Har noen opplevd at barna har blitt alvorlig manipulert av en av foreldrene?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om noen ifm en foreldrekonflikt etter brudd har opplevd at barnet eller barna har blitt alvorlig manipulert av bosteds- eller samværsforelderen? Med alvorlig mener jeg slik at barnet tok psykisk skade av det, somatiserte / fikk funksjonsfall eller endret adferd som følge av manipulering/ forsøk på manipulering. Dette uavhengig av om manipulatoren lyktes eller ikke. Og til de som har opplevd dette, hvor lang tid tok det før barnet ditt var seg selv igjen? Og hvordan har du snakket med barnet om det barnet ble utsatt for, i tiden etter du oppdager hva som foregikk? 

Anonymkode: 3b6b4...0a7

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 3b6b4...0a7

[AnonymBruker]

Jeg var et sånt barn selv, hvis det er av interesse..?

Anonymkode: 46cb9...933

[AnonymBruker]

Mitt eldste barn ble utsatt for det, har ennå ikke kommet til seg selv 10 år etter. Nå er barnet voksen, men sliter fremdeles.

Hsr vært innlagt, psykolog osv, men virker ikke som kommer seg videre.

Anonymkode: 6d5fd...2df

[Gjest Beatbox]

Jeg ble det og fikk varige psykiske skader..

[AnonymBruker]

Jeg er også et sånt barn. Sliter fortsatt, men har tatt lærdom av mine foreldres oppførsel og vet nå utmerket godt hvordan jeg ikke skal behandle mine egne. Har lite kontakt med mine foreldre, og den kontakten vi har er overfladisk, vær og vind. Er 38.

Anonymkode: 12f2b...eaa

[AnonymBruker]

Dessverre - de fleste skilsmisse barn her i Norge er.

Anonymkode: 33350...398

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at mine søsken, som var mye yngre enn meg, ble manipulert av en av mine foreldre etter at min andre døde.

Å være forelder gjør en ikke automatisk til en god omsorgsperson som kan se forbi egne problemer eller handle klokt.

Anonymkode: 185b9...3f3

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Mitt barn opplevde dette, og jeg er helt rystet over hvor stor skade det gjorde. Og jeg er også satt ut av hvor lojale barn er når omsorgspersoner gjør overgrep, her psykisk/ emosjonelt.  Skapte forvirring, frykt, angst, enorm skyldfølelse, tillitsbrudd  og fikk div fysiske plager. Adferd var raseriutbrudd og også til tider et taust og trist barn. Heldigvis mange forsøk på å sette ord på det som foregikk, så jeg forsto det tilslutt (da pågått i flere mnd).  I tiden etterpå er det mange spm fra barnet som prøver å forstå hvordan alt henger sammen, og det på detaljnivå. Sammen med skyld, ønsker om å påta seg skyld og ønske om at den som gjorde dette ikke gjorde det. Som om for vondt å ta det innover seg, at dette skjedde. Også fortvilte spm som "hvordan kunne h*n gjøre det mot meg, jeg er jo barnet hans/ hennes?". Jeg har prøvd å finne faglitt, men begrenset (lest Nordhelle). Det nærmeste om mekanisme/ fremgangsmåte og skadevirkninger er fra faglitt om psykisk omsorgssvikt/ psykisk vold og seksuelle overgrep. 

Anonymkode: 3b6b4...0a7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mitt eldste barn ble utsatt for det, har ennå ikke kommet til seg selv 10 år etter. Nå er barnet voksen, men sliter fremdeles.

Hsr vært innlagt, psykolog osv, men virker ikke som kommer seg videre.

Anonymkode: 6d5fd...2df

Takk for svar. Hvor lenge pågikk dette for ditt barn før det opphørte? Var manipulatoren nær omsorgsperson? 

Anonymkode: 3b6b4...0a7

[jabx]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre - de fleste skilsmisse barn her i Norge er.

Anonymkode: 33350...398

Hva mener du?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var et sånt barn selv, hvis det er av interesse..?

Anonymkode: 46cb9...933

Du ble utsatt for dette? Hvor gammel var du og hvor lenge pågikk det? Husker du/ vet du hvordan du hadde det da det pågikk og i tiden etterpå?

Anonymkode: 3b6b4...0a7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd at mine søsken, som var mye yngre enn meg, ble manipulert av en av mine foreldre etter at min andre døde.

Å være forelder gjør en ikke automatisk til en god omsorgsperson som kan se forbi egne problemer eller handle klokt.

Anonymkode: 185b9...3f3

Så grusomt å oppleve det i tillegg til dødsfall og sorg. Vet du hvordan det preget dine søsken? Ble de "hele" igjen, eller skadet over lang tid? 

Anonymkode: 3b6b4...0a7

[AnonymBruker]

2 timer siden, Beatbox skrev:

Jeg ble det og fikk varige psykiske skader..

Takk for svar. Hvor gammel var du da det skjedde? Hvor lenge pågikk det? Hvordan fikk du hjelp til at det stoppet? Hvordan har du slitt med dette, hva ga deg varig skade? De løgnene som ble innprentet deg/ selve manipuleringen  eller at noen nær deg utsatte deg for dette/ tillitsbruddet? Hva slags forhold har du i dag til den som gjorde dette mot deg? 

Anonymkode: 3b6b4...0a7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så grusomt å oppleve det i tillegg til dødsfall og sorg. Vet du hvordan det preget dine søsken? Ble de "hele" igjen, eller skadet over lang tid? 

