Umotivert tenåring - skolevalg

[AnonymBruker]

Må bare høre om noen andre har vært i samme situasjon.

Det er 1 måned til søknaden skal leveres inn for videregående. Og sønnen min vet ikke hva han skal velge. Han er generelt veldig negativ, og blir bare sur når jeg prøver å snakke med han om det.
Det virker ikke som han har noe han har lyst til å begynne på. Ingen interesser for de retningene som finnes overhodet.

Jeg prøver å si at ikke alle treffer riktig med en gang, og at det er helt greit. Og at noe han ikke trodde han kunne like, kanskje kan bli spennende likevel. Men han hører ikke på det øret i det hele tatt.
Jeg har også prøvd å vise han folkehøgskoler, at det kanskje er mer passende for han. Men han gidder ikke å se hva det er en gang.

Karakterene hans er også veldig dårlig.
Han sliter med å komme seg igjennom skolen generelt, enda han har fått tett oppfølgning både fra meg og skolen. 

Jeg er kjempe frustrert, for det er helt uaktuelt at han skal gå hjemme og ikke gjøre noen ting. Det har jeg også vært veldig tydelig på.

Rådgiver på skolen har også gjort det han kan for å oppmuntre og legge frem info om ting som kanskje kan passe. Men det virker ikke som han hører etter en gang. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har vært igjennom det samme?

 

Anonymkode: f4bb4...251

[AnonymBruker]

Hva gjør han i fritiden sin?  Spill?  

Jeg ville ha bare sagt til han at hvis han klarer ikke å velge selv velger du og da blir det helt vanlig videregående uten noe spesielle fag.  

Anonymkode: 3811d...dc2

[AnonymBruker]

Sønnen din høres ut som meg. Han er nok svært bekymret over hva han skal velge, og velger derfor å unngå å tenke på temaet. Det er stressende for en på 18 og velge hva h*n skal studere og jobbe med resten av livet. 

Jeg begynner å gråte bare ved tanken. Selv har jeg 3-4 studier som jeg skal søke på, men ingen av studiene er noe særlig interessante for meg. 

Anonymkode: cfaaa...4bb

[Gjest Superbruker7]

La han ta en fulltidsjobb i stedet for skolen. Er vel ikke noe vits at han skal surre rundt i 3  år på videregående om han uansett ikke kommer til å legge inn nok innsats til å få noe ut av utdannelsen.

[AnonymBruker]

Elimineringsmetoden er god i slike sammenhenger.

Studiespes tror jeg dere kan utelukke med det samme

 

Finn ut hva han IKKE vil først. Deretter vil dere sitte igjen med noen linjer. Sjekk disse linjene  om hvor dem fører hen. https://www.vilbli.no/

 

Anonymkode: bd334...cb8

[AnonymBruker]

Jeg var gjennom lignende selv. Da jeg skulle begynne på videregående var jeg ikke motivert i det hele tatt. Jeg visste ikke noe om hva jeg skulle bli "når jeg ble stor" og da var jeg heller ikke motivert til å gå skole. Prøvde et par ganger, men droppet ut hver eneste gang pga. manglende motivasjon. (I tillegg til psykisk sykdom som jeg skjulte for alle.)

For min del hjalp det veldig når jeg ble motivert, og det var ikke før den tid kom at jeg klarte å fullføre VGS.

Vet sønnen din hva han ønsker å jobbe med? Noen "mål" i livet sitt? Kan han bli inspirert til å prøve noe hvis han vet hva slags lønn han kommer til å få, og hva han kan bruke pengene på? Eller kan det rett og slett hende han også sliter med seg selv? Depresjon, angst, eller rett og slett dårlig selvtillit?

Og det med folkehøgskole, vet han hva det går ut på? At det absolutt ikke er det samme som vanlig skole? Prøv å finne noen gode videoer på nettet, eller nettsider, og sett dere ned sammen og se på det - med mindre du allerede har prøvd det selvsagt.

