Barn som ikke finner seg til rette på skolen

[AnonymBruker]

Jeg har et gutt på 9 år som går i fjerde trinn. Klassen hans er bråkete og de har hatt diverse tiltak og utskifting av lærere. Nå virker det relativt stabilt, men klassen har sine utfordringer og er krevende. Min sønn klager på at han er sliten og vondt i hodet på grunn av støy. Han sier at det er vanskelig å få gjort det han skal i timene på grunn av bråk. Han har noen venner i klassen, men han ønsker sjelden å være sammen med disse på fritiden. Da vil han helst hvile seg sier han. Han sier også at det er litt vanskelig å finne noen å være sammen med i klassen da alle er bråkete, snakker stygt til læreren og krangler mye. Han blir selv ikke plaget mer enn andre, men det hender jo og det tar han veldig innover seg. Jeg er nå litt usikker på situasjonen. Jeg vet at han er forsiktig gutt med litt dårlig selvtillit. Han er også lystig og glad, veldig moden for alder, smart og flink med skolearbeid. Sosialt er han en god venn. Har alltid fått høre i barnehage og skolen at han alltid gjør det han blir bedt om og er snill mot de andre barna. Han har stor fantasi og god til å leke. Han har godt språk og kan vente på tur. Likevel er han ingen populær lekekamerat. Jeg som ser dette utenfra blir helt knust. Jeg har et barn som er utrolig snill og god, en fantastisk venn vil jeg si, men han forsvinner liksom i den klassen. Jeg er redd for hva det vil gjøre med hans selvfølelse. Jeg er litt redd han er følsom og at det er hans subjektive mening at det er så vanskelig på skolen. Samtidig vet jeg jo at den klassen sliter med støy og uro. Er dette så dårlig klassemiljø for sønnen min at jeg bør flytte han? Det virker som han ikke kan finne seg tilrette. Bare redd for å flytte han og oppleve at problemet følger med dersom det er han som har for stort fokus på alt som er ugreit. Han blir altså ikke direkte plaget, han har en venn som har fulgt hverandre lenge men som virker til å ha tatt mer avstand og en tre fire andre han er noe sammen med.

Anonymkode: 6b36e...f98

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et gutt på 9 år som går i fjerde trinn. Klassen hans er bråkete og de har hatt diverse tiltak og utskifting av lærere. Nå virker det relativt stabilt, men klassen har sine utfordringer og er krevende. Min sønn klager på at han er sliten og vondt i hodet på grunn av støy. Han sier at det er vanskelig å få gjort det han skal i timene på grunn av bråk. Han har noen venner i klassen, men han ønsker sjelden å være sammen med disse på fritiden. Da vil han helst hvile seg sier han. Han sier også at det er litt vanskelig å finne noen å være sammen med i klassen da alle er bråkete, snakker stygt til læreren og krangler mye. Han blir selv ikke plaget mer enn andre, men det hender jo og det tar han veldig innover seg. Jeg er nå litt usikker på situasjonen. Jeg vet at han er forsiktig gutt med litt dårlig selvtillit. Han er også lystig og glad, veldig moden for alder, smart og flink med skolearbeid. Sosialt er han en god venn. Har alltid fått høre i barnehage og skolen at han alltid gjør det han blir bedt om og er snill mot de andre barna. Han har stor fantasi og god til å leke. Han har godt språk og kan vente på tur. Likevel er han ingen populær lekekamerat. Jeg som ser dette utenfra blir helt knust. Jeg har et barn som er utrolig snill og god, en fantastisk venn vil jeg si, men han forsvinner liksom i den klassen. Jeg er redd for hva det vil gjøre med hans selvfølelse. Jeg er litt redd han er følsom og at det er hans subjektive mening at det er så vanskelig på skolen. Samtidig vet jeg jo at den klassen sliter med støy og uro. Er dette så dårlig klassemiljø for sønnen min at jeg bør flytte han? Det virker som han ikke kan finne seg tilrette. Bare redd for å flytte han og oppleve at problemet følger med dersom det er han som har for stort fokus på alt som er ugreit. Han blir altså ikke direkte plaget, han har en venn som har fulgt hverandre lenge men som virker til å ha tatt mer avstand og en tre fire andre han er noe sammen med.

