Hva nå...? Trenger råd

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har datet en fyr i ca. 2 mnd. Vi har omtalt hverandre som hverandres kjærester, men jeg er litt usikker på om vi "offisielt" er i et forhold eller om dette har vært mellom oss. Om dere forstår?

Nå har det seg slik at det har kommet frem at han har en del problemer. Problemer som kun angår han selv, men det er alvorlig. Jeg skrev melding mandag i uken og spurte hvordan det gikk. Da fikk jeg bare et frekt svar tilbake, og liten takknemlighet for at jeg bryr meg og har prøvd å støtte han. Etter det har jeg ikke tatt initiativ til å prate verken pr. telefon eller sms. Har heller ikke hørt noe fra han, ikke en telefon og ikke en melding. På nesten 1 uke.

Helt ærlig dere; bør jeg bare gi opp?

- ts

Anonymkode: 859f1...b7c

[AnonymBruker]

En voksen mann, eller en yngre kar? Og hvor store problemer er det snakk om? 

Anonymkode: cffa9...523

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En voksen mann, eller en yngre kar? Og hvor store problemer er det snakk om? 

Anonymkode: cffa9...523

Takk for svar!

Dette er en voksen mann på 40 år. Vi bor ikke i samme by, så jeg kan ikke bare sette meg i bilen å svinge innom. Det glemte jeg å nevne.

Er litt der at jeg har lyst å gi opp hele greia. Jeg føler ikke jeg fortjener å bli behandlet slik, selv om jeg vet at det ikke er meg han har problemer med. Problemene er av økonomisk karakter, og de er omfattende og alvorlige. Jeg har selv sittet å ringt rundt og undersøkt hvordan han kan få hjelp. Jeg har foreslått mye han kan gjøre for å bedre situasjonen, men han bare bortforklarer og avviser alt.

- ts

Anonymkode: 859f1...b7c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Dette er en voksen mann på 40 år. Vi bor ikke i samme by, så jeg kan ikke bare sette meg i bilen å svinge innom. Det glemte jeg å nevne.

Er litt der at jeg har lyst å gi opp hele greia. Jeg føler ikke jeg fortjener å bli behandlet slik, selv om jeg vet at det ikke er meg han har problemer med. Problemene er av økonomisk karakter, og de er omfattende og alvorlige. Jeg har selv sittet å ringt rundt og undersøkt hvordan han kan få hjelp. Jeg har foreslått mye han kan gjøre for å bedre situasjonen, men han bare bortforklarer og avviser alt.

- ts

Anonymkode: 859f1...b7c

Fornektelse han da. Men hvorfor vil du innvolvere deg med denne karen da? Han har kjørt økonomien sin i toalettet, og tar ikke ansvar i situasjonen. Er vel ikke akkurat drømmeprinsen dette? 

Anonymkode: cffa9...523

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fornektelse han da. Men hvorfor vil du innvolvere deg med denne karen da? Han har kjørt økonomien sin i toalettet, og tar ikke ansvar i situasjonen. Er vel ikke akkurat drømmeprinsen dette? 

Anonymkode: cffa9...523

Det er jo disse tankene som har innhentet meg nå da. Vi var kommet ganske langt på vei i datingfasen når han fortalte meg om omfanget. Da var det en del følelser involvert. Men, jeg tenker som deg at han tar ikke ansvar og hvor langt kan forholdet gå da...? Jeg trodde, når vi holdt på å bli kjent, at dette med han virkelig kunne bli noe. Nå tror jeg at følelsene jeg en gang hadde er borte.

Du tolker det slik som meg tydeligvis at det er negativt at han ikke har tatt kontakt på nesten en uke? Jeg kjenner at jeg ikke orker å gi og gi og gi i enda et forhold for ikke å få like mye tilbake...

Anonymkode: 859f1...b7c

[AnonymBruker]

Nei jeg tror jeg hadde gitt meg, og tenkt at dersom jeg skulle innvolvert meg i en ny mann, så hadde jeg ikke orker dette. Det er ikke så ulikt det jeg forlot for noen mnd siden, og en ting er sikkert: Det blir ikke bedre etterhvert som tiden går. Dere har holdt på i et par mnd, kan du tenke deg, når et år er gått? 

 

Anonymkode: cffa9...523

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg tror jeg hadde gitt meg, og tenkt at dersom jeg skulle innvolvert meg i en ny mann, så hadde jeg ikke orker dette. Det er ikke så ulikt det jeg forlot for noen mnd siden, og en ting er sikkert: Det blir ikke bedre etterhvert som tiden går. Dere har holdt på i et par mnd, kan du tenke deg, når et år er gått? 

