Hvordan lære barn sikkerhet på skoleveien uten å skremme dem?

[AnonymBruker]

Sønnen min skal til våren begynne å gå hjem fra skolen selv og i den forbindelse må vi ha en prat om ting som kan skje på skoleveien. Det er viktig å lære barn å f.eks. ikke bli med fremmede, ikke sette seg inn i bilen til folk man ikke kjenner (selv om de skulle si ting som "mamma sa jeg skulle hente deg"). Det er ikke mer enn få år siden at noen skolebarn ved min sønns skole ved to anledninger ble forsøkt lokket inn i en bil, heldigvis la barna på sprang og alt gikk bra. Samtidig ønsker jeg ikke å skremme sønnen min og gjøre ham redd for at ting kan skje på skoleveien. Sjansen er tross alt liten, men det er likevel viktig å sørge for at barna vet hva de skal gjøre hvis situasjonen mot formodning skulle oppstå. Hvordan lærer man barnet dette på best mulige måte?

Anonymkode: 31580...247

[AnonymBruker]

Hvorfor begynner du med dette nå, og ikke for lenge siden?.

Å lære barn til å være skeptiske til fremmede bør begynne langt tidligere. 

Seksåringen bør få beskjed om at han skal gå rett hjem fra skolen og ringe når han har kommet hjem eller dersom noe skjer på veien. (En gammeldags knappetelefon uten internett enten i sekken eller minimum hjemme.) At vi ikke prater med fremmed mennesker og heller ikke kan stole på mennesker vi ikke kjenner, er en selvfølge å forklare barn. Hvem som er greie og hvem som er slemme kan vi aldri vite, selv om de fleste ikke er slemme, må kunne være greit å forklare. 

Anonymkode: 8806c...3a8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor begynner du med dette nå, og ikke for lenge siden?.

 

Anonymkode: 8806c...3a8

Takk, dette var utrolig nyttig. La meg bare skru tidsmaskinen tilbake noen år så skal jeg fikse det.

Anonymkode: 31580...247

[AnonymBruker]

Tror ikke du trenger å være så redd for å skremme, barn i den alderen er ikke så lettskremte når det gjelder virkeligheten. I alle fall ikke min, han er mer redd for monstre under senga, zombier, mørke o.l.

Da vi hadde praten om å bli med fremmede og jeg brukte som eksempel at noen kunne prøve å lokke ham med godteri, så mente han at han burde jo kunne ta seg tid til å snappe til seg godteriet før han løp unna og ropte om hjelp.

Vi har også snakket mye om trafikksikkerhet, siden han må krysse veien to ganger. Han var enig i at det var viktig å ikke bli påkjørt, for da kunne det sprute blod utover hele bilen så eieren måtte vaske den. Han tok det altså ikke så tungt.

Anonymkode: 287bd...4dc

[AnonymBruker]

TS, vi måtte også ha en samtale med seksåringen om dette nylig, da det var en bil ikke langt unna som hadde prøvd å lure med seg en gutt.

Barna våre er mer enn gjennomsnittlig opptatt av "skumle" folk, tyver som kan bryte seg inn, og tyver som går rundt i byen og lusker. Hver gang de ser en politibil, snakker de om tyven som sikkert sitter inni der og skal i fengselet. Haha, stakkars barn når de får lære realitetene om hvor mange tyver politiet egentlig fanger...

Uansett, vi fokuserte i samtalen ikke på den skumle bilen, men på hva hun skal gjøre i lignende tilfeller. At hun ikke skal snakke med fremmede i bil som stopper, uansett hva de vil, skal hun ikke nærme seg bilen. UANSETT hva de sier ("mammaen din er inne i bilen og vil du skal komme!" eller "pappaen din er på sykehuset og vi skal kjøre deg dit" eller "Vi er fra BR leker og deler ut gratis pokemon-kort" etc). Bare løpe unna. Nå er det et år siden vi hadde denne samtalen. Av og til minner jeg henne på det, med en en "quiz": Hva gjør du hvis ....

Anonymkode: 36f7b...234

[AnonymBruker]

Takk for nyttige svar. Satser på at det går fint å snakke om og at det ikke får ham til å være unødig bekymret, det må jo bare gjøres.  

