Jeg gir opp

[rundtfingern]

Jeg har en svigerinne som jeg synes oppfører seg rett og slett motbydelig til tider. Hun er eldre enn meg men greier aldri å inkludere meg, går å sladrer til min bror om ting som har skjedd for å sette meg i dårlig lys og svarer så vidt når jeg spørr henne om noe helt vanlig. Jeg ble så irritert og lei meg fordi jeg er en del av denne familien også, har ikke blitt invitert i utdrikningslaget hennes, og andre tilstelninger med mindre resten av familien skal være med. Det virker til tider som om hun ikke vil ha meg med, og jeg synes det rett og slett er barnslig gjort av henne. Min mor merker dette også, og jeg vet ikke om det normalt å invitere søster til brudgommen i utdrikningslaget men synes at når hun tar med søsteren sin(som er året eldre enn meg), og kusinene sine, og ikke meg.. Jeg har nesten ikke lyst å snakke med henne lenger, prøvde å få kontakt med henne under hele middagen nå, og hun overså meg totalt. Jeg føler jeg blir oversett og det er ikke en god følelse. Hun går også å sier ting til min bror for å sette meg i dårlig lys for han, når vi har vært sammen å gjort noe(shopping, spa osv). Noen forslag til hva jeg kan gjøre?

[Gjest End]

Her er det din bror som må ordne opp og sette henne på plass. Virker ikke det må han velge mellom sin søster eller deg.

Det er dumt, men enkelte mennesker er regelrett infantile (barnslige) dessverre.

[rundtfingern]

1 minutt siden, End skrev:

Her er det din bror som må ordne opp og sette henne på plass. Virker ikke det må han velge mellom sin søster eller deg.

Det er dumt, men enkelte mennesker er regelrett infantile (barnslige) dessverre.

Jeg er søsteren. Men ja, tviler på at han gjør det. Vi er temmelig close i alder også, 4 år mellom. Hun regelrett overser meg og jeg er en voksen person, og hun er ikke bare på gjennomfart i og med de har vært sammen i ti år og snart har to barn. Det er flere ganger jeg har regelrett vært skikkelig forbanna på hvordan hun oppfører seg mot meg, og jeg sier ikke at jeg vil ha 100% oppmerksomhet men at det går an å holde en samtale uten at den blir stiv eller får korte setninger til svar..  Men det vel hennes valg om jeg ikke skal være i livet hennes eller ikke, og sånn som jeg ser det, flytter jeg om 2 år, og da til en annen side av landet. Da tror jeg det blir lettere å se det at jeg faktisk ikke er der hele tiden.

[Gjest End]

7 minutter siden, rundtfingern skrev:

Jeg er søsteren. Men ja, tviler på at han gjør det. Vi er temmelig close i alder også, 4 år mellom. Hun regelrett overser meg og jeg er en voksen person, og hun er ikke bare på gjennomfart i og med de har vært sammen i ti år og snart har to barn. Det er flere ganger jeg har regelrett vært skikkelig forbanna på hvordan hun oppfører seg mot meg, og jeg sier ikke at jeg vil ha 100% oppmerksomhet men at det går an å holde en samtale uten at den blir stiv eller får korte setninger til svar..  Men det vel hennes valg om jeg ikke skal være i livet hennes eller ikke, og sånn som jeg ser det, flytter jeg om 2 år, og da til en annen side av landet. Da tror jeg det blir lettere å se det at jeg faktisk ikke er der hele tiden.

Ok, slik å forstå. Jeg har opplevd lignende med eks sin familie. Ingenting nyttet av forsøk på å ta opp samtale osv.  Jeg følte meg som en dinosaur som hadde uvelkomment brøyta meg inn i den sauefamilien.

[rundtfingern]

2 minutter siden, End skrev:

Ok, slik å forstå. Jeg har opplevd lignende med eks sin familie. Ingenting nyttet av forsøk på å ta opp samtale osv.  Jeg følte meg som en dinosaur som hadde uvelkomment brøyta meg inn i den sauefamilien.

