Student, og er så lei av å høre "du må finne deg en jobb" for det går jo faen ikke!

[AnonymBruker]

Jeg er en student i en by som har relativt mange studenter i forhold til innbyggertallet.

Jeg har siden jeg fant ut at jeg kom inn på studiene for snart et år siden forsøkt å søke meg jobb. Jeg har kun rundt 8k utbetalt i lån og stipend i mnden. 

Jeg studerer noe som jeg vil si er svært viktig for samfunnet! Jeg gjør det kjempe bra på studiet og er fremdeles helt i ekstase for at jeg kom inn. Jeg er fult klar over at min økonomiske situasjon vil snu når jeg er ferdig med utanningen, men til nå så forbanner jeg meg så jævlig over at lån og stipend er så latterlig lavt - jeg lever langt under fattigdomsgrensa!

Jeg har søkt på hver eneste jobb som har blitt lagt ut på NAV og finn (+ andre sider, sjekket alle kjøpesentere, matbutikker, osv). Jeg har levert søknad og CV i hver eneste butikk i området, men ingen napp. Jeg har snakket med så og si alle jeg kjenner i området, men ingen trenger noe. Dette er en by hvor det oser av studenter, og de fleste får jobbene sine gjennom kontakter. Byen er også veldig liten, så det er ikke spesielt mye å gå på heller. Har også søkt på alt jeg finner innen 1 time reisevei (lenger fungerer ikke), men til og med nabobyene har fult opp med studenter som vil ha deltidsjobber. Dessuten er det en sommerby, så mange VGS (og ungdomsskole) elever tar sommerjobbene for langt under lønnen som er krav for en som er fylt 18. Det er billigere for butikkene/cafeene/etc å ansatte disse, og i en sommerby som er så og si død på vinteren er det lite rom å gå på.

Jeg har fått ETT intervju, men arbeidstiden passet ikke med skoletimeplanen, og jeg kan ikke ofre utdanningen min for å jobbe deltid på Elkjøp. 

Jeg har 5 års arbeidserfaring fra kundeservice, men måtte si opp jobben når jeg flyttet til en ny by. 

Jeg betaler 4,5k/mnd for å leie en bitteliten hybel, og det er det absolutt billigste du kan finne her. Jeg har ikke soverom eller komfyr, så er ikke sånn at jeg har noen dyre "luksus" som jeg kan kvitte meg med. Har heller ikke TV, så kan ikke kvitte meg med det. Internett er inkludert, og det er jeg faktisk helt avhengig av for å jobbe med skole hjemme. I tillegg må jeg betale strøm, mobiltelefon, vasking av klær (vaskerom hvor du må betale), busskort (bor usentralt så hadde blitt nærmere 1 time å sykle til skolen), mat og andre husholdningsartikler selv. Familien min kan ikke hjelpe meg økonomisk dessverre. Det har vært perioder at jeg må leve på knekkebrød og havregryn fordi pengene rett og slett ikke strekker til, og nei - det er ikke fordi jeg bruker dem på tull! Jeg har ikke vært ute på byen en eneste kveld siden jeg flyttet hit, ingen kinoturer, ingen resturantbesøk, ingen kaffe på Narvesen - ingenting.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg holder på å KLIKKE av folk som sier ting som at man bare må få seg en jobb - for hadde det vært mulig å "bare få seg en jobb" så hadde jo de fleste gjort det!

Har snakket med NAV, men de mener at det ikke er noe de kan gjøre så lenge jeg er student. Jævla fristende å droppe ut for å kunne leve igjen, for det livet jeg lever nå er nesten ikke verdt å leve. 
Ja, det er "bare" 4 år til, og det KAN hende jeg får meg en jobb, men å sitte i en bitteliten hybel og spise knekkebrød uten mulighet for å finne på noe er vondt og vanskelig. Jeg føler meg ensom og alene, for jeg har ikke råd til å bli med på byturer eller hytteturer eller noe annet jeg blir invitert på, og merker at folk slutter å invitere meg..