Anonymkode: 31580...247

[tussi680]

Fikk beskjed om å komme rett hjem fra skolen, ikke prate med fremmede, kun gå forbi og videre hjem. Ikke fly inn i butikker.

Og skulle jeg til noen, måtte jeg hjem først for å snakke og høre om jeg fikk lov av mamma, og ikke dure rett hjem til venner, da måtte jeg ha avtalt med foreldrene mine på forhånd som sagt, og de kontaktet da seg imellom for å høre om det var greit.

Endret 30. januar 2017 av tussi680

[AnonymBruker]

Kjempeviktig å snakke om dette, men det å ikke snakke med fremmede synes jeg er et dårlig råd. Barn har en tendens til å ta ting veldig bokstavelig, og det kan oppstå situasjoner der barna faktisk har behov for å snakke med fremmede. (La oss f.eks. si at barnet skader seg på en eller annen måte, og den første som kommer til er fremmed for barnet. Hvis barnet da kategorisk har fått beskjed om å ikke snakke med fremmede kan barnet bli enda mer skremt av denne personen som prøver å hjelpe, og for den voksne er det vanskeligere å hjelpe et barn som er redd for å sammarbeide. Eller la oss si at noen faktisk prøver å lokke barnet med i en bil. Da bør barnet oppsøke andre voksne så fort som mulig, kanskje kan det beste valget der og da være å snakke med personalet i nærmeste butikk, eller ringe på på nærmeste hus).Jeg ville heller snakket med barnet om hvordan man skal snakke med fremmede. Men jeg ville ikke brukt ordet fremmed. Når man blir kjent med noen er de ikke lenger fremmede, og barna kan oppleve at de kjenner noen hvis de har pratet med dem og vet hva de heter. Derfor ville jeg heller ha definert for barnet hvem som er vår nærmeste omgangskrets, f.eks. foreldre, onkler tanter, besteforeldre, familievenner etc. Her ville jeg nevnt hver enkelt person ved navn. Så ville jeg snakket med barnet om hvordan man skal omgås mennesker som ikke er del av den nærmeste omgangskretsen. 

• At man ikke skal bli med dem noe sted, eller sette seg inn i en bil, uten at man har spurt mamma eller pappa først (nei, jeg vil ikke kategorisk si ikke gjør det. Tilbake til det skadde barnet, la oss si det er kaldt, og den/de som stopper for å hjelpe tilbyr barnet å sette seg inn i en varm bil i påvente av at ambulansen skal komme Da er det dumt om barnet nekter fordi det ikke er lov å sette seg inn i biler. Bedre at barnet ringer hjem og spør om det er greit).
• At man ikke skal bli stående å prate hvis man synes det er ubehagelig, og at man ikke trenger svare på spørsmål man ikke har lyst til å svare på.
• At hvis man synes det virker som det er noe rart skal man gå med en gang.
• At man aldri skal ta imot godteri, brus eller annen mat og drikke.

Samtalen måtte også inneholdt unntak, som f.eks. at når det er avtalt med mamma eller pappa at man skal være med en venn hjem på besøk, så kan man omgås foreldrene til den vennen som om de var en del av den nærmeste omgangskretsen.

 

 

Anonymkode: c3777...493

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige, men trå forsiktig. Rett etter Therese ble kidnappet i 1988 satt foreldrene 6-år gamle meg ned og lirte av seg en hel regle om skumle biler og skumle menn og kidnapping. Det hele endte med at jeg ble så engstelig og redd at jeg utviklet alvorlige tvangslidelser. Trodde enhver mørk stasjonsvogn var ute etter å kidnappe meg og besvimte nesten av skrekk hver gang jeg så en slik bil. Utviklet en masse ritualer som måtte gjennomføres før jeg kunne forlate huset, ellers kom jeg til å bli kidnappet. Så kom Soul Asylum sin Runaway Train video og gjorde angsten komplett! 

Poenget er, at jeg har alltid tenkt at måten dette ble lagt fram for meg av mine foreldre var helt gal. På den tiden kunne man jo ikke bare be barnet ta mobiltelefonen sin og ringe mamma eller pappa fom hjelp eller sjekke om hva den fremmede sier stemmer, men man burde virkelig finne en mer pedagogisk måte å få frem poengene rundt sikkerhet på skoleveien.

Anonymkode: 27681...d55