Til dere borderline

[WubWub]

Hvordan greier dere finne stabilitet? Jeg evner ikke holde på vennskap pga ustabilitet. Hvordan holder du på venner?

[AnonymBruker]

WubWub: Jeg har ikke en ren borderline diagnose, men jeg har en blandet pf med trekk fra både borderline og unnvikende/engstelig. Det er veldig få mennesker jeg er trygg på, og skyver de fleste fra meg pga utrygghet. Det er noen få jeg er trygg på, men jeg er mye alene. Jeg har ikke så mange gode råd dessverre. Men sender deg en

Anonymkode: 5b9fb...3ac

Endret 4. februar 2017 av Nori

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å rakke ned på psykisk syke er lavmål.

WubWub: Jeg har ikke en ren borderline diagnose, men jeg har en blandet pf med trekk fra både borderline og unnvikende/engstelig. Det er veldig få mennesker jeg er trygg på, og skyver de fleste fra meg pga utrygghet. Det er noen få jeg er trygg på, men jeg er mye alene. Jeg har ikke så mange gode råd dessverre. Men sender deg en

Anonymkode: 5b9fb...3ac

Oi , så herlig du er ! Tusen takk for at du sendte meg noen varme tanker. Trengte det ikveld  Livet skal ikke være lett sies det, vi får bare prøve gjøre det beste ut av de kortene livet har gitt oss eller hva?  Klem

[AnonymBruker]

I vennskap så hjelper det jo å være opptatt av den andre personen. Lytte og forstå, hovedsakelig. Bare la de prate og ta det med ro når de forteller. Det er ikke alltid man trenger å snakke så mye for å være en god venn. 

Anonymkode: 4c249...4b3

[WubWub]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I vennskap så hjelper det jo å være opptatt av den andre personen. Lytte og forstå, hovedsakelig. Bare la de prate og ta det med ro når de forteller. Det er ikke alltid man trenger å snakke så mye for å være en god venn. 

Anonymkode: 4c249...4b3

kan dette være til hjelp for meg? jeg prater aldri - i sosiale settinger så må man bokstavelig talt dra ordene ut av meg , eller så åpner jeg ikke kjeften. jeg tenker også utad , når jeg først prater med noen så fokuserer jeg alltid på dem som person og ikke meg.

men jeg blir ikke stabil av dette?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, WubWub skrev:

kan dette være til hjelp for meg? jeg prater aldri - i sosiale settinger så må man bokstavelig talt dra ordene ut av meg , eller så åpner jeg ikke kjeften. jeg tenker også utad , når jeg først prater med noen så fokuserer jeg alltid på dem som person og ikke meg.

men jeg blir ikke stabil av dette?

hva sier psykologen din da? Vi på et forum vet jo ikke noe om hvordan en person med borderline kan bli stabil.

Har du vurdert å bare akseptere at du er som du er? Og at du med tid treffer mennesker som synes du er fin som du er. Det er langt ifra alle jeg kommer overrens med, men mange liker meg. jeg er dog ikke borderline, men har sterk angst.

Anonymkode: 4c249...4b3

[AnonymBruker]

Å huske på at man er god nok og at man har noe å tilby andre tror jeg er viktig selv om man har diagnosen.

Anonymkode: 48416...254

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

hva sier psykologen din da? Vi på et forum vet jo ikke noe om hvordan en person med borderline kan bli stabil.

Har du vurdert å bare akseptere at du er som du er? Og at du med tid treffer mennesker som synes du er fin som du er. Det er langt ifra alle jeg kommer overrens med, men mange liker meg. jeg er dog ikke borderline, men har sterk angst.

Anonymkode: 4c249...4b3

jo jeg har akseptert meg selv. jeg hadde ikke noe valg. å krige imot min sykdom tankemønster har bare ført til tap på alle fronter. jeg er ikveld ekstremt sårbar, jeg spurte etter hjelp igår. 

det hjelper meg ingenting å "akseptere meg for den jeg er" , floskler som "bare vær deg selv" fungerer ikke. om jeg "bare er meg selv" uten filter eller hemninger så går ting fort veldig galt. jeg har også fått beskjed fra øverste KG hold om at jeg ikke har lov til å "være meg selv". At jeg bare skal "være meg selv" er ikke ønskelig for noen parter. 

