AnonymBruker Skrevet 30. januar 2017 #1 Skrevet 30. januar 2017 Hei! Jeg og min samboer skal flytte fra hverandre. Vi har en hund sammen, blanding mellom engelsk og gordon setter. Hun er 3 år. Hun er knyttet til begge to, kanskje enda litt mer knyttet til min samboer. Vi har bestemt at han skal beholde henne, da det er jeg som skal flytte og vi tenker det er bedre for henne å være her hun er kjent. Min samboer hadde en hund fra før, disse to er også veldig knyttet. Det jeg nå bekymrer meg over er om hunder føler savn etter eieren som ikke lenger er der? Hun vil jo ha både min samboer og hans familie+ den andre hunden. Noen som vet, evt har erfaringer med dette? :-) Anonymkode: 1bbd7...6d2
OppNedPåAlt Skrevet 30. januar 2017 #2 Skrevet 30. januar 2017 Da samboeren min flyttet ut hadde han vært med hunden hele dens liv. Men det var min hund og jeg beholdt den. Jeg merket at hunden ble mer kosete, men ikke noe annet. Det var en happy og Lucky hund. Hunder er også tilpasningsdyktige.
Anonym-bruker Skrevet 30. januar 2017 #3 Skrevet 30. januar 2017 1 minutt siden, OppNedPåAlt skrev: Da samboeren min flyttet ut hadde han vært med hunden hele dens liv. Men det var min hund og jeg beholdt den. Jeg merket at hunden ble mer kosete, men ikke noe annet. Det var en happy og Lucky hund. Hunder er også tilpasningsdyktige. Det er godt å høre :-) Litt fælt å si, men det jeg syns er verst er tanken på at hun ikke får det bra. Men da satser jeg på at det går fint
OppNedPåAlt Skrevet 30. januar 2017 #4 Skrevet 30. januar 2017 1 minutt siden, Anonym-bruker skrev: Det er godt å høre :-) Litt fælt å si, men det jeg syns er verst er tanken på at hun ikke får det bra. Men da satser jeg på at det går fint Hehe, sånn er det. Det jeg tenkte mest på er om jeg klarte å være alenemor for en unghund... Litt urasjonell tenkning er normalt tror jeg
Anonym-bruker Skrevet 30. januar 2017 #5 Skrevet 30. januar 2017 1 minutt siden, OppNedPåAlt skrev: Hehe, sånn er det. Det jeg tenkte mest på er om jeg klarte å være alenemor for en unghund... Litt urasjonell tenkning er normalt tror jeg Hehe, bra vi er fler som tenker sånn ;-)
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2017 #6 Skrevet 30. januar 2017 Dette er jo ikke helt det samme, men vi tok til oss en omplasseringshund da den var 2 år. Da byttet den jo både hus og alle eiere og det gikk helt fint! 😊 Hunder er veldig tilpasningsdyktige og etter noen uker oppførte hunden seg som om den hadde vært hos oss hele tiden. Anonymkode: cf6fa...1f1 1
Anonym-bruker Skrevet 30. januar 2017 #7 Skrevet 30. januar 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Dette er jo ikke helt det samme, men vi tok til oss en omplasseringshund da den var 2 år. Da byttet den jo både hus og alle eiere og det gikk helt fint! 😊 Hunder er veldig tilpasningsdyktige og etter noen uker oppførte hunden seg som om den hadde vært hos oss hele tiden. Anonymkode: cf6fa...1f1 Det er bra Merker jeg blir litt roligere med tanke på hunden nå
Gjest Overrasket Skrevet 30. januar 2017 #8 Skrevet 30. januar 2017 Jeg tror man skal være forsiktig med å si at man vet hva som foregår i hodet på en hund, men man kan gjøre noen rimelige antagelser. Det er rimelig å anta at de fleste hunder ikke går rundt i hverdagen og føler på savn og sorg. Hunden vil nok trenge litt ekstra oppmerksomhet som forsikring på at den ikke plutselig blir overlatt helt til seg selv, men de fleste hunder vil nok raskt føle det samme nivået av lykke som før. Derimot er det ingen tvil om hunden vil kjenne deg igjen og vise stor gjensynsglede i fremtiden når dere treffes igjen. De aller fleste hunder har en velutviklet evne/følelse til å oppleve og bli glad av gjensyn, men det skal ikke nødvendigvis forveksles med at hunden er veldig trist når mennesket den møter igjen ikke er der.
Serana Skrevet 31. januar 2017 #9 Skrevet 31. januar 2017 Dette er ikke heeelt det samme, men likevel.. Jeg var syk tidligere og var ofte innlagt på sykehus pga det, og hunden jeg hadde da (som var sterkt knyttet til meg) gikk rundt å lette etter meg i leiligheten i lang tid, gråt daglig når den innså at jeg ikke kom tilbake med en gang og virket i grunn ganske deprimert hver gang jeg "forsvant". Det samme skjedde når jeg var bortreist i to uker, selv om mannen min fortsatt var hjemme med hundene. Så jo, hunden kan savne deg, men det går over. 1
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2017 #10 Skrevet 31. januar 2017 Jeg har tidligere vært borte i 14 dager, da har samboeren min vært hjemme. Det har gått greit, hun har vel stått litt i vinduet og kikket men har etterhvert klart å roe seg. Anonymkode: 1bbd7...6d2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå