Samboer stiller INGEN krav til barna

[AnonymBruker]

Han har 2 barn fra før. De bor hos oss annenhver uke. De kommer fra skolen, drikker litt og rett på spilling på rommene sine. Han rydder etter de, pakker ryggsekker, gymtøy, henter vann, oppfyller alle ønsker. De gidder ikke å gå til treninger hvis han ikke kjører. Han til og med henter sokker og truser til de om morningen. Rydder rommene deres også. Han går rundt og duller hele tiden og blir kjempe bekymret hvis de er ikke i godt humør.

De har absolut ingen oppgaver hjemme, unntatt å ta vekk fatet vekk fra bordet etter spisingen. Hvis han ikke fikser noe for de så blir det ikke gjort. Lekser venter til han kommer hjem sånn at han må sitte der og passe på men de sitter og skriver. Når de skal på skole om morgen så står han med jakkene og skoene klar og hjelper dem.

Jeg har også merket at han får aldri kort eller noe som helst på farsdag, bursdag, jul osv. Det er bestemoren som lager gaver i deres navn.

Barna er 11 og 12 år.

Han er veldig flink å hjelpe hjemme med rydding, vasking, matlaging sånn at det går fint for min del.

Jeg tenker bare at disse ungene vokser og hva skjer når de blir 15-16 ?

Er dette vanlig ?

 

Anonymkode: fb0bf...e88

[Irja]

Dette er ikke bra! Har sett flere eksempler på barn som har blitt dullet med helt til de flytter ut, og de blir jo, ikke overraskende veldig lite selvstendige. 

Jeg ville tatt en prat med han og delt tankene mine. 11 og 12 åringer skal og burde ha mer ansvar! 

Da jeg var 11 - 12 år ryddet jeg rommet selv, pakket inn og ut av sekk og gymtøy. Laget mat, satt på vaskemaskin, gikk tur med hunden, støvsuget i ny og ne.

Blir stadig overrasket over å se hvor lite mange barn gjør hjemme. Foreldrene fungerer som tjenere.

[Gjest GoldenLioness]

Er dette gutter så lager han mareritt for fremtidige kjærester.

[xinnia]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har 2 barn fra før. De bor hos oss annenhver uke. De kommer fra skolen, drikker litt og rett på spilling på rommene sine. Han rydder etter de, pakker ryggsekker, gymtøy, henter vann, oppfyller alle ønsker. De gidder ikke å gå til treninger hvis han ikke kjører. Han til og med henter sokker og truser til de om morningen. Rydder rommene deres også. Han går rundt og duller hele tiden og blir kjempe bekymret hvis de er ikke i godt humør.

De har absolut ingen oppgaver hjemme, unntatt å ta vekk fatet vekk fra bordet etter spisingen. Hvis han ikke fikser noe for de så blir det ikke gjort. Lekser venter til han kommer hjem sånn at han må sitte der og passe på men de sitter og skriver. Når de skal på skole om morgen så står han med jakkene og skoene klar og hjelper dem.

Jeg har også merket at han får aldri kort eller noe som helst på farsdag, bursdag, jul osv. Det er bestemoren som lager gaver i deres navn.

Barna er 11 og 12 år.

Han er veldig flink å hjelpe hjemme med rydding, vasking, matlaging sånn at det går fint for min del.

Jeg tenker bare at disse ungene vokser og hva skjer når de blir 15-16 ?

Er dette vanlig ?

 

Anonymkode: fb0bf...e88

Skjønner egentlig ikke problemet ditt?

Høres ut som en dedikert far.. Som bruker tiden sin på barna sine  den uken de er der..  Når de blir 15-16 så blir de sikkert som tenåringer flest- kranglete, bråkete og kanskje enda verre.. men voksne, vil de være flotte voksne som vet at de har en far som stiller opp.. 
 

[AnonymBruker]

Samboer sin sønn er omtrent slik du beskriver dine stebarn. Han er 13 år, men oppfører seg som han er 5. Når han kommer fra skolen fordufter han ned i kjellerstuen for å spille Playstation til det er middag, så er det rett ned igjen for å fortsette til han skal legge seg. Han sender melding til far når han er sulten og vil ha kveldsmat, da løper samboer ut på kjøkkenet og lager til noe mat som han deretter serverer til guttungen. Far skjærer tilogmed opp kjøttet for sønnen til middag siden det er så vanskelig å spise med kniv og gaffel.

Jeg har sluttet å forsøke å få guttungen til å hjelpe til hjemme for meg hører han ikke på. Jeg har diskutert dette flere ganger med samboer, men får bare til svar at hjemme hos mor blir det heller ikke stilt noe krav så vi kan ikke være så strenge.  Jeg mener at det er nå han må lære disse tingene, lage egen mat (i hverfall brødmat og kunne steke seg en pizza), personlig hygiene, sortere skittentøy/vaske klær osv. Det er jo ingen som kommer til å gjøre dette for ham når han er voksen. 