Anonymkode: 6b36e...f98

Sønnen din høres ut som et godt og fint menneske (barn). Det er veldig trist når fine mennesker skal måtte "lide" fordi det er bråkete, uharmoniske andre i den store gruppen som dominerer og tar rommet. 

For at din sønn ikke skal bli ytterligere ødelagt i den norske offentlige skolen,foreslår jeg at du flytter, får deg/dere ny jobb(er) og bytter ti en skole langt unna, en skole med godt omdømme. Kanskje en privat skole? 

Alternativt, blir der dere er, og lærer deres sønn gjennom en privatpraktiserende og flink psykolog (hvis slike finnes?) hvordan han skal overleve der han er. Han vil jo møte på "se meg!"-folk hele livet, så hvorfor ikke først som sist lære ham hvordan han skal håndtere dette. Lær ham å "slåss" (psykisk altså). Han bør jo også bli tøffere, fordi dere kan ikke forandre omgivelsene. Men dere kan lære ham hvordan han skal takle omgivelsene. 

 

 

Anonymkode: 2e8bf...95a

[AnonymBruker]

Høres ikke bra ut med så mye bråk i klassen! Og de er bare 9! Her må skolen ta tak, altså.

Jeg ville tatt en runde med andre foreldre, klassekontakt, FAU-repr og lærer. Hva oppfatter andre at situasjonen er? Er alle/mange foreldre enige i at det er uro og dårlig miljø? Dårlig klasseledelse og "frie tøyler" fører jo til at uro og negativ oppførsel kan spre seg, også utenfor klasserommet.

To tiltak skolen må gjøre:

1) Få disiplin i klassen! Det SKAL da ikke være umulig i en tredjeklasse.

2) Legge opp til godt klassemiljø. Et tips er vennegrupper/familiegrupper der barna besøker hverandre etter tur. En gruppe er på 5-7 barn, og besøkene spres over skoleåret. Vi har hatt det, og foreldre er velkommen til en kaffekopp og en kjeks når de henter. Det er utrolig effektivt - de blir kjent på en annen måte, foreldrene blir kjent - win-win. Må legge til at det ikke har vært tvang, enkelte har ikke invitert, men det er ok, de får delta.

Foreldrene bør stå sammen og presse på at skolen ordner opp, samtidig som de selv samarbeider, kanskje arrangerer felles aktiviteter (aketur, båltur) en lørdag e.l. i blant. Vær på tilbudssiden, men krev endring!

Anonymkode: 2ca68...824

[AnonymBruker]

Inviter de mindre bråkete barna hjem til dere. Finn på noen aktiviteter, overnattinger osv. Vi har hatt samme problemet. Det hjalp med 2 kompiser og overnattinger hos oss. Vi tok han ene med oss på hyttetur et par ganger også. Når de får gode venner så takler de resten av klassen mye lettere. Vår gutt var på grensen til å bli depressiv.

Det endte ikke at han ble kjempepopulær , men han begynte å trives mer!

Anonymkode: 61f5c...993

[Forundret..]

Jeg ville gått inn for at det ble skapt en forandring i klassen så lenge det ikke handler om at han blir mobbet.

 

