Jeg tørr ikke å avslutte det, hva om?

[AnonymBruker]

Dater en mann, men helt fra starten av har jeg vært usikker på han. Ikke usikker på hans intensjoner og handlinger, men om vi i det hele tatt passer sammen (og om vi vil passe sammen etter at en eventuell forelskelse har lagt seg). Han er litt vanskelig å komme innpå, derfor føler jeg at jeg ikke kjenner han godt nok til å avgjøre om vi passer sammen eller ikke, selv etter 3 måneder med hyppige møter.

Jeg føler meg dratt mellom "må avslutte det før det blir for seriøst, fordi vi ikke kommer til å passe sammen i lengden" og "jeg har det greit med han, jeg kjenner jo han ikke enda, kanskje jeg plutselig finner ut at vi er kjempekompatible" .

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Hva gjør dere i slik situasjon?

Anonymkode: d1760...8e5

[AnonymBruker]

Da tar jeg en prat med han for å høre litt hva han tenker og føler. Og kanskje prøver å finne ut hvorfor det er vanskelig å komme inn på han. Holder han igjen? og holder han igjen fordi han merker at du er usikker kanskje?

Anonymkode: 018f3...f5e

[Silfen]

Dersom du dater han bare for å ha noen, så burde du avslutte. Jeg tenker at man bare VET dersom man hører sammen med noen. Usikkerhet og sånt hører hjemme når det egentlig ikke er noe mellom dere. Så for ikke å ende opp med å såre han lenger ned i veien så bør du ta praten med han nå.

[exictence]

7 minutter siden, Silfen skrev:

Dersom du dater han bare for å ha noen, så burde du avslutte. Jeg tenker at man bare VET dersom man hører sammen med noen. Usikkerhet og sånt hører hjemme når det egentlig ikke er noe mellom dere. Så for ikke å ende opp med å såre han lenger ned i veien så bør du ta praten med han nå.

Enig at det kan være tilfelle. Men mange ganger er det ikke slik, tenker jeg. Tror det er ganske normalt å tenke frem og tilbake og være usikker. 

 

Når du føler du liksom ikke kjenner ham ordentlig, bør du snakke med ham om det. Si at du føler deg usikker, at du liker godt å være med ham, men er og noen ganger usikker på om hva som er det riktige mellom dere.  Spør hva han føler, hvordan han har det med det.

Så har du vært åpen om hvor du står, så kan du se hva som skjer videre mellom dere.

[Gjest impressa]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg dratt mellom "må avslutte det før det blir for seriøst, fordi vi ikke kommer til å passe sammen i lengden" og "jeg har det greit med han, jeg kjenner jo han ikke enda, kanskje jeg plutselig finner ut at vi er kjempekompatible" .

Anonymkode: d1760...8e5

Med mindre du har et veldig nøkternt språk der "greit" betyr "bra" så stusser jeg litt over denne. Går jeg for en andre date etter en grei første date? Kanskje. Hva med en fjerde date dersom første, andre og tredje date bare var greie? Neppe. Fortsette et forhold dersom jeg etter tre måneder føler at jeg har det greit med han? Aldri i verden. "Greit" er et godt stykke under mine krav til et forhold.

Du skriver også "eventuell forelskelse", så jeg regner med at du ikke er forelsket (enda)?

Når dette dilemmaet diskuteres så er det ofte kjemi/forelskelse/fantastisk sex på den ene siden og manglende kompatibilitet på den andre siden. I ditt innlegg ser jeg lite til kjemien og forelskelsen, så jeg forstår egentlig ikke hva du dras mellom.

Men det er min tolkning av "jeg har det greit med han" og "eventuell forelskelse", da  

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da tar jeg en prat med han for å høre litt hva han tenker og føler. Og kanskje prøver å finne ut hvorfor det er vanskelig å komme inn på han. Holder han igjen? og holder han igjen fordi han merker at du er usikker kanskje?

Anonymkode: 018f3...f5e

Han gjør ikke så mye utav seg, er mer stille enn han prater.

2 timer siden, Silfen skrev:

Dersom du dater han bare for å ha noen, så burde du avslutte. Jeg tenker at man bare VET dersom man hører sammen med noen. Usikkerhet og sånt hører hjemme når det egentlig ikke er noe mellom dere. Så for ikke å ende opp med å såre han lenger ned i veien så bør du ta praten med han nå.

