Krevende studie som tørrlagt alkoholiker?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg lurer vel egentlig på om det er noen tidligere misbrukere her, som vil dele sine erfaringer med "livet videre"? Jeg har vært edru i to år, etter 15 med for mye alkohol, 10 av de daglig. Tenker ikke på et par øl etter jobb/skole, men vin og sprit fra jeg sto opp til jeg fikk blackout. Alt annet måtte vike. Disse siste to årene som edru har vært fantastiske- det er til tider veldig vanskelig, men samtidig blir jeg belønnet daglig. Bare det å oppleve naturen, kunne pusse tenner, ikke være redd konstant, gå opp en trapp uten å besvime, slippe alkoholinduserte psykoser osv. Det er en helt ny verden. Likevel er jeg klar over at jeg må jobbe for å være edru daglig, det er en veldig skjør tilstand. Og det er her jeg skulle ønske noen ville komme med synspunkter, innspill eller erfaringer.

Jeg er snart ferdig med VGS (var opptatt med drikking og narkotika de første gangene jeg prøvde) og fyller snart 30. Jeg må stake ut veien videre, og er i tvil om jeg skal prøve meg på et ganske krevende studie (jus), eller være takknemlig for at jeg fortsatt er i live og ikke drikker. Det er så utrolig mange ting som taler for at jeg vil mislykkes om jeg skulle ta sjansen (den mentale utviklingen ble satt på pause og/eller reversert når alkoholkonsumet ble for stort, jeg har mye angst og et utall problemer som følge av drikkingen. Jeg har blitt mye bedre og utviklet meg veldig disse årene som edru, men vil det være nok?), og om jeg ikke skulle klare studiene er jo det en god "unnskyldning" for å begynne på'an igjen. Idag er jeg på et sted der jeg føler meg sterk nok til å takle nederlag som dét, men hvem vet hvordan psyken vil være om f.eks 3 år? Og vil ikke en butikkjobb gjøre samme nytten, uten de store psykiske berg- og dalbaneturene, masse tid og penger spart i tillegg til en mye større grad av forutsigbarhet? Men er det "spennende" nok til å holde seg edru for? Vil butikkjobben være et mål, noe å jobbe mot? En grunn til å stå opp om morgenen? Eh, skeptisk.

En av grunnene til at jeg har fallt for akkurat dette studiet er fordi undervisningen i Oslo virker å legge opp til at studentene jobber mest mulig selvstendig. Dette tror jeg er en forutsetning for at jeg skal kunne klare noe studie, uavhengig av vanskelighetsgrad. Ihvertfall slik situasjonen er idag. Faget og den juridiske metode virker dessuten utrolig spennende, logisk men samtidig kreativt. Poenget er uansett ikke valget av studie, men selve omstillingen/omleggingen av livsstil. Å prøve seg på noe som i teorien er for vanskelig. Jeg tenker ofte at jeg burde nøye meg og være takknemlig for det jeg har (og det gjør og er jeg), men samtidig er det jo dette med behovet for selvrealisering, nå som viktigere behov er dekket. Jeg har null respekt for meg selv etter årene med drikking, og jeg tenker at et stort og hårete mål kan bidra til å holde meg edru, dersom jeg er bevisst på fallgruver og jobber målrettet. Hva tenker dere?

Det ble mye lengre enn planlagt dette, men håper likevel noen har giddet å lese gjennom og kanskje til slenge inn en kommentar.

Anonymkode: 50d93...281

[AnonymBruker]

Denne skulle såklart ligge under "utdanning". Kanskje en moderator kan være behjelpelig med å flytte tråden?

Anonymkode: 50d93...281

[Ananas.]

Jeg har ingen erfaringer med alkoholen, så skal ikke prøve meg på det, men om motivasjonen for å studere juss er at du har mye selvstendig arbeid, så finnes det veldig mange andre studiealternativer der presset ikke er fullt så høyt, selvstendig arbeid er gjerne "normalen", ikke unntaketi høyere utdanning i Norge. Sier ikke at juss er feil, bare et innspill om du har tenkt at det er spesielt for jussen. 

[AnonymBruker]

I stedenfor å fokusere på studier, bør du fokusere på jobbmuligheter og jobbfungering etter fullført studie. 

Vil du kunne mestre en jobb som jurist og kunne få en jobb innen for det fagområdet? Vil du kunne fungere sosialt i den typen jobb? Alt dette er jeg skeptisk til med de utfordringene du beskriver ta du har. 

