Lov å holde på med tidligere pasient så lenge en ikke har deltatt i behandling?

[AnonymBruker]

Jeg og noen kollegaer diskuterte dette med helsepersonell og pasientrelasjoner på fritiden. Vi jobber i helsevesenet, rettere sagt på et sykehus. Vi har pratet litt løst om dette en stund siden vi alle har lagt merke til litt forskjellig på arbeidsplassen. Vi har også etterspurt med klare regler fra ledelsen, men det virker ikke som de ser behovet for dette. 

Eksempler på hva vi diskuterte:

1. På vår avdeling så er det mange pasienter som kommer inn og så er de ute igjen etter noen dager. Vi har også ansvar for x antall pasienter hver vakt slik at vi ikke kjenner til de andre pasientene. Vi vet gjerne kun at navnet deres står på en liste. Kan en sykepleier/assistent/hjelpepleier bygge et forhold med en av disse pasientene som de kun har sett navnet til på "listen", men som de ikke har møtt (og som pasienten selv ikke vet jobber der) på fritiden? F.eks om de treffes ute på byen, via felles venner osv. 

2. Hva om en du har holdt på med en liten stund for lenge siden bli innlagt og ønsker å gjenopprette kontakten når han/hun er ute av sykehus igjen?

3. Dersom et ONS blir innlagt, har man da plikt til å hjelpe denne pasienten? Altså plikt har en jo, men har man lov å "nekte" å delta i pasientbehandlingen så lenge det er mulig at andre kan ta over?

4. Dersom en du har hatt et godt øye til (feks blitt kjent med via felles bekjente) blir innlagt, har en da lov å fortsette kontakten i etterkant av sykehusoppholdet?

Vi hadde også en diskusjon om dette med hvem man ikke skal delta i pasientbehandlingen til. Selv mener jeg at dersom man kjenner noen (naboer, familie, bekjente ol) så skal man slippe så lenge andre kan ta over. Er det f.eks kun en spl på jobb så må jo den dele medisiner, men han/hun MÅ jo ikke gjøre alt, f-eks ting som er ubehagelig (nedentilstell ol.). En annen kollega av meg mente motsatt og sa at vi ikke kan ta hensyn til at vi kjenner de med mindre det er nær familie. 

Jeg forstår at det gjerne er annerledes regler dersom en jobber innenfor psykiatrien eller dersom det er store muligheter for at en kan påvirke pasientens/personens mening fordi man er helsepersonell. Altså utnytte situasjonen. 

Anonymkode: b199a...fd8

[AnonymBruker]

Merkelig at ikke ledelsen ville gi klare regler?

Anonymkode: 47cef...a49

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og noen kollegaer diskuterte dette med helsepersonell og pasientrelasjoner på fritiden. Vi jobber i helsevesenet, rettere sagt på et sykehus. Vi har pratet litt løst om dette en stund siden vi alle har lagt merke til litt forskjellig på arbeidsplassen. Vi har også etterspurt med klare regler fra ledelsen, men det virker ikke som de ser behovet for dette. 

Eksempler på hva vi diskuterte:

1. På vår avdeling så er det mange pasienter som kommer inn og så er de ute igjen etter noen dager. Vi har også ansvar for x antall pasienter hver vakt slik at vi ikke kjenner til de andre pasientene. Vi vet gjerne kun at navnet deres står på en liste. Kan en sykepleier/assistent/hjelpepleier bygge et forhold med en av disse pasientene som de kun har sett navnet til på "listen", men som de ikke har møtt (og som pasienten selv ikke vet jobber der) på fritiden? F.eks om de treffes ute på byen, via felles venner osv. 

2. Hva om en du har holdt på med en liten stund for lenge siden bli innlagt og ønsker å gjenopprette kontakten når han/hun er ute av sykehus igjen?

3. Dersom et ONS blir innlagt, har man da plikt til å hjelpe denne pasienten? Altså plikt har en jo, men har man lov å "nekte" å delta i pasientbehandlingen så lenge det er mulig at andre kan ta over?

4. Dersom en du har hatt et godt øye til (feks blitt kjent med via felles bekjente) blir innlagt, har en da lov å fortsette kontakten i etterkant av sykehusoppholdet?

Vi hadde også en diskusjon om dette med hvem man ikke skal delta i pasientbehandlingen til. Selv mener jeg at dersom man kjenner noen (naboer, familie, bekjente ol) så skal man slippe så lenge andre kan ta over. Er det f.eks kun en spl på jobb så må jo den dele medisiner, men han/hun MÅ jo ikke gjøre alt, f-eks ting som er ubehagelig (nedentilstell ol.). En annen kollega av meg mente motsatt og sa at vi ikke kan ta hensyn til at vi kjenner de med mindre det er nær familie. 

Jeg forstår at det gjerne er annerledes regler dersom en jobber innenfor psykiatrien eller dersom det er store muligheter for at en kan påvirke pasientens/personens mening fordi man er helsepersonell. Altså utnytte situasjonen. 

Anonymkode: b199a...fd8

Men dette punktet er jo helt feil fokus! Det handler ikke om at dere skal slippe. Det handler om at pasienten skal slippe å ha kjente som steller dem. Det er pasienten man skal ta hensyn til, ikke dere. Hele diskusjonen blir jo tåpelig når dere snakker om at dere skal slippe eller ikke, det er ikke for dere pleieres skyld man lar andre ta stell hvis man kjenner pasienten fra før. 