Veldig kjipt å sitte igjen med den følelsen. Jeg kan liksom ikke trekke meg ut av min egen familie når hun er den som er inngift..  det er rett og slett barnslig, og jeg blir så frustrert! Det er liksom som om jeg ikke er der, og da vet jeg iallfall hva jeg skal gjøre om jeg skal ha utdrikningslag.. siden jeg ikke ble invitert så er det liksom ikke så gøy å ha henne der. Det er uansett om det blir en uoversenstemmelse eller en episode der jeg blir litt sur så tar hun det opp med min bror bak ryggen min og fremstiller meg dårlig. Hun svarer stivt, greier ikke å holde en samtale dersom det ikke er noe hun lurer på og jeg må forklare(f.eks sminke). Ellers ingenting. Prøvde å spørre om noe simpelt i sted og fikk et kort svar før jeg spurte om noe annet, og da bare snudde hun seg og gikk. Jeg begynner å lure på om det er meg det er noe galt med eller henne. Min mor har åpnet dørene for henne i alle år, har alltid vært velkommen, hun har forsynt seg av mitt klesskap i mange år(av og til uten å spørre) og når jeg er alene hjemme går hun i alle skapene og tar ut det jeg har kjøpt for mine egne penger(jeg bor hjemme,studerer og jobber). Hun eier ikke grenser på hva som er mitt og ditt. Jeg føler meg bare oversett og uviktig. Dersom det er en fest, så er det hennes venninner(kusiner) og søsteren som inviteres. Aldri meg. Jeg er bare drittlei.

[Gjest End]

10 minutter siden, rundtfingern skrev:

Veldig kjipt å sitte igjen med den følelsen. Jeg kan liksom ikke trekke meg ut av min egen familie når hun er den som er inngift..  det er rett og slett barnslig, og jeg blir så frustrert! Det er liksom som om jeg ikke er der, og da vet jeg iallfall hva jeg skal gjøre om jeg skal ha utdrikningslag.. siden jeg ikke ble invitert så er det liksom ikke så gøy å ha henne der. Det er uansett om det blir en uoversenstemmelse eller en episode der jeg blir litt sur så tar hun det opp med min bror bak ryggen min og fremstiller meg dårlig. Hun svarer stivt, greier ikke å holde en samtale dersom det ikke er noe hun lurer på og jeg må forklare(f.eks sminke). Ellers ingenting. Prøvde å spørre om noe simpelt i sted og fikk et kort svar før jeg spurte om noe annet, og da bare snudde hun seg og gikk. Jeg begynner å lure på om det er meg det er noe galt med eller henne. Min mor har åpnet dørene for henne i alle år, har alltid vært velkommen, hun har forsynt seg av mitt klesskap i mange år(av og til uten å spørre) og når jeg er alene hjemme går hun i alle skapene og tar ut det jeg har kjøpt for mine egne penger(jeg bor hjemme,studerer og jobber). Hun eier ikke grenser på hva som er mitt og ditt. Jeg føler meg bare oversett og uviktig. Dersom det er en fest, så er det hennes venninner(kusiner) og søsteren som inviteres. Aldri meg. Jeg er bare drittlei.

Det virker nesten som om hun mangler noen antenner. Hva sier de andre? Hva med å foreslå oppvaskmøte med henne, din bror og mor? De må jo skjønne at de må ta din side iblant? 

Hva sier din bror?

[rundtfingern]

1 minutt siden, End skrev:

Det virker nesten som om hun mangler noen antenner. Hva sier de andre? Hva med å foreslå oppvaskmøte med henne, din bror og mor? De må jo skjønne at de må ta din side iblant? 

Hva sier din bror?