Kjenner du til Krokeide videregående skole og deres tilbud? Les på nettet og se om det kan være noe for deg. Den skolen skal være unik mht å hjelpe og å følge opp voksne elever med utfordringer. Målet deres er og å få elevene ut i arbeid, noe de har gode resultater med. 

Anonymkode: 9be9e...740

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Ananas. skrev:

Jeg har ingen erfaringer med alkoholen, så skal ikke prøve meg på det, men om motivasjonen for å studere juss er at du har mye selvstendig arbeid, så finnes det veldig mange andre studiealternativer der presset ikke er fullt så høyt, selvstendig arbeid er gjerne "normalen", ikke unntaketi høyere utdanning i Norge. Sier ikke at juss er feil, bare et innspill om du har tenkt at det er spesielt for jussen. 

Der jeg er idag, tror jeg det vil være best med en slik studieform. Målet er å bli bedre på de fleste områder i livet, og det sosiale er noe jeg jobber mye med. Jeg er mye bedre nå enn da jeg sluttet å drikke (turte ikke å svare på telefonen, begynte å gråte og ville glemme meg om jeg møtte kjente i butikken osv.) Nå tror jeg at jeg virker relativt oppegående på utsiden, slår gjerne av en kort prat med folk og kan ta initiativ til sammenkomster en sjelden gang, men det er krevende, og jeg har en lang vei igjen å gå før jeg kan følge et normalt studieløp eller stå i jobb over lengre tid. Jus og medisin er de studiene som ser mest interessante ut, men medisin er utelukket pga mye praksis. Jeg har også sett litt på regnskap, som i likhet med rettsvitenskap, later til å ha lite obligatorisk oppmøte. Vet du hvor man finner en oversikt over evt. andre studier der man kan jobbe mye selvstendig? Regnskap virker jo ok, men litt flåsete sagt er jeg redd for å begynne å drikke av kjedsomhet, rett og slett😂

Til deg som svarte sist, jeg har tatt VGS som privatist (ferdig i sommer), og er i praksisplass gjennom nav én dag i uken. Per nå ville jeg ikke klart full jobb som jurist eller noe annet (har prøvd, flere ganger, med svært dårlig resultat), men jeg tror og håper at det er en utviklingsprosess. At jeg, med sosial trening og målrettet innsats for å rette opp skadene fra drikkingen, vil klare å fungere som et normalt menneske etter et evt. studie. 

 

Takk til dere begge for svar, jeg setter pris på innspillene☺

Anonymkode: 50d93...281

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg lurer vel egentlig på om det er noen tidligere misbrukere her, som vil dele sine erfaringer med "livet videre"? Jeg har vært edru i to år, etter 15 med for mye alkohol, 10 av de daglig. Tenker ikke på et par øl etter jobb/skole, men vin og sprit fra jeg sto opp til jeg fikk blackout. Alt annet måtte vike. Disse siste to årene som edru har vært fantastiske- det er til tider veldig vanskelig, men samtidig blir jeg belønnet daglig. Bare det å oppleve naturen, kunne pusse tenner, ikke være redd konstant, gå opp en trapp uten å besvime, slippe alkoholinduserte psykoser osv. Det er en helt ny verden. Likevel er jeg klar over at jeg må jobbe for å være edru daglig, det er en veldig skjør tilstand. Og det er her jeg skulle ønske noen ville komme med synspunkter, innspill eller erfaringer.

Jeg er snart ferdig med VGS (var opptatt med drikking og narkotika de første gangene jeg prøvde) og fyller snart 30. Jeg må stake ut veien videre, og er i tvil om jeg skal prøve meg på et ganske krevende studie (jus), eller være takknemlig for at jeg fortsatt er i live og ikke drikker. Det er så utrolig mange ting som taler for at jeg vil mislykkes om jeg skulle ta sjansen (den mentale utviklingen ble satt på pause og/eller reversert når alkoholkonsumet ble for stort, jeg har mye angst og et utall problemer som følge av drikkingen. Jeg har blitt mye bedre og utviklet meg veldig disse årene som edru, men vil det være nok?), og om jeg ikke skulle klare studiene er jo det en god "unnskyldning" for å begynne på'an igjen. Idag er jeg på et sted der jeg føler meg sterk nok til å takle nederlag som dét, men hvem vet hvordan psyken vil være om f.eks 3 år? Og vil ikke en butikkjobb gjøre samme nytten, uten de store psykiske berg- og dalbaneturene, masse tid og penger spart i tillegg til en mye større grad av forutsigbarhet? Men er det "spennende" nok til å holde seg edru for? Vil butikkjobben være et mål, noe å jobbe mot? En grunn til å stå opp om morgenen? Eh, skeptisk.

