Overgangen til to barn

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og samboer (kjærester gjennom 6 år) har et barn på 1,5, og vurderer å kaste prevensjon rundt oktober i år. Vi har hatt en såkalt "sovebaby", og har ikke tatt noen kamper med h*n da h*n enda ammes i søvn i tillegg til at vi samsover og følger signalene h*n fremfor faste klokkeslett for måltider/søvn etc. H*n er en veldig trygg, selvstendig, rolig og lite krevende baby.

Eneste måten vi har kjent på forholdet at vi har fått barn, er ved at det er blitt sterkere og følelsene for hverandre har blitt dypere. Likevel føler jeg ikke at vi er en "familie", da vi begge er svært unge (19&20) og bor hos et vennepar atm. Alt har vært som en lek til nå, jeg kjenner ikke på det at jeg må være en forelder...

For dere som har hatt det nogen lunde likt, hvordan var overgangen fra ét barn til to? Ble det nødvendig å være strengere på rutiner eller starte søvntrening for å overleve? Vi vil gjerne gi barnet vår et søsken, men vil også gjerne at vi alle skal kunne trives.

Anonymkode: 632a7...24f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg og samboer (kjærester gjennom 6 år) har et barn på 1,5, og vurderer å kaste prevensjon rundt oktober i år. Vi har hatt en såkalt "sovebaby", og har ikke tatt noen kamper med h*n da h*n enda ammes i søvn i tillegg til at vi samsover og følger signalene h*n fremfor faste klokkeslett for måltider/søvn etc. H*n er en veldig trygg, selvstendig, rolig og lite krevende baby.

Eneste måten vi har kjent på forholdet at vi har fått barn, er ved at det er blitt sterkere og følelsene for hverandre har blitt dypere. Likevel føler jeg ikke at vi er en "familie", da vi begge er svært unge (19&20) og bor hos et vennepar atm. Alt har vært som en lek til nå, jeg kjenner ikke på det at jeg må være en forelder...

For dere som har hatt det nogen lunde likt, hvordan var overgangen fra ét barn til to? Ble det nødvendig å være strengere på rutiner eller starte søvntrening for å overleve? Vi vil gjerne gi barnet vår et søsken, men vil også gjerne at vi alle skal kunne trives.

Anonymkode: 632a7...24f

Dere må få dere et eget sted å bo før dere i det hele tatt tenker på et barn til

Anonymkode: efc25...5d2

[AnonymBruker]

For oss var overgangen nogenlunde enkel. Andremann ble født da førstemann var 2,5 år nesten. 

MEN... mitt første barn skrek hele det første leveåret. Skrek og skrek, så kom trassalderne. Så vi hadde nesten ikke sovet, vi forventet å ikke få sove (noe vi heller ikke fikk med andremann, selv om andremann sov litt bedre enn førstemann). Forventningene var ekstremt lave, så kunne jo bare gå oppover !!!

Tror man at man får en "sovebaby", og ikke har hatt erfaringen med slitsom baby, kan det bli et sjokk. Uansett om man er første- eller andregangs. 

Så det er viktig å huske på at to er to stk, og det er en sjans for at babyen sover dårlig. 

Anonymkode: 88042...aec

[AnonymBruker]

Om søvntrening og strengere rutiner er nødvendig når nummer to kommer, det kommer an på barna, og på oppdragelse og rutiner før barn nummer to ble født. Det kan også komme an på foreldrenes livssituasjon. De som har en forelder som jobber turnus eller offshore kan ha behov for mye mer stramme rutiner enn de som har begge foreldrene hjemme utenfor barnehagens åpningstider. Da er det jo lett å skille seg under mating, legging og eventuelt nattevåk. 

Jeg har en og den andre på vei. Det blir tre år mellom mine. 

Jeg forstår ikke helt innlegget ditt, så jeg spør litt før jeg antar: Er det slik at dere ønsker et barn til for å føle dere mer som en kjernefamilie? Ønsker du å føle deg mer som en forelder? I så fall tror jeg AB over meg har rett. Du føler deg neppe som "mindre" forelder nå fordi du bare har ett barn, men fordi dere bor hos noen andre og dermed ikke har fullt ansvar for bosituasjon, regninger og hverdag. 

Har du fullt ansvar for hjemmet og kan styre barnerom, lek, rydding, vaske klær når du vil og trenger og uten å gå opp i noen andre, så tror jeg også ansvarsfølelse og en mer kjernefamilie-følelse vil komme etterhvert. 

Jeg tror også jeg ville satset på litt mer aldersforskjell på barna enn litt over to år, med mindre dere begge har faste dagjobber og får eldste i barnehage i tiden hvor dere skal være i foreldrepermisjon med nummer to. For å være i foreldrepermisjon med ansvaret for et spedbarn og en toåring, hvor begge trenger bleie, matlaging, hjelp til av og påkledning, kanskje begge fortsatt sover på dagen og toåringen har dårlig språk..... Det kan bli utrolig tøft, selv om dere får en sovebaby til. Får dere en baby med litt mer behov for å bli båret og bysset og kanskje får kolikk så kan denne situasjonen bli umulig med en toåring rundt beina også.

Anonymkode: 09a42...6db

[AnonymBruker]

Bor dere i en egen hybel eller leilighet hos et vennepar? Eller bor dere sammen med dem? 

Tror kanskje den familiefølelsen hadde blitt sterkere om dere hadde deres eget hjem, betyr jo ikke at man trenger å kjøpe noe. Bare ha noe eget

Anonymkode: 17a14...6ca

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar :)Vi leier et hus med et vennepar:) innen sommeren skal vi forhåpentligvis ha kjøpt noe eget. Samboeren jobber 100% som elektriker, jeg er selv lærling, så vi jobber på spreng for å få egenkapital nok. Vi har tidligere bodd for oss selv, men da vi måtte flytte i forbindelse med at jeg fikk meg læreplass så var det billigst å leie sammen med noen andre da de uansett hadde plass og bodde i byen vi flyttet til.

Jeg er helt for tilknytningsomsorg, så bæring og byssing er det blitt gjort mye av😁

Anonymkode: 632a7...24f