Sensitiv baby.

[Lillesnupps]

Har en litt sensitiv baby som er helt fantastisk og jeg aldri i verden ville forandret noen ting ved! Men trenger råd og støtte. Kjennetegn på dette er at babyen er veldig "på". Dyp blikkontakt, følger veldig med på lys, lyd og bevegelser, blir lett påvirket av temperaturforandringer, ubehagelig tøy, våte bleier og støy, er trygghetssøkende og ønsker ikke å bli sendt rundt, trenger rutiner og trygge rammer, speiler følelser, blir fort forskrekket/lettskremt, har vansker med å spise, sove og finne roen. Gråter mindre enn vanlige babyer, men gråter mer og er utrøstelig ved overstimuli.

Noen andre som har det sånn? Vet det er veldig normalt. Erfaringer og tips til en enklere hverdag? Er lei av å bli sett på som hønemor og bli beskyldt for at det er min feil at lillegull er slik, når alt jeg prøver på er å tilrettelegge, skape trygghet, ro og mindre stressende situasjoner.

Endret 2. februar 2017 av Lillesnupps

[AnonymBruker]

Ikke gi baby ikke-eksisterende tullediagnoser du har lest om i tullebøker fra holistiske "healere" og andre som burde vært beskyttet fra seg selv!  

 

Sånn. Råd gitt. Slutt å tulle.

Baby har sensitiv hud og er baby. De er sånn hele gjengen. Skal være sånn.

Anonymkode: 9f1ba...f6e

[Lillesnupps]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke gi baby ikke-eksisterende tullediagnoser du har lest om i tullebøker fra holistiske "healere" og andre som burde vært beskyttet fra seg selv!  

 

Sånn. Råd gitt. Slutt å tulle.

Baby har sensitiv hud og er baby. De er sånn hele gjengen. Skal være sånn.

Anonymkode: 9f1ba...f6e

Det er ikke en diagnose, det er personlighetstrekk. Blir fort utslitt. Fullt klar over at det er vanlig for mange babyer. Derfor jeg tenker mange kan komme med råd om hvordan man kan skjerme baby litt i feks store familieselskap og samlinger. Disse ender som regel opp i ustoppelig gråt til lillegull mister pusten og stopper ikke før vi er hjemme hvor det er kjente omgivelser, stille og rolig. Vi har prøvd det vi kan, og ønsker å fortsette å prøve. 

[AnonymBruker]

Jeg trodde at jeg hadde høysensitiv baby, for min var nøyaktig sånn som du beskriver. Han ble til en helt normal, trygg, og litt sånn dum-tøff toråring i mellom tid.  Smart, årvåken, veldig bestemt og temperamentsfull er derimot personlighetstrekkene hans den dagen i dag. Jeg tror det er disse trekkene jeg kunne se i ham tidlig, men mistolket de som utrygghet.

 Så tror ikke du må gjøre noe spesielt enn å bare følge barnas behov, og gjøre det du mener er riktig for ditt barn. Jeg valgte for eksempel å ikke la andre holde ham (vel, det var egentlig kkke noe valg da han skreik bare - og han er forresten svært glad i besteforeldrene og onklene den dagen i dag, han måtte bare "vokse" inn i det). Vi gikk ikke i åpen barnehage, da jeg tydelig så at han ble stresset - men han går i barnehagen nå, trives veldig med det og blir omtalt som en av de tryggeste barn i avdelingen. Så lenge babyen din føler og vet at du er der og støtter alltid, har jeg stor tro på at det vil bare gå seg til.  

Anonymkode: 60494...46b

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en baby, rett og slett. Min var også sånn og jeg har aldri tenkt at det er noe spesielt med han. Mine tips er å gjøre ditt beste for å tilfredsstille babyens behov. Liker ikke babyen å bli sendt rundt så la være å sende den rundt. Ikke overstimuler hn om babyen blir hysterisk og utrøstelig av det. Osv. Klipp av lapper på klær og bruk myke klær! Skift bleie før det blir ubehagelig. Osv. Ikke bry deg om at andre ser på deg som en hønemor, du gjør det som er best for babyen din og deg

Anonymkode: 43c0a...2e8

[Ambador]

Det du beskriver er helt vanlig for babyer! Husk at barn blir formet av våre forventninger til dem. Dessuten er det alt for tidlig å si noe om personloghet. Les om personlighetsutvikling.  En baby er på ingen måte ferdig med utviklingen. Verken personlighets-, eller atferdsmessig. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lillesnupps skrev:

Det er ikke en diagnose, det er personlighetstrekk. Blir fort utslitt. Fullt klar over at det er vanlig for mange babyer. Derfor jeg tenker mange kan komme med råd om hvordan man kan skjerme baby litt i feks store familieselskap og samlinger. Disse ender som regel opp i ustoppelig gråt til lillegull mister pusten og stopper ikke før vi er hjemme hvor det er kjente omgivelser, stille og rolig. Vi har prøvd det vi kan, og ønsker å fortsette å prøve. 

