AnonymBruker Skrevet 1. februar 2017 #1 Skrevet 1. februar 2017 Som en tett søskenflokk oppvokst under like vilkår, med varme trygge foreldre, ser jeg hvor forskjellige vi har blitt. Jeg har en søster som er trygg og glad, og en bror som er litt mer alvorlig men også veldig trygg på seg selv. Begge hadde mange generasjoner venner som barn/unge og har det fortsatt. Jeg blir flau og hater oppmerksomhet, føler meg ofte dum. Jeg må ofte tenke lenge før jeg svarer, hater når folk kommer med kjappe replikker og forventer et kvikt svar. Jeg er livredd for å bli avvist og tør sjelden å ta initiativ til samtaler eller feks stå sammen med de andre foreldrene på trening eller juletrefesten. Jeg elsker komedie, men ler sjelden høyt. Jeg er alvorlig og virker sikkert drepende kjedelig, men det er bare sånn jeg er. Den totale motsetning til min livlige og sosiale søster. Funderer mye på hvorfor vi blir som vi blir. Hvorfor ble jeg en sosial kløne og ikke de andre. Født sånn, eller blitt sånn. Noen som har noen teorier om hvorfor vi blir så forskjellige selv under tilnærmet like vilkår? Anonymkode: c7ac0...bb6
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2017 #2 Skrevet 1. februar 2017 Det har sneket seg inn rariteter fra ordlista på mobilen her ser jeg:) bare å overse......😊. TS Anonymkode: c7ac0...bb6
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2017 #3 Skrevet 1. februar 2017 Kul tråd! Dette lurer æ å på!! Anonymkode: 13480...551 1
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2017 #4 Skrevet 1. februar 2017 Er vel miljø også, i tillegg til at du kanskje har arvet mer fra faren/moren eller en sosialt klønete bestemor enn din søster? Jeg er ganske lik mine søsken, vi kommer derfor bedre overens med hverandre enn med noen andre. Men de er betydelig smartere enn meg. Og interessert i IT og økonomi, som jeg syns er utrolig kjedelig. Anonymkode: 9a10e...4b4
mjauritz Skrevet 1. februar 2017 #5 Skrevet 1. februar 2017 Jeg tror også det handler mye om hvor i søskenflokken man er Jeg merker i hvert fall en ganske stor forskjell på enebarn og personer fra en større søskenflokk. Tror at hvis man er oppvokst med et søsken som tar veldig mye plass så tar man automatisk mindre plass. Og religion, kultur og oppdragelsesmetoder har nok mye å si. Så blir man jo påvirket fra hvor man bor, hvem man henger med, hvilke fritidsinteresser man får, osv
Nøste~ Skrevet 1. februar 2017 #6 Skrevet 1. februar 2017 Jeg har alltid vært den litt merkelige i søskenflokken, er ganske sikker på at jeg fikk alt det dårlige (mentalt og fysisk) fra alle søsknene mine som har samlet seg i meg som person.
Djungelvrål Skrevet 1. februar 2017 #7 Skrevet 1. februar 2017 Det er en blanding av gener og arv. Noe kan man arve men de trenger ikke å bli bli noe av evnen hvis ungen ikke blir stimulert riktig. Er en unge født supermusikalsk er det ikke sikkert ungen blir en stor komponist hvis det aldri lærer å spille et instrument. Man er født med et visst sett anlegg, f.eks sjenerthet, språkøre, empati, IQ osv. Men det er ikke sikkert anleggene blir så velutviklet hvis ikke dette blir stimulert. Man gjorde forsøk på adopterte barn ift IQ, da så man at barnet ofte arvet den fra sine biologiske foreldre og at det ikke spilte videre stor rolle om adoptivforeldrene hadde høy IQ.
Eirams Skrevet 3. mars 2017 #9 Skrevet 3. mars 2017 http://www.webpsykologen.no/artikler/vitenskapen-om-mennesket/ http://www.webpsykologen.no/artikler/det-tripolare-selvet/ http://www.webpsykologen.no/artikler/fra-psykoanalyse-til-selvpsykologi/ http://www.webpsykologen.no/personlighetstest-selvhjelp/ http://www.webpsykologen.no/artikler/selvpsykologi/
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2017 #10 Skrevet 3. mars 2017 Lurer jeg og på. Jeg har en bror som er lik meg på mange måter, men reagerer ulikt. Han er ikke glad i å være sosial, er sosialt klønete og tilbaketrukket. Han er fornøyd med livet så lenge han får sitte med en pc, ha mat og hjerne med gardinene trukket igjen. Jeg hadde blitt super deprimert av å sitte inne på denne måten. Jeg var ikke spesielt skoleflink. Har en bror som hadde høye karakter fra dag 1. Har en søster som er super utadvendt. Mamma fikk høre på foreldremøte at de voksne var litt bekymret over at jeg var alene så ofte og at jeg alltid var så stille. Hun får derimot telefon fra skolen om at søsteren min er frekk. Huff...det er å være stille som er negativt. Skulle heller gjerne hørt at mamma fikk tlf hjem fordi jeg var frekk, istedet var det fordi jeg var for stille... Anonymkode: a72fb...d7c
Gjest Cartman Skrevet 3. mars 2017 #11 Skrevet 3. mars 2017 Arv og miljø. Du arver noen egenskaper fra dine foreldre. Personligheten din blir formet av menneskene rundt deg, dine opplevelser av ting og dine erfaringer i livet. Personligheten din utvikles mest frem til midten av 20-årene, da hjernen utvikles frem til da. Etter dette skjer det kun mindre endringer i personligheten din med mindre du opplever en større livskrise.
Stoltskeiv Skrevet 4. mars 2017 #12 Skrevet 4. mars 2017 Noe er arv ja, også går det mye på hvilket miljø man er i fra skole, venner osv Der kommer personligheten fra :D
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå