På grunn av, eller på tross av...

[AnonymBruker]

En av mine nærmeste venninner har vært gjennom en vanvittig høst - så vond og vanskelig at det er utrolig at hun står på beina. Men hun står og hun står stødig. 

Hun er av den typen menneske som alltid går den ekstra mila for andre, som dersom du ber henne om å hente ved, tar vannet også, for å bruke en metafor. Som bare er god, og aldri ber om noe tilbake. Vi kjenner alle en sånn en. Jeg er langt mere kynisk i de store spørsmålene i livet, og hun lærer meg stadig noe nytt om det å være kjærlig der du møter kulde, tilgi raskt og møte alle med et et åpent sinn. 

Hun har hatt en utro ektemann, en barnefar som slengte henne veggimellom da hun var gravid og nå sist, en som først knuste henne, deretter brukte henne på verste vis og til slutt forlot henne blødende og tom, når hun trengte han som mest. 

Angående sistnevnte, når jeg har kalt han en Narsisist og en beregnende sjarlatan, har hun svart at han er en fin mann. Den fineste hun noengang har møtt. Men hun kjenner ikke den han har blitt. Når jeg spurte om hun var ferdig med han, svarte hun at han hadde en helt spesiell plass i hennes hjerte, og at hun alltid ville elske den han engang var. For meg er det uforståelig, etter alt han har gjort mot henne. 

For ei stund siden byttet hun forsidebilde på FB, der det sto: Den høyeste lykken i livet er overbevisningen om å bli elsket for seg selv, eller mer korrekt, på tross av seg selv. Kvinnen har et enormt hjerte. 

Dagen i dag har vært en skjebnedag, og da jeg snakket med henne i kveld, var hun så rørt over lykkeønskninger hun fikk da hun etter 4 mnd, legger ut på FB hvordan det står til. Mest glad var hun for enkelte telefoner og meldinger hun fikk fra alle hun aldri hadde sett for seg ville sende henne noen ord. Men ei melding manglet. Den fra han som gikk i høst - og det kjente hun på. Hun sa at ei slik melding ville veid opp for så mye. Jeg forsøkte å si at det ville jo bare vært ei melding, og han er en egoist, det vet du jo...? Men hun holdt fast på sitt og sa at akkurat den meldinga, ville varmet ekstra, for den ville kanskje fikset noe inni henne. 

Jeg skjønner jo det, og jeg får igjen bevist at denne jenta er ute av stand til å hate. 

Spørsmålet her er, Elsker du på tross av, eller på grunn av? I såfall på tross av hva? Eller på grunn av hva? Og hva om årsaken forsvinner? Vil du fortsette å elske, slik som min venninne?  

(Jeg har fått hennes samtykke til teksten) 

Anonymkode: b3be3...c5c

[AnonymBruker]

Det er vel helt normalt å elske personen for det hen var, men ikke det hen har blitt. 

Anonymkode: 3f685...471

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som henne..Det har ført til at jeg har blitt knust i kjærligheten. 

Anonymkode: cb811...8a7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel helt normalt å elske personen for det hen var, men ikke det hen har blitt. 

Anonymkode: 3f685...471

Men ville du fortsatt å elske på tross av forandringen? 

Anonymkode: b3be3...c5c

[AnonymBruker]

Jeg elsker både på grunn av og til tross av. Tilgir småtterier ganske lett og er ikke langsur, men er en veldig vanskelig kjæreste etter tillitsbrudd eller svik.

Forelsker meg sjeldent og har jeg først klart å havne der så er jeg seig på å avkoble følelsene, og det blir rett og slett både på grunn av ditt/tross av ditt. Kommer meg videre i sneglefart siden jeg er så ettertenksom og grublete ved ting. Skulle gjerne vært en av de som bare reiste meg opp, trekte ut kontakten og fikk bort følelser med det samme, men har aldri klart det. Dette har gjerne ført til at jeg rett og slett er litt usikker på hva jeg ser foran meg innimellom, usikker på min egen dømmekraft mtp. om følelsene er positive å ha videre eller ikke. 

Anonymkode: cb811...8a7

[AnonymBruker]

Hvor grove tillitsbrudd snakker vi da? Utroskap? 

Og er følelsene positive, så jobber man jo positivt, ikke sant? Og da er vi over i å tilgi raskt og legge bak seg (hun er en mester i dette, jeg not so much, men øver) 

Dersom du er usikker på egen Dømmekraft har du jo et vesentlig større problem? 

Anonymkode: b3be3...c5c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor grove tillitsbrudd snakker vi da? Utroskap? 

Og er følelsene positive, så jobber man jo positivt, ikke sant? Og da er vi over i å tilgi raskt og legge bak seg (hun er en mester i dette, jeg not so much, men øver) 

Dersom du er usikker på egen Dømmekraft har du jo et vesentlig større problem? 