Noen andre som føler på dette? Hvordan kan et så rikt land som Norge virkelig ikke gi ut mer i lån og stipend til de som faktisk tar de harde utdannelsene som Norge er avhengig av at noen tar? Hvordan kan egentlig dette skje? Føler meg druknet i et slags økonomisk dyp!  

 

Anonymkode: 6d106...30c

[AnonymBruker]

Forsøkt sykehjem, bofellesskap og hjemmesykepleien? Ellers så må du forsøke å skaffe deg sommer jobb der du kommer fra, og så leve på de pengene resten av året. Eller prøve å skaffe deg inntekt gjennom vå være vaskehjelp for andre f.eks.

Anonymkode: 3da72...2fa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forsøkt sykehjem, bofellesskap og hjemmesykepleien? Ellers så må du forsøke å skaffe deg sommer jobb der du kommer fra, og så leve på de pengene resten av året. Eller prøve å skaffe deg inntekt gjennom vå være vaskehjelp for andre f.eks.

Anonymkode: 3da72...2fa

Jeg har forsøkt absolutt alt her! Jeg har ringt alle sykehjem, kontakten kommunen, kontaktet NAV. Jeg har hengt opp lapper med tilbud om hundelufting, pass, barnepass, alt som går. Ingen napp!

Jeg reiser ikke hjem på sommeren. Foreldrene mine bor på andre siden av landet og jeg har ikke råd til fly + betale leie her hjemme samtidig. Det går rett og slett ikke, så jeg er her på sommeren. Jeg har ringt flere steder der jeg kommer fra (liten by) for å høre ang sommerhjelp, men får ikke ordentlige svar. Virker som mange satser på å ansette VGS elever fordi de er mye billigere. Kan ikke betale for fly opp og risikere å ikke finne noe jobb. På sommeren har jeg jo heller ikke stipend utbetalt, så da sitter jeg i ca null. Har lagt av fra de "store" utbetalingene for å overleve disse mndene..

Anonymkode: 6d106...30c

[AnonymBruker]

Velkommen til å være student. Om du får dekket husly og mat, så burde det være mer enn nok. 

Vil du virkelig at staten skal gi mer penger til studenter for å dekke ferie, festing og fyll også? Det stipendet som blir delt ut er nok for enhver student å leve i hvilken som helst by i Norge, og det gjør at det er den riktige summen.

Anonymkode: 34813...efe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til å være student. Om du får dekket husly og mat, så burde det være mer enn nok. 

Vil du virkelig at staten skal gi mer penger til studenter for å dekke ferie, festing og fyll også? Det stipendet som blir delt ut er nok for enhver student å leve i hvilken som helst by i Norge, og det gjør at det er den riktige summen.

Anonymkode: 34813...efe

For et hovent svar!

Mener du virkelig at folk på dagpenger og AAP har mer rett på et verdig liv enn en student? Mener du at det er riktig at en student skal leve langt under fattigdomsgrensen fordi det rett og slett ikke fins nok jobber? Studielånet betaler du faktisk tilbake, så det skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor de ikke kan øke!

Stipendet har ikke blitt endret på herrens mange år, selv om prisene på å leve har flydd opp! 

Å leve for 3,5 kr går ikke i lengden. Det dekker ikke ting som tannlege, legetimer, klær osv. Det dekker regninger + mat - og det er såvidt. 

Nei jeg vil ikke ha penger til å feste, jeg vil ha muligheten til å ha et liv. Vi er helt avhengig av at noen tar disse harde utdanningene for at Norge skal gå rundt - alle kan ikke ta fagbrev! Jeg syntes det er helt forkastelig at ikke studenter har muligheten til å i det minste ta høyere LÅN! Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg selvfølgelig fått med en deltidsjobb! Hvorfor får arbeidsledige utbetalt så mye mer i sosialhjelp enn en student kan ta i lån?

 

Anonymkode: 6d106...30c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til å være student. Om du får dekket husly og mat, så burde det være mer enn nok. 