Jeg tror du har mye rett, samtidig som jeg før også har slitt med å VITE...

2 timer siden, exictence skrev:

Enig at det kan være tilfelle. Men mange ganger er det ikke slik, tenker jeg. Tror det er ganske normalt å tenke frem og tilbake og være usikker. 

 

Når du føler du liksom ikke kjenner ham ordentlig, bør du snakke med ham om det. Si at du føler deg usikker, at du liker godt å være med ham, men er og noen ganger usikker på om hva som er det riktige mellom dere.  Spør hva han føler, hvordan han har det med det.

Så har du vært åpen om hvor du står, så kan du se hva som skjer videre mellom dere.

Ja, tror jeg må si noe, men er så redd for å angre egentlig.

1 minutt siden, impressa skrev:

Med mindre du har et veldig nøkternt språk der "greit" betyr "bra" så stusser jeg litt over denne. Går jeg for en andre date etter en grei første date? Kanskje. Hva med en fjerde date dersom første, andre og tredje date bare var greie? Neppe. Fortsette et forhold dersom jeg etter tre måneder føler at jeg har det greit med han? Aldri i verden. "Greit" er et godt stykke under mine krav til et forhold.

Du skriver også "eventuell forelskelse", så jeg regner med at du ikke er forelsket (enda)?

Når dette dilemmaet diskuteres så er det ofte kjemi/forelskelse/fantastisk sex på den ene siden og manglende kompatibilitet på den andre siden. I ditt innlegg ser jeg lite til kjemien og forelskelsen, så jeg forstår egentlig ikke hva du dras mellom.

Men det er min tolkning av "jeg har det greit med han" og "eventuell forelskelse", da  

"Greit" er bra her. Ikke WOW KJEMPEGØY, men mer "ok, behagelig". Men det er kanskje feil det?

Eventuell forelskelse, ja, jeg kan ikke si jeg er forelsket. Pleier å variere hvor lang tid sånn tar for min del.

Jeg skjønner heller ikke hva jeg dras mellom. Er nok den der med å ende opp alene for alltid (bor på en liten plass, lite utvalg her). Vi har hatt to ganger, det var jo ikke akkuratt supert, men angående sex mener jeg det kan ta litt tid å bli kjent og få skikkelig bra kjemi der...

Anonymkode: d1760...8e5

[Silfen]

Så det du egentlig er redd for er å ikke ha kjæreste?  Ikke nødvendigvis å ikke ha akkurat han? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Silfen skrev:

Så det du egentlig er redd for er å ikke ha kjæreste?  Ikke nødvendigvis å ikke ha akkurat han? 

Nei ikke helt. Jeg trives veldig godt alene, kanskje litt for godt. Er redd jeg gir slipp på den eneste fyren i bygda som både er høyere enn meg og ikke har 3 barn med 5 forskjellige...

Anonymkode: d1760...8e5

[Silfen]

Akkurat.  Og igjen,  virker jo som det ikke er HAN du liker,  men situasjonen. 

[Gjest impressa]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Greit" er bra her. Ikke WOW KJEMPEGØY, men mer "ok, behagelig". Men det er kanskje feil det?

Eventuell forelskelse, ja, jeg kan ikke si jeg er forelsket. Pleier å variere hvor lang tid sånn tar for min del.

Jeg skjønner heller ikke hva jeg dras mellom. Er nok den der med å ende opp alene for alltid (bor på en liten plass, lite utvalg her). Vi har hatt to ganger, det var jo ikke akkuratt supert, men angående sex mener jeg det kan ta litt tid å bli kjent og få skikkelig bra kjemi der...

Anonymkode: d1760...8e5

Ok, begagelig er også under mine krav til et forhold, men akkurat det er jo individuelt. Noen er mer tålmodige enn andre, jeg vil ha det bra med én gang.

Enig med Silfen i at det virker som du liker situasjonen bedre enn han. Du bor i en liten bygd, men er det langt til omverden og flere muligheter? Hvor gammel er du? Har du selv barn? Grunnen til at jeg spør er at det virker som at du føler deg låst til bygda og "utvalget" der - det stemmer jo ikke med dagens teknologi!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, impressa skrev:

Ok, begagelig er også under mine krav til et forhold, men akkurat det er jo individuelt. Noen er mer tålmodige enn andre, jeg vil ha det bra med én gang.

