Må man ha et stort hus/leilighet når man har voksne barn?

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at alle med voksne barn helst vil ha stort hus og i hvertfall stor leilighet med gjesterom selv når barna er blitt voksne og har flytta hjemmefra? Og at torons/ettroms er slikt man flytter til når man blir pensjonist og helsa svikter?

Hvorfor er det slik? 

Anonymkode: 9d14d...8fd

[AnonymBruker]

Her røk helsa da jeg var litt over 40  så her er det lettstelt leilighet allerede nå. Greia med hus med gjesterom er jo fordi om barn flytter og gifter seg annen plass i landet, så er det kjekt å ha et ekstra rom når de kommer hjem til jul og ellers. Barnebarn kommer jo også ofte etterhvert, og da er det jo også behov for det ekstra rommet for små overnattingsgjester  

Anonymkode: 7c395...1d6

[Arkana]

Jeg vet ikke helt hva du mener her. Jeg tror det er uvanlig at de som har voksne barn flytter til et større hus, derimot er det helt vanlig å bli boende i det samme huset selv etter at barna har flyttet ut og man ikke bruker alle rommene. Det er jo ens hjem og der man trives, hvorfor skal man nødvendigvis flytte til noe mindre da?

[AnonymBruker]

Foreldres bolig er barnas sparebøsse.  Bedre med penger i bolig som kan selges når foreldre skal ha eldrebolig gjennom kommunen.  Passer bra med en god arv uansett alder.

Anonymkode: 2112d...143

[Biloba]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har inntrykk av at alle med voksne barn helst vil ha stort hus og i hvertfall stor leilighet med gjesterom selv når barna er blitt voksne og har flytta hjemmefra? Og at torons/ettroms er slikt man flytter til når man blir pensjonist og helsa svikter?

Hvorfor er det slik? 

Anonymkode: 9d14d...8fd

Fordi de gjerne vil ha besøk av barn og barnebarn uten at de skal ruinere seg på hotell? Jeg bor langt unna og er hjemme i flere dager når jeg besøker dem. Det samme har søsken vært i perioder. Dersom jeg skulle legge til hotellpris, hadde jeg måttet redusere på besøkene. Mitt ene søsken overnatter også ofte, med samboer og barn, til og med da de bodde bare en halvtime unna. Foreldrene våre liker det slik, de blir også kjent med barnebarna på en annen måte enn ved småvisitter. Eiendommen har også en spesiell beliggenhet og utsikt som de ikke får om de flytter i leilighet.

[Zienna]

Kanskje er grunnen den samme som min og min manns?  Barna er flyttet hjemmefra for lengst og har egne hus.  Vi er glad i huset vårt, i utsikten og hagen.  Visst er huset for stort for bare oss to.  Men vi har plass nok til at alle barnebarna kan overnatte samtidig, til å ta i mot venner som overnatter, og til å holde familieselskaper og vennefester med god plass til alle.  Vi er over 60 år begge, men har ingen helseproblemer.  Hus og hage holder oss i god fysisk form, tror jeg. 

Mange av våre venner har solgt hus og kjøpt flotte leiligheter.  Noen av dem angrer.  Det ble for stillesittende og kjedelig i en liten, enkel leilighet.  Andre har fått det akkurat som det passer dem best. 
De fleste har betalt mer for leiligheten enn hva de fikk for huset.  De har fått gjeld, men betaler bare renter.  Når barna en gang selger, vil differansen mellom verdi og gjeld være deres arv.  Hos oss skal barna arve, og det er en glede å spare til barnas pensjon og vite at de vil få det bra når vi ikke er der lenger.    

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke bare på meg og mitt behov, derfor har jeg ikke et stort hus. Det er unødvendig og det er unaturlig i den forstand at hvis alle skulle hatt stort hus så hadde det ikke vært nok plass til alle å bo. Folk som bor i et stort hus uten at det trenger det i hverdagen er folk som gjerne også forbruker mer og er med på å ødelegge naturen og moralen i landet. Det viser seg gang på gang. Men hvis man trenger plassen sånn til hverdagen så er det ingenting galt.

Her har vi 1-rom til hver, men ikke mer enn det. Gjester får ligge i stuen. Vi overforbruker ikke, og lager muligheter for andre å kunne bo også ved å ikke ta for mye plass selv. Vi bruker kun det vi faktisk bruker. Dette får vi veldig mye skryt for av folk som bor alene i store hus, pga de vet de er med på en dårlig utvikling.