[Minlillesky]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et gutt på 9 år som går i fjerde trinn. Klassen hans er bråkete og de har hatt diverse tiltak og utskifting av lærere. Nå virker det relativt stabilt, men klassen har sine utfordringer og er krevende. Min sønn klager på at han er sliten og vondt i hodet på grunn av støy. Han sier at det er vanskelig å få gjort det han skal i timene på grunn av bråk. Han har noen venner i klassen, men han ønsker sjelden å være sammen med disse på fritiden. Da vil han helst hvile seg sier han. Han sier også at det er litt vanskelig å finne noen å være sammen med i klassen da alle er bråkete, snakker stygt til læreren og krangler mye. Han blir selv ikke plaget mer enn andre, men det hender jo og det tar han veldig innover seg. Jeg er nå litt usikker på situasjonen. Jeg vet at han er forsiktig gutt med litt dårlig selvtillit. Han er også lystig og glad, veldig moden for alder, smart og flink med skolearbeid. Sosialt er han en god venn. Har alltid fått høre i barnehage og skolen at han alltid gjør det han blir bedt om og er snill mot de andre barna. Han har stor fantasi og god til å leke. Han har godt språk og kan vente på tur. Likevel er han ingen populær lekekamerat. Jeg som ser dette utenfra blir helt knust. Jeg har et barn som er utrolig snill og god, en fantastisk venn vil jeg si, men han forsvinner liksom i den klassen. Jeg er redd for hva det vil gjøre med hans selvfølelse. Jeg er litt redd han er følsom og at det er hans subjektive mening at det er så vanskelig på skolen. Samtidig vet jeg jo at den klassen sliter med støy og uro. Er dette så dårlig klassemiljø for sønnen min at jeg bør flytte han? Det virker som han ikke kan finne seg tilrette. Bare redd for å flytte han og oppleve at problemet følger med dersom det er han som har for stort fokus på alt som er ugreit. Han blir altså ikke direkte plaget, han har en venn som har fulgt hverandre lenge men som virker til å ha tatt mer avstand og en tre fire andre han er noe sammen med.

Anonymkode: 6b36e...f98

Etter å ha lest dette føler jeg han trenger et roligere klassemiljø. Klassen er for bråkete for ham, som gjør han sliten og gir han hodeverk. Og orker da ikke henge med venner på fritiden. Jeg ville bare flyttet barnet om man har prøvd absolutt alt først..

[Forundret..]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Inviter de mindre bråkete barna hjem til dere. Finn på noen aktiviteter, overnattinger osv. Vi har hatt samme problemet. Det hjalp med 2 kompiser og overnattinger hos oss. Vi tok han ene med oss på hyttetur et par ganger også. Når de får gode venner så takler de resten av klassen mye lettere. Vår gutt var på grensen til å bli depressiv.

Det endte ikke at han ble kjempepopulær , men han begynte å trives mer!

Anonymkode: 61f5c...993

Hva med de bråkete barna da? Skal de bare bli utelukket? Vil ikke det kanskje bare skape mer uro?

Det hørtes ikke ut som noe lovende forslag i mine ører altså..

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som sønnen din, på en måte. Veldig følsomt og sjenert barn, hjelpsom og positiv når andre barn ville være sammen med meg, men "forsvant" liksom i mengden, så det var sjeldent noen spurte. Hang med faglig, ingen problemer med skolearbeidet.

Skolesituasjonen var en situasjon hvor depresjon og sosial angst fikk mulighet til å blomstre. Jeg ble plaget selv(men aldri virkelig grov mobbing), var redd for å bli plaget mer, og sugde dessuten til meg konfliktnivået på skolen. Fikk vondt av andre barn som ble plaget og mobbet, og gruet meg til at læreren skulle kjefte, selv om kjeften ikke var direkte rettet mot meg. Tenkte faktisk på det da jeg våknet i dag, at skolen har skapt spor i meg for livet, og at jeg ikke kjenner meg igjen når andre beskriver en skolehverdag som ikke er preget av redsel og konflikt.

I dag er jeg ung voksen med store psykiske problemer(og noen fysiske plager) som gjør at jeg ikke kan leve et helt normalt liv. Men jeg skriver ikke her bare for å skremme deg, jeg skriver fordi at jeg ønsker at det skal gå bedre med ham!

Fint at du er en våken mor og vurderer skolebytte til sønnen din i stedet for å bare resignere! Kanskje sønnen din hadde trives på Montessoriskole, eller internasjonal skole hvis han ligger langt fremme faglig? Eller en annen offentlig skole, hvis du gjør litt "research" først og hører hvordan andre oppfatter miljøet? Samtidig hadde det jo vært godt å få orden i denne klassen, for alle barnas skyld... Hvilke tiltak har blitt satt inn? Er den nåværende læreren flink?

Barnepsykolog kan også være nyttig, hvis det har gått så langt at sønnen din sliter med depresjon eller angst. Men da er det viktig å finne en god psykolog. Psykologen jeg gikk til som barn behandlet meg som tilbakestående fordi jeg var så stille og forsagt, og det fikk meg jo ikke ut av skallet. 

Alt godt til deg og sønnen din!

