Gå til innhold

Hvordan får man tøffere barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har to barn på 4 og 6 år. De er ikke så tøffe. De bruker ikke nok albuer og tar ikke til seg nok av alt. Andre forsyner seg før de forsyner seg...de roper ikke høyest. Hvis noen tar noe som er deres, så løper de ikke etter den som ødela(tok noe, nei, de løper heller avgårde og tar ikke kampen. De er litt sjenerte.

Hvordan i all verden skal de overleve i det tøffe arbeidslivet når de blir voksne?!

 

Hvordan kan vi lære barna å bli tøffere?

Anonymkode: 789a6...ca0

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gjennom oppmuntring og selvtillit. 

Anonymkode: 62ddc...abb

  • Liker 6
Gjest Superbruker7
Skrevet (endret)

La dem få herse med hushjelpen. Barna lærer aldri å hevde seg om at  er underordnet en hushjelp.

Endret av Superbruker7
Skrevet

Mestring. La barna ta egne avgjørelser. La barna være med å bestemme. La barna ringe og gjøre avtaler, planlegge og delta i matlaging, Prøve og feile, reise seg igjen. Ta hånd om egne sparepenger. Osv.  Ikke sy puter under armene på de.

  • Liker 7
Skrevet

Er dette en spøk? Er det virkelig ønskelig å lære barn å bli slike ufyselige voksne som bare albuer seg fram, tar det de vil ha uten tanke for andre og er mest opptatt av å få viljen sin? Dette er ikke å være tøff, det er å være uhøflig, egoistisk og bøllete.

  • Liker 14
Skrevet

Du må lære barna dine at de er gode nok i seg selv, du må ikke lære de å være noe de ikke er. De må lære å sette grenser, men det betyr ikke at de skal albue seg frem i verden hvis det ikke er naturlig for dem. Du må ta de på alvor akkurat sånn de er så de forstår at de kan være som de er.

  • Liker 6
Skrevet
1 minutt siden, Arkana skrev:

Er dette en spøk? Er det virkelig ønskelig å lære barn å bli slike ufyselige voksne som bare albuer seg fram, tar det de vil ha uten tanke for andre og er mest opptatt av å få viljen sin? Dette er ikke å være tøff, det er å være uhøflig, egoistisk og bøllete.

Skulle akkurat til å skrive det samme.  For i arbeidslivet blir de som er egoister avslørt, forhåpentligvis før de er ansatt.  Det er ansatte som er gode på teamwork, som gir av sine kunnskaper til sine kolleger, som er etterspurt.  Enhver leder er ute etter denne type ansatte. 

Til ts:  Det finnes en mellomting mellom å være egoistisk bølle og feig.  Gi barna dine mestringsfølelse, og selvtilliten og trygghet på seg selv vil vokse.  Da vil de ikke føle det som nederlag om de ikke tar igjen, men heller som en styrke. 

Har selv to barn som jeg tidlig lærte at man slett ikke måtte ta igjen med samme mynt.  Jeg lærte dem å si:  Dette gidder jeg ikke!  Og gå, med stolthet.  Tro meg, de var godt likt i skolesituasjon, og klarer seg utmerket i arbeidslivet, nå som voksne. 

  • Liker 9
Skrevet

Stor takk for gode svar, alle! 👍🏻

Anonymkode: 789a6...ca0

  • Liker 1
Skrevet
10 timer siden, Zienna skrev:

Skulle akkurat til å skrive det samme.  For i arbeidslivet blir de som er egoister avslørt, forhåpentligvis før de er ansatt.  Det er ansatte som er gode på teamwork, som gir av sine kunnskaper til sine kolleger, som er etterspurt.  Enhver leder er ute etter denne type ansatte. 

Til ts:  Det finnes en mellomting mellom å være egoistisk bølle og feig.  Gi barna dine mestringsfølelse, og selvtilliten og trygghet på seg selv vil vokse.  Da vil de ikke føle det som nederlag om de ikke tar igjen, men heller som en styrke. 