 

Anonymkode: 401e0...474

[AnonymBruker]

Vi har mange barn, og derfor stort hus. Tanken nå er å bytte inn i leilighet når vi bare har 2-3 barn igjen hjemme, og bruke differansen til å hjelpe de eldste barna inn på boligmarkedet. Vi har heller ingen utpreget lyst til å sitte med et digert hus lenger enn vi må, for det er mye jobb. Selv om vi er glad i nabolaget vårt, ser vi fram til å slippe hagearbeid, beising og snømåking. Jeg skal ikke si at jeg tenker så mye på samfunnsansvaret vårt, som AB ...474 nevner over, men det har jo absolutt noe for seg, det gir jo ingen mening at to godt voksne mennesker sitter på over 200 kvm alene. Vi har definitivt ikke behov for fem soverom, tre bad og en kjellerstueleilighet når barna er voksne!

Jeg har mange bekjente som har levd i leilighet lenge med barn, og først har råd til å kjøpe enebolig når barna  er i tenårene. Da tenker jeg at de må like å bo i hus, for det er jo ikke mange årene de trenger plassen. Men noen liker det sånn, andre liker det slik. For vår del vil utfordringen bli å finne en moderat leilighet som har en diger spisestue, for det kommer vi til å trenge når vi samler barn, svigerbarn og etterhvert barnebarn på middag

Anonymkode: 97055...98f

[AnonymBruker]

Fordi man gjerne vil ha plass til å ha barnebarn på overnattingsbesøk. Svigers bor langt unna, og hadde vi måttet bo på hotell hadde vi ikke fått besøkt dem like ofte. 

Anonymkode: e280e...bf0

[AnonymBruker]

Vi har et stort hus, og fem barn, bare de to yngste bor hjemme. Tidligere snakket vi om å flytte i leilighet når barna flyttet ut, men vi har droppet den tanken enn så lenge. De eldste studerer og har samboer/kjærester, og når det er jul, påske og sommerferie kommer de hjem, og da gjerne med samboer/kjæreste. For oss er det nødvendig å kunne huse alle i alle fall til de begynner å etablere seg med egne hjem. Med stor familie trenger vi også stor plass til familieselskap, og å flytte i en liten leilighet er ikke aktuelt. Vi har et lettstelt hus og hage, og er fremdeles ung; midt i førtiårene, så vi blir her vi 😊

Anonymkode: 9d21c...2c1

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å besøke foreldrene sine med stor reiseavstand når det ikke er plass til overnatting. Det trenger ikke å bety et helt hus, folk må tåle å bo litt trangt, men dersom det er en vanlig toroms blir det fort mindre besøk av rent praktiske og økonomiske grunner. 

Anonymkode: 60a5f...a71

[AnonymBruker]

Vi bor i lettstelt andelsenebolig der borettslaget tar seg av alt ytre vedlikehold. Har alt vi trenger i det daglige på ett plan, men har tre ekstra soverom på loftet og en kjellerstue. 

Sånn til hverdags bruker vi aldri de ekstra etasjene, men det er gull verdt når barna kommer på besøk. Begge døtrene mine har menn og egne barn, så da er det ikke akkurat ideelt å dele rom. 

Anonymkode: edec3...768

[AnonymBruker]

På 1/28/2017 den 12.38, AnonymBruker skrev:

Foreldres bolig er barnas sparebøsse.  Bedre med penger i bolig som kan selges når foreldre skal ha eldrebolig gjennom kommunen.  Passer bra med en god arv uansett alder.

Anonymkode: 2112d...143

Tja - har jobbet hardt gjennom årene for å spare og betale ned huset.   Det er ikke barnas sparebøsse- det er en del av våres pensjon og når den tiden kommer og vi selger for å bo på et mindre sted bruke vi pengene våres til å kose oss.  Ingen har rett til å arve noen ting.  

Anonymkode: 33b43...506

[AnonymBruker]

Fordi man vil vil ha alle barn, svigerbarn og barnebarn på besøk - helst samtidig. 

Da de for litt siden kjøpte hus i Frankrike var det et krav at huset skulle ha minst fire soverom. Slik at vi kan komme på besøk der også, i tillegg til at vi fortsatt har "egne" rom både i huset deres og på hytta. 

Anonymkode: cc742...5d0

[AnonymBruker]

Jeg har en leilighet med to soverom, og en tenåring i hus. Det er kanskje ikke så altfor mange år til han flytter hjemmefra, og da akter jeg å bli boende her. Ikke flytte inn i noe mindre. Soverommet hans vil stå som gjesterom, både for han når han evt kommer på besøk, og til andre gjester som kommer på besøk og skal overnatte. Mine to bestevenninner bor noen mil unna (halvtime med bil, men halvannen time med off.transport), så hvis vi skal ta noen glass vin når de er på besøk, må de overnatte etterpå. Foreløbig har de fått den tomme siden av dobbeltsenga mi, men etterhvert kan de jo få eget rom og sove i sønnens seng, for den blir jo stående her når han flytter. Da vil han nok ha større seng, ikke sin gamle enkeltseng fra barnerommet.