Anonymkode: ec157...fb1

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Forundret.. skrev:

Hva med de bråkete barna da? Skal de bare bli utelukket? Vil ikke det kanskje bare skape mer uro?

Det hørtes ikke ut som noe lovende forslag i mine ører altså..

Vi har invitert de i bursdag og sønnen min har grått etterpå og vil aldri ha bursdag mer fordi de ødela. Det er alltid synd på de bråkete barna. Lærer har plassert mitt barn imellom for å roe ned de bråkete, noe som førte til at han ble enda mer sliten og lei seg. Jeg må stå på for mitt barn og beskytte han litt også, han tar skade av å omgås barn som ikke respekterer han. Han er en venn som stiller opp for venner som blir fryst ut, men så vender de seg mot han. Det er bare så urettferdig. Jeg vil forsøke å koble han med noen andre rolige barn for ivareta selvtilliten hans. TS

Anonymkode: 6b36e...f98

[AnonymBruker]

Jeg synes også at han bør matches med de andre rolige barna. Alle må finne sin greie, som det heter. Ikke forandre seg for å tilpasse seg, men bli bevisst på sine egne styrker og svakheter, og finne likesinnede. Prøve å la de urolige barna ikke prege hverdagen hans i altfor stor grad. Ville ikke ha byttet skole uten å ha prøvd mye annet først, for det å bytte skole er også en påkjenning for en som er forsiktig av natur.

Først og fremst må dere snakke med læreren. Hvis han har en kontaktlærer som er grei. Legg fram problemet, og be om at skolen tar noen grep, da han ikke trives i klassen. Lærerne har sikkert oversikt over elevene, og vet hvilke personligheter som kunne passet som kamerater for din sønn. Så kunne de plassert dem sammen i en aktivitetsgruppe av noe slag, og etterhvert som de har blitt bedre kjent, kunne du invitert dem hjem til dere på en guttekveld/kino/ettellerannet som er så kult at kvelden blir en garantert suksess. Kanskje sønnen din kan ha jentevenner også, ikke glem at det kan finnes jenter i klassen som han kan bli kjent med.

Jeg vet ikke noe annet... Har en jente i 2. klasse selv som er mye mer rolig enn mange andre, og ikke så flink til å være på "tilbudssiden" i det sosiale. Hun sitter alene og tegner hver dag når vi kommer og henter henne fra SFO, mens alle de andre jentene er opptatt med aktiv lek med hverandre. Det synes jeg er hjerteskjærende. :-( Hun minner om din sønn, skoleflink og flink til å konsentrere seg, er foran de andre i klassen i de fleste fag (iflg læreren), men har lav selvtillit og trekker seg unna sosiale settinger med mye "styr" og mange involverte. Jeg håper det ordner seg, men skolen vår er ikke flink til å ta tak i slikt....

Anonymkode: 88b6e...a5d

[Forundret..]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi har invitert de i bursdag og sønnen min har grått etterpå og vil aldri ha bursdag mer fordi de ødela. Det er alltid synd på de bråkete barna. Lærer har plassert mitt barn imellom for å roe ned de bråkete, noe som førte til at han ble enda mer sliten og lei seg. Jeg må stå på for mitt barn og beskytte han litt også, han tar skade av å omgås barn som ikke respekterer han. Han er en venn som stiller opp for venner som blir fryst ut, men så vender de seg mot han. Det er bare så urettferdig. Jeg vil forsøke å koble han med noen andre rolige barn for ivareta selvtilliten hans. TS

Anonymkode: 6b36e...f98

Jeg ville som jeg sa gått videre med saken for å få fiksa klassen, krevd normale forhold for alle barna. 

Ved å flytte på ham så risikerer du jo at urokråkene vil følge etter ham og gjøre ham til en hakkekylling.

Siden det er flere barn i klassen som mest sannsynlig også blir negativt påvirket av dette så burde du som foresatte gå videre med det for å bedre klassemiljøet, prat med skoleledelsen og krev tiltak. 

Sønnen din vil mest sannsynlig få mer igjen for en erfaring om at her korrigerer vi og fikser det som ikke fungerer til det bedre.

[Serafina.]