Jeg vet ærlig talt ikke. Mamma tar ofte min side, men siden hun har vært her siden jeg var 10 er jeg litt redd for at hun ser på meg som liten(som ung). Jeg ber ikke om alt her, men at jeg faktisk blir sett på som en person hadde vært veldig greit, siden jeg aldri blir invitert og jeg føler meg oversett. Jeg funderer litt på om hun styrer hjemme og har den kontrollen, og ikke min bror. Om det er derfor hun får velge sånt. Min bror har tatt min side flere ganger, B.l.a som fadder i dåp(det var hans valg, ikke hennes). Men om det er fest, og de skal ut får jeg aldri en invitasjon.

[Gjest End]

4 minutter siden, rundtfingern skrev:

Jeg vet ærlig talt ikke. Mamma tar ofte min side, men siden hun har vært her siden jeg var 10 er jeg litt redd for at hun ser på meg som liten(som ung). Jeg ber ikke om alt her, men at jeg faktisk blir sett på som en person hadde vært veldig greit, siden jeg aldri blir invitert og jeg føler meg oversett. Jeg funderer litt på om hun styrer hjemme og har den kontrollen, og ikke min bror. Om det er derfor hun får velge sånt. Min bror har tatt min side flere ganger, B.l.a som fadder i dåp(det var hans valg, ikke hennes). Men om det er fest, og de skal ut får jeg aldri en invitasjon.

Jeg sitter her og tenker at det tragiske, det er at den dagen du kommer hjem med mann, da og først da vil din svigerinne vise et annet ansikt. Jeg vet ikke hvorfor men plutselig fikk jeg det bildet foran meg. 

Etterhvert vil dette føre til at du kun inviterer mor og bare bror i tilstelninger. Noe som kan bli vanskelig når det er barn (?) i bildet og. 

Har du forsøkt å snakke alvor til henne om at hun må slutte å oppføre seg så barnslig? 

[rundtfingern]

1 minutt siden, End skrev:

Jeg sitter her og tenker at det tragiske, det er at den dagen du kommer hjem med mann, da og først da vil din svigerinne vise et annet ansikt. Jeg vet ikke hvorfor men plutselig fikk jeg det bildet foran meg. 

Etterhvert vil dette føre til at du kun inviterer mor og bare bror i tilstelninger. Noe som kan bli vanskelig når det er barn (?) i bildet og. 

Har du forsøkt å snakke alvor til henne om at hun må slutte å oppføre seg så barnslig? 

Jeg har kjæreste som bor i nærheten. Hun er grei med han, men det at han ville ta de to(min bror og henne) med på tur.. da var ikke jeg overgira. Jeg vil gjerne ha med min bror men at jeg skal sitte der og bli oversett en hel helg var ikke aktuelt. Jeg kommer nok til å invitere henne i selskap og diverse sånt som jeg inviterer alle i, men ikke på fest, utdrikningslag og mer uformelle ting som hun har lagt opp til selv(hun ber jo om det når jeg blir utelatt). Jeg kjenner at det blir nok etterhvert, og jeg tror ikke jeg orker å ta den kampen i frykt for å bli ennå med oversett. Det virker ikke som hun tar meg seriøst og spørr meg aldri om vanlige ting, virker aldri glad på mine vegne, når jeg selv ble kjempeglad når jeg fikk vite at hun var grqvid igjen, og ga henne en klem. Jeg føler at hun ikke ser på meg som en person i det hele tatt og det er ganske vondt.. 

[AnonymBruker]

Du virker litt needy, men forstår det er sårt. Du har behov for å bli bekreftet men jeg tror ikke hun er noe interessert i deg som person. Dårlig gjort. 

Jeg synes du kan fint overse henne tilbake om du overser deg. Ignorer oppførsel du ikke liker. Du trenger IKKE krype for at hun skal gi deg oppmerksomhet...

Anonymkode: d9b39...30f

[rundtfingern]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du virker litt needy, men forstår det er sårt. Du har behov for å bli bekreftet men jeg tror ikke hun er noe interessert i deg som person. Dårlig gjort. 

Jeg synes du kan fint overse henne tilbake om du overser deg. Ignorer oppførsel du ikke liker. Du trenger IKKE krype for at hun skal gi deg oppmerksomhet...