Ellers så er det viktig å huske på at det absolutt ikke haster med utdanning, hvis han likevel klarer å finne seg en jobb istedet for jobb. Jeg fullførte ikke VGS før jeg var i 20-årene, og det er fullt mulig. Kanskje er han som meg, og trenger litt mer tid til å bestemme seg for noe. Alt jeg vet er at det er mest sannsynlig, men selvsagt ikke alltid, bortkastet tid å prøve å tvinge noen på VGS hvis de egentlig ikke vil.

Anonymkode: af4e5...193

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å fortsette og prate varmt om folkehøgskole. Sett deg ned sammen med han og forklar hva fhs går ut på, at det ikke er samme som videregående. Målet til lærerne på folkehøgskole er å la elevene bli bedre kjent med seg selv, utvikle seg, finne fram sine styrker og ta mer ansvar over sitt eget liv. Finn ut hva gutten interesser seg for, og se om det finnes noen linjer og skoler som treffer hans ønsker. Et år på folkehøyskole gir mennesker så mye. Ansvar, læring, styrke, evner og motivasjon. Jeg går på folkehøyskole nå, men jeg har fullført videregående. Fhs har gitt meg mer motivasjon til å ta høyere utdanning til høsten. Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å gå på folkehøyskole. 

Om du ikke klarer å vekke noe signaler i han, må du fortsette å være tydelig. Han kan ikke sitte hjemme uten å gå på skole eller ha en jobb.

Anonymkode: df7ac...6d0

[Chizue]

Støtter folkehøgskole
Mye forskjellig man kan velge, vet ikke hvor dere bor, men er ett par skoler som har linje hvor målet er å reise jorda rundt på 1 år  
Det kunne jo kanskje vært spennende? Elverum fhs, har vel ekstremsport?
Så det er mye man kan velge mellom.

Og for mange er fhs ett bedre alternativ enn å ta ett fri år.
Noen linjer er jo nesten ett fri år i seg selv   Hvor ungdommen får tid til å tenke og bli kjent med seg selv.

[AnonymBruker]

Vet ikke om man får begynne på folkehøyskole når man er så ung?

Hva med en yrkesrettet linje? IT eller elektriker feks? Det er bare to år, og sistnevnte er jo nesten garantert jobb med god lønn.

Anonymkode: 15e69...6b5

[AnonymBruker]

Jo, noen folkehøyskoler tar inn elever fra de er fylte 16, men det er ulike regler fra skole til skole. Det er mange som går ut av 10. Klasse og rett inn til folkehøyskole av forskjellige grunner, før de starter på videregående.

Anonymkode: df7ac...6d0

[AnonymBruker]

Du sier han sliter med å få gode karakterer i skolen. Jeg tenker at selvtilliten hans er på bånn og han er sliten av å gjøre en innsats og ikke få noe særlig igjen for det.

Ett jobb år, hvor han kan tenke gjennom hva han ønsker, og samtidig få se hvor kjipe jobbef uten utdanning kan være man får litt motivasjon nårman vet hvor dritt det kan være å jobbe på mcdonalds for eksempel..

Anonymkode: 0eb3e...287

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt kontakt med opplæringskontoret og Nav. Er han heldig, kan han få tatt et fagbrev ved å være lærling i fire år, og ta de nødvendige fagene underveis. Nav skal vel også ha en plan for de som dropper ut av skolen.

Om han ikke ønsker skoleplass, så blir det ikke bedre av å tvinge han. Da får DU skylden for at livet hans blir dritt det neste året   Gi han alternativer, gode og dårlige og håp han tar et godt valg!

Min sønn tok et friår, og da satt jeg harde krav på at det var helt uaktuelt å sitte oppe til langt på natt, sov til langt på dag og bare surre rundt. Han måtte jobbe som tilkallingshjelp, vaske sine egne klær og gjøre nødvendig husarbeid.

Vil de ta voksne valg, så får de leve det livet vi voksne gjør - med forpliktelser!