Vil du virkelig at staten skal gi mer penger til studenter for å dekke ferie, festing og fyll også? Det stipendet som blir delt ut er nok for enhver student å leve i hvilken som helst by i Norge, og det gjør at det er den riktige summen.

Anonymkode: 34813...efe

Man må jo ha råd til grønnsaker som student... Kan ikke forvente at studentene skal være immune mot mangelsykdommer 

Anonymkode: 5d5a9...17d

[Jordbæra]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en student i en by som har relativt mange studenter i forhold til innbyggertallet.

Jeg har siden jeg fant ut at jeg kom inn på studiene for snart et år siden forsøkt å søke meg jobb. Jeg har kun rundt 8k utbetalt i lån og stipend i mnden. 

Jeg studerer noe som jeg vil si er svært viktig for samfunnet! Jeg gjør det kjempe bra på studiet og er fremdeles helt i ekstase for at jeg kom inn. Jeg er fult klar over at min økonomiske situasjon vil snu når jeg er ferdig med utanningen, men til nå så forbanner jeg meg så jævlig over at lån og stipend er så latterlig lavt - jeg lever langt under fattigdomsgrensa!

Jeg har søkt på hver eneste jobb som har blitt lagt ut på NAV og finn (+ andre sider, sjekket alle kjøpesentere, matbutikker, osv). Jeg har levert søknad og CV i hver eneste butikk i området, men ingen napp. Jeg har snakket med så og si alle jeg kjenner i området, men ingen trenger noe. Dette er en by hvor det oser av studenter, og de fleste får jobbene sine gjennom kontakter. Byen er også veldig liten, så det er ikke spesielt mye å gå på heller. Har også søkt på alt jeg finner innen 1 time reisevei (lenger fungerer ikke), men til og med nabobyene har fult opp med studenter som vil ha deltidsjobber. Dessuten er det en sommerby, så mange VGS (og ungdomsskole) elever tar sommerjobbene for langt under lønnen som er krav for en som er fylt 18. Det er billigere for butikkene/cafeene/etc å ansatte disse, og i en sommerby som er så og si død på vinteren er det lite rom å gå på.

Jeg har fått ETT intervju, men arbeidstiden passet ikke med skoletimeplanen, og jeg kan ikke ofre utdanningen min for å jobbe deltid på Elkjøp. 

Jeg har 5 års arbeidserfaring fra kundeservice, men måtte si opp jobben når jeg flyttet til en ny by. 

Jeg betaler 4,5k/mnd for å leie en bitteliten hybel, og det er det absolutt billigste du kan finne her. Jeg har ikke soverom eller komfyr, så er ikke sånn at jeg har noen dyre "luksus" som jeg kan kvitte meg med. Har heller ikke TV, så kan ikke kvitte meg med det. Internett er inkludert, og det er jeg faktisk helt avhengig av for å jobbe med skole hjemme. I tillegg må jeg betale strøm, mobiltelefon, vasking av klær (vaskerom hvor du må betale), busskort (bor usentralt så hadde blitt nærmere 1 time å sykle til skolen), mat og andre husholdningsartikler selv. Familien min kan ikke hjelpe meg økonomisk dessverre. Det har vært perioder at jeg må leve på knekkebrød og havregryn fordi pengene rett og slett ikke strekker til, og nei - det er ikke fordi jeg bruker dem på tull! Jeg har ikke vært ute på byen en eneste kveld siden jeg flyttet hit, ingen kinoturer, ingen resturantbesøk, ingen kaffe på Narvesen - ingenting.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg holder på å KLIKKE av folk som sier ting som at man bare må få seg en jobb - for hadde det vært mulig å "bare få seg en jobb" så hadde jo de fleste gjort det!

Har snakket med NAV, men de mener at det ikke er noe de kan gjøre så lenge jeg er student. Jævla fristende å droppe ut for å kunne leve igjen, for det livet jeg lever nå er nesten ikke verdt å leve. 
Ja, det er "bare" 4 år til, og det KAN hende jeg får meg en jobb, men å sitte i en bitteliten hybel og spise knekkebrød uten mulighet for å finne på noe er vondt og vanskelig. Jeg føler meg ensom og alene, for jeg har ikke råd til å bli med på byturer eller hytteturer eller noe annet jeg blir invitert på, og merker at folk slutter å invitere meg..