Anonymkode: b3be3...c5c

Tillitsbrudd kommer an på hvor sviktet man føler seg og opplever ting, det er bare en selv som kan føle på hvor alvorlig et tillitsbrudd føles og oppleves, og reagere etter hvordan det oppleves. Alle gjør vel sitt beste, når man har følelser? Den som sier at det er lett å dra fra en man elsker på grunn av noe, tar sinnsykt feil. Om følelsene er positive så tilgir man raskt og legger det bak seg? Hva mener du nå?

 

Anonymkode: cb811...8a7

[AnonymBruker]

Dersom følelsene er positive og gir positive opplevelser, jobber man med forholdet. 

Men å dra fra en man elsker? Hvordan er det mulig? Dersom man elsker og blir elsket jobber man med ting, man drar jo ikke. Da rammer man både seg selv og ikke minst den man elsker, og det er jo meningsløst.

Opplevelsen av tillitsbrudd er subjektiv, det er sant. Men den krever jo også ei viss realitetsorientering. Reaksjon bør stå i stil med forbrytelsen? 

Anonymkode: b3be3...c5c

[AnonymBruker]

Men ts.. For to-tre dager siden skrev du til han at han skulle få tid på seg og at du ville være der. Skrev du det bare for å få han til å trosse behovet sitt for tid? Du tar ikke følelsene hans på alvor.

Anonymkode: ea503...87f

[AnonymBruker]

Jeg også er slik som henne. Enda etter 5 år med et utroskap og der han gikk ifra meg utallige ganger og knuste meg totalt hver gang, for så å alltid komme tilbake. Selv da han kastet meg ut da jeg var 25 uker på vei med barnet vårt. Så elsker jeg han fremdeles. Ser bare det gode i han, og tenker ikke stygt om han, men at han har noe issues fra barndommen eller noe som gjør at han ikke takler forpliktelse. Har troen på han, at han kan bli bedre. Kanskje jeg har et stort hjerte - eller kanskje jeg bare er stein stokk dum? Helt ærlig vet jeg ikke lenger forskjellen.

Anonymkode: 2e1b3...0ed

[AnonymBruker]

Elsker ingen som ikke elsker meg tilbake. Elske er et stort ord, og store følelser. Din venninne høres selvutslettende og needy ut. Hvordan står hun støtt og er bare god og vil aldri kreve noe tilbake, når hun faktisk ønsker og føler hun trenger en melding fra en person, en person som har gjort henne vondt?

Det er ikke slik at enten så er vi gode, eller så er vi onde. Enten elsker vi, eller så hater vi. Jeg syns overhodet ikke hun høres ut som noe forbilde, en person som har det godt med seg selv og som yter og gir og er raus og kjærlig og et eksempel til etterfølgelse. Hvorfor har hun havnet i disse destruktive forholdene i første omgang? Fordi hun liksom "elsker på tross av", tilgir, "er kjærlig der hun møter kulde" (what the f*?) og "møter alle med et åpent sinn"? Og fordelen med det er? At narcissistiske sjarlataner og voldelige samboere får en sjans? Hvorfor skal de få en sjans?
 

Hun bør begynne å elske seg selv, og sine barn. Kanskje denne typen var en fin fyr en gang, ble en drittsekk, det spiller ingen rolle. Om hun "elsker" eller "hater" ham, det spiller ingen rolle. Hun trenger ham ikke i livet sitt, hun trenger ikke hans forklaring, hun trenger ikke hans unnskyldning eller melding og hun trenger ikke bry seg.

Anonymkode: c63c7...ed7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men ts.. For to-tre dager siden skrev du til han at han skulle få tid på seg og at du ville være der. Skrev du det bare for å få han til å trosse behovet sitt for tid? Du tar ikke følelsene hans på alvor.

Anonymkode: ea503...87f

Ehhh nei... Det må være to ulike tråder. 

Anonymkode: b3be3...c5c

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Elsker ingen som ikke elsker meg tilbake. Elske er et stort ord, og store følelser. Din venninne høres selvutslettende og needy ut. Hvordan står hun støtt og er bare god og vil aldri kreve noe tilbake, når hun faktisk ønsker og føler hun trenger en melding fra en person, en person som har gjort henne vondt?

Det er ikke slik at enten så er vi gode, eller så er vi onde. Enten elsker vi, eller så hater vi. Jeg syns overhodet ikke hun høres ut som noe forbilde, en person som har det godt med seg selv og som yter og gir og er raus og kjærlig og et eksempel til etterfølgelse. Hvorfor har hun havnet i disse destruktive forholdene i første omgang? Fordi hun liksom "elsker på tross av", tilgir, "er kjærlig der hun møter kulde" (what the f*?) og "møter alle med et åpent sinn"? Og fordelen med det er? At narcissistiske sjarlataner og voldelige samboere får en sjans? Hvorfor skal de få en sjans?
 

