Ville dere meldt dette til barnevernet?

[AnonymBruker]

Hei.

Min datter har en venninne som jeg er svært bekymret for, søker derfor råd her. Jeg er usikker på hva jeg kan/bør gjøre. 

Jenta er 14 år og har det siste året "testet" diverse diagnoser. Jeg skriver "testet" fordi hun skaper situasjoner for så å skylde på det ene og andre. For eksempel "besvimer/kollapser" hun og skylder på at hun ikke spiser. Later som hun ikke får puste og skylder på angst. Ja, jeg er helt sikker på at hun skaper seg/finner på dette. Eksempel, datteren min har tatt henne spise i smug under "anoreksien" og det oppleves stadig at dette er selektivt og at hun kontrollerer det ut ifra situasjon. Hun har feks aldri hatt noe problem når hun og min datter er alene. Dette skjer kun når det er mange mennesker tilstede. Hun blir sjekket og testet, men ingen finner noen ting. Det siste året har jenta påstått at hun har anoreksi, bulimi, depresjoner, angst, div vondt osv. Hun har til og med hatt en episode på skolen der hun skapte seg så mye at læreren tilkalte ambulanse. Det var ingenting galt og hun var tilbake på skolen neste dag.

Jeg forstår jo at det er noe galt med jenta, så når jeg skriver at hun skaper seg mener jeg ikke at hun er frisk. Her må det jo være noe galt. Ingen kan hysterigråte på den måten hun gjør helt uten grunn. Eller?

Problemet er at mor "støtter" alle lidelsene. Hun er en typisk venninnemamma som overhode ikke stille krav til datteren. Datteren er en engel, gjør aldri noe galt og alt hun sier er sant. Jenta behandler mor og generelt alle voksenpersoner med lite respekt. Blir hun tilsnakket for dårlig oppførsel står mor klar med en forklaring på hvorfor vedkommende har gjort seg "fortjent" slik behandling av datteren.

I venninnegjengen er jenta manipulerende og "Queen bee". Hun frir til yngre og usikre jenter og får dem til å "forgude" henne. Det er mye hersketeknikk, "he said, she said" og drama. Jeg hører om en ny konflikt hver uke. Jeg mener dette er forferdelig usunt og jeg ser godt at jenta sliter med et eller annet. Min tanke er at hun trygler om at mor skal sette ned foten og at dette er hennes måte å få oppmerksomhet på. Mannen min nevnte barnevernet da vi snakket om dette. Er dette en barnevernssak? Jeg tenker om de kan råde mor kanskje? Far er ikke involvert.

Hva kan gjøres?

Anonymkode: a1ecd...a3a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det høres ut som en barnevernssak, men heller noe BUP/psykiatrien burde tatt tak i. Jenta har det sikkert ikke bra og behøver oppmerksomhet.

Anonymkode: e6e4b...113

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke det høres ut som en barnevernssak, men heller noe BUP/psykiatrien burde tatt tak i. Jenta har det sikkert ikke bra og behøver oppmerksomhet.

Anonymkode: e6e4b...113

Mor påstår at de er i kontakt med BUP, men oppførselen bare eskalerer.

Anonymkode: a1ecd...a3a

[Honey Dew]

Du skal ikke gjøre noe som helst. Du har ingenting med det. At hun spiser selv om hun har anorexia, er da normalt. Selv de med den sykdommen må ha i seg mat. Hun kan også slite med bulimi i tillegg. Da spiser du svært lite i noen perioder for så å spise og kaste opp maten.

Datteren er helt sikkert hos legen regelmessig for oppfølging. Du er rett og slett fordømmende.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Honey Dew skrev:

Du skal ikke gjøre noe som helst. Du har ingenting med det. At hun spiser selv om hun har anorexia, er da normalt. Selv de med den sykdommen må ha i seg mat. Hun kan også slite med bulimi i tillegg. Da spiser du svært lite i noen perioder for så å spise og kaste opp maten.

Datteren er helt sikkert hos legen regelmessig for oppfølging. Du er rett og slett fordømmende.