Anonymkode: 3b6b4...0a7

Vel. Den eldste har det fint, han er en robust type sånn sett. Den yngste sliter med å fullføre høyere utdannelse og har prøvd å ta livet av seg noen ganger nå.

Anonymkode: 185b9...3f3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også et sånt barn. Sliter fortsatt, men har tatt lærdom av mine foreldres oppførsel og vet nå utmerket godt hvordan jeg ikke skal behandle mine egne. Har lite kontakt med mine foreldre, og den kontakten vi har er overfladisk, vær og vind. Er 38.

Anonymkode: 12f2b...eaa

Takk for svar. Opplevde du dette fra begge dine foreldre? Det må ha vært helt forferdelig.  Var det noen som forsto hva du ble utsatt for og som hjalp deg? Fikk du noen gang en egen klarhet i/ oversikt over det du ble utsatt for?

Hvordan sliter du i dag med det som skjedde, utover at du har liten kontakt med dine foreldre? 

 

Anonymkode: 3b6b4...0a7

[Gjest Jessica]

Jeg hadde ei god vennine engang. Etter brudd manipulerte hun barna til å tro at far var slem mot henne. Han hadde gått fra henne og hun taklet dette ved å få barna til å frykte sin far.

De kjemper mot hverandre ennå og jeg observerer at barna sliter med angst og overvekt. Utrolig tragisk. slikt hater jeg.

Hun har nå mistet alle rundt seg fordi vi vet at hun lyver om en bra mann. Redd barna. Ingen varm skal måtte gjennom det der 😢

Endret 2. februar 2017 av Jessica

[Gjest Beatbox]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Hvor gammel var du da det skjedde? Hvor lenge pågikk det? Hvordan fikk du hjelp til at det stoppet? Hvordan har du slitt med dette, hva ga deg varig skade? De løgnene som ble innprentet deg/ selve manipuleringen  eller at noen nær deg utsatte deg for dette/ tillitsbruddet? Hva slags forhold har du i dag til den som gjorde dette mot deg? 

Anonymkode: 3b6b4...0a7

Det er såpass ekstremt og jeg blir fort gjenkjent dersom jeg svarer på det. Vedkommende døde for noen få år siden.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel. Den eldste har det fint, han er en robust type sånn sett. Den yngste sliter med å fullføre høyere utdannelse og har prøvd å ta livet av seg noen ganger nå.

Anonymkode: 185b9...3f3

Så ufattelig tragisk. Pågikk dette lenge siden skaden er så stor, eller var manipuleringen av svært alvorlig karakter? 

Anonymkode: 3b6b4...0a7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du ble utsatt for dette? Hvor gammel var du og hvor lenge pågikk det? Husker du/ vet du hvordan du hadde det da det pågikk og i tiden etterpå?

Anonymkode: 3b6b4...0a7

Det begynte da moren og faren min skilte seg da jeg var 9, faren min pleide å lese brev fra advokatene høyt for meg og forklare hva det betydde. Han lot meg tro at mamma ikke ville ha noe med meg å gjøre, og at hun prøvde å gjøre faren min så blakk at vi ville være nødt til å havne på gata. Han forklarte, i detalj, hvilke ting som hadde ført til skilsmissen i utgangspunktet. Han var også innmari god til å gi meg dårlig samvittighet om jeg sa jeg ønsket å være mer med mamma. Min far hadde hovedomsorg, mamma ville ikke gå gjennom noen omsorgs-sak fordi hun trodde vi trivdes der vi var, og hun ville ikke rive oss opp fra røttene våre ettersom hun flyttet et par timer unna. Jeg hatet mamma frem til jeg var 17 på grunnlag av alle løgnene min far serverte, og da jeg endelig begynte å skjønne at mamma var den uskyldige (eller uskyldigste i det minste) parten i det, så var det for sent. 

Jeg husker at jeg ville dø da jeg var rundt 11-12, slet mye med angst og depresjoner, hadde det veldig vanskelig på skolen. Jeg hadde i tillegg hovedansvar for mine småsøsken og for husarbeid og matlaging. 

Jeg har prøvd å legge det bak meg, men konsekvensene av min fars oppførsel har vært så ødeleggende for meg at jeg nå fremdeles sliter med å forholde meg til andre mennesker. Jeg sliter fremdeles med angst og depresjoner, men jeg stoler ikke på noen, og spesielt ikke menn. Min far virker lei seg for det hele, men jeg vet ikke om han er lei seg for det han gjorde, eller for at alle hans barn har forstått hva han drev med og derfor ikke har særlig varme følelser mot han lenger. Forholdet til min mor er permanent ødelagt, vi har tilgitt hverandre og vi treffes, men det er ikke det mor-datter forholdet det burde vært. Hun har slitt enormt med dette, ettersom alle barna en lang periode var vendt mot henne, og hun nektet å si ett ord negativt om min far før vi begynte å forstå hva som hadde skjedd selv.

Det positive som har kommet ut av dette er at jeg vet hva slags forelder jeg aldri skal bli, og jeg tror at når jeg starter familie selv så vil jeg være en god omsorgsperson. Jeg har en slags kjærlighetssorg i forhold til mine foreldre, når jeg hører om andre som har et godt forhold til hele sin familie stikker det veldig hos meg. Men jeg får bare sørge for å ikke gjøre samme feil selv.

Ble visst litt mye tekst her, beklager. Bare følte for å være litt grundig.

Anonymkode: 46cb9...933