Enig med Silfen i at det virker som du liker situasjonen bedre enn han. Du bor i en liten bygd, men er det langt til omverden og flere muligheter? Hvor gammel er du? Har du selv barn? Grunnen til at jeg spør er at det virker som at du føler deg låst til bygda og "utvalget" der - det stemmer jo ikke med dagens teknologi!

 Jeg er snart 30. Ingen barn. Har lyst på etter hvert.

Har hatt kjempegøy studietid i byen, men så kom virkeligheten og jobbmulighetene var små, men fikk jobb i denne bygda. Har 13 mil til studiebyen hvor jeg har flere venner og er der stadig vekk, men jeg klarer ikke å helt å se for meg å date der. Eller, jeg kan jo gå på date når jeg er i den byen, men for meg blir det vanskelig å starte et forhold med avstand. Derfor tenker jeg også at det med nettdating er litt vanskelig. Har fast jobb i en bransje som det ikke finnes etterspørsel i og eier hus. Så jeg er låst en stund til ja.

Jeg er så i tvil. Så synes jeg skrekkelig synd på han også, virker som han liker meg og synes det var kjekt å treffe meg, ettersom han vet jo hvem alle er i bygda og har vært singel en hel del år.

Anonymkode: d1760...8e5

[Gjest canacas]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så i tvil. Så synes jeg skrekkelig synd på han også, virker som han liker meg og synes det var kjekt å treffe meg, ettersom han vet jo hvem alle er i bygda og har vært singel en hel del år.

Anonymkode: d1760...8e5

Ikke vær kjæresten hans fordi det er synd på han. Han fortjener bedre enn som så, eller hva? Må du bestemme noe nå da? Kan du ikke bare omgås og ha det hyggelig, og så se hva som skjer? 

[exictence]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tror jeg må si noe, men er så redd for å angre egentlig.

Du trenger joikke å angre på å bare ta opp om ditt ståsted, hva du føler av fine ting og ikke så bra ting, spørre ham hva han føler?

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Greit" er bra her. Ikke WOW KJEMPEGØY, men mer "ok, behagelig". Men det er kanskje feil det?

Nei, det er jo ikke feil. Så lenge du har det fint. Jeg mener jo at det er mye opp til en selv hvordan vi velger å være lykkelig og fornøyd, dersom andre ting rundt oss er bra. 

Men enig i @canacas at du skal ikke være kjæreste med ham fordi du synes synd på ham.

Snakk med ham om følelser og hva dere vil, forventninger til hverandre.

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Eventuell forelskelse, ja, jeg kan ikke si jeg er forelsket. Pleier å variere hvor lang tid sånn tar for min del.

Å være glad i er enda bedre, synes jeg.

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner heller ikke hva jeg dras mellom.

Anonymkode: d1760...8e5

Skriv fordeler og ulemper i forholdet kontra å være alene. Hva veier mest?

[Krakk]

Ut i fra hva du skriver synes jeg du kanskje burde avslutte det før det blir noe mer. Du er så usikker nå, og fremover tror jeg du fortsatt vil føle deg usikker. Usikker på dine følelser for han, om det rett osv . Det kan godt hende du begynner å like han mer, men jeg tror du fortsatt vil føle på usikkerheten. Sånn liker jeg han bare fordi jeg har prøvd så lenge, at jeg ikke har noen andre. 

Du kan godt fortsette å prøve, men siden du er så usikker nå, og det har allerede gått 3 måneder, tror jeg usikkerheten fortsatt vil fortsette. 

[AnonymBruker]

1 time siden, canacas skrev:

Ikke vær kjæresten hans fordi det er synd på han. Han fortjener bedre enn som så, eller hva? Må du bestemme noe nå da? Kan du ikke bare omgås og ha det hyggelig, og så se hva som skjer? 

Jeg er helt enig. Jeg kan ikke holde på med han fordi jeg synes synd på han. Men det er jo det, plutselig lar jeg en flott man gå. Har lyst å se hva som skjer, men plages med disse følelsene. Og redd det blir vanskeligere å bryte ut etter hvert som tiden går.

Anonymkode: d1760...8e5

[AnonymBruker]

1 time siden, exictence skrev:

Du trenger joikke å angre på å bare ta opp om ditt ståsted, hva du føler av fine ting og ikke så bra ting, spørre ham hva han føler?