Anonymkode: f6658...2ea

[Leeloo]

Ev. friste med et år i utlandet, utveksling kan man vel ta andre år på videregående? Det er ikke bare bare å finne seg en jobb lenger som 16 åring (kommer vel litt an på bekjentskapskrets og hvor man bor), tenker kanskje det er bedre å ta et ev.friår etter vgs.

Det kan ikke være lett å motivere en ungdom som fortsatt er hormonell og lei av det meste, men begynner de først å skli ut blir det vanskeligere og vanskeligere å hente seg inn igjen, alle på samme alder drar i fra. Om det så skulle ligge noe psykisk bak (depresjon el.) må jo det også tas tak i tidlig. Han er fortsatt ung nok til at du kan forsvare å trumfe igjennom et eller annet, men faren er vel at han ender opp med å mistrives med vilje om han er rette typen, det vet du sikkert best selv. Noen trenger pisk, andre gulrot (eller begge deler).

Det viktigste er, som flere nevner, at han ikke får sose bort et år (som fort blir til flere) med å sitte i en kjellerstue og spille spill hele natten, sponset av mor og far. Finnes det ev. en skole der man kan forbedre karakterene slik at han står litt friere til å velge linje neste år? Man hører jo ofte om de som forbedrer videregåendekarakterene sine, men kan ikke huske å ha hørt om det samme for ungdomsskolen. Jeg husker forresten at noen venner gikk 11. klasse (da 10.), så det er jo kanskje en mulighet. Den største rampen i klassen min som ingen lærere trodde skulle klare seg gikk ut med gode karakterer og har gjort det bedre enn brorparten av oss.

[AnonymBruker]

 Kanskje h*n kan skaffe seg en jobb (iallefall deltid) og så kan h*n ta seg ett friår fra utdannelsen sin? 

Etter ungdomsskolen er man jo nettopp ferdig med 10 års utdannelse, og da er man sikkert ganske lei! 

Anonymkode: 94e93...424

[AnonymBruker]

4 timer siden, Leeloo skrev:

Ev. friste med et år i utlandet, utveksling kan man vel ta andre år på videregående? Det er ikke bare bare å finne seg en jobb lenger som 16 åring (kommer vel litt an på bekjentskapskrets og hvor man bor), tenker kanskje det er bedre å ta et ev.friår etter vgs.

Det kan ikke være lett å motivere en ungdom som fortsatt er hormonell og lei av det meste, men begynner de først å skli ut blir det vanskeligere og vanskeligere å hente seg inn igjen, alle på samme alder drar i fra. Om det så skulle ligge noe psykisk bak (depresjon el.) må jo det også tas tak i tidlig. Han er fortsatt ung nok til at du kan forsvare å trumfe igjennom et eller annet, men faren er vel at han ender opp med å mistrives med vilje om han er rette typen, det vet du sikkert best selv. Noen trenger pisk, andre gulrot (eller begge deler).

Det viktigste er, som flere nevner, at han ikke får sose bort et år (som fort blir til flere) med å sitte i en kjellerstue og spille spill hele natten, sponset av mor og far. Finnes det ev. en skole der man kan forbedre karakterene slik at han står litt friere til å velge linje neste år? Man hører jo ofte om de som forbedrer videregåendekarakterene sine, men kan ikke huske å ha hørt om det samme for ungdomsskolen. Jeg husker forresten at noen venner gikk 11. klasse (da 10.), så det er jo kanskje en mulighet. Den største rampen i klassen min som ingen lærere trodde skulle klare seg gikk ut med gode karakterer og har gjort det bedre enn brorparten av oss.

For å dra på utveksling må/bør man være moden, motivert og interessert i skole. Det er ikke et friår, men et år som krever masse av deg, mye mer enn i Norge både når det kommer til skole, hjem, venner og språk.  Man kan heller ikke dra på utveksling dersom man er psykisk syk.

