Når man blir lovet et frieri, og man snakker om ekteskap..

[AnonymBruker]

Og det frieriet uteblir år etter år..

Hva gjør man da?

Jeg har gitt klart uttrykk for hva jeg ønsker, og har også sagt at det er viktig for meg. Han har akseptert det, og sagt at han også ønsker det samme. Vi har også snakket om tidsperspektiv.. dette er tre år siden første "lovnaden" nå.

Jeg prøver å ikke prate så mye om det, for å gi han tiden han trenger.

Men hva skal man gjøre da, når det aldri skjer? 

Han er av den gamle skolen, så at jeg frir er uaktuelt.

Samtidig så vet han så inderlig godt at jeg venter på dette, og jeg blir faktisk litt sur av at han aldri får ut fingeren..

Jeg ønsker ikke en debatt om ekteskap generelt, men hvordan jeg skal håndtere frustrasjonen rundt at han hele tiden utsetter lovnadene han gir meg.. 

Anonymkode: 2a3ac...e98

[Gjest ClickB4it]

Moren til en venninne av meg satte blomster på kjøkkenbenken og la ved et kort der det stod noe á la "nå er det på tide å fri", samt veibeskrivelse til en gullsmed.

Nå har de vært gift i 100 år (eller noe).

[Gjest End]

Du får stille ultimatium. Å fri eller ikke fri, det er spørsmålet.

[AnonymBruker]

Kanskje du må se det i øynene at du ikke er den han ser på som sin brud.

Anonymkode: 34698...c21

[PaperFlower]

Har dere noen spesielle jubileum eller lignende? Min kjære insisterte på å vente til den datoen da vi møttes før han ville fri, selv om han hadde fått tak i en ring lenge før (det ble hintet om det i ca. et år at han skulle fri på den datoen, etter mye vennlig masing fra min side).

Eller har dere en spesiell hytte dere pleier å besøke i påska, eller en telttur på sommeren? Eller sydenferie? Kan det hende han venter til en helt spesiell anledning?

Kan det hende han rett og slett ikke har råd til ring? Eller at han ikke aner hvilken ring han skal kjøpe? Har han ringstørrelsen din?

[Gjest Coolaid]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det frieriet uteblir år etter år..

Hva gjør man da?

Jeg har gitt klart uttrykk for hva jeg ønsker, og har også sagt at det er viktig for meg. Han har akseptert det, og sagt at han også ønsker det samme. Vi har også snakket om tidsperspektiv.. dette er tre år siden første "lovnaden" nå.

Jeg prøver å ikke prate så mye om det, for å gi han tiden han trenger.

Men hva skal man gjøre da, når det aldri skjer? 

Han er av den gamle skolen, så at jeg frir er uaktuelt.

Samtidig så vet han så inderlig godt at jeg venter på dette, og jeg blir faktisk litt sur av at han aldri får ut fingeren..

Jeg ønsker ikke en debatt om ekteskap generelt, men hvordan jeg skal håndtere frustrasjonen rundt at han hele tiden utsetter lovnadene han gir meg.. 

Anonymkode: 2a3ac...e98

Ta deg en virkelighets sjekk. 

Dersom en mann virkelig vil ha noe så tar han de før noen andre - han venter ikke tre år. Han gidd ikke gifte seg, ei heller fri. 

Han lyver når han sier at "han ønsker det samme". 

Hvorfor presse han til noe han tydelig ikke ønsker? Har dere ikke det fint sammen nå? (Det må dere jo ha i og med at du ønsker et ekteskap med denne mannen) 

Snakk sammen, ikke krev og ikke bare tenk på hva du vil. 

 

[FluffyJuggernaut]

Mitt inntrykk er at han enten ikke er klar for giftemål eller at han ikke ønsker å gifte seg. Tror dere må sette dere ned ha en og ha en skikkelig ærlig prat. Kanskje føler han seg presset, at forventningene til frieriet og bryllupet er så stort at han ikke føler at kan møte de? 

[Invicta]

Hva synes du selv er greit, da? 

Som flere her sier: utsetter han i årevis, da har han sannsynligvis veldig lite lyst. Og da må du jo velge, da - forbli ugift med ham, gå fra ham, gi ham ultimatum. 