Noen andre som føler på dette? Hvordan kan et så rikt land som Norge virkelig ikke gi ut mer i lån og stipend til de som faktisk tar de harde utdannelsene som Norge er avhengig av at noen tar? Hvordan kan egentlig dette skje? Føler meg druknet i et slags økonomisk dyp!  

 

Anonymkode: 6d106...30c

Hvor i verden holder du til? Skal ansette ekstrahjelp 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jordbæra skrev:

Hvor i verden holder du til? Skal ansette ekstrahjelp 

Liten sørlandsby? Kristiansand?

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et hovent svar!

Mener du virkelig at folk på dagpenger og AAP har mer rett på et verdig liv enn en student? Mener du at det er riktig at en student skal leve langt under fattigdomsgrensen fordi det rett og slett ikke fins nok jobber? Studielånet betaler du faktisk tilbake, så det skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor de ikke kan øke!

Stipendet har ikke blitt endret på herrens mange år, selv om prisene på å leve har flydd opp! 

Å leve for 3,5 kr går ikke i lengden. Det dekker ikke ting som tannlege, legetimer, klær osv. Det dekker regninger + mat - og det er såvidt. 

Nei jeg vil ikke ha penger til å feste, jeg vil ha muligheten til å ha et liv. Vi er helt avhengig av at noen tar disse harde utdanningene for at Norge skal gå rundt - alle kan ikke ta fagbrev! Jeg syntes det er helt forkastelig at ikke studenter har muligheten til å i det minste ta høyere LÅN! Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg selvfølgelig fått med en deltidsjobb! Hvorfor får arbeidsledige utbetalt så mye mer i sosialhjelp enn en student kan ta i lån?Anonymkode: 6d106...30c

Nå er vel hverken den ene eller den andre mer eller mindre verdt enn hverandre. Alle har krav på et verdig liv, og de som går på AAP har vært i arbeid, men kan av en eller flere årsaker ikke jobbe med det samme lenger. Det kan også være gode grunner til at enkelte går på Nav.

Når du ikke har jobb og annen inntekt, har du ikke foreldre som kan hjelpe deg? Selv har jeg en student som bor et stykke unna i en større studentby, og som lever på studielån og stipend. H*n er akkurat i ferd med å begynne i jobb. Jeg syntes det var viktig at h*n fikk etablere seg som student og komme inn i studiet, bli kjent i studentbyen og få et nettverk før h*n begynte å jobbe og bidrar derfor med 2-3000,- hver mnd. Jeg betaler også alle hjemreisene, tlf regning, forsikringer, tannlege så lenge h*n studerer. Nå tjener ikke jeg så mye selv, men har råd til å støtte min student. 

Anonymkode: bf260...683

[Zanzibar3]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et hovent svar!

Mener du virkelig at folk på dagpenger og AAP har mer rett på et verdig liv enn en student? Mener du at det er riktig at en student skal leve langt under fattigdomsgrensen fordi det rett og slett ikke fins nok jobber? Studielånet betaler du faktisk tilbake, så det skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor de ikke kan øke!

Stipendet har ikke blitt endret på herrens mange år, selv om prisene på å leve har flydd opp! 

Å leve for 3,5 kr går ikke i lengden. Det dekker ikke ting som tannlege, legetimer, klær osv. Det dekker regninger + mat - og det er såvidt. 

Nei jeg vil ikke ha penger til å feste, jeg vil ha muligheten til å ha et liv. Vi er helt avhengig av at noen tar disse harde utdanningene for at Norge skal gå rundt - alle kan ikke ta fagbrev! Jeg syntes det er helt forkastelig at ikke studenter har muligheten til å i det minste ta høyere LÅN! Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg selvfølgelig fått med en deltidsjobb! Hvorfor får arbeidsledige utbetalt så mye mer i sosialhjelp enn en student kan ta i lån?