Anonymkode: f6e89...1ae

[Gneis]

Hvis dette var min sønn, ville jeg i alle fall prøvd å få ham til å søke en yrkesrettet utdannelse..korter og  svært ofte godt betalt. Hvis han er flink og heldig får han seg en læreplass og etterhvert fagbrev.

Å begynne på stud spes med middelmådige karakterer og vaklende motivasjon mener jeg er et forferdelig dumt valg. Hvis han hangler seg gjennom tre år på skolen, og fullfører den, er han fremdeles uten noe yrke og må studere for å få en yrkeskompetanse...i minst tre år. Og med (sannsynligvis) lave karakterer er valgmulighetene begrenset og kanskje også evnen til å fullføre et studium.

Hvis han ombestemmer seg etter å ha begynt på yrkesfag, og ønsker å få studiekompetanse senere, er det mulig. Ungdommer kan ta påbygg etter at de har tatt fagbrev, eller de kan ta påbygg allerede etter to år på yrkesfag. Ettrr påbygg får de generell studiekompetanse (hvis de består, og da ligger verden åpen.

Ønsker dere lykke til med valget han skal ta!

 

[AnonymBruker]

Sitter han mye på data, hva med elektro? Kan ofte være greitt å kombinere, da han får bruke sine interesser også i skolesammenheng. Ikke studie iallefall, min sønn gjorde det uten at han var motivert, og han fikk vansker med å velge noe lurt etter vgs pga middelmådige karakterer. Han angrer på at han ikke tok et fag-valg i vgs, da han nå hadde kunnet være i jobb. I stedet sliter han på universitet som han er sånn passe interessert i. 

Anonymkode: b85f5...77f

[AnonymBruker]

Feil å presse ungdommer til gå på mer skole hvis de ikke er motiverte. Et friår kan være det som skal til for å finne  kursen videre. Tross alt vikig treffe et yrke som en skal ha resten av livet.   

Anonymkode: 12096...3a7

[AnonymBruker]

21 timer siden, Superbruker7 skrev:

La han ta en fulltidsjobb i stedet for skolen. Er vel ikke noe vits at han skal surre rundt i 3  år på videregående om han uansett ikke kommer til å legge inn nok innsats til å få noe ut av utdannelsen.

Og hvordan i all verden skal han skaffe seg det? Det er kjempetøft arbeidsmarked nå og en 16 år gammel dropout er neppe arbeidsgiveres førstevalg...

Anonymkode: 1272d...e19

[Leeloo]

1 time siden, Gneis skrev:

Hvis dette var min sønn, ville jeg i alle fall prøvd å få ham til å søke en yrkesrettet utdannelse..korter og  svært ofte godt betalt. Hvis han er flink og heldig får han seg en læreplass og etterhvert fagbrev.

Å begynne på stud spes med middelmådige karakterer og vaklende motivasjon mener jeg er et forferdelig dumt valg. Hvis han hangler seg gjennom tre år på skolen, og fullfører den, er han fremdeles uten noe yrke og må studere for å få en yrkeskompetanse...i minst tre år. Og med (sannsynligvis) lave karakterer er valgmulighetene begrenset og kanskje også evnen til å fullføre et studium.

Hvis han ombestemmer seg etter å ha begynt på yrkesfag, og ønsker å få studiekompetanse senere, er det mulig. Ungdommer kan ta påbygg etter at de har tatt fagbrev, eller de kan ta påbygg allerede etter to år på yrkesfag. Ettrr påbygg får de generell studiekompetanse (hvis de består, og da ligger verden åpen.

Ønsker dere lykke til med valget han skal ta!

 

Mulig dette har endret seg i en av reformene, men tidligere var det jo ofte høye inntakskrav på mange av de yrkesfaglige linjene ettersom det ofte var få plasser tilgjengelig? Allmenn/øk/ad var det "alle" kom inn på. Ellers er jeg enig i at yrkesfag kan være lurt, gitt at han har noen interesser i den retningen.