[AnonymBruker]

jeg har en samboer som jeg venter på skal fri. vi har vært sammen i over 5 år og han har i 4 år, sagt at han vil gifte seg men ingen ring. Hver gang jeg tok det opp med han, hadde han et ønske om å få på plass det ene og det andre. først var det ett hus, så bil og så vekk med studielån, vil ha barn først osv osv... vi har hatt mange ærlige og gode samtaler om temaet og jeg har tatt i det med at han utsatte og utsatte og til slutt fikk jeg sanheten ut av han. Han var rett og slett ikke klar enda, men han ville gifte seg med meg. bare ikke helt enda. nå er altså alt "innfridd" for å si det sånn og litt etter vår datter ble født hadde vi en ny samtale og da sa han at han var klar  selv om han ikke har fridd enda så har han begynt å spare til bryllupet. krysser fingrene på at et frieri er rett rundt hjørnet.

Min samboer hadde en forferdelig oppvekst og har trengt tiden med å jobbe med seg selv og føle at han kunne stole på meg 100 % (hadde en frykt i bakhodet for at eg skulle bare gå ut døren og ikke komme igjen) han og hadde det så fint sånn som vi hadde det, så han var redd for at et ekteskap ville ødelegge det fine vi har. Jeg snakket masse om at det ikke vil forandre noen ting bortsett fra at han må ha en ring på fingeren. Jeg snakket mye om hvilke type bryllup vi kan ha og at jeg kunne være med på det meste. Lite, stort, billig eller dyrt. Det hjalp veldig på min mann  

Ha en samtale med han og ta det opp med han at han utsetter og si at du vil vite den ordetlige grunnen. Husk da på å ikke bli sint over svaret hvis han er ærlig. Godta svaret hans uansett og så gå videre ut i fra svaret hans. Det er kanskje en god grunn for at han utsetter det og å snakke om det kan hjelpe. 

Lykke til

Anonymkode: 47a9c...2ae

[AnonymBruker]

Er du HELT sikker på at han ønsker det samme som deg?

Anonymkode: 5d835...069

[AnonymBruker]

Siden han er tradisjonell kan du gi han ultimatum om at du frir neste skuddårsdag. Kjenner mange som har gjort det slik.

Anonymkode: 0a224...a53

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg har en samboer som jeg venter på skal fri. vi har vært sammen i over 5 år og han har i 4 år, sagt at han vil gifte seg men ingen ring. Hver gang jeg tok det opp med han, hadde han et ønske om å få på plass det ene og det andre. først var det ett hus, så bil og så vekk med studielån, vil ha barn først osv osv... vi har hatt mange ærlige og gode samtaler om temaet og jeg har tatt i det med at han utsatte og utsatte og til slutt fikk jeg sanheten ut av han. Han var rett og slett ikke klar enda, men han ville gifte seg med meg. bare ikke helt enda. nå er altså alt "innfridd" for å si det sånn og litt etter vår datter ble født hadde vi en ny samtale og da sa han at han var klar  selv om han ikke har fridd enda så har han begynt å spare til bryllupet. krysser fingrene på at et frieri er rett rundt hjørnet.

Min samboer hadde en forferdelig oppvekst og har trengt tiden med å jobbe med seg selv og føle at han kunne stole på meg 100 % (hadde en frykt i bakhodet for at eg skulle bare gå ut døren og ikke komme igjen) han og hadde det så fint sånn som vi hadde det, så han var redd for at et ekteskap ville ødelegge det fine vi har. Jeg snakket masse om at det ikke vil forandre noen ting bortsett fra at han må ha en ring på fingeren. Jeg snakket mye om hvilke type bryllup vi kan ha og at jeg kunne være med på det meste. Lite, stort, billig eller dyrt. Det hjalp veldig på min mann  

Ha en samtale med han og ta det opp med han at han utsetter og si at du vil vite den ordetlige grunnen. Husk da på å ikke bli sint over svaret hvis han er ærlig. Godta svaret hans uansett og så gå videre ut i fra svaret hans. Det er kanskje en god grunn for at han utsetter det og å snakke om det kan hjelpe. 

Lykke til

Anonymkode: 47a9c...2ae

Forstaar ikke. Er ikke redd for aa ha barn men bryllup er et problem? Hallo i luken?

Anonymkode: 83772...c3c

[AnonymBruker]

Opplevde det samme med mannen. Etter mange år sammen sa han at han var klar for å gifte seg med meg. Så jeg ventet i spenning på frieriet. Diverse merkedager kom, og gikk. Etter litt over ett år satte jeg meg ned med han og sa rett ut at jeg syns det var råttent gjort å gi meg disse forhåpningene. Der og da ble vi enige om at det skulle skje innen året var omme. Han hadde vel litt over 6 mnd på seg. 

Gjett hvem som igjen hadde glemt den lovnaden? Så jeg nevnte det for noen venner på nyttårsaften, en smule skuffet. En liten fugl fløy til mannen og i det klokka slo 00.00 gikk han ned på kne med ståltråden på toppen av champagnekorken formet som en ring. 