 

Anonymkode: 6d106...30c

Ja. Å være student er et valg. Å gå på dagpenger og aap er ikke det. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en student i en by som har relativt mange studenter i forhold til innbyggertallet.

Jeg har siden jeg fant ut at jeg kom inn på studiene for snart et år siden forsøkt å søke meg jobb. Jeg har kun rundt 8k utbetalt i lån og stipend i mnden. 

Jeg studerer noe som jeg vil si er svært viktig for samfunnet! Jeg gjør det kjempe bra på studiet og er fremdeles helt i ekstase for at jeg kom inn. Jeg er fult klar over at min økonomiske situasjon vil snu når jeg er ferdig med utanningen, men til nå så forbanner jeg meg så jævlig over at lån og stipend er så latterlig lavt - jeg lever langt under fattigdomsgrensa!

Jeg har søkt på hver eneste jobb som har blitt lagt ut på NAV og finn (+ andre sider, sjekket alle kjøpesentere, matbutikker, osv). Jeg har levert søknad og CV i hver eneste butikk i området, men ingen napp. Jeg har snakket med så og si alle jeg kjenner i området, men ingen trenger noe. Dette er en by hvor det oser av studenter, og de fleste får jobbene sine gjennom kontakter. Byen er også veldig liten, så det er ikke spesielt mye å gå på heller. Har også søkt på alt jeg finner innen 1 time reisevei (lenger fungerer ikke), men til og med nabobyene har fult opp med studenter som vil ha deltidsjobber. Dessuten er det en sommerby, så mange VGS (og ungdomsskole) elever tar sommerjobbene for langt under lønnen som er krav for en som er fylt 18. Det er billigere for butikkene/cafeene/etc å ansatte disse, og i en sommerby som er så og si død på vinteren er det lite rom å gå på.

Jeg har fått ETT intervju, men arbeidstiden passet ikke med skoletimeplanen, og jeg kan ikke ofre utdanningen min for å jobbe deltid på Elkjøp. 

Jeg har 5 års arbeidserfaring fra kundeservice, men måtte si opp jobben når jeg flyttet til en ny by. 

Jeg betaler 4,5k/mnd for å leie en bitteliten hybel, og det er det absolutt billigste du kan finne her. Jeg har ikke soverom eller komfyr, så er ikke sånn at jeg har noen dyre "luksus" som jeg kan kvitte meg med. Har heller ikke TV, så kan ikke kvitte meg med det. Internett er inkludert, og det er jeg faktisk helt avhengig av for å jobbe med skole hjemme. I tillegg må jeg betale strøm, mobiltelefon, vasking av klær (vaskerom hvor du må betale), busskort (bor usentralt så hadde blitt nærmere 1 time å sykle til skolen), mat og andre husholdningsartikler selv. Familien min kan ikke hjelpe meg økonomisk dessverre. Det har vært perioder at jeg må leve på knekkebrød og havregryn fordi pengene rett og slett ikke strekker til, og nei - det er ikke fordi jeg bruker dem på tull! Jeg har ikke vært ute på byen en eneste kveld siden jeg flyttet hit, ingen kinoturer, ingen resturantbesøk, ingen kaffe på Narvesen - ingenting.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg holder på å KLIKKE av folk som sier ting som at man bare må få seg en jobb - for hadde det vært mulig å "bare få seg en jobb" så hadde jo de fleste gjort det!

Har snakket med NAV, men de mener at det ikke er noe de kan gjøre så lenge jeg er student. Jævla fristende å droppe ut for å kunne leve igjen, for det livet jeg lever nå er nesten ikke verdt å leve. 
Ja, det er "bare" 4 år til, og det KAN hende jeg får meg en jobb, men å sitte i en bitteliten hybel og spise knekkebrød uten mulighet for å finne på noe er vondt og vanskelig. Jeg føler meg ensom og alene, for jeg har ikke råd til å bli med på byturer eller hytteturer eller noe annet jeg blir invitert på, og merker at folk slutter å invitere meg..