Det er så bra du ser sønnen din og hva det gjør med han å være i et sånt klassemiljø. Når han er 9 år og er for sliten til å gjøre noe etter skolen er det viktig å ta det på alvor, for det er tydelig at han er veldig følsom og tar bråk og uro innover seg. Jeg forstår det kan virke drastisk å ta han ut av det miljøet, men å være i en klasse han ikke trives i over så mange år tror jeg ikke vil gjøre han noe godt. En del av oppveksten er å lære seg å takle opp- og nedturer i livet, men jeg tror dere har mye å tjene på å flytte han til et miljø der han kan få blomstre og oppleve mer overskudd i hverdagen. Jeg støtter noen av de andre over her som mener dere bør sjekke ut alternative skoler, både private og offentlige. Når han er så sensitiv blir han ekstra trykket ned av dårlige miljøer fordi det går så innpå han, og det vil ha en stor innvirkning på livskvaliteten hans.

[AnonymBruker]

Barneskoleklassen min var også verstingklassen med my bråk og en del som gjorde det helt umulig for andre å få noe ut av dagen. Jeg hadde heller ikke mange derfa jeg var med på fritiden, og alt jeg gjorde, sa og hadde på meg ble kommentert, etterapet og latterliggjort. Ble plassert i gruppearbeid med bråkmakerne for da jobbet i alle fall noen, og ble brukt som en bufferperson hele barneskolen fordi det var enkelt for læreren. Det ble gjort flere tiltak for å forsøke å få ro i klassen, men det hjelper ikke når mange foreldre ikke inser sitt eget barns oppførsel. Da det ble klart at jeg ville gå i klasse med mange av bråkmakerne på ungdomsskolen, satt mine foreldre foten ned og flyttet meg til privatskole. Det ble den beste avgjørelsen i hele min skolegang! Det er stygt å si det, men på privatskole krever skolen en del fra foreldrene, og hvis det bare er bråk og tull og tiltak ikke blir fulgt opp, så får ikke eleven gå der mer. Ingen ble fjernet i de tre årene jeg gikk der, men så var også alle delaktig i å skape et godt miljø. Det var gode lærere, flotte lokaler, jeg fikk venner for livet og ikke minst bedre karakterer en jeg hadde klart i en bråket ungdomsskoleklasse på offentlig skole. På privatskole slipper du også de verste sosialkasusene, noe som høres forferdelig ut, men som faktisk kan ha en positiv innvirkning på barnets læresituasjon og hverdag.

Datteren til en venninne byttet skole ifm flytting, og hennes første kommentar var hvor stille det var i klasserommet, og at de faktisk kunne høre hva læreren sa. De flyttet fra et strøk med mye innvandrere og sosialboliger til en "penere" forstadsområde. Så hvis ikke du vil ha gutten på privatskole, kan det være et alternativ å enten be om at han får bytte klasse der han er nå om de er flere på trinnet, eller kan få gå på naboskolen?

Anonymkode: d1882...b2b

[kvinneguide]

.

Endret 31. januar 2017 av kvinneguide

[kvinneguide]

Beklager feilsent

Endret 31. januar 2017 av kvinneguide

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i samme situasjon som sønnen din, på en måte. Veldig følsomt og sjenert barn, hjelpsom og positiv når andre barn ville være sammen med meg, men "forsvant" liksom i mengden, så det var sjeldent noen spurte. Hang med faglig, ingen problemer med skolearbeidet.

Skolesituasjonen var en situasjon hvor depresjon og sosial angst fikk mulighet til å blomstre. Jeg ble plaget selv(men aldri virkelig grov mobbing), var redd for å bli plaget mer, og sugde dessuten til meg konfliktnivået på skolen. Fikk vondt av andre barn som ble plaget og mobbet, og gruet meg til at læreren skulle kjefte, selv om kjeften ikke var direkte rettet mot meg. Tenkte faktisk på det da jeg våknet i dag, at skolen har skapt spor i meg for livet, og at jeg ikke kjenner meg igjen når andre beskriver en skolehverdag som ikke er preget av redsel og konflikt.

I dag er jeg ung voksen med store psykiske problemer(og noen fysiske plager) som gjør at jeg ikke kan leve et helt normalt liv. Men jeg skriver ikke her bare for å skremme deg, jeg skriver fordi at jeg ønsker at det skal gå bedre med ham!