Nei, det er ingenting som heter høysensivitet. Ferdig snakka!

Anonymkode: 42855...c9a

[AnonymBruker]

5 timer siden, Lillesnupps skrev:

Har en høysensitiv baby som er helt fantastisk og jeg aldri i verden ville forandret noen ting ved! Men trenger råd og støtte. Kjennetegn på dette er at babyen er veldig "på". Dyp blikkontakt, følger veldig med på lys, lyd og bevegelser, blir lett påvirket av temperaturforandringer, ubehagelig tøy, våte bleier og støy, er trygghetssøkende og ønsker ikke å bli sendt rundt, trenger rutiner og trygge rammer, speiler følelser, blir fort forskrekket/lettskremt, har vansker med å spise, sove og finne roen. Gråter mindre enn vanlige babyer, men gråter mer og er utrøstelig ved overstimuli.

Noen andre som har det sånn? Erfaringer og tips til en enklere hverdag? Er lei av å bli sett på som hønemor og bli beskyldt for at det er min feil at lillegull er slik, når alt jeg prøver på er å tilrettelegge, skape trygghet, ro og mindre stressende situasjoner.

Bassert på den andre tråden din forleden, som finnes under nicket ditt, så har jeg problemer med å forstå at du oppretter nye tråd med innhold som ikke har rot i virkeligheten. Selv ikke barn av stoffmisbrukere eller alkoholikere som er høysensitive barn, reagerer slik du beskriver. (Vi har hatt flere fosterbarn der mødrene ruset seg i svangerskapet.)

Søk hjelp hos fastlegen eller i psykiatrien.

Anonymkode: c549f...24d

[AnonymBruker]

5 timer siden, Lillesnupps skrev:

Har en høysensitiv baby som er helt fantastisk og jeg aldri i verden ville forandret noen ting ved! Men trenger råd og støtte. Kjennetegn på dette er at babyen er veldig "på". Dyp blikkontakt, følger veldig med på lys, lyd og bevegelser, blir lett påvirket av temperaturforandringer, ubehagelig tøy, våte bleier og støy, er trygghetssøkende og ønsker ikke å bli sendt rundt, trenger rutiner og trygge rammer, speiler følelser, blir fort forskrekket/lettskremt, har vansker med å spise, sove og finne roen. Gråter mindre enn vanlige babyer, men gråter mer og er utrøstelig ved overstimuli.

Noen andre som har det sånn? Erfaringer og tips til en enklere hverdag? Er lei av å bli sett på som hønemor og bli beskyldt for at det er min feil at lillegull er slik, når alt jeg prøver på er å tilrettelegge, skape trygghet, ro og mindre stressende situasjoner.

Hvor mange måneder er babyen? Syns det høres ut som en ganske normal baby. Regner med at du har lest om de forskjellige utviklingstrinn de skal gjennom?

Anonymkode: e435a...d1b

[AnonymBruker]

Sitat

Også Poul Videbech, overlege og professor i psykiatri ved Psykiatrisk Center Glostrup, er kritisk overfor Elaine Arons klassifisering av spesielt sensitive.

– Det største problemet er at det ikke er veldefinert og derfor kan det ikke brukes til særlig mye, sier han.

Videbech mener imidlertid at det ikke er kontroversielt å påstå at noen mennesker er mer sensitive enn andre.

– Det er innlysende at noen må være mer sensitive enn andre. Ellers kan vi jo ikke forklare hvorfor folk reagerer forskjellig i stressende situasjoner.

– Men det er det ikke noe nytt med, og det er ingen grunn til å påstå at det er snakk om et helt spesielt personlighetstrekk.

– De aller fleste mennesker befinner seg innenfor normalspekteret og så er det noen som faller utenfor. Men vi har allerede godt underbygde psykiske diagnoser som passer på de personene, sier Videbech.

http://forskning.no/psykologi/2016/08/forskere-kritiske-til-teori-om-de-spesielt-sensitive

Anonymkode: 42855...c9a

[AnonymBruker]

Spar dere innleggene. TS VIL at ungen skal være "høysensitiv", derfor hjelper det ikke hva der enn sier.

Alt skal være så spesielt nå for tiden med alle.

Anonymkode: 2213e...efb

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spar dere innleggene. TS VIL at ungen skal være "høysensitiv", derfor hjelper det ikke hva der enn sier.

Alt skal være så spesielt nå for tiden med alle.

Anonymkode: 2213e...efb

Dette plager meg også. Jeg passer helt unn under det som beskrives som høysensitiv, men det er jo bare personligheten min. Skjønner ikke hvorfor jeg må settes i en eller annen bås pga den. Det har aldri vært noe problem for meg å være slik, jeg lever slik som er best for meg og tilpasser meg mine egne behov. Etter at høysensitiv-begrepet kom på mote så føler jeg liksom at det SKAL være et problem å være slik

Anonymkode: 43c0a...2e8