Hvordan klare å oppføre meg skikkelig rundt svigers?

[AnonymBruker]

Jeg har relativt god selvinnsikt. Jeg klarer fint å lese situasjoner og mennesker. Anser meg for et godt menneske. Men når det kommer til svigers så endrer jeg helt meg selv forde jeg av en eller annen uforståelig grunn hater dem. Jeg synes de er idioter og så innpåslitne. Jeg blir så stille og sur og mutt rundt dem. Hater at de spør om livet mitt og vil helst holde alt utenfor deres viten. Jeg blir jo utrolig sliten av denne oppførselen som dukker opp som om det var en helt annen personlighet. Spør de om noe jeg synes er dumt eller innlysende så har jeg lyst å svare frekt, feks "har du fri nå i kveld da?" Har så lyst å si "Hvis ikke hadde jeg jo ikke vært hjemme! Da hadde jeg jo vært på jobb!" Og jeg vet jo at de tenker at jeg er et forferdelig menneske, så klart de gjør det for de jeg er forferdelig når de er der! Så innerst inne vet jeg jo at det er jeg som er idioten og ikke dem! Og jeg er ikke slik ellers! Jeg klarer ikke å ta meg sammen, men jeg bare må! Om jeg så ikke klarer å like de så må jeg bare finne en måte å akseptere de på og forlenge grensen min for hvor jeg slipper dem inn, men aikevel holde dem litt på avstand slik at jeg ikke føler de er for tett innpå. Jeg vet jo hva jeg må gjøre, men jeg aner ikke hvordan! Vær så snill å kom med tips! Om det  bare er noen maler for hvordan svare på en ordentlig måte uten å høres ut som en humørsyk fjortis. Jeg vet godt hvor horribel jeg er i møte med dem, så vær så snill, i stede for å fortelle meg hvor ille jeg er(jeg vet det jo) så se på det som en forfriskende tråd hvor svigerdatter faktisk ser hva som er feil og prøver å gjøre det bedre!

Anonymkode: 86d52...f5f

[AnonymBruker]

veit du hvorfor du oppfører deg sånn rundt dem da? er det noe spesielt som har trigget det en gang i tiden?

Anonymkode: 00029...ab2

[AnonymBruker]

Høres ut som du overtolker vanlig small talk.De er interessert i deg og livet ditt men du blir triggered fordi du mener samtalestarterne deres er idiotiske.

"har du fri nå i kveld da " Er jo bare en måte å få i gang en samtale på. Jeg ser ikke hvorfor det er så viktig for deg at de skal være så fryktelig smarte og oppføre seg på den måten du syns er bra. Det finnes flere mennesketyper i verden, og det er jo ikke sikkert de liker deg så godt heller- men de oppfører seg høflig fordi du er en del av familien

Det beste du kan gjøre er å endre holdningene dine, for det er jo de som gjør at du blir irritert til å begynne med

Anonymkode: a69e0...166

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du overtolker vanlig small talk.De er interessert i deg og livet ditt men du blir triggered fordi du mener samtalestarterne deres er idiotiske.

"har du fri nå i kveld da " Er jo bare en måte å få i gang en samtale på. Jeg ser ikke hvorfor det er så viktig for deg at de skal være så fryktelig smarte og oppføre seg på den måten du syns er bra. Det finnes flere mennesketyper i verden, og det er jo ikke sikkert de liker deg så godt heller- men de oppfører seg høflig fordi du er en del av familien

Det beste du kan gjøre er å endre holdningene dine, for det er jo de som gjør at du blir irritert til å begynne med

Anonymkode: a69e0...166

Det er jo derfor jeg ber om hjelp. Ja du tolket det 100% riktig. Og ja jeg må endre holdninger, men spørsmålet er hvordan gå frem og jobbe med det? Har klart det før med så mye, men dette tilfellet sliter jeg så med at jeg blir helt oppgitt!

Anonymkode: 86d52...f5f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

veit du hvorfor du oppfører deg sånn rundt dem da? er det noe spesielt som har trigget det en gang i tiden?

Anonymkode: 00029...ab2

De prøvde å bli kvitt meg den første tiden, ved å være nedlatende og å prøve å ydmyke meg  Det henger igjen. Men er jo gift nå så det får de jo ikke til. Tror det er derfor. Men er jo alikevel water under the bridge nå da. Burde klare å heve meg over det.

Anonymkode: 86d52...f5f

[ViljaH]

Jobbe med å snu negative tanker hver gang de oppstår, erstatte dem med positive. Over tid vil du da gå fra nedadgående stadig kjappere negativ spiral, til oppovergående positiv. Ivertfall innpå nøytralt område. Tenk på positive ting med dem. Start med å være takknemlig for at de har laget en kjernekar til sønn?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, ViljaH skrev:

Jobbe med å snu negative tanker hver gang de oppstår, erstatte dem med positive. Over tid vil du da gå fra nedadgående stadig kjappere negativ spiral, til oppovergående positiv. Ivertfall innpå nøytralt område. Tenk på positive ting med dem. Start med å være takknemlig for at de har laget en kjernekar til sønn?

