjelpe noen som med overlegg prøver gjøre livet surt for andre mennesker?

Om det er tilfellet så vil jeg heller være venneløs. Kan aldri støtte opp under urett

Endret 5. februar 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

Wub er det slik at du angriper gjestvest med en skikkelig klyse skyldsfølelse ved å skissere opp at du på grunn deres svar i en tråd fra gudene vet når ikke tror at mennesker er empatiske ? Det er jo slik oppførsel som er toxic. Det er sånt folk ikke orker i et vennskap. Det er ikke å bygge opp folk, men å rive ned. Det er slikt for rømmer vekk fra.

Anonymkode: 4c249...4b3

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wub er det slik at du angriper gjestvest med en skikkelig klyse skyldsfølelse ved å skissere opp at du på grunn deres svar i en tråd fra gudene vet når ikke tror at mennesker er empatiske ? Det er jo slik oppførsel som er toxic. Det er sånt folk ikke orker i et vennskap. Det er ikke å bygge opp folk, men å rive ned. Det er slikt for rømmer vekk fra.

Anonymkode: 4c249...4b3

jeg angriper ikke henne. jeg spør om et vennskap skal innebære at man støtter folk som plager andre. det er et relevant spørsmål

[Listen]

18 timer siden, WubWub skrev:

alle som blir intimt kjent med meg sier jeg er som dr jekyll og mr hyde. en engel i et hjørne og en djevel i den andre.

mitt største ønske i livet er være en hyggelig og grei gutt hele tiden. hvordan greier andre borderline å takle disse overgangene? jeg forstår ikke

Pussig at du bruker akkurat Dr Jekyl og Mr Hyde. Jeg kalte eksen for det ved flere anledninger og han var enormt slitsom å forholde seg til. Alt gikk bra så lenge jeg støttet, elsket, trøstet og bar... Hvis jeg trengte litt ekstra omsorg, eller jeg viste forventninger - da ble han tilbaketrukket og kald. Måtte tenke, visste ikke hva han ville. Jeg slet meg helt ut på denne mannen! 

[WubWub]

22 minutter siden, Listen skrev:

Pussig at du bruker akkurat Dr Jekyl og Mr Hyde. Jeg kalte eksen for det ved flere anledninger og han var enormt slitsom å forholde seg til. Alt gikk bra så lenge jeg støttet, elsket, trøstet og bar... Hvis jeg trengte litt ekstra omsorg, eller jeg viste forventninger - da ble han tilbaketrukket og kald. Måtte tenke, visste ikke hva han ville. Jeg slet meg helt ut på denne mannen! 

det er et et kjent begrep for borderlines, man veklsler mellom kald og varm. ofte flere ganger daglig.

forstår godt at du ble sliten, jeg blir det selv. men har du kommet deg til hektene etter bruddet?

Endret 5. februar 2017 av WubWub

[Listen]

Akkurat nå, WubWub skrev:

det er et et kjent begrep for borderlines, man veklselr mellom kald og varm. ofte flere ganger daglig.

forstår godt at du ble sliten, jeg blir det selv. men har du kommet deg til hektene etter bruddet?

Både ja og nei. Det har vært ufattelig tungt, av mange årsaker og det jeg strever mest med er å forstå historien, forstå hva som skjedde. 

Jeg skulle nok ønske at vi kunne satt oss ned og snakka sammen, for å avklare ting og kunne gå videre uten all den forvirringen jeg satt igjen med. Men han gikk rett inn i et nytt forhold, så det er ganske sikkert utelukket. 

[WubWub]

1 minutt siden, Listen skrev:

Både ja og nei. Det har vært ufattelig tungt, av mange årsaker og det jeg strever mest med er å forstå historien, forstå hva som skjedde. 

Jeg skulle nok ønske at vi kunne satt oss ned og snakka sammen, for å avklare ting og kunne gå videre uten all den forvirringen jeg satt igjen med. Men han gikk rett inn i et nytt forhold, så det er ganske sikkert utelukket. 

uff. dessverre er det klassisk. leit at du har måttet føle dette på kroppen. hvordan tar du dette nå? er det lenge siden det skjedde eller nytt?

[Listen]

En dag av gangen. Lenge siden... Noen mnd og noen mnd til, spørs hva man definerer. Om det er når det ble sagt at det var slutt, eller om det er når det tok slutt... 

Jeg sitter igjen med en reell angst for forelskelse. Så vondt har jeg lovet meg selv, at jeg aldri skal ha det igjen!

Hva med deg Wub? Har du noe på gang? 😊