Brutt forlovelse?!

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke forlovet lenger! Hadde en helt idiotisk krangel i helgen, han kastet ringen. Jeg fann den frem dagen etter, han hadde ikke sett etter den engang. Fortalte han nesten to dager etterpå at jeg hadde funnet den, fikk ikke noen særlig reaksjon. Ga uttrykk for at det irriterte meg, da sa han at vi kunne jo bare ta de på igjen. Men han var så likegyldig at jeg sa nei, at jeg ville ikke når det ikke virket som det betydde noe for han likevel. Ja å nå tre dager etterpå ligger de bare der på kjøkken benken. Jeg har nevnt det en tre fire ganger, men jeg får ingen reaksjon hos han. Han har klemt og kysset meg, så vi er vel liksom sammen fremdeles. Men jeg synes bare det er så teit og dumt! Å her går vi på jobb å skole og alt å alle kan jo se at de ringene er borte?! I morgen får vi besøk å, han (besøket) altså kommer jo i alle fall å legge merke til det. Jeg skifter mellom å være lei meg, forbannet, usikker å alt, å syns bare det er så teit! Har lyst å kaste de der jæ.... ringene! Men jeg mener at det var han som tok den av å da er det vel han som skal få de på også?

[Gjest *Sexy*Cat*]

Bare la den ligge der til han tar den på da...

[Gjest Anonymous]

Jeg har selv kastet ringen i sinne noen ganger. (jeg er jente) sambo hadde plukket den opp og lagt den til side, til jeg hadde vært klar til å ta den på igjen. Han maste ikke, han spurte ikke, bare ga meg tid.

Den ene gangen gikk jeg uten ringen i ei uke (vi hadde en kjempekrangel), og andre gangen gikk det bare noen dager.

Jeg også jobber og går på skole, men jeg brydde meg ikke om hva folk kom til å si! Det er mitt liv og mitt valg hvorfor jeg ikke har ringen på.

Ps: ingen som spurte heller, enda jeg så at flere la merke til det...

[Carrot]

Er det mulig?? Hvor gamle er dere egentlig? Bare for ordens skyld liksom...

Å forlove seg er ikke noe man skal ta lett på - og dersom man kaster ringen i en krangel er man ikke moden nok til å stå for det løftet man gir ved å forlove seg heller så da er det kanskje like greit å la dem ligge til man er voksen nok til å ta løftet på alvor.

En forlovelse er et løfte om ekteskap, og det er et løfte om å dele alle de gode og vonde dagene med den andre - den man skal dele alt med, gleder og sorger..

Dersom man kaster ringen forkaster man også løftet, det sårer og man skal da ikke gå inn for å såre den man elsker heller....??

Jeg har aldri kastet min ring, hverken giftering eller forlovelsering - men jeg har rolig bedt min mann vurdere sine valg i kampens hete nettopp fordi de valg han tar påvirker meg også og ikke alle hans valg kan jeg leve med slik uten videre. Dersom han velger å gå veier jeg ikke kan følge velger han også bort meg - jeg er kanskje vanskelig, men føler at min integritet først gjelder meg selv så han før resten av verden.. Og så får vi ta en "time out" og kjenne på våre valg, vår kjærlighet og respekt for hverandre og livet vårt heller enn å slenge ut kommentarer vi vet vil såre den andre..

Jeg hørte en historie en gang som jeg velger å dele;

En far hadde problemer med sin sønn, da sønnen til stadighet såret andre medelever med sine ord og handlinger - faren ba sønnen slå en spiker i det gamle gjærdet bak huset hver gang han gjorde noe han angret på i etterkant, etterhvert var gjærdet fullt av stygge spikerhoder og det ble lengre mellom hver gang en ny spiker ble slått inn - etter hvert spør sønnen faren hva meningen med spikrene var og faren sier - nå kan du ta ut en spiker hver gang du gjør noen godt, ber om unnskyldning eller på annen måte gjør opp for de gangene du såret dem.. Sønnen gjør dette, og etter en stund er bare sårene igjen etter spikrene - hvorpå faren ber sønnen male gjerdet. Sønnen så gjør men spikermerkene visers fortsatt igjennom malingen.. Hva gjør jeg med dem undres sønnen? Da sier faren, du skjønner det mitt barn at en unnskyldning fjærner ikke arret - det fjerner bare spikeren fra såret - derfor må du tenke deg godt om i slike situasjoner, du kan komme til å merke noen for alltid med dine ord og handlinger - det er ikke bar å si unnskyld og så er alt borte.......

