Venninne som kanskje misliker at ting går bra for meg

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg har kjent i mange år.Vi kan vel si vi er bestevenninner,men under overflaten er det endel ting vi aldri snakker om,og det plager meg litt.Hun har eksempelvis alltid vært veldig opptatt av å ha kjæreste,og har desverre endt opp med menn som har behandlet henne dårlig.Likevel er det aldri hun som lar dem gå.Selv har jeg stort sett vært singel,av fri vilje.Det har skjedd noen ganger hun har drukket at hun har sagt "Stakkars deg som er så ensom og alene",og det hun referer til da var at jeg var singel.Dette såret meg mye,men jeg valgte å ikke ta det opp.Men det skinner jo igjennom at hun rett og slett ned på single mennesker generelt sett,så da har hun jo sett ned på meg også.

Men:Nå har det seg sånn at jeg har fått meg kjæreste og vi er blitt samboere.Da jeg fortalte om samboer-planene virket hun skuffet,og hun prøver dessuten å fiske etter informasjon om vi for eksempel har planer om å få barn sammen.Hun er selv barnløs,men vet hun ønsker seg barn.Men hun er sammen med en mann som ikke vil ha barn med henne. 

Er dette misunnelse,eller hva.En frykt for at jeg skal få det bedre enn henne? Og hvordan skal jeg takle det?

Anonymkode: 3290b...a6a

[Gjest O.G.]

Ja, det er misunnelse og du skal ikke takle det, du skal gi fanden i skiten hennes. Er ikke ditt problem at hun er så uselvstendig at hun heller er i et dårlig forhold bare for å ha noen, istedet for å prøve å finne ut av noe på eiga hånd.

[LiljaMarie]

Ja, dette tror jeg er egoisme og misunnelse. Hun har rakket ned på deg for å føle seg bedre selv. Nå frykter hun at du skal få det livet hun selv ønsker seg, men ikke har. 

Hev hodet over dette og lev ditt liv. 

[AnonymBruker]

Har også hatt sånne venninner. Spesielt ei som ikke unner andre suksess. Det går ikke på mannfolk eller barn, men karriere.

Vi gikk samme studie. Meg, henne og noen andre slet med å få jobb etter endt studie. Da førstemann igjengen fikk jobb ble hun dritsur og snakket stygt om personen som fikk jobb. At hun ikke kunne fatte at personen fikk det til og at det var synd i de nye kollegene 😳

Da jeg fikk jobb og måtte flytte ganske langt ble hun også sur. Snakket ned om jobben jeg hadde fått, stedet jeg skulle flytte til og fisket om lønn og goder. 

Selv takket hun nei til drømmejobben et par timer fra byen. Hun ville heller bo i bygda og bli i en jobb hun hatet fremfor å utvide horisonten.

Nå har også sistemann fått tilbud om jobb i et svært attraktivt firma og takket ja. Sura sitter igjen surere enn noen gang, men vil selv ikke gjøre noe med situasjonen. Jeg gidder ikke å forholde meg til det og har kuttet mesteparten av kontakten. 

Anonymkode: 54467...817

[Gjest O.G.]

Hun høres egentlig bare skremt ut.

[Jordbæra]

På 3.2.2017 den 21.43, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne jeg har kjent i mange år.Vi kan vel si vi er bestevenninner,men under overflaten er det endel ting vi aldri snakker om,og det plager meg litt.Hun har eksempelvis alltid vært veldig opptatt av å ha kjæreste,og har desverre endt opp med menn som har behandlet henne dårlig.Likevel er det aldri hun som lar dem gå.Selv har jeg stort sett vært singel,av fri vilje.Det har skjedd noen ganger hun har drukket at hun har sagt "Stakkars deg som er så ensom og alene",og det hun referer til da var at jeg var singel.Dette såret meg mye,men jeg valgte å ikke ta det opp.Men det skinner jo igjennom at hun rett og slett ned på single mennesker generelt sett,så da har hun jo sett ned på meg også.

Men:Nå har det seg sånn at jeg har fått meg kjæreste og vi er blitt samboere.Da jeg fortalte om samboer-planene virket hun skuffet,og hun prøver dessuten å fiske etter informasjon om vi for eksempel har planer om å få barn sammen.Hun er selv barnløs,men vet hun ønsker seg barn.Men hun er sammen med en mann som ikke vil ha barn med henne. 

Er dette misunnelse,eller hva.En frykt for at jeg skal få det bedre enn henne? Og hvordan skal jeg takle det?

Anonymkode: 3290b...a6a

Merker jeg syns mer synd på henne. 

Tenker at om du ble såret da hun sa det var stakkars deg som var ensom og alene så beyr du deg mer om det enn du prøver å si her. Hadde du faktisk tenkt at du likte å være alene hadde du ikke brydd deg om en sånn kommentar. 

Det virker som at hun er redd for å være alene, heller sammen med en dritt enn å være alene. Det betyr ikke noe annet enn at hun er redd. Og hvis du skal være venninnen hennes syns jeg du skal bygge henne litt mer opp enn å tenke stygge ting om henne. 

Jeg tror ikke hun er skuffet, snarere redd for å bli etterlatt, spesielt ift å være alene. Du drar ifra med samboer og om du får barn så har du ikke tid til henne. Tror ikke hun er misunnelig, bare engstelig for å miste venninna si.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt sånne venner, og endt med å kutte dem ut etterhvert. 

Det jeg burde gjort i tillegg var å være brutalt ærlig om grunnen, så de kan få en sjanse til endring.

Anbefaler deg å bare stikke hull på ballongen.

Anonymkode: 23de4...77c

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke at du ikke sa noe tilbake da hun sa "stakkars deg". Selv er det knapt noe jeg hater mer enn en offerposisjon, og det ville jeg kommentert. Oppførsel du ikke tar tak i, fortsetter jo.

Anonymkode: 2b8d9...f54

[Sidsel]

Jeg synes kanskje du konkluderer litt raskt her. At hun ikke blir overstrømmende glad for at du flytter sammen med kjæresten din kan ha mange grunne; kanskje er hun bekymra for at hun får se mindre til deg, kanskje liker hun ham ikke noe særlig, kanskje har du vist tendenser til å bli kjedeligere med kjæreste (mange damer blir det), og så bekymrer hun seg for at ditt gamle jeg ikke lenger er der. Kanskje du og kjæresten flytter sammen et sted som er lenger unna henne, så det blir mer tungvindt for dere å møtes? Kanskje dere ofte har møttes hjemme hos deg og hatt private samtaler, da går jo i så fall ikke det lenger. Eller kanskje hun rett og slett ble litt trist med tanke på alle forhåpningene og drømmene hun selv hadde da hun flyttet sammen med sin kjæreste, disse drømmene har jo tydeligvis ikke gått i oppfyllelse.

At hun spør om dere planlegger barn er da helt normalt? I min vennekrets er det i hvert fall normalt å snakke om.

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver her, høres det ut som hun har lav selvfølelse og et stort behov for bekreftelse. Sannsynligvis er hun nok redd for at du vil få det livet som hun selv har ønsket, og hun selv ikke er i stand til å gjøre noe for å selv få det slik hun vil. Hun har det nok ikke godt med seg selv. 

Anonymkode: c2e17...971