Jeg har ikke vært klar nok i mitt hovedinnlegg om du fikk inntrykk av at denne jenta faktisk har spiseforstyrrelse, beklager det. Hun "hadde" anoreksi i 2-3 uker. Så har hun angst en periode, så har hun en eller annen betennelse, så har hun bulimi, så har hun depresjon. Når hun har en ny diagnose er alt det andre borte og glemt og hun har blitt frisk fra det. Det er datteren som forteller om diagnoser (kun til venninner) av typ "hvorfor er du så slem mot meg, jeg har faktisk anoreksi". Mye mulig dette ikke er min sak, men jeg syns det er vondt å se at et barn sliter på den måten og at mor lar henne holde på uten å ta skikkelig tak i det underliggende problemet.

Anonymkode: a1ecd...a3a

[gullhjerte]

Du kan jo ringe og rådføre deg anonymt med barnevernet? Spør om dette er noe for dem, du er jo faktisk bekymret. Samtidig så kan du jo snakke med jenta hvis dere har en slik relasjon? Fortell hva du ser, si at det gjør deg bekymret. Spør om hun har det bra, om hun trenger noen å snakke med? 

[Arkana]

Jeg kan ikke se at dette skulle være en sak for Barnevernet. Virker som enkelte tror at alt som ikke er 100% perfekt krever involvering av Barnevernet. Suboptimal oppdragelse er ikke automatisk omsorgssvikt.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, gullhjerte skrev:

Du kan jo ringe og rådføre deg anonymt med barnevernet? Spør om dette er noe for dem, du er jo faktisk bekymret. Samtidig så kan du jo snakke med jenta hvis dere har en slik relasjon? Fortell hva du ser, si at det gjør deg bekymret. Spør om hun har det bra, om hun trenger noen å snakke med? 

Takk for godt råd, det skal jeg sjekke opp. Både jeg og flere andre voksenpersoner har forsøkt å snakke med jenta. Da ignorerer hun oss, svarer ikke og stirrer ut i lufta. Eventuelt trekker hun på skuldrene. Hun svarer ikke på et enkelt spørsmål som hvordan hun har det en gang. Jeg har aldri angrepet henne og spurt "hva er galt med deg", men bare vanlig samtale om hvordan det går med henne osv. Når jeg har forsøkt å snakke med mor føler jeg ikke hun helt ser hvor ille dette er, samtidig som det nesten virker som hun er "stolt" av jentas problemer. Det er helt merkelig og det er mulig jeg mistolker, men hun er altså av typens om sjekker inn på legevakten på facebook osv. Som skrevet over sier mor at de har vært i kontakt med BUP og at jenta går dit med jevne mellomrom, men som sagt eskalerer situasjonen bare mer og mer. Mor sier hun er fortviler og at hun ikke skjønner seg på datteren, men når hun får disse diverse "anfallene" er det mor som hauser opp situasjonen.

Anonymkode: a1ecd...a3a

[AnonymBruker]

Barnet mitt gikk i klasse med en tilsvarende jente. Når jeg sier gikk, så er det fordi hun nå har droppet ut av skolen (13 år). Hun var hakket verre enn venninnen til barnet ditt. I tillegg til mye vondter og ondter, var det splitt og hersk som rådde. Hun truet med å fysisk skade de som ikke 'var på hennes side'. Hun prøvde også, ved et par anledninger, men offeret fikk bare mindre kuttskader. I tillegg var hun fryktelig kroppsfiksert, og kunne være veldig negativ til slanke jenter. I et møte i klassen ang denne jenta antydet lærerne at man burde sende bekymringsmelding dersom barnet deres var direkte påvirket. Men det måtte være anonymt, for man har ansvar for å beskytte sitt eget barn først. Vi meldte ikke, for barnet vårt gikk under radaren. Men noe skulle vært gjort mye tidligere.