Har selv to barn som jeg tidlig lærte at man slett ikke måtte ta igjen med samme mynt.  Jeg lærte dem å si:  Dette gidder jeg ikke!  Og gå, med stolthet.  Tro meg, de var godt likt i skolesituasjon, og klarer seg utmerket i arbeidslivet, nå som voksne. 

Skal barnet bli leder er det vel ikke teamarbeid som er øverst? Da er det albuer.

Anonymkode: 789a6...ca0

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skal barnet bli leder er det vel ikke teamarbeid som er øverst? Da er det albuer.

Anonymkode: 789a6...ca0

Litt på spøk...Trump. 😬😲

Men lagånd er jo veldig viktig.

 

Anonymkode: 789a6...ca0

Skrevet

Når man slutter å være hønemor og lar barna klatre høyt og lavt. Barn har godt av å skade seg. Jeg snakker ikke om alvorlig skade, men lettere skade. Først da lærer de at handlingene deres har konsekvenser

Anonymkode: 58367...d25

Skrevet

Hei. Jeg har et barn som var helt lik det du beskriver. Hvis noen plaget henne (altså ikke alvorlig mobbing, men bare sånn plaging som skjer mellom alle barn), tok hun til tårene og gikk unna. Jeg var litt bekymret for hvordan dette skulle bli. Det jeg ser nå (hun er snart 7 år), er at hun har blitt ei sterk, trygg jente som tar igjen på andre måter. Jeg tror hun har hatt en veldig trygg, god oppvekst så langt og at hun har opplevd mye mestring på mange områder, samt har en trygghet i at hun er god nok som hun er. Selv om hun er forsiktig og fysisk ikke av de som tar igjen, viser tryggheten seg i at hun sier fra hvis hun er uenig i noe, følger ikke nødvendigvis strømmen i alt og står opp for det hun vil og mener. Hun tar heller slettes ikke så lett til tårene lenger. Alt i alt ser jeg at tryggheten hennes kanskje ikke er så umiddelbart synlig som hos de som roper høyest, men den er der! 

Anonymkode: 62c5a...e8c

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Jeg har også litt forsiktige barn, og ingen av oss foreldre er folk som albuer oss fram. Og jeg veksler mellom å tenke at jeg syns det er gode egenskaper, og at jeg ikke vil at de skal bli for forsiktige. Særlig med eldste på 5, snakker vi en del om hva man gjør i ulike situasjoner. Jeg syns han er for stor til å skulle ta igjen (at lillebroren dytter en som har slått ham først i barnehagen syns jeg er mer greit, fordi de har så mye mindre språk når de er 2-3 og de trenger også å markere at det ikke er greit å slå f.eks.), men vi snakker om at det går an å vite at man har rett og at andre gjør feil, og si det til dem, uten å ta hevn eller noe sånt. Når vennen til 5-åringen sier at han aldri vil leke med sønnen min mer (som han tydeligvis gjør i blant når de er uenige), sier sønnen min at det ikke er noe hyggelig å si, og så går han og leker med en annen. Det virker ikke som han føler seg noe kuet i den situasjonen selv om han ikke tar igjen med samme mynt, men at han heller virket veldig fornøyd med å finne en annen løsning.

Endret av Vera Vinge
  • Liker 3
Skrevet

Man må lære dem (ved å fortelle dem) at de må stå opp for seg selv. De må lære seg å kunne sette seg i respekt hos sine jevnaldrede (uten voldsbruk selvsagt!!). Å kunne stå opp for seg selv er ikke det samme som å være en person som albuer seg frem generelt. Barn må lære at de ikke skal la seg bli herset med. Dette er viktig for selvfølelse. 

Anonymkode: 1ad50...55d

  • Liker 1
Skrevet
Akkurat nå, Vera Vinge skrev:

Når vennen til 5-åringen sier at han aldri vil leke med sønnen min (som han tydeligvis gjør i blant når de er uenige), sier sønnen min at det ikke er noe hyggelig å si, og så går han og leker med en annen. Det virker ikke som han føler seg noe kuet i den situasjonen selv om han ikke tar igjen med samme mynt, men at han heller virket veldig fornøyd med å finne en annen løsning.