 

Anonymkode: cffa9...523

Tusen takk for ærlige råd og at du deler av dine erfaringer.

Det er det jeg tenker også; at det kommer ikke til å bli bedre. Det vil trolig bare bli verre. Hva mer kan jeg gjøre når han ikke vil ta ansvar? Jeg tenker at situasjonen vil være det samme eller verre om ett år. At situasjonen ikke har endret seg, og at han ikke da heller vil være interessert i å gjøre en endring. Det kan jeg ikke leve med.

Jeg er den eneste som vet om problemene hans. Jeg er den eneste han har klart å fortelle sannheten til. Men, skal jeg bli i "et forhold" bare fordi jeg har dårlig samvittighet? Sannheten er at han har pushet på for å plikte seg til meg, og nå plutselig har han meldt seg helt ut. På mandag snakket vi bare pr. sms. Han nektet å snakke pr. telefon. Påstod at han var for deprimert og lei til å snakke.

Jeg vet bare ikke om jeg skal sende melding å si det, eller prøve å ringe? Jeg er også livredd for at han får en "ny tur ned i kjelleren" av en slik beskjed? Jeg kan jo ikke bare begynne å date andre uten å gi beskjed...? Men, hvor mye hensyn skal jeg ta når jeg ikke har hørt et kvekk på nesten en uke?

Anonymkode: 859f1...b7c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for ærlige råd og at du deler av dine erfaringer.

Det er det jeg tenker også; at det kommer ikke til å bli bedre. Det vil trolig bare bli verre. Hva mer kan jeg gjøre når han ikke vil ta ansvar? Jeg tenker at situasjonen vil være det samme eller verre om ett år. At situasjonen ikke har endret seg, og at han ikke da heller vil være interessert i å gjøre en endring. Det kan jeg ikke leve med.

Jeg er den eneste som vet om problemene hans. Jeg er den eneste han har klart å fortelle sannheten til. Men, skal jeg bli i "et forhold" bare fordi jeg har dårlig samvittighet? Sannheten er at han har pushet på for å plikte seg til meg, og nå plutselig har han meldt seg helt ut. På mandag snakket vi bare pr. sms. Han nektet å snakke pr. telefon. Påstod at han var for deprimert og lei til å snakke.

Jeg vet bare ikke om jeg skal sende melding å si det, eller prøve å ringe? Jeg er også livredd for at han får en "ny tur ned i kjelleren" av en slik beskjed? Jeg kan jo ikke bare begynne å date andre uten å gi beskjed...? Men, hvor mye hensyn skal jeg ta når jeg ikke har hørt et kvekk på nesten en uke?

Anonymkode: 859f1...b7c

Du... Pust! Hvor gammel er du, og hva er din livssituasjon? Hvorfor pusher han på for å forplikte seg? Ser han deg som sin redningsplanke? Og hvorfor er det du som ringer rundt og vil fikse og ikke han selv? 

Hvordan er ståa med tidligere forhold, for denne mannen? 

Anonymkode: cffa9...523

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du... Pust! Hvor gammel er du, og hva er din livssituasjon? Hvorfor pusher han på for å forplikte seg? Ser han deg som sin redningsplanke? Og hvorfor er det du som ringer rundt og vil fikse og ikke han selv? 

Hvordan er ståa med tidligere forhold, for denne mannen? 

Anonymkode: cffa9...523

Takk.

Jeg er 31, har fast jobb og god inntekt. Ingen barn enda. Det han har sagt i forhold til å forplikte seg er at han vil flytte sammen og starte familie. Jeg synes jo dette er litt tidlig å si. Om han ser på meg som en redningsplanke vet jeg ikke. Jeg tror jo ikke det for han opptrer og gjør det motsatte av alle råd jeg har gitt. Når jeg skjønte hvor alvorlig situasjonen var, var da jeg begynte å undersøke og kontakte fagfolk. Jeg trengte også å snakke med noen. Var like mye derfor jeg tok disse initiativene. Hvorfor han ikke vil ta i mot hjelp vet jeg ikke. Det har jeg spurt om, men det vil han ikke svare på.

Han har vært i flere forhold. Det siste lange forholdet tok slutt i fjor sommer. Jeg mistenker at tidligere forhold tok slutt pga de problemene han har. Uten at eksene antakeligvis har visst om problemene.

Jeg kjenner at jeg egentlig ikke orker å engasjere meg så mye mer... Nå tenker jeg egentlig bare på hvordan jeg skal si det...

Anonymkode: 859f1...b7c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk.

