Seksualitet og identitet

[Drakan]

Den norske kultur overdrevent fokus på sex, kan få mange til å føle seg utfor i dagens samfunn, og samtidig gjøre det vanskelig for mange å finne seg selv.  

Du har de som er homo, du har de som er lesbisk og uendelig mange kategorier for hvordan man ser på seg selv og hvordan man identifiserer seg selv. En ting som er plagsomt er at man ikke alltid viser forståelse for ens seksualitet.

Jeg tenker man kan dele om sin seksualitet og hvordan man fant det her.
Kanskje til og med svare spørsmål om noen er forvirret om sin seksuelle orientasjon.  
Homo, bifil, hetro, aseksuel, enhjørning, osv.  

[ajarRun]

Jeg aseksuell og min kjønnisidentitet er to fjerdedeler apache krigshelikopter og 1 tredjedel planeten pluto. Slik ble jeg født.

[Drakan]

Jeg er hovedsakelig demiseksuell, med aseksuell natur, som definetivt kun tiltrekkes det motsatte kjønn (samtidig som jeg identifiserer meg selv som en mann). Komplisert, men ingen vits. 

Jeg har aldri hatt noen spesiell interesse for fyrer, da det er mye som skal til for at jeg faktisk skal like noen. 
Dette har i tilfeller ført til misbruk av enkelte som tenkte på sex som en drivkraft. (story for blog) 

Uansett... 
Hvordan fant jeg ut om min seksuelle identitet? 
Jeg kan vel mildt sagt si jeg alltid har følt meg annerledes, da jeg identifiserer meg selv som en mann, og jeg tenkte på meg selv som "homo" fordi jeg kun er interessert i menn, selv om jeg egentlig er hetro. Det var ikke før i 20 årene jeg begynte å tenke aseksuell som en mulighet. En stund tenkte jeg "gråseksuell" som mer eller mindre er noen som ikke helt faller i noen kategori. Det tok meg faktisk helt til høsten 2016, etter jeg var 27 å se at jeg var demiseksuell. 
Demiseksuell er når man kun vil drive med noen man har utviklet følelser for. 
Man kan være venner, eller noe slikt, men man driver ikke på uten å ha følelser. 
I ungdommen, gikk jeg igjennom å prøve, men jeg likte det ikke. Man blir presset inn i seksuell aktivitet om man vil henge med folk på byen og fest, det er bokstavelig talt vanskelig å bli akseptert. 

Folk aksepterer heler ikke når man sier noe, så jeg sier vanligvis ingenting. 
Å være aseksuell eller demiseksuell ser ut til å fly forbi hodet på mange mennesker i dagens norske samfunn. Og når jeg har sagt til Lesbiske eller bi-fille  så har de oftest presset seg innpå for å kysse (ingen respekt). Jeg anbefaler andre, om du ikke har noen seksuell tiltrekning kraft til andre uten følelser, og ikke nødvendigvis selv da, til å være klar. 
Omså klaps til mennesker som ikke respekterer det du sier. 

Har ingenting imot homofile, lesbiske eller hvem enn som liker samme kjønn, men det betyr ikke at man skal godta å bli overkjørt. Jeg er pasifist, så har aldri klappet til noen. Men det føles ikke bra. Derfor råder jeg deg om du er aseksuell eller demiseksuell (spesielt om du er hetro) å være bastant. Det er de som er intimt påtrengende deg, så ikke vær redd for å si ifra.

Endret 30. januar 2017 av Drakan
Litt for intim

[WubWub]

På 30.1.2017 den 4.47, Drakan skrev:

Jeg er hovedsakelig demiseksuell, med aseksuell natur, som definetivt kun tiltrekkes det motsatte kjønn (samtidig som jeg identifiserer meg selv som en mann). Komplisert, men ingen vits. 

Jeg har aldri hatt noen spesiell interesse for fyrer, da det er mye som skal til for at jeg faktisk skal like noen. 
Dette har i tilfeller ført til misbruk av enkelte som tenkte på sex som en drivkraft. (story for blog) 

Uansett... 
Hvordan fant jeg ut om min seksuelle identitet? 
Jeg kan vel mildt sagt si jeg alltid har følt meg annerledes, da jeg identifiserer meg selv som en mann, og jeg tenkte på meg selv som "homo" fordi jeg kun er interessert i menn, selv om jeg egentlig er hetro. Det var ikke før i 20 årene jeg begynte å tenke aseksuell som en mulighet. En stund tenkte jeg "gråseksuell" som mer eller mindre er noen som ikke helt faller i noen kategori. Det tok meg faktisk helt til høsten 2016, etter jeg var 27 å se at jeg var demiseksuell. 
Demiseksuell er når man kun vil drive med noen man har utviklet følelser for. 
Man kan være venner, eller noe slikt, men man driver ikke på uten å ha følelser. 
I ungdommen, gikk jeg igjennom å prøve, men jeg likte det ikke. Man blir presset inn i seksuell aktivitet om man vil henge med folk på byen og fest, det er bokstavelig talt vanskelig å bli akseptert. 

Folk aksepterer heler ikke når man sier noe, så jeg sier vanligvis ingenting. 
Å være aseksuell eller demiseksuell ser ut til å fly forbi hodet på mange mennesker i dagens norske samfunn. Og når jeg har sagt til Lesbiske eller bi-fille  så har de oftest presset seg innpå for å kysse (ingen respekt). Jeg anbefaler andre, om du ikke har noen seksuell tiltrekning kraft til andre uten følelser, og ikke nødvendigvis selv da, til å være klar. 
Omså klaps til mennesker som ikke respekterer det du sier. 

Har ingenting imot homofile, lesbiske eller hvem enn som liker samme kjønn, men det betyr ikke at man skal godta å bli overkjørt. Jeg er pasifist, så har aldri klappet til noen. Men det føles ikke bra. Derfor råder jeg deg om du er aseksuell eller demiseksuell (spesielt om du er hetro) å være bastant. Det er de som er intimt påtrengende deg, så ikke vær redd for å si ifra.

Det her bør du prate med en behandler og en sexolog om - de kan hjelpe deg finne deg selv. Var mange merkelapper du slenger rundt deg med - hvorfor gjøre det så komplisert? Man trenger ikke være i en bås. Vær deg selv. Lik det du liker. 

Uansett; problemet du bringer på banen er ikke typiske problemstillinger for andre aseksuelle. Kjenner ingen aseksuelle som blir presset til det du blir presset til eller som ikke blir respektert. Du kan ikke dømme folk etter en merkelapp.

F.eks en muslim er ikke klin lik en annen muslim og en kristen er ikke lik en annen kristen. De lever ikke samme liv og har ikke samme erfaringer. 

Dette er grunnen til at jeg tenker at merkelapper er en uting. Det fører med til stereotyper og dømming. Hold deg unna slikt

[Drakan]

Stereotyper og dømming? 
Hvordan man setter en lapp, er mer for å gi andre en mindre forståelse av hvordan man er. Jeg valgte lappene fordi det kan gi innblikk til forståelse fra andre individer. Skal man slenge en bok på et annet språk til andre uten en forklaring på hvordan man kan lese den, så vil du ha folk som river i stykker boken og lager fly, mens andre lager leir bål av den. Så har du også de som bare slenger boken vek uten å prøve å lese en gang. 

Dessuten, jeg liker å være komplisert.  
Man slipper at folk gnåler "sånn, og sånn skal du være".