Noen andre som føler på dette? Hvordan kan et så rikt land som Norge virkelig ikke gi ut mer i lån og stipend til de som faktisk tar de harde utdannelsene som Norge er avhengig av at noen tar? Hvordan kan egentlig dette skje? Føler meg druknet i et slags økonomisk dyp!  

 

Anonymkode: 6d106...30c

Søk sommerjobb på diverse bortgjemte hoteller i fjorder,Geiranger,Hardanger o.l, servitør,stuepike,resepsjonist osv. Der har du gode sjanser for å få jobb, og da er neste semester reddet. Ikke kast bort tiden, sett i gang allerede. De sliter med å finne folk som vil jobbe på mange av disse, og må importere en del arbeidskraft fra utlandet. Er du villig til det, har du gode sjanser til å få napp. Kanskje du til og med får råd til en liten ferie. Og hvis du gjør en god jobb, får du sikkert komme tilbake til neste år. De fleste av disse sesongåpne hotellene har hybler for de ansatte.

Anonymkode: 919d1...859

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Liten sørlandsby? Kristiansand?

Nå er vel hverken den ene eller den andre mer eller mindre verdt enn hverandre. Alle har krav på et verdig liv, og de som går på AAP har vært i arbeid, men kan av en eller flere årsaker ikke jobbe med det samme lenger. Det kan også være gode grunner til at enkelte går på Nav.

Når du ikke har jobb og annen inntekt, har du ikke foreldre som kan hjelpe deg? Selv har jeg en student som bor et stykke unna i en større studentby, og som lever på studielån og stipend. H*n er akkurat i ferd med å begynne i jobb. Jeg syntes det var viktig at h*n fikk etablere seg som student og komme inn i studiet, bli kjent i studentbyen og få et nettverk før h*n begynte å jobbe og bidrar derfor med 2-3000,- hver mnd. Jeg betaler også alle hjemreisene, tlf regning, forsikringer, tannlege så lenge h*n studerer. Nå tjener ikke jeg så mye selv, men har råd til å støtte min student. 

Anonymkode: bf260...683

Nei, foreldrene mine har dessverre ikke mulighet. Jeg har 7 søsken, og skulle de bidratt så føler de at de måtte bidra like mye per unge, og 2-3000 hadde da blitt til 14.000-21.000 /mnd. De er veldig rettferdige sånn, og selv om jeg har forsøkt alt fra litt hjelp til et lån så nekter de. De har ikke spesielt god økonomi selv, og jeg er vandt med litt "harde kår", men dette går over stokk og stein

18 minutter siden, Jordbæra skrev:

Hvor i verden holder du til? Skal ansette ekstrahjelp 

Hei! Hvis det treffer på stedet så mer enn gjerne!! Bor i en liten sørlandsby, ja. Så om du holder til i området så rop ut!

Akkurat nå, Zanzibar3 skrev:

Ja. Å være student er et valg. Å gå på dagpenger og aap er ikke det. 

Å gå på dagpenger er like mye valg som å være student uten mulighet til inntekt! Alle studenter som ikke får hjelp eller arbeid kan ikke hoppe av studiene! Det vil være å innføre klasseskille i Norge hvor kun familier med god økonomi og mulighet til å hjelpe kan utdanne seg! 

Jeg velger ikke dette, jeg ønsker å finne en jobb, og jeg prøver ALT jeg kan! Dessverre er det ikke bare å få seg en jobb! 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Søk sommerjobb på diverse bortgjemte hoteller i fjorder,Geiranger,Hardanger o.l, servitør,stuepike,resepsjonist osv. Der har du gode sjanser for å få jobb, og da er neste semester reddet. Ikke kast bort tiden, sett i gang allerede. De sliter med å finne folk som vil jobbe på mange av disse, og må importere en del arbeidskraft fra utlandet. Er du villig til det, har du gode sjanser til å få napp. Kanskje du til og med får råd til en liten ferie. Og hvis du gjør en god jobb, får du sikkert komme tilbake til neste år. De fleste av disse sesongåpne hotellene har hybler for de ansatte.

