Når glemmer hunder at de er i familie?

[AnonymBruker]

Jeg har to hunder - mor og sønn. De er akkurat 1 år og 2 år gammel. I det siste har jeg opplevd at mor har endret oppførselen ltit og blir lettere irritert på sønn, f.eks om han kommer bort til meg eller om han kommer for nær henne. Da kan hun knurre og ved et par hendelser har hun glefset til han. 

Jeg lurer derfor på om denne oppførselen kan skyldes at de nå snart begynner å glemme at de er mor/sønn?

Anonymkode: 2af73...85a

[Aamu]

Det kan veldig godt hende, instinktet går over og ofte vil de "skyve bort avkommet", i dyreverdenen. Jeg hadde en mor og datter (katter) der moren skøv henne litt bort. Men de oppførte seg nøyaktig mot hverandre som katter som ikke er i slekt, så jeg er overbevist om at katter og hunder ikke har en forståelse av slektskap, annet enn det instinktive så lenge avkommet faktisk er valp/kattunge, og lukter valp/kattunge - noe som setter igang den biologiske prosessen og instinktene hos morsdyret. De lever mer eller mindre på/av instinkter, og når avkommet er voksent eller ungdom er instinktet at morsinstinktet ikke trenger å være tilstede lenger. De kan dog fortsatt være gode venner, men mange vil ja nettopp, dytte den andre litt unna. Det er ikke meningen at de skal passe på hverandre hele livet, og naturen ordner opp.

[AnonymBruker]

Vår hund er nå 3,5 år. Jeg kjøpte henne av en venninne. Hver gang vi er på besøk setter moren min hund på plass (bjeffer og glefser). Moren har aldri oppført seg slik hun gjør mot vår hund mot andre hunder. Hun gjorde forøvrig det samme mot min hunds bror da den var på besøk (den var da rundt 1,5 år). Min venninne fortalte at moren til denne hunden igjen (bestemoren til vår hund) hadde gjort akkurat det samme mot datteren sin. Dette var også en hund som ikke har slik oppførsel mot andre hunder til vanlig. Min venninnes teori er da at hundene kjenner igjen sitt eget avkom og fortsetter å "oppdra" de selv om de er voksen. Om de faktisk gjør det aner jeg ikke.

Anonymkode: c9967...b7d

[AnonymBruker]

Glemme? Dyr tenker ikke på familie slik som oss. Det som skjer er at sønnen har blitt eldre og mor vil ha mer fred enn hun får, så hun advarer om det. Er ikke annerledes enn om en ukjent hund blir for innpåsliten. Når barna dine vokser opp så vil du som regel ha gradvis mindre kontakt med dem, de trenger jo ikke så mye omsorg og det kan være slitsomt å ha dem rundt seg hele tiden.

Anonymkode: 8b426...28a

[Gjest Den Lille Heksa]

De glemmer nok aldri at de er familie. Min teori er at her holder moren sønnen på avstand fordi hun vil ha fred for han, hun vil ikke være "mamma" lenger og det er bedre for han at han blir selvstendig. Ser det samme med kattemoren og kattungene her. De er alle voksne nå men moren har ofte lav toleranse om de kommer for nær henne.

[AnonymBruker]

Interessant.

Anonymkode: 1858b...5d2

[Djungelvrål]

Jeg har opplevd to ganger i barndommen at sønnen til kattermora ble skjøvet og forsvant.   De har ikke noen familiebånd utover mens de er valper/kattunger og trenger moren til mat og oppdragelse.   Tror ikke en katt ville kjent igjen avkommet sitt i gata, en hankatt eller en hanhund vil heller ikke kjenne igjen sitt eget avkom selv om de er små/valper. 

[AnonymBruker]

Er jeg den eneste som reagerer på at tispa fikk valper da hun var 1 år gammel...?

Anonymkode: ba96c...8be

[miagunda]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg den eneste som reagerer på at tispa fikk valper da hun var 1 år gammel...?

Anonymkode: ba96c...8be

Tenkte det samme.

[Gjest Den Lille Heksa]

 

 

[AnonymBruker]

Glemmer aldri. Men de har et annet syn på dette. Naturlig vil de støte bort sine avkom for at det ikke skal bli innavl. Så at en mor spesielt jager bort sin sønn, er et sunnhetstegn. For når hun løper, så vil ingen av de klare å styre sine hormoner. Så at instinktet sier "gå vekk" til egne avkom er bare bra. 

Huff minner meg på at jeg så på noen valper fra et jævla kjøkkenoppdrett der jeg er ganske sikker på at sønnen til tispa, var faren til kullet  den såkalte faren til valpene var akkurat samme blanding og faren var en løshund. Jo jøsses. De idiotene bodde langt til skogs på en skrotplass. Ikke slike løshunder der. Og tispa var ni år gammel  anmeldte så klart men anmeldelse ble ikke tatt seriøst. Tok valpetesten på den ene valpen (la den på rygg i fanget mitt) og valpen stirra meg i øynene og knurra :o ikke bra  

Og jeg reagerte også på at tispa var ett år når hun fikk valper. Hva faen?  

Anonymkode: 12556...1c9

[Alice123]

Da hhunden min møtte familien sin (søsken fra samme kull og mor) for første gang etter at han kom til oss, så virket det som at det "var noe der", men det kan også bare være meg som innbiller meg ting
.

Og hva er greia med å sette valper på en unghund??

[AnonymBruker]

Hvordan kan du ha mor og sønn på 1 og 2 år gamle????

Anonymkode: 01a03...f42

[Gjest Gia_]

Her har du fått valper på ei tispe som er 1år gammel, hun har ikke fått bli voksen selv enda.. Men det er vanlig at tispa skyver bort avkommene sine etterhvert som de slutter å være avhengig av mor mtp mat og stell. Når jeg henta min valp hos oppdretter ni uker gammel så hadde oppdretteren allerede hatt valper og mor separert i rundt ei uke, fordi tispa var lei, men valpene hadde godt av å være sammen, og når de møtes idag så går det greit fordi tispa ikke forbinder de med å bli plaget. 

Med andre ord; tispa di er lei av å være mor, men samtidig tror jeg hun prøver å oppdra valpen/unghunden sin. Har du gjort deg noen tanker om hvordan du skal forhindre ny drektighet ved neste løpetid forresten? Selvom hun er bitchy mot han nå kam det fort snu når hun står under løpetid, og Gud forby dersom sønn parer mor. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde med hunden min på besøk til kennelen han kommer fra da han var rundt 1,5 år gammel, og det var ingen tvil om at han og søsteren hans kjente hverandre igjen. Hunden min var blind for alle de andre hundene, ville bare leke med henne. Moren hans ville helst bare ha kos av meg, og ga faen i sønnen sin etter at hun hadde hilst litt på han

Anonymkode: 5cfc3...b91