En av grunnene til at jeg har fallt for akkurat dette studiet er fordi undervisningen i Oslo virker å legge opp til at studentene jobber mest mulig selvstendig. Dette tror jeg er en forutsetning for at jeg skal kunne klare noe studie, uavhengig av vanskelighetsgrad. Ihvertfall slik situasjonen er idag. Faget og den juridiske metode virker dessuten utrolig spennende, logisk men samtidig kreativt. Poenget er uansett ikke valget av studie, men selve omstillingen/omleggingen av livsstil. Å prøve seg på noe som i teorien er for vanskelig. Jeg tenker ofte at jeg burde nøye meg og være takknemlig for det jeg har (og det gjør og er jeg), men samtidig er det jo dette med behovet for selvrealisering, nå som viktigere behov er dekket. Jeg har null respekt for meg selv etter årene med drikking, og jeg tenker at et stort og hårete mål kan bidra til å holde meg edru, dersom jeg er bevisst på fallgruver og jobber målrettet. Hva tenker dere?

Det ble mye lengre enn planlagt dette, men håper likevel noen har giddet å lese gjennom og kanskje til slenge inn en kommentar.

Anonymkode: 50d93...281

Ja, det vil jeg håpe å tro for din del.
Det er vanskelig for oss som ikke har dette som en utfordring å vite dette rett og slett, men jeg anbefaler deg heller terapi eller noe sånt slik at du får bukt med problemet ditt.

Anonymkode: 1b68b...0a5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Denne skulle såklart ligge under "utdanning". Kanskje en moderator kan være behjelpelig med å flytte tråden?

Anonymkode: 50d93...281

Anonymkode: 1b68b...0a5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der jeg er idag, tror jeg det vil være best med en slik studieform. Målet er å bli bedre på de fleste områder i livet, og det sosiale er noe jeg jobber mye med. Jeg er mye bedre nå enn da jeg sluttet å drikke (turte ikke å svare på telefonen, begynte å gråte og ville glemme meg om jeg møtte kjente i butikken osv.) Nå tror jeg at jeg virker relativt oppegående på utsiden, slår gjerne av en kort prat med folk og kan ta initiativ til sammenkomster en sjelden gang, men det er krevende, og jeg har en lang vei igjen å gå før jeg kan følge et normalt studieløp eller stå i jobb over lengre tid. Jus og medisin er de studiene som ser mest interessante ut, men medisin er utelukket pga mye praksis. Jeg har også sett litt på regnskap, som i likhet med rettsvitenskap, later til å ha lite obligatorisk oppmøte. Vet du hvor man finner en oversikt over evt. andre studier der man kan jobbe mye selvstendig? Regnskap virker jo ok, men litt flåsete sagt er jeg redd for å begynne å drikke av kjedsomhet, rett og slett😂

Til deg som svarte sist, jeg har tatt VGS som privatist (ferdig i sommer), og er i praksisplass gjennom nav én dag i uken. Per nå ville jeg ikke klart full jobb som jurist eller noe annet (har prøvd, flere ganger, med svært dårlig resultat), men jeg tror og håper at det er en utviklingsprosess. At jeg, med sosial trening og målrettet innsats for å rette opp skadene fra drikkingen, vil klare å fungere som et normalt menneske etter et evt. studie. 

 

Takk til dere begge for svar, jeg setter pris på innspillene☺

Anonymkode: 50d93...281

Jeg ville skillet i mellom det sosiale og arbeid/studier i såfall. Dvs: ikke la dette gå under et. Ikke at det ene utelukker det andre altså.

Anonymkode: 1b68b...0a5

[AnonymBruker]

Du virker veldig reflektert, og som en sterk person som har kommet deg ut av avhengigheten din! 😘 Jeg ville ikke gått til noe så vanskelig som jus, men heller en bachelor, kanskje sosionom eller noe? 😊Selv studerer jeg vernepleie i voksen alder og det er utrolig gøy og utviklende! Men det er praksisperioder på 6-10 uker, fire ganger. Ellers er det lite obligatorisk og veldig fritt. Med din bakgrunn har du nok masse livserfaring som du ville kunne bruke i jobb med mennesker i vanskelige situasjoner. 😃 Hvis du har mulighet til å utdanne deg, så gjør det. Du kan nok lett begynne å kjede deg i en butikkjobb. Men det trenger ikke være enten jus eller ingenting. Heier på deg!! 😃

Anonymkode: ec863...29d

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha risikert helsen med et studium og et yrke som er kjent for et så høyt press. Jeg tror ikke at juss er for vanskelig for deg, tvert imot, men er du sikker på at du har lagt alkoholen så langt bak deg at du ikke kommer til å ty til dette i perioder med høyt press og mye stress og frustrasjon? 