Anonymkode: 3602b...a23

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men dette punktet er jo helt feil fokus! Det handler ikke om at dere skal slippe. Det handler om at pasienten skal slippe å ha kjente som steller dem. Det er pasienten man skal ta hensyn til, ikke dere. Hele diskusjonen blir jo tåpelig når dere snakker om at dere skal slippe eller ikke, det er ikke for dere pleieres skyld man lar andre ta stell hvis man kjenner pasienten fra før. 

Anonymkode: 3602b...a23

Forsåvidt enig, men jeg har jobbet på en medisinsk avd. i 10 år og noen pasienter gir en beng i om du kjenner de godt, bryr seg overhodet ikke om nabodama vasker de nedentil. Da har vi som helsepersonell også lov til å reservere oss fra å ha noe med den pasienten sin behandling/stell å gjøre så sant det lar seg gjennomføre. Så akkurat det går begge veger selv om  fokuset skal være på pasienten. 

Anonymkode: 27a5d...738

[ajarRun]

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=246422&a=3 Les denne

Ville vært forsiktig med å ha sex med noen pasienter man har hatt som pasient. Å bli venner med pasienter er vel i utgangspunktet greit, men det er noen fallgruver der også. Hvis du kjenner dem fra før unngår du dem.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og noen kollegaer diskuterte dette med helsepersonell og pasientrelasjoner på fritiden. Vi jobber i helsevesenet, rettere sagt på et sykehus. Vi har pratet litt løst om dette en stund siden vi alle har lagt merke til litt forskjellig på arbeidsplassen. Vi har også etterspurt med klare regler fra ledelsen, men det virker ikke som de ser behovet for dette. 

Eksempler på hva vi diskuterte:

1. På vår avdeling så er det mange pasienter som kommer inn og så er de ute igjen etter noen dager. Vi har også ansvar for x antall pasienter hver vakt slik at vi ikke kjenner til de andre pasientene. Vi vet gjerne kun at navnet deres står på en liste. Kan en sykepleier/assistent/hjelpepleier bygge et forhold med en av disse pasientene som de kun har sett navnet til på "listen", men som de ikke har møtt (og som pasienten selv ikke vet jobber der) på fritiden? F.eks om de treffes ute på byen, via felles venner osv. 

2. Hva om en du har holdt på med en liten stund for lenge siden bli innlagt og ønsker å gjenopprette kontakten når han/hun er ute av sykehus igjen?

3. Dersom et ONS blir innlagt, har man da plikt til å hjelpe denne pasienten? Altså plikt har en jo, men har man lov å "nekte" å delta i pasientbehandlingen så lenge det er mulig at andre kan ta over?

4. Dersom en du har hatt et godt øye til (feks blitt kjent med via felles bekjente) blir innlagt, har en da lov å fortsette kontakten i etterkant av sykehusoppholdet?

Vi hadde også en diskusjon om dette med hvem man ikke skal delta i pasientbehandlingen til. Selv mener jeg at dersom man kjenner noen (naboer, familie, bekjente ol) så skal man slippe så lenge andre kan ta over. Er det f.eks kun en spl på jobb så må jo den dele medisiner, men han/hun MÅ jo ikke gjøre alt, f-eks ting som er ubehagelig (nedentilstell ol.). En annen kollega av meg mente motsatt og sa at vi ikke kan ta hensyn til at vi kjenner de med mindre det er nær familie. 

Jeg forstår at det gjerne er annerledes regler dersom en jobber innenfor psykiatrien eller dersom det er store muligheter for at en kan påvirke pasientens/personens mening fordi man er helsepersonell. Altså utnytte situasjonen. 

Anonymkode: b199a...fd8

Du og dere jobber på sykehus og er helsearbeidere uten å kjenne til Lov om helsepersonell, forskriften og lovverket forøvrig når det gjelder relasjoner til pasienter? Den må du lenger ut på landet med, eller så må du levere inn godkjenningen din fra statens autorisasjonskontor og slutte i jobben med pasienter. 

Når du og dine angivelige diskusjonspartnere ikke kjenner lovverket og dommer i denne typen saker, så må det være lov å spørre om dere har sovet dere gjennom utdannelse og godkjenning? Er dere like blanke på det faglige forøvrig? 

Anonymkode: bdfb9...055

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du og dere jobber på sykehus og er helsearbeidere uten å kjenne til Lov om helsepersonell, forskriften og lovverket forøvrig når det gjelder relasjoner til pasienter? Den må du lenger ut på landet med, eller så må du levere inn godkjenningen din fra statens autorisasjonskontor og slutte i jobben med pasienter. 

Når du og dine angivelige diskusjonspartnere ikke kjenner lovverket og dommer i denne typen saker, så må det være lov å spørre om dere har sovet dere gjennom utdannelse og godkjenning? Er dere like blanke på det faglige forøvrig? 

Anonymkode: bdfb9...055

Dette. Og her finner du svaret på alle spørsmålene i HI. 

Anonymkode: e14da...0b2

[Silfen]

Dersom noen du kjenner er innlagt så er jo normen å gi behandling av denne videre til en kollega.