Anonymkode: d9b39...30f

Jeg ber ikke om all verdens, men at jeg blir oppfattet som en person kan absolutt ikke være for mye synes jeg... jeg kommer nok til å gjøre det fremover, kjipt men hun har lagt det til selv. Rett og slett. Jeg ber bare om at hun ikke sladrer og fremstiller meg i dårlig lys, at hun faktisk prøver å ikke svare stivt og kort om jeg spørr om noe.. Kan rett og slett være hun bare er en sliten mamma til en treåring og ikke orker spørsmålene mine. Men hun ser på min mor som en mamma nr2 tror jeg også, og skal selv ha en del oppmerksomhet når vi er ute på shopping/spa e.l. Jeg føler meg rett og slett litt glemt tror jeg, at de skal ha en ny baby, mange nye ting, en treåring og det at hun selv kanskje søker bekreftelse av andre... jeg føler meg litt.. ja.. det blir bare en nedtur om hun blir med på ting fremover synes jeg... jeg vet ærlig talt ikke, men jeg føler meg oversett og det i seg selv er veldig vondt når man har blitt det ganske mye tidligere. Du blir vant til at man ikke er invitert fordi du er deg selv, og ingen tenker at du kunne vært med...

[Gjest End]

Du er jo familie. I det minste bør hun kunne klare å behandle deg som en søster. 

[rundtfingern]

På 3.2.2017 den 20.20, End skrev:

Du er jo familie. I det minste bør hun kunne klare å behandle deg som en søster. 

Nå er det på an igjen. Jeg fikk en regning fra lånekassen(uventet, på en liten sum). Min mor sa at det kunne hun betale, og det var greit. Så kommer min svigerinne "er det ikke du som har tatt denne utdannelsen da?" DA fikk jeg nok, det er snakk om en liten sum i forhold til hva alle andre betaler ja, og jeg hadde planer om å betale den selv inntil min mor sa at hun kunne. De ville ringe Lånekassen og gi beskjed om at jeg fortsatt er student og utsette lånet i to år, når jeg kunne blitt ferdig med det i juni. 

[AnonymBruker]

Men, shopping og spa? Kunnskap om andres regninger? Jeg har tre svigerinner og godt forhold til dem alle tre, men vi har aldri og skal aldri bli nære bestevenninner og dra å shoppe sammen, hvorfor gjør dere det når dere ikke trives sammen? Jeg liker mine godt, men det holder jo med familieselskaper og en middag i ny og ne (sammen med mennene/brødrene) osv. Av og til en kort ferie (ikke hvert år, ikke bare svigerinner). Jeg syns også du burde bli bedt i utdrikningslaget, men siden du ikke liker henne er det jo ikke noe tap?

Anonymkode: d7c91...d0a

[rundtfingern]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, shopping og spa? Kunnskap om andres regninger? Jeg har tre svigerinner og godt forhold til dem alle tre, men vi har aldri og skal aldri bli nære bestevenninner og dra å shoppe sammen, hvorfor gjør dere det når dere ikke trives sammen? Jeg liker mine godt, men det holder jo med familieselskaper og en middag i ny og ne (sammen med mennene/brødrene) osv. Av og til en kort ferie (ikke hvert år, ikke bare svigerinner). Jeg syns også du burde bli bedt i utdrikningslaget, men siden du ikke liker henne er det jo ikke noe tap?

Anonymkode: d7c91...d0a

Er min mor som drar oss med på det. Tar med nevøen min på shopping sammen alle fire. Spa er noe fordi min mor fikk et gavekort og vi kunne bruke det sammen. Jeg bare synes hun kunne gjort seg litt mer likt ved å ikke drite i meg. Rett og slett. Hun kom innom i dag, med ungen og jeg hadde fått regningen rett før hun kom inn døra. Så begynte hun å legge seg oppi den, og blant annet min far. Så ble jeg sur når hun slang ut den kommentaren. 