Kanskje noe å ta med seg videre??

C.

[Scorpion]

Heisann

Dersom du føler at du har ditt på det rene etter krangelen, uten å være urimelig, så er det ikke riktig at du skal føle at du sitter igjen som et offer.

Jeg mener at det å kaste ringen er et lite overtramp. Jeg ville nok reagert med å ta av meg ringen eller kanskje kastet den? Dette bare for å vise hvor urimelig jeg synes hun har vært. Betyr ikke den ringen mer enn at man slenger den avgårde etter en diskusjon så skjønner jeg ikke poenget med å bære den.

Det er nok mange som er uenige med meg i måten å reagere på, men du skal huske på at du fort kan gå deg fast i en felle hvis det hele tiden er du som må ta ansvaret for å rydde opp i foholdet og være den tilgivende part (med fare for å generalisere). Dere er tross alt likeverdige i forholdet.

Dersom dere rydder opp og tar på ringene, synes jeg at du skal fortelle han hvordan du følte det da han gjorde det han gjorde. Er du heldig, så kanskje han lærer av det og ikke gjør det igjen.

Ser også at du er bekymret for hva andre vil si, og jeg skjønner ikke helt hvorfor. Eneste jeg ville vært bekymret for er forholdet vårt og hva vi gjør med det. Det er vel det som er det viktigste?

Du får ha lykke til med kjæresten. Håper dere klarer å ordne opp på en fornuftig måte

[Gjest Anonymous]

Jeg har bedt om unnskyldning for det jeg sa, altså de som gjorde at han ble så sint. Jeg har sagt at jeg ikke mente det som de kom ut. Vi var full og det jeg sa var veldig fornærmende. Jeg sa at han manglet lidenskap, det gjorde jeg mens vi lå i sengen. Grunnen til at jeg sa det var at jeg var kjempe full (lett å si ting da), og at jeg faktisk synes at sex livet vårt er blitt veldig kjedelig. Jeg har sagt at jeg ikke mente at han er en lidenskapsløs person, men at jeg snarere søkte en bekreftelse, på en helt idiotisk måte. Det var veldig dumt av meg, jeg ble veldi lei meg når han ble så sint å prøvde å bli venner igjen allerede den kvelden, prøvde å forklare at jeg var lei meg å at jeg snakket på et mer generellt grunnlag om sex livet vårt liksom. Det hører med til historien at jeg i lang tid har gått å lagt meg alene nesten hver kveld, at vi har lite sex, men jeg tror rimelig sikkert at han ser filmer og er på internett istedenfor. Det har såret meg i lang tid å det der jeg sa var vel et resultat av det. Jeg har prøvd å forklare dette akkurat slik, men det hjelper ikke. Vi snakket om dette i går igjen å han mener at jeg ikke kan krangle ringene på. Jeg mener ikke å krangle, men jeg er frustrert og er lei meg for at det er så lett for han å bare la ringene ligge der, han vet godt at jeg bryr meg mye, jeg vil prate om det, vil at vi skal finne ut av det. Men det nedte med at vi fikk enda større avstand etter i går...

Jeg må vel bare glemme det å la det ligge, men jeg blir så forbannet, er dårlig gjort å bare la de ligge der å late som at det ikke betyr noe at de ikke er på lenger

[Jens]

Dere høres alt for unge ut, og det virker heller ikke som om dere skjønner alvoret med forlovelsen. I løpet av tiden jeg var forlovet kastet jeg da ALDRI min ring i sinne, og jeg kan bli sint. Det er bare noe man ikke gjør.

Carrott sa det bra i sitt innlegg.

Kanskje dere burde vente noen år før dere tar på ringene igjen, for det høres ut som om dere bare leker..