Typen lar ikke henne treffe meg

[Amable]

Jeg er mann, i 30-årene som har ei venninne i samme alder. Vi har vært venner lenge, men ikke hatt hyppig kontakt, men nok til at kjærester vet hvem vi er. 
Etter noe tull på jobb med en annen kollega (ikke seksuelt) måtte jeg gå i mellom. Det ble mye drama og kollegaen tiltet i større grad. Etter dette fikk kjæresten til venninnen, som for øvrig er veldig sjalu, det for seg at det var noe mellom meg og venninna. Det ble bråk hjemme, og det hele endte i at jeg ble slettet fra alle sosiale medier. Til og med sms. Etter tre måneder tok vi opp kontakten igjen, men venninnen liker det ikke fordi hun føler hun går bak ryggen til kjæresten som ikke liker at hun har kontakt med meg. Venninnen har for øvrig svært lite kontakt med andre venner av motsatt kjønn. 

Kjæresten har absolutt, overhodet ikke noen grunn til å tro dette. Jeg har ingen hensikter og det tviler jeg sterkt på hun har. Venninnen min har det bra, men jeg hun har det samtidig tungt og vi har lyst å få pratet. Men hvordan kan vi møtes uten at hun føler hun går bak ryggen til kjæresten? Hun er redd for å ta dette opp igjen, i frykt for at det blir bråk. Hun hevder hardnakket på at det ikke er vold inne i bildet, og jeg tror henne. Men det ble enormt mye krangling. 

Så, hvordan kan vi egentlig opprettholde kontakt? Hun vil jo ikke skjule noe for kjæresten, og det skjønner jeg jo. Men samtidig blir det jo bare bråk av tredje grad om hun nevner hun skal treffe meg.

[AnonymBruker]

Det er opp til henne.

Hva mener du egentlig var situasjonen med denne "kollegaen"? Virker veldig vagt.

Anonymkode: 5fcad...8bf

[Amable]

Ja, det er klart det er opp til henne, men hun ønsker selv å ha kontakt, men vil ikke ha noe krangling. Det ender vel med at vi kutter kontakt. Men det er ikke noe vi ønsker. Derfor ber jeg om råd her, fra dere.

Det spiller ikke noen rolle hva som skjedde med denne kollegaen. Det ble drama og unødvendig mye bråk. For denne diskusjonen betyr det ikke ikke noe verken til eller fra om jeg forteller hva som skjedde. Det er ikke det som er hovedmålet med tråden. 

[AnonymBruker]

Hun må nesten bare snakke ordentlig med kjæresten sin. Forklare han situasjonen ordentlig og fortelle han at du bare er en god venn og ingenting annet.

 

Anonymkode: c5265...4d0

[Amable]

Hun har gjort det, men det funker ikke. Men hun sier hun skal gjøre det igjen. Så får håpe det hjelper.

[AnonymBruker]

Jeg har sagt det i mange andre tråder, men jeg har inntrykk av at folk som ikke selv har opplevd gode vennskap med noen av motsatt kjønn, er gjerne de som er fullstendig i mot at partneren skal ha venner av motsatt kjønn. Både jeg og min mann er vokst opp med venner av motsatt kjønn, så her i huset er det helt fjernt at man liksom ikke skal ha venner av motsatt kjønn. Og ikke minst at samboer skal sitte å bestemme hvem den andre skal være venner med! Med andre ord hadde det vært fullstendig dealbreaker for meg å måtte avslutte alle vennskap jeg har med menn for et forhold.

Til syvende og sist er der jo venninnen din sitt valg, men samboeren hennes høres ut som en tufs for meg. Men dessverre når noen er så hardnakket så skal det godt gjøres at de skifter mening.

Anonymkode: 8401b...843

[Amable]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt det i mange andre tråder, men jeg har inntrykk av at folk som ikke selv har opplevd gode vennskap med noen av motsatt kjønn, er gjerne de som er fullstendig i mot at partneren skal ha venner av motsatt kjønn. Både jeg og min mann er vokst opp med venner av motsatt kjønn, så her i huset er det helt fjernt at man liksom ikke skal ha venner av motsatt kjønn. Og ikke minst at samboer skal sitte å bestemme hvem den andre skal være venner med! Med andre ord hadde det vært fullstendig dealbreaker for meg å måtte avslutte alle vennskap jeg har med menn for et forhold.

Til syvende og sist er der jo venninnen din sitt valg, men samboeren hennes høres ut som en tufs for meg. Men dessverre når noen er så hardnakket så skal det godt gjøres at de skifter mening.

Anonymkode: 8401b...843

Jeg er så enig med deg! 
Jeg er også vokst opp meg venner av det motsatte kjønn. Det er for meg helt normalt og ikke noe min kjæreste tenker over. Men det er dessverre ikke så normalt for kjæresten til venninnen min. Jeg har mine tvil at han blir å endre mening, så jeg frykter at vi knapt kommer til å ha noe kontakt - og det gjør meg bare trist. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Amable skrev:

Ja, det er klart det er opp til henne, men hun ønsker selv å ha kontakt, men vil ikke ha noe krangling. Det ender vel med at vi kutter kontakt. Men det er ikke noe vi ønsker. Derfor ber jeg om råd her, fra dere.

Det spiller ikke noen rolle hva som skjedde med denne kollegaen. Det ble drama og unødvendig mye bråk. For denne diskusjonen betyr det ikke ikke noe verken til eller fra om jeg forteller hva som skjedde. Det er ikke det som er hovedmålet med tråden. 

Enten så sier hun til typen sin at han må akseptere at hun har deg som venn, eller så velger hun deg bort, og da var du ikke så viktig for henne. Det er ingenting du kan gjøre fra eller til, hun må velge om hun ønsker å ha kontakt med deg eller ikke. Og ihvertfall ikke skylde på typen, det er bare tøv. 

Hva som skjedde med kollegaen synes jeg absolutt er relevant, siden det vil kunne forklare hvorfor typen til venninna di reagerer som han gjør. 

Anonymkode: eb71a...be5

[Amable]

Poenget er at typen har misforstått, og det må du bare tro meg på. Hvis ikke kunne jeg bare diktet opp en historie. Det gidder jeg ikke. Og jeg orker ikke fortelle hva som skjedde da det fort kan identifisere. 

En annen sak. Venninnen min blir overvåket på mobilen, så typen kan vite hvor hun er. Hvis hun ikke har noe å skjule, så kan jeg jo bare overvåke, har han sagt. Jeg aner ikke hvorfor hun godtar det.

[Gjest NorahLudoAllis]

33 minutter siden, Amable skrev:

Poenget er at typen har misforstått, og det må du bare tro meg på. Hvis ikke kunne jeg bare diktet opp en historie. Det gidder jeg ikke. Og jeg orker ikke fortelle hva som skjedde da det fort kan identifisere. 

En annen sak. Venninnen min blir overvåket på mobilen, så typen kan vite hvor hun er. Hvis hun ikke har noe å skjule, så kan jeg jo bare overvåke, har han sagt. Jeg aner ikke hvorfor hun godtar det.

Hun blir iallefall utsatt for kontroll, og det jeg vil anta er psykisk vold.

Jeg ville sagt til henne at døren din er vidåpen, og du vil henne alt godt- men hun må faktisk sette grenser for seg selv. Du kan ikke dra henne ut av et åpenbart destruktivt og kontrollerende forhold, den avgjørelsen må hun ta selv. 

[Amable]

Jeg vet at det er hun som må ta den avgjørelsen. Jeg håper bare hun innser hvilket forhold hun er i.