Jeg er 31, har fast jobb og god inntekt. Ingen barn enda. Det han har sagt i forhold til å forplikte seg er at han vil flytte sammen og starte familie. Jeg synes jo dette er litt tidlig å si. Om han ser på meg som en redningsplanke vet jeg ikke. Jeg tror jo ikke det for han opptrer og gjør det motsatte av alle råd jeg har gitt. Når jeg skjønte hvor alvorlig situasjonen var, var da jeg begynte å undersøke og kontakte fagfolk. Jeg trengte også å snakke med noen. Var like mye derfor jeg tok disse initiativene. Hvorfor han ikke vil ta i mot hjelp vet jeg ikke. Det har jeg spurt om, men det vil han ikke svare på.

Han har vært i flere forhold. Det siste lange forholdet tok slutt i fjor sommer. Jeg mistenker at tidligere forhold tok slutt pga de problemene han har. Uten at eksene antakeligvis har visst om problemene.

Jeg kjenner at jeg egentlig ikke orker å engasjere meg så mye mer... Nå tenker jeg egentlig bare på hvordan jeg skal si det...

Anonymkode: 859f1...b7c

Kan du ta kontakt med den siste eksen hans og forhøre deg? Du sier han er deprimert, får han behandling? 

Jeg hadde ikke orket hvis jeg var deg. Eller det vil si, jeg orket ikke og vårs forhold gikk i stykker i fjor sommer. På seinsommeren for å være nøyaktig... 

Du må være ærlig, ring han og si at du ikke føler at dere kan bygge et forhold ut i fra sånn som situasjonen er nå. 

Anonymkode: cffa9...523

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ta kontakt med den siste eksen hans og forhøre deg? Du sier han er deprimert, får han behandling? 

Jeg hadde ikke orket hvis jeg var deg. Eller det vil si, jeg orket ikke og vårs forhold gikk i stykker i fjor sommer. På seinsommeren for å være nøyaktig... 

Du må være ærlig, ring han og si at du ikke føler at dere kan bygge et forhold ut i fra sånn som situasjonen er nå. 

Anonymkode: cffa9...523

Jeg vet dessverre ikke hvem den siste eksen er. Som sagt så bor vi i to forskjellige byer. Jeg har heller ikke profil på Facebook, så den eneste måten å finne ut hvem eksen er blir å spørre han. Da vil han jo selvfølgelig vite grunnen til at jeg vil vite det.

Ja, han er deprimert. Det er også alvorlig. Pr nå får han ikke behandling, nei. Dette har jeg foreslått, men det vil han ikke. Han sier han kan klare å komme gjennom dette uten behandling. Noe jeg ikke fester noe lit til overhodet.

Ja... Han har ikke så mange venner, og veldig liten familie. Ingen i familien eller kamerater vet omfanget av denne situasjonen. Jeg er i grunn den eneste han har kunnet snakke skikkelig med på veldig lenge. Som du kanskje skjønner; jeg sliter skikkelig med samvittigheten her.  

Anonymkode: 859f1...b7c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet dessverre ikke hvem den siste eksen er. Som sagt så bor vi i to forskjellige byer. Jeg har heller ikke profil på Facebook, så den eneste måten å finne ut hvem eksen er blir å spørre han. Da vil han jo selvfølgelig vite grunnen til at jeg vil vite det.

Ja, han er deprimert. Det er også alvorlig. Pr nå får han ikke behandling, nei. Dette har jeg foreslått, men det vil han ikke. Han sier han kan klare å komme gjennom dette uten behandling. Noe jeg ikke fester noe lit til overhodet.

Ja... Han har ikke så mange venner, og veldig liten familie. Ingen i familien eller kamerater vet omfanget av denne situasjonen. Jeg er i grunn den eneste han har kunnet snakke skikkelig med på veldig lenge. Som du kanskje skjønner; jeg sliter skikkelig med samvittigheten her.  

Anonymkode: 859f1...b7c

Kjære deg, for det første tror jeg han manipulerer deg, på en sånn måte at du kanskje blir avhengig av han. Bare du, lyset i livet mitt, ikke gå... Alt dette har jeg også hørt, skjønner du. Og man ender mer som mor enn som kjæreste. 

Når han ymter om å flytte sammen, eier han noe selv, eller leier han? Og tenker han å flytte inn hos deg? Når jeg snakket om redningsplanke tenkte jeg mer på en som overtok det økonomiske ansvaret for han, mer enn det emosjonelle! 

Til slutt: Du eier ikke problemet! Ikke la han bli et problem for deg! Han er en voksen mann, han klarerdette helt fint! Kjærlighetssorg er ille - men etter to mnd sammen, er den over på et par uker! Tenk på deg selv, trekk pusten og gå med verdighet. 