Anonymkode: 919d1...859

Tusen takk! Det skal jeg absolutt gjøre! Setter igang i kveld!

Anonymkode: 6d106...30c

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et hovent svar!

Mener du virkelig at folk på dagpenger og AAP har mer rett på et verdig liv enn en student? Mener du at det er riktig at en student skal leve langt under fattigdomsgrensen fordi det rett og slett ikke fins nok jobber? Studielånet betaler du faktisk tilbake, så det skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor de ikke kan øke!

Stipendet har ikke blitt endret på herrens mange år, selv om prisene på å leve har flydd opp! 

Å leve for 3,5 kr går ikke i lengden. Det dekker ikke ting som tannlege, legetimer, klær osv. Det dekker regninger + mat - og det er såvidt. 

Nei jeg vil ikke ha penger til å feste, jeg vil ha muligheten til å ha et liv. Vi er helt avhengig av at noen tar disse harde utdanningene for at Norge skal gå rundt - alle kan ikke ta fagbrev! Jeg syntes det er helt forkastelig at ikke studenter har muligheten til å i det minste ta høyere LÅN! Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg selvfølgelig fått med en deltidsjobb! Hvorfor får arbeidsledige utbetalt så mye mer i sosialhjelp enn en student kan ta i lån?

 

Anonymkode: 6d106...30c

Som arbeidsledig uten skyld i det selv så synes jeg ikke dette er rettferdig, har jobbet 100 prosent i mange år. du mener jeg skal leve av sosialhjelp og at jeg ikke har fortjent de opparbeidede dagpengene mine?

Anonymkode: 90ee4...8ab

[AnonymBruker]

Og folk kan fortsatt ikke forstå hvorfor noen normale, norske jenter selger sex...

Anonymkode: c7b83...e9a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som arbeidsledig uten skyld i det selv så synes jeg ikke dette er rettferdig, har jobbet 100 prosent i mange år. du mener jeg skal leve av sosialhjelp og at jeg ikke har fortjent de opparbeidede dagpengene mine?

Anonymkode: 90ee4...8ab

Nei, det er ikke det jeg sier! Jeg sier bare at en student fortjener på lik linje et verdig liv som en som er ufrivillig arbeidsledig. Jeg mener ikke at man nødvendigvis fortjener det samme beløpet, jeg bare skjønner ikke hvordan en som ikke jobber har krav på et verdig liv mens en student som ikke jobber (ufrivillig) må leve langt under fattigdomsgrensen.

At jeg mener at en student også burde ha krav på hjelp i en slik situasjon betyr ikke at jeg mener at du som ufrivillig arbeidsledig ikke har det. 

Beklager om jeg formulerte meg litt dårlig. Dette er ikke ment som noe hets mot de som mottar sosialstønad på noen måte, jeg bare forstår ikke hvordan noen har rett på hjelp mens andre ikke.

Anonymkode: 6d106...30c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som arbeidsledig uten skyld i det selv så synes jeg ikke dette er rettferdig, har jobbet 100 prosent i mange år. du mener jeg skal leve av sosialhjelp og at jeg ikke har fortjent de opparbeidede dagpengene mine?

Anonymkode: 90ee4...8ab

Jeg tror det TS mener er at dem som går på AAP ikke nødvendigvis har en god inntekt, men dem som er student får igjen enda mindre. Du har for eksempel allerede opparbeidet deg til dagpenger, men studenter driver å opparbeider seg til arbeid i fremtiden. Utdanning er ekstremt viktig for å være konkurransedyktige på en internasjonal arena, og at studenter får "mindre enn minst" kan skape problemer slik som det gjør for TS. 