[AnonymBruker]

Når det gjelder utdrikkningslaget synes jeg du kan slutte å være fornærmet, vertfall på din svigerinne. Det er da ikke vanlig atr man inviterer til utdrikkningslag selv. Det er det forloveren som gjør, somregel uten at bruden kjenner innhold verken i festen eller deltagerlisten.

Ellers er det jo kipt at du føler at svigerinnen ikke inkluderer deg, men er du sikker på at du ikke har urealistiske forventninger? Din svigerinne har vært der siden du var 10 år, og hun har vært sammen med din bror i 10 år. Du er dermed 20, jeg antar at sin bror og din svigerinne er en del eldre? Du forventer å bli invitert når de har fest og når de skal ut, når de skal ut er det ikke usannsynlig at de går på steder med 21 års grense, der du dermed ikke kommer inn. Det kan også hende at de enten synes du er for ung til å feste med dem, eller tenker at du kommer til å synes de er for gamle til å feste med. Uansett er det heller ikke sån at man automatisk blir venninner med svigerinner. Du sier hun ikke inviterer deg med på ting med mindre resten av familien skal vøre med. Hvorfor mener du at du skal inviteres på mer en de andre? Hennes frhold til deg er som en del av svigerfamilien, dermed er det naturlig at hun inviterer deg på ting som svigerfamilien inviteres på. Det er i utgangspunktet ikke unaturlig at hun gjør ting sammen med sine kusiner og sine venninner uten å ivitere deg.

Når inviterte du henne på fest sist?

Anonymkode: a75f6...7ef

[AnonymBruker]

Jeg må dessverre si at jeg syns du virker sær og vanskelig ts. 

Anonymkode: a33dc...f7b

[Gjest End]

4 timer siden, rundtfingern skrev:

Nå er det på an igjen. Jeg fikk en regning fra lånekassen(uventet, på en liten sum). Min mor sa at det kunne hun betale, og det var greit. Så kommer min svigerinne "er det ikke du som har tatt denne utdannelsen da?" DA fikk jeg nok, det er snakk om en liten sum i forhold til hva alle andre betaler ja, og jeg hadde planer om å betale den selv inntil min mor sa at hun kunne. De ville ringe Lånekassen og gi beskjed om at jeg fortsatt er student og utsette lånet i to år, når jeg kunne blitt ferdig med det i juni. 

Hva ble det til, at din mor tok regningen siden hun sa det selv?

 

Jeg syns det virker som om sin svigerinne har tatt på seg en storesøster rolle i forhold til deg. Du er dermed den brysomme lillesøsteren hun ikke ønsker å ha noe med, men elsker å ødelegge for. Du må bare si det du mener og sette ned foten.

[AnonymBruker]

Sett ned foten og sett deg i respekt en gang for alle!

Anonymkode: 8e7e0...097

[Gjest supernova_87]

Det hjelper jo ikke at du ønsker å ta igjen! 

Av alt du skriver lyser det jo at "når hun er sånn mot meg, så må hun bare tåle at jeg er sånn mot henne", og joda, det er jo det som er rettferdig, men vi går ikke på barneskolen lenger, og noen ganger må man vise storsinn. Fortsette og fortsette og fortsette å gi, selv om man ikke får det tilbake, fordi det er det som kan fungere. Eller du kan som den voksne du er ta en prat med henne. "Du, jeg føler vi har kommet ut av det litt dårlig, er det noe jeg har gjort som har fornærmet det?" eller noe sånt. 

Det er godt mulig hun kjenner på at du er overlegen henne, og har en tryggere plass i familien og at hun derfor kjenner seg truet av deg, og derfor sier slike ting om deg. Det jeg i alle fall vet er at det ikke hjelper at du prøver å stenge henne ute. Det er som du sier tross alt hun som er inngift, og situasjonen er på den måten nok mest ustabil og vanskelig for hennes del. Det er du som er datteren til dine foreldre og hun kan kun bli en svigerdatter. Vis storsinn. Hvis ikke går du bare inn for at denne relasjonen skal bli verre enn den er.