Bortskjemt lillesøster

[Pepp]

Min lillesøster på godt over 30 er så bortskjemt at jeg får mark snart. 

Hun har alltid vært vant til å ringe til mamma og gråte en skvett dersom hun trenger penger eller hjelp til andre ting. Hun har førerkort, men har ikke kjørt på mange år. Sist hun var på besøk til foreldrene våre, kjørte de for å hente henne.. Det tar to timer og kjøre én vei.. Dette har de gjort flere ganger. Det går busser også, og hun har som sagt førerkort... 

Det siste nå er at foreldrene mine har tatt opp et lån i sitt eget navn for å hjelpe henne etter et samlivsbrudd, slik at hun kunne beholde leiligheta. Det skurrer big time her synes jeg, for i mitt hode var billigste og beste løsning å beholde startlånet f.eks. Men da jeg stilte kritiske spørsmål ang. dette, så ble hun sur, og ringte til mamma og grein, og klagde på at jeg alltid skulle blande meg.. 

Mamma turte ikke spørre hva alle pengene skulle dekke, for hun ville ikke at lillesøster skulle bli opprørt og lei seg.. I stedet tok hun opp et lån på 400.000,-, der hun og pappa hjelper til med å betale halvparten av avdragene.. 3500,- i måneden.. 

Jeg synes dette blir så utrolig feil! Jeg tror hun har rotet det til økonomisk, og ikke tør legge kortene på bordet her. Jeg synes hun skylder foreldrene mine såppas at hun forteller dem sannheten. Dessuten kunne hun leid leilighet en periode, til hun kom seg ovenpå igjen. Jeg har søren meg vært borti mye trøbbel og gjeld jeg også, men tok tak i det på egen hånd. -og lærte av mine feil. Og ikke engang det året jeg var lærling, og fikk bare lommerusk i feriepenger, ringte jeg og sutret til foreldrene mine. Jeg gikk heller på sosialen og fikk hjelp der. 

Pappa er pensjonist, og om noen år er mamma det også. De har ikke så mye å rutte med, og de har et hus som skriker etter vedlikehold.. Er ikke så lenge siden de sa de kanskje måtte gi litt mindre i gaver til oss barn og barnebarn, siden de ikke hadde så god råd.. Full forståelse for dét, null problem.

Jeg har det jeg trenger, men likevel reagerer jeg voldsomt på dette. Det føles så urettferdig. De hadde sikkert gjort det samme for meg også, hvis jeg hadde spurt. Men jeg synes det er så dårlig gjort ovenfor foreldrene mine! -og oss andre søsken som greier oss på egen hånd. Nå skulle jo egentlig foreldrene mine kost seg på sine gamle dager, men får det i stedet enda strammere økonomisk pga. henne.

Har lånt henne penger et par ganger, men dét er det slutt på. Siste gangen hun var i pengeknipe og jeg lånte henne penger, fikk jeg snap et par timer etterpå, fra lekeland.. Hun hadde heller tatt meg kidden dit i stedet for å kjøpe mat/noe fornuftig. 

Jeg merker hun er sur på meg også for tiden, fordi jeg er den eneste som tør stille spørsmål. Eneste gangene hun kontakter meg er hvis hun trenger hjelp til noe, skyss hit eller dit eller lignende.. Da er jeg grei å ha. 

Jeg er redd jeg kommer til å eksplodere snart! Og om jeg sier min ærlige mening kommer hun ikke til å snakke med meg mer. Hun blir ekstremt fort fornærmet, og det varer leeeenge.. Det er så synd det skal være slik. 

Sist jeg sa ifra var ang. bursdagsgaver til barna mine. (Jeg får ikke bursdagsgave fra henne, og det driter jeg i. Har sluttet å gi til henne jeg også nå.) Men det tok flere måneder uten at barna mine fikk gave, og fikk til og med høre at mamma hadde gitt henne penger for å kjøpe gaver.. Så jeg skrev til henne at jeg ble litt skuffa over prioriteringene. Da kom hun hit og slengte fra seg konvolutter med penger i, som forsinket bursdagsgaver til barna.. Hun var sur i flere måneder etterpå. 

Og hva om foreldrene våre dør før lånet er innfridd? Ser for meg hvor mye bråk det blir da.. Må vi selge ting da, for å innfri lånet hennes? 

Håper jeg ikke virker som en egoistisk tulling her nå, men synes dette er så feil! 

Noen som har opplevd lignende, eller har noen gode råd? Skal jeg si min ærlige mening, og bli den store stygge ulven som ødela familie"idyllen" eller bare bite det i meg?

Diplom til dere som orker lese hele.. 