Anonymkode: cffa9...523

[AnonymBruker]

Har han barn? Eller kun seg selv å tenke på? Det sier jo litt om hvor ansvarsfull han er. Når det er sagt virket det utifra det du skriver som om du fortsatt har følelser for han, men at alt kaoset i livet hans skremmer deg.

Anonymkode: 11f70...9bf

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, for det første tror jeg han manipulerer deg, på en sånn måte at du kanskje blir avhengig av han. Bare du, lyset i livet mitt, ikke gå... Alt dette har jeg også hørt, skjønner du. Og man ender mer som mor enn som kjæreste. 

Når han ymter om å flytte sammen, eier han noe selv, eller leier han? Og tenker han å flytte inn hos deg? Når jeg snakket om redningsplanke tenkte jeg mer på en som overtok det økonomiske ansvaret for han, mer enn det emosjonelle! 

Til slutt: Du eier ikke problemet! Ikke la han bli et problem for deg! Han er en voksen mann, han klarerdette helt fint! Kjærlighetssorg er ille - men etter to mnd sammen, er den over på et par uker! Tenk på deg selv, trekk pusten og gå med verdighet. 

Anonymkode: cffa9...523

Dette kan høres helt merkelig ut, men det du sier nå er akkurat det jeg trenger å høre!

Jeg er livredd for å ende opp mer som en mor enn som en partner og kjæreste. En jeg snakket med sa akkurat dette til meg: "du kan risikere å ende opp mer som en mor fremfor å være kjæreste". Da tenkte jeg; neida, det gjør jeg helt sikkert ikke. Men, jeg ser jo nå at denne personen og du har helt rett.

Han leier der hvor han bor nå. Når han har snakket om dette med å flytte sammen, så har han ønsket at vi først bor noen år i hans by og kan deretter flytte tilbake til her hvor jeg kommer fra. Om jeg vil det. Han har nevnt at trenger hjelp til å styre økonomien, men har til nå ikke spurt om meg. Men, jeg ser jo ikke bort fra at det kan dukke opp dersom vi ikke bryter "forholdet".

Jeg føler egentlig at det er det han har blitt. Et problem. Det er jo stygt å tenke/si, men det er sannheten... Jeg er klar over at 2 mnd ikke er lang tid. Jeg blir bare redd og bekymret for han. Han har hatt noen nedturer, da har det kommet noen meldinger, og det er det som gjør at jeg er bekymret for å gå. Men, du har helt rett; jeg eier ikke problemet hans. Det har jeg jobbet med å ta inn over meg den siste uken. Jeg har latt være å ta kontakt for å distansere meg fra problemene hans. Jeg er nemlig en slik person som fort kan engasjere meg mye og omtrent påtar meg andre sine problemer fordi jeg vil så gjerne hjelpe slik at de får det bedre. Jeg er litt dum-snill slik ofte... Dette har han nok skjønt, ja.

Anonymkode: 859f1...b7c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan høres helt merkelig ut, men det du sier nå er akkurat det jeg trenger å høre!

Jeg er livredd for å ende opp mer som en mor enn som en partner og kjæreste. En jeg snakket med sa akkurat dette til meg: "du kan risikere å ende opp mer som en mor fremfor å være kjæreste". Da tenkte jeg; neida, det gjør jeg helt sikkert ikke. Men, jeg ser jo nå at denne personen og du har helt rett.

Han leier der hvor han bor nå. Når han har snakket om dette med å flytte sammen, så har han ønsket at vi først bor noen år i hans by og kan deretter flytte tilbake til her hvor jeg kommer fra. Om jeg vil det. Han har nevnt at trenger hjelp til å styre økonomien, men har til nå ikke spurt om meg. Men, jeg ser jo ikke bort fra at det kan dukke opp dersom vi ikke bryter "forholdet".

Jeg føler egentlig at det er det han har blitt. Et problem. Det er jo stygt å tenke/si, men det er sannheten... Jeg er klar over at 2 mnd ikke er lang tid. Jeg blir bare redd og bekymret for han. Han har hatt noen nedturer, da har det kommet noen meldinger, og det er det som gjør at jeg er bekymret for å gå. Men, du har helt rett; jeg eier ikke problemet hans. Det har jeg jobbet med å ta inn over meg den siste uken. Jeg har latt være å ta kontakt for å distansere meg fra problemene hans. Jeg er nemlig en slik person som fort kan engasjere meg mye og omtrent påtar meg andre sine problemer fordi jeg vil så gjerne hjelpe slik at de får det bedre. Jeg er litt dum-snill slik ofte... Dette har han nok skjønt, ja.