Hun bør begynne å elske seg selv, og sine barn. Kanskje denne typen var en fin fyr en gang, ble en drittsekk, det spiller ingen rolle. Om hun "elsker" eller "hater" ham, det spiller ingen rolle. Hun trenger ham ikke i livet sitt, hun trenger ikke hans forklaring, hun trenger ikke hans unnskyldning eller melding og hun trenger ikke bry seg.

Anonymkode: c63c7...ed7

Så feil du tar, så veldig veldig feil. Tror du ser for deg noen mens du skriver. Hun finnes ikke bredt, hun er selvstendig og klarer seg selv. Fikser der andre gir opp. Et av de flotteste menneskene i livet mitt! Og da jeg møtte denne karen, var det faktisk det ordet han brukte om henne: flott! 

Anonymkode: b3be3...c5c

[AnonymBruker]

bredt - needy.  

Anonymkode: b3be3...c5c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så feil du tar, så veldig veldig feil. Tror du ser for deg noen mens du skriver. Hun finnes ikke bredt, hun er selvstendig og klarer seg selv. Fikser der andre gir opp. Et av de flotteste menneskene i livet mitt! Og da jeg møtte denne karen, var det faktisk det ordet han brukte om henne: flott! 

Anonymkode: b3be3...c5c

Jeg skjønner ikke, så jeg tar nok feil: Hva mener du med "denne karen", og at han en gang kalte henne flott? Derfor fortjener han å bli elsket?
Nei altså, det er fint at hun ikke er bitter. Det er ikke fint at hun syns en melding fra en eller annen drittsekk ville gjort henne "hel" igjen og reparert noe inni henne. Dette er jo bare svada.
På tross av.. på grunn av...

Jeg elsker min mann, på grunn av antar jeg. På tross av småtterier som morgengrettenhet og glemsomhet, ikke på tross av "at han knuste meg, deretter brukte meg på verste vis og til slutt forlot meg blødende og tom".

Anonymkode: c63c7...ed7

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke, så jeg tar nok feil: Hva mener du med "denne karen", og at han en gang kalte henne flott? Derfor fortjener han å bli elsket?
Nei altså, det er fint at hun ikke er bitter. Det er ikke fint at hun syns en melding fra en eller annen drittsekk ville gjort henne "hel" igjen og reparert noe inni henne. Dette er jo bare svada.
På tross av.. på grunn av...

Jeg elsker min mann, på grunn av antar jeg. På tross av småtterier som morgengrettenhet og glemsomhet, ikke på tross av "at han knuste meg, deretter brukte meg på verste vis og til slutt forlot meg blødende og tom".

Anonymkode: c63c7...ed7

Alle skjebner har sin årsak vet du. Jeg er den dette handler om - jeg har lånt brukeren for å svare, så la meg forklare:

Ikke døm meg. Jeg har alltid hatt en tendens til å lete etter det beste i alle mennesker jeg treffer. Jeg har vært ute mange nok vinterdager til å vite at alle har sine ting. Ingen er perfekte, og det gjelder også meg. 

Jeg blir veldig smigret over min venninnes fremstilling av meg, men den må nok nyanserer litt, jeg har også mine grenser. Disse har inntruffet overfor mannen jeg elsker så sterkt, mange ganger. 

Første gangen jeg satte foten ned, handlet jeg i affekt og stilte et ultimatum jeg tapte. Hadde jeg fått det øyeblikket om igjen ville jeg gjort det annerledes, men jeg får ikke det og det ble skjebnesvangert. Selvom jeg fra mitt ståsted kan forsvare det - vet jeg at denne mannen var under stort press, og jeg burde snakket med han, ikke økt presset. 

Andre gangen og siste gangen var jeg selv under høyt press, og dette var det jeg klarte med akkurat da. I måneden som fulgte ble det sagt så mye, at jeg vet ikke hva som er sant. Valg han tok, skritt han tok bort fra meg, der han tilslutt snudde ryggen til og forlot meg - "blødende" som er sagt her, vel, jeg tror han ikke. For det vi hadde, før det begynte å forandre seg, var ekte og sterkt og stort. 

Men kjærlighet så stor at selvom vi har sviktet hverandre begge to, så tror jeg kjærligheten mellom oss finnes fremdeles. Når jeg tenker tilbake så husker jeg nære kjære laaange gode samtaler, god stillhet sammen, reiser, filterløst og ærlig og nært. Det var også en del av oss. 