[Gjest Nori]

Tråden er ryddet for personangrep og spekulasjoner.

Nori, mod

[WubWub]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å huske på at man er god nok og at man har noe å tilby andre tror jeg er viktig selv om man har diagnosen.

Anonymkode: 48416...254

alle som blir intimt kjent med meg sier jeg er som dr jekyll og mr hyde. en engel i et hjørne og en djevel i den andre.

mitt største ønske i livet er være en hyggelig og grei gutt hele tiden. hvordan greier andre borderline å takle disse overgangene? jeg forstår ikke

[Sillyline]

Nå har ikke jeg den diagnosen, men jeg tenker at dersom du får eller har venner, vær åpen om diagnosen din og hvilke følger det kan medfølge. Om du er ustabil i perioder, prøv å forklar i forkant hvordan personer skal forholde seg til deg for at det skal løse seg på best mulig måte både for deg og de som omgås deg.

[WubWub]

3 minutter siden, Silje Lien skrev:

Nå har ikke jeg den diagnosen, men jeg tenker at dersom du får eller har venner, vær åpen om diagnosen din og hvilke følger det kan medfølge. Om du er ustabil i perioder, prøv å forklar i forkant hvordan personer skal forholde seg til deg for at det skal løse seg på best mulig måte både for deg og de som omgås deg.

Takk for tilbakemelding , men jeg er uenig. Så lenge man er tilregnelig så skal man ikke gjemme seg bak diagnoser. Jeg syntes heller ikke at mennesker med psykiske lidelser skal få særbehandlig. Vi er ikke bygd av porselen. 

Etter min mening så skal man behandle psykisk syke akkurat det samme som man ville behandlet ikke-syke.

[Sillyline]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Takk for tilbakemelding , men jeg er uenig. Så lenge man er tilregnelig så skal man ikke gjemme seg bak diagnoser. Jeg syntes heller ikke at mennesker med psykiske lidelser skal få særbehandlig. Vi er ikke bygd av porselen. 

Etter min mening så skal man behandle psykisk syke akkurat det samme som man ville behandlet ikke-syke.

Da får vi være enige om å være uenige. Dersom du ikke vil være åpen om diagnosen, er det egentlig ikke så mye du kan forvente av andre enn at de mest sannsynlig ikke klarer å takle deg når du er på ditt verste. Man skal alltid ta hensyn til andre. Diagnoser eller ikke. Men det er lettere å takle ting når man vet om det.

[AnonymBruker]

Vi vet ikke hvordan du har det wub, men er det slik at det kan oppfattes for noen, ved din oppførsel, at du hater de en dag og ikke den neste?

Kansje det finnes et slags mantra du kan bruke. Som feks alltid smile og hilse, og så gå igjennom dine følelser i fred og ro hjemme. Jeg kjenner noen som slet -mye- psykisk og kuttet ut alle sine venner, og plutselig så hilser hun på meg alikevel. JEg var overbevist om at hun virkelig hatet meg, men det gjorde hun ikke. Det var jo veldig sårende for meg. Vennskapet mitt med henne var preget av dette, mye opp og ned, sur på meg en dag og så ikke den neste. Tok seg nær av alt, feks at jeg ikke hadde tid til å være med henne en helg selv om det ikke var personlig. 

Det som ødelagte var at jeg ble utslitt av at hun var så uklar og sint og sur. Men om hun hadde hatt litt kontroll og smilt og sagt hei og ikke lagt så mye energi i at jeg ikke kunne den og den helgen..så hadde det kansje reddet vennskapet.

 

Anonymkode: 4c249...4b3

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi vet ikke hvordan du har det wub, men er det slik at det kan oppfattes for noen, ved din oppførsel, at du hater de en dag og ikke den neste?