Anonymkode: 859f1...b7c

Jeg er akkurat sånn jeg også, og klarer ikke å sette grenser rundt meg selv alltid! Da blir vi litt lette bytter. 

Grip dagen, ring han og si hva du tenker og deretter blokkerer du han overalt, så du ikke får disse meldingene. Alliere deg med familien din først osv osv ... 

Anonymkode: cffa9...523

[AnonymBruker]

Og Lykke Til ❤️

Anonymkode: cffa9...523

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har han barn? Eller kun seg selv å tenke på? Det sier jo litt om hvor ansvarsfull han er. Når det er sagt virket det utifra det du skriver som om du fortsatt har følelser for han, men at alt kaoset i livet hans skremmer deg.

Anonymkode: 11f70...9bf

Takk for svar.

Nei, han har ingen barn. Kun seg selv å tenke på. Det som er rart er at ifht jobb så er han veldig ansvarsfull. Er på enkelte områder på privaten han har mistet helt kontroll.

For å være ærlig så vet jeg ikke om jeg har så mye følelser igjen. Når man viser at man bryr seg om en person og får litt halv frekke svar tilbake, så kan dette fort gjøre noe med følelsene. Nå er det mer for at jeg er bekymret og redd for hvem han kan snakke med dersom jeg ikke lenger er der. Jeg vet at han sitter mye hjemme alene, og har lite sosialt liv. Jeg vet hvordan det er å være alene, sitte hjemme i helger/ferier/høytider og ha få personer i livet som stiller opp for deg og som bryr seg om deg. Det er ikke noe særlig. Jeg ønsker ikke at han skal ha det slik. Han er ikke et vondt menneske. Han er bare et menneske som har problemer, og som ikke aksepterer at han trenger hjelp.

Men, ja; disse problemene som han har i livet sitt skremmer meg. Jeg ser ikke hvordan vi skal klare å bygge en fremtid eller fortsette forholdet når han ikke vil ta ansvar.

Anonymkode: 859f1...b7c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er akkurat sånn jeg også, og klarer ikke å sette grenser rundt meg selv alltid! Da blir vi litt lette bytter. 

Grip dagen, ring han og si hva du tenker og deretter blokkerer du han overalt, så du ikke får disse meldingene. Alliere deg med familien din først osv osv ... 

Anonymkode: cffa9...523

Ja, dette kjenner jeg igjen. Setter ikke grenser for meg selv og sliter meg nesten ut for å hjelpe andre og stille opp for andre...

Familien min vet ikke noe om han. Jeg har ikke noe nær relasjon til familien. Blir i så fall lite støtte å få der fra.

Uansett; tusen takk for alt du har sagt  Du har virkelig hjulpet meg masse!

Anonymkode: 859f1...b7c

[Linnea27]

2 måneder er kort tid. Denne mannen høres ut som om han har ting å rydde opp i, før han er klar for et forhold. I et likeverdig forhold, gir og tar folk. Hva har han å gi hvis han er deprimert, har økonomiske problemer og er frekk når du forsøker å hjelpe ham? Anbefaler ikke å gå inn i et slikt forhold. Hvis mannen min, som jeg har vært sammen med i årevis hadde fått problemer, ville jeg selvsagt hjulpet han på alle måter jeg kan. Men hadde ikke startet et forhold på de premissene, på min attraktivitetsskala gjør disse trekkene at denne mannen ville scoret ca.0.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Linnea27 skrev:

2 måneder er kort tid. Denne mannen høres ut som om han har ting å rydde opp i, før han er klar for et forhold. I et likeverdig forhold, gir og tar folk. Hva har han å gi hvis han er deprimert, har økonomiske problemer og er frekk når du forsøker å hjelpe ham? Anbefaler ikke å gå inn i et slikt forhold. Hvis mannen min, som jeg har vært sammen med i årevis hadde fått problemer, ville jeg selvsagt hjulpet han på alle måter jeg kan. Men hadde ikke startet et forhold på de premissene, på min attraktivitetsskala gjør disse trekkene at denne mannen ville scoret ca.0.

Takk for ærlig svar.

Jeg er veldig enig med deg. Han er nok ikke klar og bør nok ikke være i et forhold slik tingenes tilstand er. Han har en del å rydde opp i, ja. Det er helt sikkert. "På papiret" er nok ikke dette det rette å gå videre med, nei. Jeg er enig der. Det er også det jeg selv har tenkt den siste uken. 

Anonymkode: 859f1...b7c