 Det var klart som dagen at denne jenta ropte om hjelp. Når barnevernet kom inn, ble far umiddelbart kastet ut av huset. Samme uken. Foreldrene er fremdeles gift, men far skal bo borte en stund. Jenta har blitt noe bedre, men har så godt som sluttet på skolen. I stedet er mor og barn ute og shopper, drar på korte turer osv. Jenta er utrolig bortskjemt. Jeg vet som sagt ikke hva som er problemet i denne familien, man vet aldri hva som skjer mellom fire vegger. Men når et barn roper om hjelp på den måten, har man plikt til å melde ifra! Og så er det barnevernets ansvar og avgjøre om de skal sette inn tiltak...

Anonymkode: e3bf0...34c

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Arkana skrev:

Jeg kan ikke se at dette skulle være en sak for Barnevernet. Virker som enkelte tror at alt som ikke er 100% perfekt krever involvering av Barnevernet. Suboptimal oppdragelse er ikke automatisk omsorgssvikt.

Har du noen forslag til andre som kan kontaktes eller hvordan man kan hjelpe? Jeg nevner barnevernet fordi det er de jeg vet om som kan råde foreldre som sliter av diverse årsaker. Barnevernet driver ikke bare med "kidnapping av barn" som noen skal ha det til. Jeg har en god venninne som fikk god hjelp av barnevernet da hun ble psykisk syk for eksempel.

Anonymkode: a1ecd...a3a

[Gjest chisandra]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mor påstår at de er i kontakt med BUP, men oppførselen bare eskalerer.

Anonymkode: a1ecd...a3a

Men tror du ikke at BUP tar de nødvendige vurderingene av hva som ev. trengs av tilleggshjelp?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Min datter har en venninne som jeg er svært bekymret for, søker derfor råd her. Jeg er usikker på hva jeg kan/bør gjøre. 

Jenta er 14 år og har det siste året "testet" diverse diagnoser. Jeg skriver "testet" fordi hun skaper situasjoner for så å skylde på det ene og andre. For eksempel "besvimer/kollapser" hun og skylder på at hun ikke spiser. Later som hun ikke får puste og skylder på angst. Ja, jeg er helt sikker på at hun skaper seg/finner på dette. Eksempel, datteren min har tatt henne spise i smug under "anoreksien" og det oppleves stadig at dette er selektivt og at hun kontrollerer det ut ifra situasjon. Hun har feks aldri hatt noe problem når hun og min datter er alene. Dette skjer kun når det er mange mennesker tilstede. Hun blir sjekket og testet, men ingen finner noen ting. Det siste året har jenta påstått at hun har anoreksi, bulimi, depresjoner, angst, div vondt osv. Hun har til og med hatt en episode på skolen der hun skapte seg så mye at læreren tilkalte ambulanse. Det var ingenting galt og hun var tilbake på skolen neste dag.

Jeg forstår jo at det er noe galt med jenta, så når jeg skriver at hun skaper seg mener jeg ikke at hun er frisk. Her må det jo være noe galt. Ingen kan hysterigråte på den måten hun gjør helt uten grunn. Eller?

Problemet er at mor "støtter" alle lidelsene. Hun er en typisk venninnemamma som overhode ikke stille krav til datteren. Datteren er en engel, gjør aldri noe galt og alt hun sier er sant. Jenta behandler mor og generelt alle voksenpersoner med lite respekt. Blir hun tilsnakket for dårlig oppførsel står mor klar med en forklaring på hvorfor vedkommende har gjort seg "fortjent" slik behandling av datteren.

I venninnegjengen er jenta manipulerende og "Queen bee". Hun frir til yngre og usikre jenter og får dem til å "forgude" henne. Det er mye hersketeknikk, "he said, she said" og drama. Jeg hører om en ny konflikt hver uke. Jeg mener dette er forferdelig usunt og jeg ser godt at jenta sliter med et eller annet. Min tanke er at hun trygler om at mor skal sette ned foten og at dette er hennes måte å få oppmerksomhet på. Mannen min nevnte barnevernet da vi snakket om dette. Er dette en barnevernssak? Jeg tenker om de kan råde mor kanskje? Far er ikke involvert.

