min bestevenninne har sluttet på cipralex.

[AnonymBruker]

Ok, jeg tror dette kan bli et langt innlegg.

Jeg ble venn med ei jente da jeg gikk gjennom en veldig tung tid. Hun var sånn delvis involvert i det, selv om hun ikke fikk alle detaljer. Hun kjente situasjonen min. Det gikk noen år, jeg ble frisk og alt bel veldig bra. Vi ble bestevenner, støttet hverandre i tykt og tynt, var sammen hver dag. Allerede da jeg møtte henne slet hun med jobbsituasjonen sin, i en familiebedrift. Hun likte ikke rollen hun hadde, og slet veldig med å komme seg på jobb. Etterhvert, ble hele bedriften dratt over på henne, og alle i familien er ute. Da begynte hun å slite med ansvaret hun hadde tatt på seg. Etterhvert begynte hun å slite litt psykisk, men nektet å innrømme det -for psykisk sykdom var kun for svake mennesker.

Etterhvert ble hun veldig ille, hver morgen sendte hun meldinger om at hun måtte stå opp til en jævli dag på jobb. Skjedde noe uforventet eller det var sykdom på jobb, falt hele verden hennes sammen. Måtte hun jobbe en dag hun egentlig hadde fri, ble det helvete. Så ble det helvete at hun ble eldre, så ble lønningen noe negativt, så var verden urettferdig fordi hun ikke fikk ta opp boliglån, til slutt var det eneste vi kommuniserte om hennes elendige hverdag. Samtidig vil hun ikke gjøre noe med situasjonen, hun vil ikke søke nye jobber, hun vil ikke søke skole, hun ville ikke bruke mindre penger, hun ville ikke ha hjelp. Det foregikk i et par år, til slutt orket jeg ikke mer...

Jeg fortalte at jeg trengte å ha henne på avstand, for jeg ble smittet av alt det negative, og jeg følte at jeg ikke fikk hjulpet henne noe. på samme tid fikk hun seg kjæreste, og da hadde vi lite kontakt i ca et år. I fjor vinter fant vi tilbake, forelskelsen og kjæresteriet hadde lagt seg og hun virket tryggere. Jeg fikk da vite at hun hade startet på cipralex.

Endelig hadde jeg fått tilbake venninnen min, vi var tilbake. Det siste året har vi vært masse sammen, dratt på turer, kino og hengt. Helt til nå.. hun sluttet på cipralex for noen måneder siden, og ganske raskt etter hun sluttet snek negativiteten seg tilbake, og nå er hun der hun var...

Jobb, penger, folk, reisevei... Alt er negativt, hun snakker ikke til meg med mindre noe er krise eller dramatisk. Vi var sammen her om dagen, og da klarte jeg ikke å holde meg. Hele dagen hadde hun sendt meldinger om hvor forferdelig dagen var og hvor grusomt liv hun hadde, alt ble håpløst, til og med da døra på en butikk brukte litt tid på å åpne seg klarte hun å bli rasende fordi "selvølgelig fungerer ingenting!!!". Da klarte jeg ikke å holde meg, jeg sa at hun var blitt svært negativ, men da var jo jeg håpløs også... Hun har også blitt et kontrollfreak uten like, hvis ikke ting går som hun vil, og hvis ikke hun kan planlegge alt i detalj, så gidder hu ikke å henge. 

Jeg vil støtte venninnen min, men jeg merker det tar litt mye krefter, samtidig føler jeg ikke at jeg bare kan ditche henne...

 

Har noen vært i samme situasjon? hva kan jeg gjøre?

 

 

Anonymkode: 9a0cd...6e1

[AnonymBruker]

Cipralex er dessverre ikke noen magisk pille som gjør alt bra igjen. Man blir ikke lykkelig av piller. Jeg har selv gått på mange forskjellige antidepressiva, også cipralex, og jeg har sluttet, fordi bivirkningene var større en virkningen.
At du opplever henne som negativ igjen trenger ikke ha noen sammenheng med at hun har sluttet med cipralex.

Kanskje hun rett og slett er i en dårlig periode? Det er ikke unormalt å ha tilbakefall. Du må nesten kjenne på selv om du vil ha henne som venn eller ikke, man kan bli ganske selvopptatt når man er deprimert. Men du trenger kanskje ikke henge med henne så ofte? Det er fort gjort å miste venner når man er deprimert, så hvis du greier synes jeg du skal fortsette å ha litt kontakt med henne, for hennes del, og kanskje en dag hun blir venninnen din igjen. Det er fryktelig vondt å være ensom, og hun trenger sikkert en venn, selv om hun kanskje ikke har gjort seg fortjent til det i det siste.

Anonymkode: 0d3ce...0c4

[AnonymBruker]

Ta en hyggelig alvorsprat og spør henne hvordan hun føler seg nå som hun er av medisinene osv. Fortell henne at du merker på hun at hun har mindre mot og livsglede nå og at hun bør vurdere å fortsette i behandling, ikke nødvendigvis med medisiner men gå til psykolog eller livscoach for å lære å se ting i eter positivt lys.  

Når hun sier sånne ting som om døren osv igjen så sier du det at "ja shit happens med alle, det der kunne vært hvem som helst" i en enkel og tilsynelatende støttende kommentar. Hun trenger å bli bevisst på at verden ikke er ute etter å ødelegge for henne, for når man er deprimert er man også desverre veldig selvsentrert og tenker at alt dritt skjer med bare en selv fordi man jo er så ubrukelig. 

Anonymkode: ebbfa...dc0

[AnonymBruker]

Du kan ikke være "psykologen" hennes, ingen venninne eller familimedlem skal være det. Det er for stor påkjenning, som du selv skriver. Enig med innlegg over, ta deg en prat med henne, fortelle henne hvordan dette påvirker deg, er ikke sikkert hun er klar over det selv, og hjelp henne til å søke hjelp. 

Anonymkode: ae920...04f