Det synes jeg er en fin egenskap som viser modenhet. Jeg går ut fra at vennen hans ikke egentlig mener at han aldri vil leke med ham, det er sånt som en del barn bare sier når det renner over for dem, og selv om sønnen din ikke blir sint han også viser han likevel tydelig at han ikke synes det er akseptabelt å bli snakket til på den måten. Man får mye mer respekt av andre ved å opptre rolig, men bestemt, framfor å bli sint. :)

  • Liker 1
Skrevet
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har to barn på 4 og 6 år. De er ikke så tøffe. De bruker ikke nok albuer og tar ikke til seg nok av alt. Andre forsyner seg før de forsyner seg...de roper ikke høyest. Hvis noen tar noe som er deres, så løper de ikke etter den som ødela(tok noe, nei, de løper heller avgårde og tar ikke kampen. De er litt sjenerte.

Hvordan i all verden skal de overleve i det tøffe arbeidslivet når de blir voksne?!

Hvordan kan vi lære barna å bli tøffere?

Anonymkode: 789a6...ca0

Hvilket tøffe arbeidsliv?

Skrevet
8 minutter siden, Arkana skrev:

Det synes jeg er en fin egenskap som viser modenhet. Jeg går ut fra at vennen hans ikke egentlig mener at han aldri vil leke med ham, det er sånt som en del barn bare sier når det renner over for dem, og selv om sønnen din ikke blir sint han også viser han likevel tydelig at han ikke synes det er akseptabelt å bli snakket til på den måten. Man får mye mer respekt av andre ved å opptre rolig, men bestemt, framfor å bli sint. :)

Ja, det er min tanke og håp også. At oss foreldres viktigste oppgave er å bidra til å bygge selvtillit sånn at barn tør å svare for seg når de blir urettferdig behandlet. At de verken trenger å gå og unnskylde seg for ting, ikke tørre å si noe og bli herset med, eller at de må hevne seg.

Når det gjelder ts sin bekymring om arbeidslivet, så kommer vel det med albuer helt an på hvilken bransje man snakker om. Jeg har ikke en jobb hvor albuer er noen fordel, snarere at man kan faget sitt, kan formidle det, delta i diskusjoner og vise faglig integritet. At man sier fra til kollegaer når man er uenig i er noe annet enn spisse albuer, og jeg vil tro det første vinner mer respekt i mange yrker enn det sistnevnte. Jeg har hvertfall hørt mange referanser til tidligere kollegaer her jeg jobbet, som kun var opptatt av egen vinning, og som ikke akkurat ble noen vinnere sosialt sett i arbeidsmiljøet.

  • Liker 2
Skrevet
47 minutter siden, jabx skrev:

Hvilket tøffe arbeidsliv?

Snakker om det imaginære tøffe nordiske arbeidslivet i store oljeselskaper og andre større konsulter der BI IG NHH-folket albuer seg frem uten å vurdere etikk?

Anonymkode: 789a6...ca0

Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt på spøk...Trump. 😬😲

Men lagånd er jo veldig viktig.

 

Anonymkode: 789a6...ca0

Trump er jo ikke sånn bøllete egentlig. Han bare prøver å fremstå som sterk slik en leder bør være. Han er faktisk en som ikke er redd for å kalle en spade en spade. Så Trump kan du ikke sammenligne med narcisstiske ledere som gjør alt for å ødelegge for deg.

  • Liker 1
Skrevet
17 timer siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Mestring. La barna ta egne avgjørelser. La barna være med å bestemme. La barna ringe og gjøre avtaler, planlegge og delta i matlaging, Prøve og feile, reise seg igjen. Ta hånd om egne sparepenger. Osv.  Ikke sy puter under armene på de.

Enig! Du har oppskriften der! 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...