Livredd..!

[AnonymBruker]

Måtte innrømme for meg selv akkurat nå at nå et jeg livredd..! Livredd for å aldri mer bli elsket, livredd for aldri mer ha venner, eller ha noe å glede meg over. Livredd for å velge feil på alle områder i livet, og livredd for at uansett hva jeg gjør, hva jeg velger, så skal det aldri bli bra nok. Aldri bra nok for meg, og at det alltid vil dukke opp ting eller problemer som gjør at jeg vil få vondt i magen og ønske noe  bedre eller ønske å flykte fra stedet jeg bor og alt jeg kjenner. Livredd for at jeg aldri vil bli bra nok for andre, ellet at mine valg er gode nok. 

Når jeg ser tilbake på de siste to årene er det som en evig lang og vond reise der ingenting av hva jeg har gjort og forsøkte å gjøre har vært godt nok for andre. Samtidig frykter jeg at det jeg har valgt vil gjøre at noen andre igjen vil kritisere at jeg evt blir her jeg bor nå. 

Jeg er livredd. Livredd for å ikke å få det livet jeg vet jeg fortjener. Lykke. Tilfredshet. Ro. I dag kunne jeg gjrrne gått mange år tilbake og valgt annerledes, bare for å slippe denne følelsen av at ingenting jeg gjør er godt nok for andre i dag. 

Hvordan få vekk denne fryktfølelsen?

 

Anonymkode: 11bf6...3b6

[Honnikorn]

Jeg begynte å leve bare for meg selv, ikke for alle andre. Har lært meg å gi litt faen, gi faen i hva andre tenker, hva som er "rett" og "normalt". Se forbi hva samfunnet mener er et A4 liv. Ikke har jeg barn, ikke eier jeg hus og ikke har jeg statusjobb. Men jeg er lykkelig! Jeg eier en lavvo og har masse natur rundt meg. Jeg går turer med bikkjene og liker å ta bilder. Jeg har funnet ut at livet må leves hver dag, ikke se på hva jeg kunne hatt og burde gjort. Det betyr ingenting allikevel. Jeg prøver p finne en ting hver dag som gjør meg tilfreds og glad, om så bare det er en varm kopp kaffe på morgene, eller at jeg har en god seng å sove i. Redselen for at jeg ikke har oppnådd noe her i livet har sluppet taket fordi jeg har senket kravene til hva som er oppnåelse! Og så har jeg lært å leve livet mitt for meg, ikke for hva naboen synes.   og en ting til! Hvis man tar alle sorger på forskudd så får man de muligens dobbelt opp hvis de oppstår. Bekymre deg for ting når de er reelle, ikke før. Det sparer man mye energi på. 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Honnikorn skrev:

Jeg begynte å leve bare for meg selv, ikke for alle andre. Har lært meg å gi litt faen, gi faen i hva andre tenker, hva som er "rett" og "normalt". Se forbi hva samfunnet mener er et A4 liv. Ikke har jeg barn, ikke eier jeg hus og ikke har jeg statusjobb. Men jeg er lykkelig! Jeg eier en lavvo og har masse natur rundt meg. Jeg går turer med bikkjene og liker å ta bilder. Jeg har funnet ut at livet må leves hver dag, ikke se på hva jeg kunne hatt og burde gjort. Det betyr ingenting allikevel. Jeg prøver p finne en ting hver dag som gjør meg tilfreds og glad, om så bare det er en varm kopp kaffe på morgene, eller at jeg har en god seng å sove i. Redselen for at jeg ikke har oppnådd noe her i livet har sluppet taket fordi jeg har senket kravene til hva som er oppnåelse! Og så har jeg lært å leve livet mitt for meg, ikke for hva naboen synes.   og en ting til! Hvis man tar alle sorger på forskudd så får man de muligens dobbelt opp hvis de oppstår. Bekymre deg for ting når de er reelle, ikke før. Det sparer man mye energi på. 

Tusen takk jeg trengte å lese dette! Jeg har forsøkt så hardt å gjøre det samme, senke krava, men det virker som om jeg gjør noe feil uansett.

Hvordan er det å bo i lavvo? Hvordan gjør du det med tanke på mat, vask og dusj? Og internet?

 

Anonymkode: 11bf6...3b6

[AnonymBruker]

First world problems.

Anonymkode: e6bfc...50e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

First world problems.

Anonymkode: e6bfc...50e

Vær så snill og hold deg unna tråden når du ikke har noe mer konstruktivt å komme med.

Anonymkode: 11bf6...3b6

[Honnikorn]

Bor i lavvoen på sommeren, da er det ikke noe problem med vask og slikt heller. Alltid en bekk i nærheten. Internett er sånn mobil dings og så tar man turen ned til sivilisasjonen innimellom og ordner med det som trengs. Ellers slaffer jeg rundt, fyrer bål og strikker og leser bok. Ser på solnedgangen og de ville dyra. Så får folk bare tenke hva de vil om meg, jeg orker ikke alt maset i byer og slikt. Er heldig og jobber slik at jeg har hele sommeren fri da, så det gjør ting lettvint for meg. På vinteren bor jeg i en hytte jeg leier av arbeidsgiver og det er helt topp! 

[Jacklost]

Jeg tror det ligger mye godt i at du faktisk kan skildre denne frykten på en så godt måte som du gjør. Du skriver bra, kanskje det å skrive en dagbok der du prøver bearbeide en tanke om gangen kan fungere? Livet er ofte vanskelig, og av og til kan det være veldig vanskelig, som du helt sikker vet alt for godt. Tenk på èn enkelt realitet og ta for deg den, spør deg "hvordan er det slik"?, derettet "må det være slik"? Svaret kan både være ja og nei, men av og til blir man positivt overrasket. Selv om alt føles vanskelig, så er det som jeg sa først en stor styrke at du klarer å få tydelig frem hvordan du ser verden.

Endret 28. januar 2017 av Jacklost

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Jacklost skrev:

Jeg tror det ligger mye godt i at du faktisk kan skildre denne frykten på en så godt måte som du gjør. Du skriver bra, kanskje det å skrive en dagbok der du prøver bearbeide en tanke om gangen kan fungere? Livet er ofte vanskelig, og av og til kan det være veldig vanskelig, som du helt sikker vet alt for godt. Tenk på èn enkelt realitet og ta for deg den, spør deg "hvordan er det slik"?, derettet "må det være slik"? Svaret kan både være ja og nei, men av og til blir man positivt overrasket. Selv om alt føles vanskelig, så er det som jeg sa først en stor styrke at du klarer å få tydelig frem hvordan du ser verden.

Tusen takk for gode ord 

Anonymkode: 11bf6...3b6

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Jacklost skrev:

Jeg tror det ligger mye godt i at du faktisk kan skildre denne frykten på en så godt måte som du gjør. Du skriver bra, kanskje det å skrive en dagbok der du prøver bearbeide en tanke om gangen kan fungere? Livet er ofte vanskelig, og av og til kan det være veldig vanskelig, som du helt sikker vet alt for godt. Tenk på èn enkelt realitet og ta for deg den, spør deg "hvordan er det slik"?, derettet "må det være slik"? Svaret kan både være ja og nei, men av og til blir man positivt overrasket. Selv om alt føles vanskelig, så er det som jeg sa først en stor styrke at du klarer å få tydelig frem hvordan du ser verden.

Visdomsord som vanlig fra Jacklost! Blir bare klokere og klokere, du!

Anonymkode: 5059c...315