Dersom du imidlertid går inn for å ligge lavt i terrenget, en typisk C-student og ikke sikte deg inn i toppstillingene, tror jeg imidlertid at dette går helt fint. Dersom du satser på å være en A-student og ønsker å havne i de store firmaene ville jeg ha vært litt kritisk, og det bør du også være. 

Anonymkode: 84e9e...352

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker å studere synes jeg du skal gå for det. Jeg er mange år forsinket med utdanning selv av andre grunner, og det å studere er har vært en lang opptur for livet mitt på alle måter. Det er selvfølgelig frusterende og hardt til tider, men følelsen av å klare det er ubeskrivelig god og øker selvfølelse og livskvalitet mer enn noen kan ane. Og så kan det være en fordel å ikke komme rett fra vgs som 19-åring når man studerer også. Jeg har tatt en lang og krevende utdanning. Det er viktig å velge noe man virkelig trives med. Stå på og lykke til! 

Anonymkode: 4df6e...73c

[L'amie]

På universitetet jeg går er det ikke obligatorisk oppmøte på noe som helst nesten, unntatt i labfag. Syns du begynner i feil ende. Tenk heller gjennom hva som hadde vært gøy å jobbe med, om det er mulig å få jobb innen det yrket, og så kan du se på hvordan studieløpet er.

Hva motiveres du av? Jeg for min del motiveres av å gjøre noe nyttig - for enkeltpersoner eller for samfunnet. Regnskap eller revisjon vil derfor ikke være veien å gå for min del, ettersom jeg ikke "endrer verden" innen slike yrker.

[AnonymBruker]

Det som skiller vinnere fra tapere, er at vinnere tror at alt er mulig dersom man arbeider hardt nok.

Dersom du vil ta juss, så bare gjør det! Studiet er krevende, men med smart og hard arbeidsinnsats vil du definitivt klare det  Bare husk å være nyskjerrig, og still spørsmål om alt som du ikke forstår: både til medstudenter og undervisere.

Anonymkode: 57712...e86

[AnonymBruker]

Enig med personen over meg. Jeg fullførte ikke vgs på grunn av rus og at jeg var innlagt på psyk.

I dag har jeg en mastergrad og en veldig spennende jobb. Skal ikke si at det var enkelt, og jeg har endt med å ikke møte opp på et par eksamener og å konte. Det har vært mange sene netter der jeg har prøvd å ta igjen det tapte etter å ha hatt en knekk. Likevel har jeg greid å fullføre på normert tid. Jeg fikk A på bachelor og B på master. 

Du må nesten bare gå i deg selv og tenke hva som er realistisk. For min del elsker jeg mitt nye liv og det er så verdt det. Alle tror at jeg alltid har vært uberstreit siden jeg visstnok virker så ordentlig..

Anonymkode: 8e417...405

[Gjest Bossa Nova]

Vil bare si at det står stor respekt av deg TS, og det mener jeg. Og bare for å rette opp i de tankene du har om deg selv i HI. Siden du klarte dette, så klarer du alt, av både opp- og nedturer. Vil jeg tro. Ble helt imponert av deg og han/hun over her, jeg.

[AnonymBruker]

Har ikke så mye kunnskap og tanker å tilføye ovenfor din problemstilling om du skal velge juss eller ikke, siden jeg bare er 20 år gammel og er i startfasen av hva jeg skal studere selv.

Men jeg vil likevel slenge inn en kommentar til deg: Jeg er imponert over hva du har fått til, og at du har en så sterk stå-på vilje. Når du er så målrettet som er, tror jeg så absolutt du vil klare å komme deg dit du ønsker og få en jobb du liker å holde på med etter endt studier. Hvis du ønsker å studere juss, har du absolutt ingenting å tape på å prøve. Det er slik du utvikler deg, kommer deg fram og finner ut om dette er noe du vil gjøre. Jeg heier på deg, lykke til! 

Anonymkode: 85377...5ef