Er jeg god nok til å ta medisinstudiet?

[Starlight2]

Hei! 

Jeg er en jente på 20 år som vurderer å ta medisinstudiet. 

Fra videregående har jeg et snitt på 54.3, pluss en del alders, folkehøyskole og studiepoeng etter at jeg tar et årsstudium nå.

Må evt ta opp 6 fag for å komme inn i Oslo.

Spørsmålet mitt er om jeg er flink nok til å ta medisin. Er det overkommelig? Jeg har aldri vært den smarteste eller den som lærer raskest, men hvis jeg leser kan jeg oppnå gode karakterer. Jeg synes biologi og hvordan kroppen fungerer er kjempeinteressant, men er bekymret over at det er for hardt for meg og at jeg vil slite meg fullstendig ut.  

noen som studerer medisin og kan fortelle meg litt om studiet, hverdagen og pensumet? 

Da hadde jeg blitt veldig glad!

[AnonymBruker]

Det er overkommelig ja, det vanskeligste med studiet er å komme inn. Utfordringen er heller ikke at pensum er spesielt vanskelig, men mer mengden pensum. 

Anonymkode: f5edc...5e2

[AnonymBruker]

Som h*n over meg sier er det vanskeligst å komme inn, da det er så mange som ønsker å komme innpå legestudiet, og konkurransen er stor. Studiet og pensum er overkommelig, så sats på medisinstudiet om du virkelig vil bli lege  

Anonymkode: c01f0...9ea

[Starlight2]

Er dere utdannet/studerer medisin? Hvordan er studiehverdagen deres?

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Starlight2 skrev:

Er dere utdannet/studerer medisin? Hvordan er studiehverdagen deres?

Det avhenger litt av hva slags år man er på, og ikke minst hvor man studerer. Når det er sagt vil ikke de første årene skille seg spesielt mye ut fra andres studiehverdag. Det er mye fokus på basalfag, selv om klinikk og pasientkommunikasjon blir introdusert tidlig i studiet. Fra 3. året og utover vil man derimot starte med ukestjeneste. Det blir tyngre å kombinere praksis med pensumlesing, men de fleste synes at dette er langt mer givende og motiverende enn de første studieårene. Det er her man virkelig begynner å føle at man studerer medisin. 5. året er lagt opp til hovedoppgave samt praksis (ingen eksamen). 

Som andre skriver er nok det vanskeligste å komme inn. Etter det skal det godt gjøres å ikke henge med i studieløpet. Stryk på eksamen skjer, og det kan være mange ulike grunner til det. Det i seg selv betyr ikke at man ikke er god nok eller egnet til å studere medisin. Da består man ved neste forsøk. 

Det finnes forresten medisinstudenter som tilegner seg fagstoff fort, men det finnes like mange som må bruke mye tid på at fagstoffet setter seg. Videre er det flere som bruker mye tid på lesing, også er det noen som nesten ikke leser. De fleste havner nok mellom dette, men jeg kan ærlig innrømme at jeg faller i den siste kategorien. Det går likevel bra med meg også, og jeg er ikke et supermenneske. Noe som er felles for de aller fleste, særlig i eksamensperioden, er uansett prioritering. Som andre nevner er pensum på medisinstudiet stort, og det er ingen som klarer å lese på alt (selv om det kan virke sånn). Etter eksamen får du imidlertid et godt innblikk på hvor mye andre studenter har prioritert vekk, men likevel har gjort det bra på eksamen. 

Nå varierer jo studiemodell og eksamensform fra studiested til studiested, så jeg kan ikke si noe spesielt om dette da jeg ikke studerer i Oslo.

Anonymkode: 336a4...304

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri vært den smarteste eller den som lærer fortest, jeg kom inn på Nord-Norsk kvote i Tromsø som en av de aller siste (61,3 konkurransepoeng, der rent karaktersnitt var 51,3). Jeg har klart meg helt fint på studet, har alltid fått gode resultater på eksamener, og jeg tar avsluttende eksamen nå til våren! Det har vært mye jobb med studiet til tider, spesielt dette siste året, men det har ikke vært uoverkommelig. Men det skal vel nevnes at jeg hadde god forståelse for realfag på vgs, det var norsk og historie som trakk ned snittet mitt.

Anonymkode: 68cc8...55e