Hvis du ble alvorlig syk

[AnonymBruker]

Hva ville du gjort hvis du var helt alene med et lite barnehagebarn, ikke hadde noe avlastning og så ble så syk at du ikke kunne gå ut av sengen eller gi barnet ditt det livet det fortjente? (Fysisk eller psykisk syk er ikke så viktig her) Du visste kanskje at du ville bli bedre en dag i fremtiden, men at du ville vært dårlig en god stund og at du burde fokusere på å bli bra, og at barnet ditt ikke vil ha det bra med denne situasjonen. 

Hva ville du gjort og hvilke følelser ville du sittet med?

Anonymkode: d722b...18d

[dillyduzit]

Dette skjedde faktisk med meg og søsteren min når vi var små. Mamma og pappa var så sinnsykt syke at tanken om å gå på do var en ren skrekk. (Vi kan jo lure på hvem som smittet dem ). Mamma ringte mormor og morfar, de bodde med oss i 2 uker til de begge kom seg på beina igjen. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville snakket med de som jobber på sykehuset eller legen jeg får behandling av. Kan ikke tenke meg noe annet enn at de har en form for system på dette. De må nesten ha noen form for avlastningssystem når den eneste omsorgspersonen blir alvorlig syk. 

Anonymkode: dd22e...193

[Gjest Tsunade]

Hvorfor spør du om dette, TS?

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke hadde hatt NOEN til å hjelpe meg, ville jeg ringt helsestasjonen eller barnevernet. For å finne ut hvordan jeg kunne fått hjelp.

Anonymkode: 58146...403

[AnonymBruker]

Har alltid vært opptatt av å bygge og ivareta relasjoner - til familie, til venner, til naboer og kollegaer. Det å stille opp for andre og være et hjelpsomt, blidt og inkluderende menneske har betydd alt i perioder der jeg har trengt noe tilbake. 

Om jeg skulle havnet i en alvorlig situasjon og behøvd hjelp på noen som helst måte vet jeg, og har også erfart, at jeg har mange som står i kø for å hjelpe. 

Det er viktig å innse at et menneske trenger andre, kanskje ikke her og nå, men dersom enkelte situasjoner oppstår. Derfor skremmer det meg å se alle som er bitre og lite ydmyke i forhold til andre mennesker. 

Anonymkode: 543de...fd6

[Gjest Axl Rose]

Hadde bedt barnemoren eller nærmeste familie om hjelp

[TheGirlWhoWaited]

2 timer siden, dillyduzit skrev:

Dette skjedde faktisk med meg og søsteren min når vi var små. Mamma og pappa var så sinnsykt syke at tanken om å gå på do var en ren skrekk. (Vi kan jo lure på hvem som smittet dem ). Mamma ringte mormor og morfar, de bodde med oss i 2 uker til de begge kom seg på beina igjen. 

 

Tror ikke TS tenker på omgangssyke eller influensa her akkurat - det er ikke med på å ødelegge muligheten for å gi et barn "det livet h'n fortjener.

[AnonymBruker]

Dette har jeg nettop prøvd, men det viste seg at jeg hadde 2 engler rundt meg som har stilt opp det de har kunnet. Utover dette har jeg hatt et upåklagelig samarbeid med barnevernet, som ga meg kontaktpersoner å ringe dersom akutt innleggelse. Disse menneskene er blitt omgangsvenner... 

Har du behov for gode råd, TS - still spørsmålene direkte i tråden, så skal jeg forsøke å svare ut i fra min situasjon. 

Anonymkode: 683c0...e2f

[Teriyaki]

Jeg er i den situasjonen,  bare at ungene har en far. Så de har bodd hos faren i to måneder også har de vært annen hver helg hos min mor. Dersom faren ikke hadde kunnet stille opp måtte vel barnevernet og foreldrene mine stilt enda mer opp. Så er glad de har faren nå når jeg er syk.