En vakker dag håper jeg jo også at jeg skal få barnebarn, og da er det veldig kjekt å ha et ekstra soverom som de kan overnatte i.

Anonymkode: f4487...22e

[AnonymBruker]

Jeg vil ha det fordi jeg vil kunne ha dem på besøk F.eks i høytider osv.. Men sånn tenker jeg nå også, om svigers osv

Anonymkode: 4f6e6...4ed

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker ikke bare på meg og mitt behov, derfor har jeg ikke et stort hus. Det er unødvendig og det er unaturlig i den forstand at hvis alle skulle hatt stort hus så hadde det ikke vært nok plass til alle å bo. Folk som bor i et stort hus uten at det trenger det i hverdagen er folk som gjerne også forbruker mer og er med på å ødelegge naturen og moralen i landet. Det viser seg gang på gang. Men hvis man trenger plassen sånn til hverdagen så er det ingenting galt.

Her har vi 1-rom til hver, men ikke mer enn det. Gjester får ligge i stuen. Vi overforbruker ikke, og lager muligheter for andre å kunne bo også ved å ikke ta for mye plass selv. Vi bruker kun det vi faktisk bruker. Dette får vi veldig mye skryt for av folk som bor alene i store hus, pga de vet de er med på en dårlig utvikling.

 

Anonymkode: 401e0...474

Trist å ha et så negativt syn på andre.

Foreldrene mine hadde stor familie, men har ikke hjemmeboende barn lengre. Huset ligger på tomten der bestefar bodde, oldefar bodde også i gangavstand i sin tid. De har bygget huset delvis selv, og opparbeidet en fin hage der det var steinrøys. De laget seg fine uteplasser som de og vi nyter. Barn og barnebarn er på overnatting flere ganger i måneden, og selv om vi er spredt på 3 landsdeler kan barnebarna slik bli kjent med hverandre. Far har bodd innenfor 5 minutters gangavstand hele sitt liv, over 60 år. De bor ikke i by. Å flytte til mindre lelighet vil si at de må flytte fra bygda si til nærmeste tettsted, upersonlig og stort. Ingen av barna har hatt råd til å overta eiendommen enda, og vi ville miste tilknytningen til hjemstedet. De har hatt et tøft liv med store belastninger pga langvarig sykdom i familien, som også ødela mors helse fordi hun har levd for å hjelpe og aldri spart på seg selv. Det å sitte på terrassen og ta et glass vin er en av tingene de har glede av. Vel unt, fra de fleste andre enn deg vil jeg tro.

Anonymkode: f9870...05c

[AnonymBruker]

Hvis alle barna flytter innen samme by, så er det ikke samme behov for masse gjesterom. Men det er jo fint å ha barnebarn på overnatting da  Om barna flytter langt vekk, så er det fint at de kan overnatte hos foreldrene om de ikke ses så ofte. Kjedelig (for mange) å måtte trekke seg tilbake til et hotellrom om kvelden. Men man trenger ikke svært hus til det. Det holder vel med 1-2 gjesterom  Om helsen skranter, så er det slitsomt å holde et svært hus i orden for barnas skyld som selv har egne hus/leiligheter

Anonymkode: 5f0d1...771

[Minlillesky]

På 28.1.2017 den 11.20, AnonymBruker skrev:

Jeg har inntrykk av at alle med voksne barn helst vil ha stort hus og i hvertfall stor leilighet med gjesterom selv når barna er blitt voksne og har flytta hjemmefra? Og at torons/ettroms er slikt man flytter til når man blir pensjonist og helsa svikter?

Hvorfor er det slik? 

Anonymkode: 9d14d...8fd

Sånn er det ikke for meg ihvertfall. Har et lite hus nå, og skal ikke ha større. Skal folk overnatte får de enten ligge på sofaen eller madrass på gulvet. Er de kravstore, kan de ligge på hotellet!. Jeg skal bygge hus om noen år, og det blir ikke stort. Huset skal inneholde det jeg ønsker, og hvordan jeg ønsker å leve. Ikke med hensyn til alle andre som måtte komme på overnatting. Uteplassen blir stor, men trives veldig godt i små hus  Jeg har en 5 åring 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler det ikke sånn. 

[FruSmith]

Vi har lært oss å ikke overforbruke, være mer minimalist i den forstand at vi har kun ting vi bruker og liker. Her har vi 1 rom til hver, men ikke mer enn det. Gjester må sove i fellesrom og slikt. Det gjør godt inni meg å vite at jeg ikke er en av dem som overforbruker og er faktisk med på å gjøre verden til en bedre plass for alle. Hadde alle hatt en slik tankegang, så hadde verden med engang vært en bedre plass.