Nei, det er jo ikke feil. Så lenge du har det fint. Jeg mener jo at det er mye opp til en selv hvordan vi velger å være lykkelig og fornøyd, dersom andre ting rundt oss er bra. 

Men enig i @canacas at du skal ikke være kjæreste med ham fordi du synes synd på ham.

Snakk med ham om følelser og hva dere vil, forventninger til hverandre.

Å være glad i er enda bedre, synes jeg.

Skriv fordeler og ulemper i forholdet kontra å være alene. Hva veier mest?

Men si at jeg er ærlig med han, da ville jeg sagt: "Jeg synes du er hyggelig og grei og det er veldig behagelig å være med deg og jeg koser meg i ditt selskap, men jeg er usikker på hvor dette fører hen og om vi egentlig passer så godt sammen. Hva tenker du?"

Hadde man laget en tråd om det på KG, at en mann hadde sagt dette, så hadde ALLE sagt "Avslutt det, han er ikke interessert".

Anonymkode: d1760...8e5

[Gjest impressa]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig. Jeg kan ikke holde på med han fordi jeg synes synd på han. Men det er jo det, plutselig lar jeg en flott man gå. Har lyst å se hva som skjer, men plages med disse følelsene. Og redd det blir vanskeligere å bryte ut etter hvert som tiden går.

Anonymkode: d1760...8e5

Det blir vanskeligere å bryte ut etterhvert som tiden går. Og det kan hende det blir et bra forhold etterhvert, følelser blir til underveis. Og det kan hende det blir kjedelig og ukompatibelt. Du får ikke svar uten å vente og se.

Men hvorfor vente og se... Du får de samme oddsene - eller bedre - med neste fyr du møter, uansett?

Når jeg dater pleier jeg å tenke på hvordan jeg har det nå, ikke om forholdet kan bli bra på sikt. Så krysser jeg fingrene for at mannen jeg har det bra med nå også er en utmerket partner om fem år (uten at jeg tenker noe særlig på det).

Synes heller ikke du er gammel nok til å føle at du må slå deg til ro med et forhold du er halvfornøyd med fordi du er låst til et bosted. Og om du møter drømmemannen på studiestedet en helg, hvorfor så sikker på at avstand ikke kan håndteres?

[exictence]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men si at jeg er ærlig med han, da ville jeg sagt: "Jeg synes du er hyggelig og grei og det er veldig behagelig å være med deg og jeg koser meg i ditt selskap, men jeg er usikker på hvor dette fører hen og om vi egentlig passer så godt sammen. Hva tenker du?"

Ja, si det. Så ser du hva han sier til det. Kanskje han da avslutter det, men da er det  hvert fall noe han har avgjort.

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Hadde man laget en tråd om det på KG, at en mann hadde sagt dette, så hadde ALLE sagt "Avslutt det, han er ikke interessert".

Anonymkode: d1760...8e5

Muligens tolker han det slik at du ikke er nok interessert, og det er jo slik og? Vær bare ærlig. Si det du vil, og om du er i tvil om hva du vil, så si at du er i tvil.

Kanskje ved å snakke sammen får du et litt annet syn på det hele, blir sikrere, og vet mer hvordan han tenker og? Er dere ment for hverandre, så blir det nok slik. Og hvis ikke, var det ikke meningen. Hva har du å tape?

[AnonymBruker]

Takker meget for bidrag i denne tråden. Jeg møtte mannen i går og måtte fortelle hva jeg følte, eller prøvde i alle fall å sette ord på det. Han tok det veldig fint, sa at det var bra det ble sagt nå, istedenfor etter et halvhjerta forsøk. Han håpte vi kunne fortsette å være venner, noe jeg også håpte på.

Jeg ble faktisk ganske lei meg, men er alltid slik når noe avsluttes. Ble jo letta også. Jeg håper egentlig vi kan være venner uten det "presset" at vi dater og noe skal skje/det skal utvikle seg. Hvem vet, kanskje følelsene forandrer seg. Men jeg skal ikke gi han noen forhåpninger og det tror jeg han vet.

Anonymkode: d1760...8e5

[Drakan]

Bedre å avslutte det. 
Om du alt føler det sånn nå vil det ikke endre seg. Du kan ikke tvinge deg selv til å like noen.