Fint at du er en våken mor og vurderer skolebytte til sønnen din i stedet for å bare resignere! Kanskje sønnen din hadde trives på Montessoriskole, eller internasjonal skole hvis han ligger langt fremme faglig? Eller en annen offentlig skole, hvis du gjør litt "research" først og hører hvordan andre oppfatter miljøet? Samtidig hadde det jo vært godt å få orden i denne klassen, for alle barnas skyld... Hvilke tiltak har blitt satt inn? Er den nåværende læreren flink?

Barnepsykolog kan også være nyttig, hvis det har gått så langt at sønnen din sliter med depresjon eller angst. Men da er det viktig å finne en god psykolog. Psykologen jeg gikk til som barn behandlet meg som tilbakestående fordi jeg var så stille og forsagt, og det fikk meg jo ikke ut av skallet. 

Alt godt til deg og sønnen din!

Anonymkode: ec157...fb1

Som om jeg kunne skrevet det selv, bare bedre! Basically dette, trenger ikke skrive et eget innlegg når alt står her, hehe.

Anonymkode: b4a5b...27d

[AnonymBruker]

Dette er en bra tråd som bør bli vist for alle landets lærere, som ikke tør å lede en klasse.

Det er et lederansvar å sørge for rolige dager i klassemiljøet. 

Dette er ledersvikt - og det er meget utbredt i hele Norge på alle skoler.

De flinke, høflige og rolige barna blir oversett.

Det er mange flinke der ute som lider som din sønn, TS. Dessverre 😢

Anonymkode: 2e8bf...95a

[AnonymBruker]

Ta kontakt med lærer og be om en samtale. Elevene har lovfestet rett til "et godt fysisk og psykososialt miljø som legger til rette for god helse, trivsel og læring". Så vidt jeg kan forstå, er ikke disse kravene oppfylt. Skolen er kanskje i stand til å iverksette noen tiltak som kan bedre situasjonen, og vurdere hva som er nødvendig for ditt barn. Normalt vil bytte av klasse være nærmest siste utvei, men også dette gjøres.

Legg fram din bekymring, fortell hvordan du/barnet selv opplever situasjonen, og kom eventuelt med forslag til aktuelle tiltak. 

Anonymkode: f5547...3e4

[AnonymBruker]

- Anmeld /rapporter til Fylkesmannen lærere som ikke klarer å holde ro.

-Send bekymringsmelding til Barnevernet på barna som bråker og ødelegger for andre 

Anonymkode: 2e8bf...95a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med lærer og be om en samtale. Elevene har lovfestet rett til "et godt fysisk og psykososialt miljø som legger til rette for god helse, trivsel og læring". Så vidt jeg kan forstå, er ikke disse kravene oppfylt. Skolen er kanskje i stand til å iverksette noen tiltak som kan bedre situasjonen, og vurdere hva som er nødvendig for ditt barn. Normalt vil bytte av klasse være nærmest siste utvei, men også dette gjøres.

Legg fram din bekymring, fortell hvordan du/barnet selv opplever situasjonen, og kom eventuelt med forslag til aktuelle tiltak. 

Anonymkode: f5547...3e4

Det er blitt satt inn hjelpelærer, og ekstra oppfølging på enkeltbarn. Skolen har også noen sosiale tiltak for å veilede barn i sosial kompetanse. Jeg klaget i annenklasse på mitt barns psykososiale miljø fordi barnet ble forsøkt kvalt og sosiallærer satt inn tiltak. Etter noen uker får jeg beskjed om at de har gjort diverse tiltak og anser saken som avsluttet. Hjelper lite når tiltakene er tidsbegrenset og de ikke får bukt med problemene. Får inntrykk av at skolen bare vil huke av at de har gjort ditt og datt uten å egentlig ha noen ambisjoner om å bedre saken. Om han skal bytte klasse må det bli skole isåfall for fikk vite på trinnmøte at det er problemer på hele trinnet. Bare for å ha sagt det så er kontaktlærer veldig dyktig og er den eneste årsak til at jeg ikke har tatt barnet ut av klassen enda. 

Anonymkode: 6b36e...f98