Hva kan gjøres?

Anonymkode: a1ecd...a3a

Dette burde snarlig meldes til Barnevernet (grov omsorgssvikt) og psykiatrien i din kommune! 

Anonymkode: 39614...862

[Marimba]

Jeg synes du kan sende en bekymringsmelding til barnevernet, eller i det minste ta en telefon og drøfte saken anonymt. Det er jo den instansen vi som privatpersoner har mulighet til å benytte når vi er bekymret for andre barn, og her er det jo tydelig at et eller annet ikke er helt som det skal og at man blir bekymret. 

Hvis alt er i sin skjønneste orden, er jo det supert! Men hvis denne jenta eller denne familien trenger hjelp, så kan barnevernet bidra til å gi den hjelpen som trengs, enten det er BUP, psykisk helse, PPT, foreldrekurs, avlasting eller mye mer. 

[minister-mio]

Du vet strengt tatt ingenting om hennes sykdomsbilde.

Tror du mennesker med anoreksi aldri spiser eller tror du det er situasjonsbetinget? Hva vet du om at hun "later som at hun ikke går puste" eller om hun opplever det som at hun ikke får puste?

[AnonymBruker]

Synes dette er bekymringsverdig og noen burde gå inn og se til denne familien. Om det dreier seg om en form for münchhausens syndrom, og da bør mor og datter få hjelp. 

Anonymkode: 2b260...ffe

[AnonymBruker]

Jeg synes du i første omgang skal ta kontakt med sosiallærer på skolen der jenta går. Dette er typisk sosiallærer-mat, og de henviser videre til BUPA og barnevern hvis de ikke klarer å løse opp i det underliggende problemet. 

Hilsen lærer 

Anonymkode: c4f39...78c

[AnonymBruker]

Ikke barnevernssak. Psykiatri/lege mat. 

Anonymkode: 0f3ba...6fb

[AnonymBruker]

Men kan henvende seg til familievernkontoret for råd også. 

Anonymkode: d2d12...b2e

[AnonymBruker]

1 time siden, Marimba skrev:

Jeg synes du kan sende en bekymringsmelding til barnevernet, eller i det minste ta en telefon og drøfte saken anonymt. Det er jo den instansen vi som privatpersoner har mulighet til å benytte når vi er bekymret for andre barn, og her er det jo tydelig at et eller annet ikke er helt som det skal og at man blir bekymret. 

Hvis alt er i sin skjønneste orden, er jo det supert! Men hvis denne jenta eller denne familien trenger hjelp, så kan barnevernet bidra til å gi den hjelpen som trengs, enten det er BUP, psykisk helse, PPT, foreldrekurs, avlasting eller mye mer. 

Signerer denne.

Anonymkode: 996d2...3c2

[AnonymBruker]

1 time siden, minister-mio skrev:

Du vet strengt tatt ingenting om hennes sykdomsbilde.

Tror du mennesker med anoreksi aldri spiser eller tror du det er situasjonsbetinget? Hva vet du om at hun "later som at hun ikke går puste" eller om hun opplever det som at hun ikke får puste?

 Les Ts sine innlegg en gg til. Denne jenta er jo ferdig m anoreksi. Dessuten er det veldig utypisk for anorektikere el bulimikere med en atferd som tiltrekker seg slik oppmerksomhet. De vil ha kontroll og helst ikke ha oppmerksomhet og i så fall ønsker de beundring. 

Tror dessuten vi kan stole på legene som sjekket henne etter skoleanfallet, enn din fjerndiagnose.

Dette er etter mitt syn grov omsorgssvikt, jenten har per def ingen omsorgsperson da moren er ikke litt, men uforsvarlig inkompetent som forelder. Synes det er veldig bra Ts at du tenker årsaker bak og ikke bare "mutt barn skal ikke være med henne". At du bryr deg, kan være hennes redning, fortsetter det slik, går det ikke bra.

Anonymkode: 39258...a8a