[Serana]

Yay, diplom til meg

Det er nok helst dine foreldre du bør prate med om dette, for jeg tror ikke du kommer særlig langt ved å snakke til din søster. Jeg er ellers for at du skal si din ærlige mening, både til dine foreldre og til din søster, samme om din søster blir aldri så snurten og fornærmet som følger av det. Det er hennes problem om hun ikke klarer å høre noen sannhetens ord om hvordan hun oppfører seg ovenfor deres foreldre, det er sinnsykt dårlig gjort å la foreldrene betale halvparten av et lån de tok opp for å hjelpe henne, hun burde betalt det tilbake selv. Men enkelte tenker kun på seg selv, og det ser ut til at din søster kan være en av de. Du må nesten bare forsøke å få dine foreldre til å se din side av saken her, og kanskje få de til å innse at datteren er godt voksen og burde klare seg på egne ben.

Jeg kunne aldri gjort noe slikt og forstår heller ikke hvordan andre klarer å utnytte egne foreldre på denne måten, eller hvordan foreldrene går med på å fortsette å skjemme bort godt voksne barn, særlig når de ikke har råd til å gjøre det en gang. Herregud, jeg klarer knapt å få meg selv til å spørre om jeg kan låne en 500-lapp en sjelden gang når jeg ikke har noe annet valg, og får så sykt dårlig samvittighet når mine foreldre insisterer på å betale noe for meg.

[Pepp]

10 minutter siden, Serana skrev:

Yay, diplom til meg

Det er nok helst dine foreldre du bør prate med om dette, for jeg tror ikke du kommer særlig langt ved å snakke til din søster. Jeg er ellers for at du skal si din ærlige mening, både til dine foreldre og til din søster, samme om din søster blir aldri så snurten og fornærmet som følger av det. Det er hennes problem om hun ikke klarer å høre noen sannhetens ord om hvordan hun oppfører seg ovenfor deres foreldre, det er sinnsykt dårlig gjort å la foreldrene betale halvparten av et lån de tok opp for å hjelpe henne, hun burde betalt det tilbake selv. Men enkelte tenker kun på seg selv, og det ser ut til at din søster kan være en av de. Du må nesten bare forsøke å få dine foreldre til å se din side av saken her, og kanskje få de til å innse at datteren er godt voksen og burde klare seg på egne ben.

Jeg kunne aldri gjort noe slikt og forstår heller ikke hvordan andre klarer å utnytte egne foreldre på denne måten, eller hvordan foreldrene går med på å fortsette å skjemme bort godt voksne barn, særlig når de ikke har råd til å gjøre det en gang. Herregud, jeg klarer knapt å få meg selv til å spørre om jeg kan låne en 500-lapp en sjelden gang når jeg ikke har noe annet valg, og får så sykt dårlig samvittighet når mine foreldre insisterer på å betale noe for meg.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese! 

Ja, samboeren min også sier at jeg bare må få lettet på trykket og få sagt det. Problemet er at foreldrene mine kommer til å bli så lei seg, og få dårlig samvittighet. Har ikke lyst til dét. Men er jo bedre å si ifra nå, før jeg eksploderer.. 

Foreldrene mine er jo bare (dum-)snille, men skjønner ikke at søsteren min kan gjøre dette mot foreldrene våre. Blir både skuffet og flau på hennes vegne. 

[Serana]

5 minutter siden, Pepp skrev:

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese! 

Ja, samboeren min også sier at jeg bare må få lettet på trykket og få sagt det. Problemet er at foreldrene mine kommer til å bli så lei seg, og få dårlig samvittighet. Har ikke lyst til dét. Men er jo bedre å si ifra nå, før jeg eksploderer.. 

Foreldrene mine er jo bare (dum-)snille, men skjønner ikke at søsteren min kan gjøre dette mot foreldrene våre. Blir både skuffet og flau på hennes vegne. 

Jeg tenker at dette er noe de trenger å høre selv om det er brutalt ærlig, og jo fortere jo bedre. For ellers vil det jo bare fortsette som det har gjort til nå. Det kan jo være mer de bidrar med enn du vet om også. Dine foreldre har ikke all verden å rutte med, og de er i pensjonist-alder også, så da burde de virkelig bruke pengene på å få ordnet huset før det forfaller ytterligere. De burde være litt mer "egoistiske" og tenke mer på seg selv, fremfor å sy puter som er fylt med pengesedler under armene til lillesøster. De har gjort mer enn nok for søsteren din, det er på tide hun får stå på egne ben og ta ansvar for eget liv og ikke minst, ansvar for egen økonomi.

[Pepp]

53 minutter siden, Serana skrev:

Jeg tenker at dette er noe de trenger å høre selv om det er brutalt ærlig, og jo fortere jo bedre. For ellers vil det jo bare fortsette som det har gjort til nå. Det kan jo være mer de bidrar med enn du vet om også. Dine foreldre har ikke all verden å rutte med, og de er i pensjonist-alder også, så da burde de virkelig bruke pengene på å få ordnet huset før det forfaller ytterligere. De burde være litt mer "egoistiske" og tenke mer på seg selv, fremfor å sy puter som er fylt med pengesedler under armene til lillesøster. De har gjort mer enn nok for søsteren din, det er på tide hun får stå på egne ben og ta ansvar for eget liv og ikke minst, ansvar for egen økonomi.

