Hun avbryter meg hele tiden

[AnonymBruker]

Min mor avbryter meg hele tiden når jeg snakker slik at jeg sjelden får komme til orde med det jeg har på hjertet. 

Det har blitt en uvane fra så langt tilbake som jeg kan huske at hun gjør det. Derfor ble jeg heller aldri egentlig sett ,ordentlig, av henne.  Og det er først i de siste årene at jeg har blitt meg dette bevisst ,siden det alltid har vært normalen for meg,at hun avbryter meg,at jeg ikke får fullført setningene.

Jeg har bare sakte men sikkert tilpasset meg som barn,blitt taus, smilt vennlig til andre og trukket meg inn i meg selv,smilt som om alt var  greit da jeg ikke fant ordene for å kunne påpeke hvor galt dette føltes. Tilslutt merket jeg det ikke lenger. Det bare ble slik.

Nå har jeg tatt tak i ting og føler hvor frustrerende det er  at hun gjør dette. Og mennesker utenfra,som jeg har snakket med ser at hun gjør dette i sosiale settinger og påpelker det. Jeg smiler ikke lenger ,som for å glatte over men synes det er fryktelig irriterende å bli avbrutt midt i en setning ,og lurer på om andre har det slik?

 

Min mor er en snill men autoritær skikkelse som man ikke våger imøtegå. På ømme punkter. For som hun sier,da blir det så utrivelig,og eller at hun blir rasende. Dermed setter hun dagsordenen.Som i sin tur fører til at jeg ikke orker å være særlig mye med henne. 

 

Noen tips?

 

Hva er greia med å være slik?

Anonymkode: 236fd...241

[AnonymBruker]

Du må bare si ifra. "Unnskyld, men jeg var ikke ferdig å prate! La meg fullføre setningen".

At hun blir sur får bare stå til. Over tid vil hun forstå at det ikke går.

Anonymkode: 28a82...104

[Stina1]

Slik hadde eg det også med en ex. Eg sa det mang ein gang til ho att det er uhøfleg og sårande att ho gjere det. Jaaada, ho skulle skjerpe seg.... Alltid gjekk det tilbake ti det samme mønsteret. Til slutt fikk eg nok. Kvar gang ho avbraut, gjekke så hardt til verks att eg starta å rope!! Hold kjeft ropte eg, og snakka vidare. Etter noken rop gav ho seg heilt. Men vi gjekk fra kvarandre av andre grunnar.

[AnonymBruker]

Nå skal du høre på meg! Jeg var ikke ferdig med å prate!! Tror ikke du kommer unna med å ikke være ubehagelig her, det hun driver med er jo hersketeknikk..som går ut over deg. 

Anonymkode: fb0a2...6f0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal du høre på meg! Jeg var ikke ferdig med å prate!! Tror ikke du kommer unna med å ikke være ubehagelig her, det hun driver med er jo hersketeknikk..som går ut over deg. 

Anonymkode: fb0a2...6f0

Ja og ubehagelig har det blitt. Mang en gang. Vi er i øyeblikket ikke på talefot. Siden hun ikke vil forstå og bare fortsetter lekeens.

Det gjør jo situasjonen veldig uløselig. Og årevis med dette begynner jeg å forstå at hun ikke vil forstå og at det aldri vil bedre seg.

 

Skremmende også at det har fått pågå i så mange år og at jeg var forblindet i å se det. Og ja en hersketeknikk og at hun gir oss gaver og spiller på vår samvittighetsfølelse. Flinke til å få oss til å synes synd på henne selv om ordene ikke blir sagt.

 

I vår familie er det alt som ikke blir sagt. 

 

Hvis jeg sier noe eller blir sint kan hun si;nå må du være snill,jeg som har vært så snill med deg.

Hvor mange ganger har vi ikke hatt utfall. Så da blir jeg sliten og lei av dette. Men nyttig å se hvordan oppførselen hennes har påvirket meg,og i oppveksten.

 

Ts

Anonymkode: 236fd...241

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja og ubehagelig har det blitt. Mang en gang. Vi er i øyeblikket ikke på talefot. Siden hun ikke vil forstå og bare fortsetter lekeens.

Det gjør jo situasjonen veldig uløselig. Og årevis med dette begynner jeg å forstå at hun ikke vil forstå og at det aldri vil bedre seg.

 

Skremmende også at det har fått pågå i så mange år og at jeg var forblindet i å se det. Og ja en hersketeknikk og at hun gir oss gaver og spiller på vår samvittighetsfølelse. Flinke til å få oss til å synes synd på henne selv om ordene ikke blir sagt.

 

I vår familie er det alt som ikke blir sagt. 

 

Hvis jeg sier noe eller blir sint kan hun si;nå må du være snill,jeg som har vært så snill med deg.