Sant sant! Det har de klart   Uten de hadde jeg jo sikkert vært singel og ensom. Takk for godt svar!

Anonymkode: 86d52...f5f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo derfor jeg ber om hjelp. Ja du tolket det 100% riktig. Og ja jeg må endre holdninger, men spørsmålet er hvordan gå frem og jobbe med det? Har klart det før med så mye, men dette tilfellet sliter jeg så med at jeg blir helt oppgitt!

Anonymkode: 86d52...f5f

Men kjære deg. Du må jo bare ta deg sammen og slutte å oppføre deg som en umoden ungdom. Du må bestemme deg for det, og det finnes ingen unnskyldning. Tanker er tanker men oppførselen er valgfritt! Du velger dine handlinger!

Lykke til, Dette fikser du!

Anonymkode: 1f02c...013

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også at jeg er slik rundt enkelte mennesker, og det er vel generelt sett ikke så uvanlig. Det som er synd her er jo at disse tilfeldigvis er dine svigerforeldre. 

Jeg vil råde deg til å klistre på et smil og opptre litt overhyggelig mot dem selv om du ikke genuint mener det, så får du heller gi deg en ordentlig klapp på skulderen når besøket er over. Det gjelder å pjatte med og virke interessert. Du trenger faktisk ikke å høre etter engang. Selv pleier jeg å fade ut av samtalen (uten at det synes utad selvfølgelig) i "dumme" samtaler. Da er det mindre energikrevende å være hyggelig. 

Anonymkode: d7263...514

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner også at jeg er slik rundt enkelte mennesker, og det er vel generelt sett ikke så uvanlig. Det som er synd her er jo at disse tilfeldigvis er dine svigerforeldre. 

Jeg vil råde deg til å klistre på et smil og opptre litt overhyggelig mot dem selv om du ikke genuint mener det, så får du heller gi deg en ordentlig klapp på skulderen når besøket er over. Det gjelder å pjatte med og virke interessert. Du trenger faktisk ikke å høre etter engang. Selv pleier jeg å fade ut av samtalen (uten at det synes utad selvfølgelig) i "dumme" samtaler. Da er det mindre energikrevende å være hyggelig. 

Anonymkode: d7263...514

Så godt å lese! Jeg er ikke alene! :D Jeg kom til å tenke på at de alltid skal komme så sent på kveld eller når det ikke passer, så det hjelper jo ikke på, samtidig som de forventer at vi skal komme dit når det passer dem og helst uten forvarsel. Det hjelper kanskje at vi sier i fra om dette så jeg slipper å sitte å irritere meg når det skjer. Da er jeg og mer opplagt når jeg møter de. Har en krevende jobb så er mye sliten. De har antagelig bare sett meg sliten, de har og jobb som ikke sliter de ut så de har ikke forståelse for at jeg blir sliten av min jobb og arbeidstider. 

Anonymkode: 86d52...f5f

[AnonymBruker]

Skulle akkurat til å spør om du alltid er trøtt når du møter dei, og ser at det stemmer. Eg er sånn med mine foreldre og svigerforeldre (og dei fleste andre...) når eg er sliten. Ville invitert dei på eit tidspunkt der du er opplagt. Og som dei  over seier, fokuset bør ligge på dei positive sidene til svigers (joda, dei fleste har nokre av dei... 😉) Framsnakk desse sidene for deg sjølv/med mannen før du får besøk. 

Om du tykkjer dei har kjedelege samtaleemner, kva med å styre samtala litt? 

Anonymkode: f6904...57b

[AnonymBruker]

Du trenger ikke like dem, bare hev deg over alle drittkommentarer og vis at du ikke bryr deg døyten om deres eksistens.

Anonymkode: 4142a...22c

[AnonymBruker]

Høy- IQ-Alarm!!

Anonymkode: 21371...312

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å lese! Jeg er ikke alene! :D Jeg kom til å tenke på at de alltid skal komme så sent på kveld eller når det ikke passer, så det hjelper jo ikke på, samtidig som de forventer at vi skal komme dit når det passer dem og helst uten forvarsel. Det hjelper kanskje at vi sier i fra om dette så jeg slipper å sitte å irritere meg når det skjer. Da er jeg og mer opplagt når jeg møter de. Har en krevende jobb så er mye sliten. De har antagelig bare sett meg sliten, de har og jobb som ikke sliter de ut så de har ikke forståelse for at jeg blir sliten av min jobb og arbeidstider. 

Anonymkode: 86d52...f5f

Ja, det hjelper nok å forberede seg mentalt på besøket. Det hjelper hvertfall for meg. Å være sliten og uopplagt er jo heller ikke det beste utgangspunktet for tvinge gjennom en positiv og hyggelig opptreden. 

Anonymkode: d7263...514