Så skjedde mange ting på en gang, og ingen av oss var sterke nok til å ta tak i det. Og vi husket ikke på å være to om det, og være sterke sammen. Det jeg vet i ettertid er at den siste stygge hendelsen utspiller seg enda. Fra en kjent kant. Og at jeg har trodd det var denne mannen jeg elsker som utsatte meg for stygt snakk. Men det har det vist seg å ikke være og kilden har avslørt seg selv, med en heller ufin agenda. 

Akkurat nå, er jeg ikke sterk nok til å handtere dette selv, så jeg må vente. Men jeg skal ta tak i det på et vis. Jeg må skjerme en venninne først, og vet ikke hvordan jeg skal få vist frem det jeg har uten at verden raser sammen for henne. Jeg når ikke mannen jeg elsker, for han tror jeg er sint på han fremdeles, og han orker vel ikke det... Dessuten har han gått videre med en ny kvinne, og jeg må passe meg så jeg ikke ødelegger mellom dem. Det fortjener ingen av dem. 

Men jeg elsker han, og noe i meg vil alltid elske han. Den ene jeg noengang har elsket. Men vær sikker. Jeg elsker meg selv og barna mine også.

Min agenda er ikke å få han tilbake, selvom det ville gjort min verden til et lykkelig sted. Min agenda er å få sannhet og rettferdighet på plass, slik at jeg også kan gå videre med fred i hjertet! 

Var det oppklarende? 

 

Anonymkode: b3be3...c5c

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...

Var det oppklarende? 

 

Anonymkode: b3be3...c5c

For så vidt. Du er hekta.
Jeg er ikke enig i din beskrivelse av deg selv, det høres selvdestruktivt ut det der fokuset på følelser og skjebne og kjærlighet og sannhet og ekte og rettferdig. Nå hørtes du faktisk ganske så bitter ut, du vil liksom ha sannhet og rettferdighet? Glem det. Glem han. "Fred i hjertet", det må du skaffe deg selv. Du kan ikke kreve det fra ham.

Anonymkode: c63c7...ed7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For så vidt. Du er hekta.
Jeg er ikke enig i din beskrivelse av deg selv, det høres selvdestruktivt ut det der fokuset på følelser og skjebne og kjærlighet og sannhet og ekte og rettferdig. Nå hørtes du faktisk ganske så bitter ut, du vil liksom ha sannhet og rettferdighet? Glem det. Glem han. "Fred i hjertet", det må du skaffe deg selv. Du kan ikke kreve det fra ham.

Anonymkode: c63c7...ed7

Det er så enkelt å tolke en verden utvi fra seg selv. Du må lese en gang til, og forstår du det ikke - vel så har du ikke grunnlag for det. 

Jeg krever ingenting fra han! Ingenting... Ser du ikke det? 

Ikke er jeg destruktiv og ikke er jeg bitter. Jeg forstår min egen situasjon og har akseptert den. Det jeg ikke aksepterer er at løgn og drittsnakk skal få råde, og der må rettferdigheten på plass. Det er min rett. 

Hvor mye fokus tror du jeg har på dette i hverdagen? At jeg ønsket meg en melding, vel jeg kan ikke brette ut hele historien min på nett, sånn er det. Men du... Prøv å vær litt mindre fordømmende, og ta inn over deg at du aldri kjenner hele bakteppet. 

Ha en finfin dag 😊

Anonymkode: b3be3...c5c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For så vidt. Du er hekta.
Jeg er ikke enig i din beskrivelse av deg selv, det høres selvdestruktivt ut det der fokuset på følelser og skjebne og kjærlighet og sannhet og ekte og rettferdig. Nå hørtes du faktisk ganske så bitter ut, du vil liksom ha sannhet og rettferdighet? Glem det. Glem han. "Fred i hjertet", det må du skaffe deg selv. Du kan ikke kreve det fra ham.

Anonymkode: c63c7...ed7

Hvem bryr seg om hva du er enig i eller ikke? De fleste av oss har selvtillit nok til å snakke for oss selv, og la sånne som deg finne sin egen sannhet om de vil det, uten at det påvirker vår sannhet.

Anonymkode: b93bb...3fb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvem bryr seg om hva du er enig i eller ikke? De fleste av oss har selvtillit nok til å snakke for oss selv, og la sånne som deg finne sin egen sannhet om de vil det, uten at det påvirker vår sannhet.

Anonymkode: b93bb...3fb

Sånne som meg? Ts spurte om andres meninger og kommentarer her, det er lagt ut som et innlegg på et offentlig forum. Jeg skjønner jo nå at du/henne/dere slett ikke er interessert i å høre andres "sannheter", men da bør man la være å spørre.
Ha en god dag.

PS Kan du ikke like meg litt "på tross av", siden du er så raus og god og møter alle med et åpent sinn? Eller må man enten elske eller hate?  

Anonymkode: c63c7...ed7