Hvor mange ganger har vi ikke hatt utfall. Så da blir jeg sliten og lei av dette. Men nyttig å se hvordan oppførselen hennes har påvirket meg,og i oppveksten.

 

Ts

Anonymkode: 236fd...241

Det er nok sånn for mange dessverre, at dem ikke ser visse ting før i voksen alder eller før noen andre påpeker det, fordi det er slik det alltid har vært. 

Men det er nå du kan snu det. Klart det blir rabalder i begynnelsen når du begynner å kreve mer respekt og bli behandlet på en annen måte enn hun har gjort tidligere. Vi mennesker liker ofte ikke forandring, men etterhvert går det seg til. Bare vær konsekvent så må hun skjønne det tilslutt. Hvis ikke kan du begynne å speile oppførselen hennes slik at du avbryter henne ofte helt til det begynner å gå opp for henne. Det blir bedre etterhvert, det er jeg nesten sikker på.

Anonymkode: fb0a2...6f0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min mor avbryter meg hele tiden når jeg snakker slik at jeg sjelden får komme til orde med det jeg har på hjertet. 

Det har blitt en uvane fra så langt tilbake som jeg kan huske at hun gjør det. Derfor ble jeg heller aldri egentlig sett ,ordentlig, av henne.  Og det er først i de siste årene at jeg har blitt meg dette bevisst ,siden det alltid har vært normalen for meg,at hun avbryter meg,at jeg ikke får fullført setningene.

Jeg har bare sakte men sikkert tilpasset meg som barn,blitt taus, smilt vennlig til andre og trukket meg inn i meg selv,smilt som om alt var  greit da jeg ikke fant ordene for å kunne påpeke hvor galt dette føltes. Tilslutt merket jeg det ikke lenger. Det bare ble slik.

Nå har jeg tatt tak i ting og føler hvor frustrerende det er  at hun gjør dette. Og mennesker utenfra,som jeg har snakket med ser at hun gjør dette i sosiale settinger og påpelker det. Jeg smiler ikke lenger ,som for å glatte over men synes det er fryktelig irriterende å bli avbrutt midt i en setning ,og lurer på om andre har det slik?

 

Min mor er en snill men autoritær skikkelse som man ikke våger imøtegå. På ømme punkter. For som hun sier,da blir det så utrivelig,og eller at hun blir rasende. Dermed setter hun dagsordenen.Som i sin tur fører til at jeg ikke orker å være særlig mye med henne. 

 

Noen tips?

 

Hva er greia med å være slik?

Anonymkode: 236fd...241

Nå er det på tide DU tar grep.

Avbryt moren din når hun avbryter deg. Si - hør nå her, nå var det jeg som snakket, kan jeg få snakke ferdig?
Fortsetter hun, fortsetter du i høyere toneleie, altså, kan jeg få snakke ferdig? Nå skal DU høre på meg for en gangs skyld, for jeg er dritlei av at du alltid avbryter meg. NÅ er det jeg som snakker, og da har du å respektere det og holde kjeft for en gangs skyld!

Anonymkode: ab108...312

[AnonymBruker]

For å slippe konfrontasjon kan du se hva som skjer om du bare fortsetter å snakke selv om hun avbryter. Om ikke det hjelper så kan du prøve med høyere stemme for å overgå henne. Eller rett og slett si fra som de andre her sier.

Anonymkode: 7658c...a59

[AnonymBruker]

Dette høres ut som min mor. Når jeg sier noe blir jeg enten avbrutt eller så kommer det ikke noe svar tilbake, hun bare forsetter å snakke om seg selv. Hun er ikke flink til å lytte. Har flere ganger fortalt henne ting som jeg får høre fra henne neste gang vi møtes. da er det hun som forteller meg det... får hun husker ikke at det var jeg som fortalte det til henne 

Det går også mye i snakk om mennesker som ikke jeg vet hvem er.. "ja, hu kari er sykemeldt da", "ole kjøpte seg en sånn..". gir ikke så mye respons på det... fordi jeg ikke bryr meg, kjenner jo ikke disse menneskene!!

Jeg må ha henne i små doser. Føler jeg egentlig ikke er helt meg selv med henne. Er en glad og morsom person men når man ikke får så mye respons tilbake så blir stemningen litt trykket.

Anonymkode: 3875b...72c

[AnonymBruker]

Jeg har en svigermor som gjør dette, hun avbryter meg midt i setninger for å snakke om seg og sitt, og om andre mennesker. Hun hører liksom aldri etter, og vil helst bare snakke selv. Resultatet er jo at jeg bare lar henne dure i vei, og ikke orker å fortelle så mye selv. Jeg føler at dette er grunnen til at forholdet mellom oss ikke er så nært. Jeg ønsker heller ikke noen konflikter med henne, så jeg kommer nok ikke til å ta tak i det heller. 

Syns du er tøff som tar tak i dette Ts. 

Anonymkode: 2c9b7...efe