Anonymkode: 71b99...770

[Gjest HarryDotter]

Men så fri selv da damer!

Husk at for mange menn føles det nok voldsomt å skulle dekke en slik enorm utgift som et bryllup er. Mannen føler han er i et trygt og stabilt forhold, dere har kontroll på økonomien, han er lykkelig sammen med deg...og hva er da fordelen for han, både økonomisk og juridisk å ordne bryllup? Og veldig mange kvinner ønsker seg et overdådig prinsessebryllup, og det hoster man ikke bare opp helt uten videre. Det krever mye med bryllup.

Missforstå meg rett, jeg selv kunne ikke levd sammen i åresvis med min kjære uten å gifte meg. Jeg liker det romantiske ved ring, å fri, den følsen å stadfeste vår kjærlighet sammen og være gift. Jeg elsker det og kunne ikke gjort det annerledes, så jeg forstår godt behovet for å ville gifte seg. Men jeg forstår også at mange kvier seg. Og mange menn er nok redde for at deres store kjærlighet vil bli sint og forlate dem dersom de er ærlige og sier de ikke vil gifte seg. Da syntes de det er bedre å flytte fokus bort og prate det ned, i håp om at hun "glemmer" det litt og livet kan gå videre.

[Gjest O.G.]

1 time siden, HarryDotter skrev:

Men så fri selv da damer!

Husk at for mange menn føles det nok voldsomt å skulle dekke en slik enorm utgift som et bryllup er. Mannen føler han er i et trygt og stabilt forhold, dere har kontroll på økonomien, han er lykkelig sammen med deg...og hva er da fordelen for han, både økonomisk og juridisk å ordne bryllup? Og veldig mange kvinner ønsker seg et overdådig prinsessebryllup, og det hoster man ikke bare opp helt uten videre. Det krever mye med bryllup.

Missforstå meg rett, jeg selv kunne ikke levd sammen i åresvis med min kjære uten å gifte meg. Jeg liker det romantiske ved ring, å fri, den følsen å stadfeste vår kjærlighet sammen og være gift. Jeg elsker det og kunne ikke gjort det annerledes, så jeg forstår godt behovet for å ville gifte seg. Men jeg forstår også at mange kvier seg. Og mange menn er nok redde for at deres store kjærlighet vil bli sint og forlate dem dersom de er ærlige og sier de ikke vil gifte seg. Da syntes de det er bedre å flytte fokus bort og prate det ned, i håp om at hun "glemmer" det litt og livet kan gå videre.

Men Harry, ikke skjær alle over en kam, det er ikke alle som håper på et frieri som er fokusert på å holde bryllup. 

[Gjest HarryDotter]

9 minutter siden, O.G. skrev:

Men Harry, ikke skjær alle over en kam, det er ikke alle som håper på et frieri som er fokusert på å holde bryllup. 

Så du mener de fleste som ønsker frieri ikke bryr seg katta om bryllup? At de bare ønsker seg en fin ring?

[Gjest O.G.]

9 minutter siden, HarryDotter skrev:

Så du mener de fleste som ønsker frieri ikke bryr seg katta om bryllup? At de bare ønsker seg en fin ring?

Jeg tror de aller fleste ønsker å være gift med det mennesket de elsker og at bryllupet bare er en ekstra bonus. 

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle verden må man fri? Hva med å bare avtale dato for å gifte dere??

Anonymkode: 99ed9...984

[Gjest HarryDotter]

11 minutter siden, O.G. skrev:

Jeg tror de aller fleste ønsker å være gift med det mennesket de elsker og at bryllupet bare er en ekstra bonus. 

Det tror ikke jeg. Slik jeg har oppfattet det, så har de fleste jenter drømt fra de var veldig unge om hvordan bryllupet deres skal være. Romantisk, vakkert og storslagent. Alle tenker nok ikke slik, men svært mange. Menn vet at et bryllup betyr mye for dem og at den dagen er deres dag.

Heldigvis finnes de som er mest opptatt av det å bli gift og ikke bare på sermonien rundt.

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, HarryDotter skrev:

Det tror ikke jeg. Slik jeg har oppfattet det, så har de fleste jenter drømt fra de var veldig unge om hvordan bryllupet deres skal være. Romantisk, vakkert og storslagent. Alle tenker nok ikke slik, men svært mange. Menn vet at et bryllup betyr mye for dem og at den dagen er deres dag.

Heldigvis finnes de som er mest opptatt av det å bli gift og ikke bare på sermonien rundt.

Det at det drømmes om storslagent bryllup er ikke det samme som at forholdet ikke er i fokus.