Kansje det finnes et slags mantra du kan bruke. Som feks alltid smile og hilse, og så gå igjennom dine følelser i fred og ro hjemme. Jeg kjenner noen som slet -mye- psykisk og kuttet ut alle sine venner, og plutselig så hilser hun på meg alikevel. JEg var overbevist om at hun virkelig hatet meg, men det gjorde hun ikke. Det var jo veldig sårende for meg. Vennskapet mitt med henne var preget av dette, mye opp og ned, sur på meg en dag og så ikke den neste. Tok seg nær av alt, feks at jeg ikke hadde tid til å være med henne en helg selv om det ikke var personlig. 

Det som ødelagte var at jeg ble utslitt av at hun var så uklar og sint og sur. Men om hun hadde hatt litt kontroll og smilt og sagt hei og ikke lagt så mye energi i at jeg ikke kunne den og den helgen..så hadde det kansje reddet vennskapet.

 

Anonymkode: 4c249...4b3

Jeg er høfligheten selv og jeg smiler alltid til mennesker som jeg ikke er i veldig nær relasjon til. 

Når jeg prater med psykiatriske ansatte så ser jeg at dette er en profesjonell kontakt og ikke en vennskapelig. Jeg smiler og jeg gir ros. 

Hater heller ingen mennesker. Dumt å høre at helgen din ble ødelagt

[AnonymBruker]

18 minutter siden, WubWub skrev:

alle som blir intimt kjent med meg sier jeg er som dr jekyll og mr hyde. en engel i et hjørne og en djevel i den andre.

mitt største ønske i livet er være en hyggelig og grei gutt hele tiden. hvordan greier andre borderline å takle disse overgangene? jeg forstår ikke

En meget god beskrivelse på en person med borderline sin måte å være på. 

Anonymkode: 10d6e...49c

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En meget god beskrivelse på en person med borderline sin måte å være på. 

Anonymkode: 10d6e...49c

ja, og de fleste som kjenner til min historikk på kg har sett at jeg er ustabil. saklig , rasjonell og høflig i det ene sekundet ; verdens verste rassehøl i det neste. hvordan kan jeg holde meg til det hyggelige hjørnet hele tiden?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke full diagnose, men sterke trekk. Kjenner meg godt igjen i å veksle mellom å være verdens beste venn og deretter verdens største dritt. Men jeg har lært meg å kjenne igjen humørene mine, og trekke meg tilbake når jeg begynner å bli en drittsekk. Det er ikke alltid jeg rekker å gjøre det tidsnok, og jeg antar det forvirrer folk litt, men de vennene jeg har som er nære har jeg vært heldig med. De er forståelsesfulle selv om jeg aldri har forklart akkurat dette til dem.

Anonymkode: 4b86f...1fb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, WubWub skrev:

alle som blir intimt kjent med meg sier jeg er som dr jekyll og mr hyde. en engel i et hjørne og en djevel i den andre.

mitt største ønske i livet er være en hyggelig og grei gutt hele tiden. hvordan greier andre borderline å takle disse overgangene? jeg forstår ikke

Det korte svaret er å jobbe med seg selv. Kan ikke svare for alle, men kanskje det kan være lurt å slutte å se på seg selv om jekyl og hide, men med empati? Det var noen omstendigheter som barn som gjorde at det med følelsesregulering gikk litt skeis, men at det er mulig å endre på disse tingene som voksen ved å jobbe med seg selv. Mye av det er overlevelsesstrategier som ikke er alltid så hensiktsmessige som voksen. Minfullness er til hjelp for min del. Integrere det som har skjedd. Det er et blodslit. men håper det er verdt det

Anonymkode: 48416...254

[AnonymBruker]

37 minutter siden, WubWub skrev:

Oi , så herlig du er ! Tusen takk for at du sendte meg noen varme tanker. Trengte det ikveld  Livet skal ikke være lett sies det, vi får bare prøve gjøre det beste ut av de kortene livet har gitt oss eller hva?  Klem

Ja, vi må bare prøve å gjøre det beste ut av de kortene vi har, selv om det føles urettferdig å ha fått utdelt så dårlige kort 

Jeg går i gruppeterapi (DPS) med andre som har pf, det er det som hjelper meg mest. Men å snu noe som er så til de grader fastbrent er vanskelig. I tillegg til blandet pf så har jeg tilbakevendende depresjoner og generalisert angst, så er nok å jobbe med

Anonymkode: 5b9fb...3ac