Veldig enig i det du skriver.. Jeg må bare hoppe i det ja, og fortelle dem hva jeg tenker og føler rundt dette. De gjør jo søstersen en diger bjørnetjeneste ved å sy disse store putene under armene hennes. Hun kommer aldri til å bli flink til å disponere pengene sine, når mamma er bare en telefon unna.. 

[AnonymBruker]

Snakk skikkelig ut med foreldrene dine om det. 

Jeg hadde en søster som rotet det veldig til økonomisk for mange år tilbake og fikk endel hjelp for å komme seg på beina igjen av foreldrene våre. Men hun kom først til meg, med luksusfelleproblemet sitt og jeg rådet henne til å kontakte dem (jeg var student og helt ute av stand til å hjelpe henne i den skalaen hun trengte). Så i mitt tilfelle var alle kortene på bordet til både meg og foreldrene våre, og hun lovet bot og bedring som hun også har holdt. 

Det var et familieråd med mye grining, for å si det mildt. 

I etterkant har jeg snakket endel med foreldrene mine om at det føles litt skeivt at hun har fått en femsifret sum av dem til å redde seg fra økonomisk ruin, samt annen hjelp (kausjonist osv), men jeg var ærlig om at jeg ikke ville de skulle gi meg den summen fordi a) jeg trengte det ikke som henne og b) de har ikke råd rett og slett. 

Men, min mor tok faktisk grep av min ærlige prat om at det føltes skjeivt, og jeg vet at de nå hjelper meg litt oftere med ting som hun ikke får hjelp til "Åh, pusser dere opp soverommet? Kan vi få spandere nye nattbord og lamper på dere?" og at mamma ofte legger litt ekstra i mine jule- og bursdagsgaver i forhold til henne. Det er ikke nok til at de klarer å jevne dette ut på krona, men det er nok til at jeg føler meg sett + lite nok til at jeg ikke føler dårlig samvittighet for at de skal ødelegge seg. 

Og med åpen prat så vet også mamma nå at søsteren min har det bra og at jeg føler jeg får "min del", så alle er happy. 

Siden søsteren din er lukket og du mistenker ugler i mosen, må du begynne med en åpen og helt ærlig prat med dine foreldre. Hun synes du blander deg, men dette går også utover deg. Så du har lov.

Anonymkode: 3ad78...29b

[Pepp]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakk skikkelig ut med foreldrene dine om det. 

Jeg hadde en søster som rotet det veldig til økonomisk for mange år tilbake og fikk endel hjelp for å komme seg på beina igjen av foreldrene våre. Men hun kom først til meg, med luksusfelleproblemet sitt og jeg rådet henne til å kontakte dem (jeg var student og helt ute av stand til å hjelpe henne i den skalaen hun trengte). Så i mitt tilfelle var alle kortene på bordet til både meg og foreldrene våre, og hun lovet bot og bedring som hun også har holdt. 

Det var et familieråd med mye grining, for å si det mildt. 

I etterkant har jeg snakket endel med foreldrene mine om at det føles litt skeivt at hun har fått en femsifret sum av dem til å redde seg fra økonomisk ruin, samt annen hjelp (kausjonist osv), men jeg var ærlig om at jeg ikke ville de skulle gi meg den summen fordi a) jeg trengte det ikke som henne og b) de har ikke råd rett og slett. 

Men, min mor tok faktisk grep av min ærlige prat om at det føltes skjeivt, og jeg vet at de nå hjelper meg litt oftere med ting som hun ikke får hjelp til "Åh, pusser dere opp soverommet? Kan vi få spandere nye nattbord og lamper på dere?" og at mamma ofte legger litt ekstra i mine jule- og bursdagsgaver i forhold til henne. Det er ikke nok til at de klarer å jevne dette ut på krona, men det er nok til at jeg føler meg sett + lite nok til at jeg ikke føler dårlig samvittighet for at de skal ødelegge seg. 

Og med åpen prat så vet også mamma nå at søsteren min har det bra og at jeg føler jeg får "min del", så alle er happy. 

Siden søsteren din er lukket og du mistenker ugler i mosen, må du begynne med en åpen og helt ærlig prat med dine foreldre. Hun synes du blander deg, men dette går også utover deg. Så du har lov.

Anonymkode: 3ad78...29b

Tusen takk for at du delte dine erfaringer. Lå lenge og tenkte på dette i natt før jeg sovnet. Jeg må bare være ærlig om at dette plager meg. Heller si det nå, enn før jeg eksploderer... 

Kjente meg slik igjen i det du skrev om å bli sett.. Det hadde vært litt fint dét ja. Men jeg tror de tenker litt sånn at jeg klarer meg så bra, og "ingen nyheter er gode nyheter". Jeg er ikke den som ringer og sutrer. Men vil likevel bli sett jeg også.

Merker det hadde vært litt interessant å hørt synspunkter fra den andre vinkelen også. 

Samboeren min hadde store gjeldsproblemer før jeg ble sammen med han. Foreldrene hans tok også opp lån for å hjelpe han. Forskjellen er at han fikk seg en ekstra jobb, og sleit som pokker i noen år, og betalte ned hvert øre selv. -og gjett om han har lært av det!