Anonymkode: 5d5a9...17d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, foreldrene mine har dessverre ikke mulighet. Jeg har 7 søsken, og skulle de bidratt så føler de at de måtte bidra like mye per unge, og 2-3000 hadde da blitt til 14.000-21.000 /mnd. De er veldig rettferdige sånn, og selv om jeg har forsøkt alt fra litt hjelp til et lån så nekter de. De har ikke spesielt god økonomi selv, og jeg er vandt med litt "harde kår", men dette går over stokk og stein Anonymkode: 6d106...30c

Wow, å alle bor under samme tak? 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Som arbeidsledig uten skyld i det selv så synes jeg ikke dette er rettferdig, har jobbet 100 prosent i mange år. du mener jeg skal leve av sosialhjelp og at jeg ikke har fortjent de opparbeidede dagpengene mine?Anonymkode: 90ee4...8ab

Enig med deg. Det virker nesten som at ts er noe uvitende til hvordan det er ute i samfunnet. Synes heller ikke ts har grunn til å være ovenpå som ikke engang jobber selv. 

Anonymkode: bf260...683

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Wow, å alle bor under samme tak? 

Enig med deg. Det virker nesten som at ts er noe uvitende til hvordan det er ute i samfunnet. Synes heller ikke ts har grunn til å være ovenpå som ikke engang jobber selv. 

Anonymkode: bf260...683

Hallo har du forstått tråden?! Hadde jeg kunne jobbet så hadde jeg jo gjort det - det er jo kjernen av problemet her!
Dessuten tar jeg meg ikke en utdannelse for å ikke jobbe senere, det er jo for å kunne ta en god jobb i fremtiden! Jeg har ikke ne ovenpå holdning her, da har du misforstått hele innlegget!

Og ja, alle bodde under samme tak når vi var yngre. Nå har de eldste flyttet ut, men 4 bor fremdeles hjemme. Så pluss mor og far var vi 9 stykker sammen - så jeg er vandt med å leve trangt, men dette går ikke!

Anonymkode: 6d106...30c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke det jeg sier! Jeg sier bare at en student fortjener på lik linje et verdig liv som en som er ufrivillig arbeidsledig. Jeg mener ikke at man nødvendigvis fortjener det samme beløpet, jeg bare skjønner ikke hvordan en som ikke jobber har krav på et verdig liv mens en student som ikke jobber (ufrivillig) må leve langt under fattigdomsgrensen.

At jeg mener at en student også burde ha krav på hjelp i en slik situasjon betyr ikke at jeg mener at du som ufrivillig arbeidsledig ikke har det. 

Beklager om jeg formulerte meg litt dårlig. Dette er ikke ment som noe hets mot de som mottar sosialstønad på noen måte, jeg bare forstår ikke hvordan noen har rett på hjelp mens andre ikke.

Anonymkode: 6d106...30c

Så du mener at en som er arbeidsledig ikke burde ha krav på et verdig liv, men du som student burde ha krav på mer? 

Anonymkode: bf260...683

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke det jeg sier! Jeg sier bare at en student fortjener på lik linje et verdig liv som en som er ufrivillig arbeidsledig. Jeg mener ikke at man nødvendigvis fortjener det samme beløpet, jeg bare skjønner ikke hvordan en som ikke jobber har krav på et verdig liv mens en student som ikke jobber (ufrivillig) må leve langt under fattigdomsgrensen.

At jeg mener at en student også burde ha krav på hjelp i en slik situasjon betyr ikke at jeg mener at du som ufrivillig arbeidsledig ikke har det. 

Beklager om jeg formulerte meg litt dårlig. Dette er ikke ment som noe hets mot de som mottar sosialstønad på noen måte, jeg bare forstår ikke hvordan noen har rett på hjelp mens andre ikke.

Anonymkode: 6d106...30c

Slik er det for alle studenter, null rettigheter, det er slitsomt.

Jeg håper du finner en ekstrajobb, kan forstå deg veldig godt, ikke kjekt og ikke ha noe til overs.

 

Anonymkode: 90ee4...8ab

[AnonymBruker]

Jeg ansetter et godt stykke unna kristiansand. 

Anonymkode: e8783...8e8