Har ikke så mange råd til deg TS, men vil si du er heldig som har en samboer som hjelper deg med husarbeidet, for det gjør ikke min, 

Anonymkode: 36a5e...812

[AnonymBruker]

2 timer siden, xinnia skrev:

Skjønner egentlig ikke problemet ditt?

Høres ut som en dedikert far.. Som bruker tiden sin på barna sine  den uken de er der..  Når de blir 15-16 så blir de sikkert som tenåringer flest- kranglete, bråkete og kanskje enda verre.. men voksne, vil de være flotte voksne som vet at de har en far som stiller opp.. 
 

Fint å bruke tiden på barna, men ikke det å være tjener for dem. 

Anonymkode: 1a146...03f

[AnonymBruker]

Samme her. Til og med 3 åringen vår gjør mer. Helt sykt

Anonymkode: eeb8e...982

[Arabella]

5 timer siden, xinnia skrev:

Skjønner egentlig ikke problemet ditt?

Høres ut som en dedikert far.. Som bruker tiden sin på barna sine  den uken de er der..  Når de blir 15-16 så blir de sikkert som tenåringer flest- kranglete, bråkete og kanskje enda verre.. men voksne, vil de være flotte voksne som vet at de har en far som stiller opp.. 
 

Når barn blir voksne, er foreldrene ferdig med sin oppdragerrolle. Eller som i dette tilfellet, ingen oppdragelse overhodet. Mener du virkelig at en far som begynner å bli opp i årene når barna er voksne, fremdeles skal stå på pinne for dem?

[AnonymBruker]

Det er vanlig i mange familier. men det er ikke slikt det skal være. Barna skal være med å bidra. Det er de som skal rydde sine egne gymklær, rydde rommet og det andre du nevner. Det å rydde fatet etter seg er ikke nok. 

Jeg anbefaler at far setter større krav til barna, og gir de mer ansvar. Det er ikke meningen at far skal slite seg ut på denne måten. 

 

Anonymkode: 2bd18...cb1

[AnonymBruker]

Du kan ikke endre far. Selv om situasjonen ikke er opptimal høres det ut som om han har grei kontroll, bare ikke få barn med ham. 

Anonymkode: ee73a...d11

[AnonymBruker]

14 timer siden, GoldenLioness skrev:

Er dette gutter så lager han mareritt for fremtidige kjærester.

Og er det jenter så lager han et minste like stort mareritt for fremtidige kjærester.

Anonymkode: 92787...6ab

[AnonymBruker]

Min mann er oppdratt helt uten huslige plikter. Barnet hans på 16 har heller ingen faste plikter, men får noen ganger i mnd beskjed om å hjelpe med å rydde kjøkken etter mat f.eks. 

Mannen min har holdt en helt akseptabel standard i hjemmet alle årene han var alene, og deltar i husarbeid også nå når vi bor sammen og jeg er hjemme med fellesbarnet.

Ts, si din mening til mannen og anbefal en gradvis opplæring og krav til å bli mer selvstendige. Hvis far absolutt ikke vil, er det ikke ditt ansvar at ungene flytter ut uten å være vant til å ordne seg. De kommer kanskje til å leve på brødmatven periode og ikke kunne få uplanlagte besøk på hybelen, men det vil gå seg til på et nivå de selv velger.

Ikke ta på deg et korstog mot latskap, hjelpeløshet og bortskjemthet hvis både far, barna og mor ikke ønsker din hjelp. Det blir det bare bråk av.

Jeg synes det er verre om de ikke lærer å vise omtanke for andre. F.eks å gi gaver, ta hensyn, overraske far med noe hyggelig osv. Gjør heller en innsats der med å gå foran med et godt eksempel, foreslå at dere sammen gjør noe hyggelig for far og at de er med på å komme opp med ideer til hva han kan bli glad for osv.

Anonymkode: 97e86...7cf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann er oppdratt helt uten huslige plikter. Barnet hans på 16 har heller ingen faste plikter, men får noen ganger i mnd beskjed om å hjelpe med å rydde kjøkken etter mat f.eks. 

Mannen min har holdt en helt akseptabel standard i hjemmet alle årene han var alene, og deltar i husarbeid også nå når vi bor sammen og jeg er hjemme med fellesbarnet.

Ts, si din mening til mannen og anbefal en gradvis opplæring og krav til å bli mer selvstendige. Hvis far absolutt ikke vil, er det ikke ditt ansvar at ungene flytter ut uten å være vant til å ordne seg. De kommer kanskje til å leve på brødmatven periode og ikke kunne få uplanlagte besøk på hybelen, men det vil gå seg til på et nivå de selv velger.

Ikke ta på deg et korstog mot latskap, hjelpeløshet og bortskjemthet hvis både far, barna og mor ikke ønsker din hjelp. Det blir det bare bråk av.

Jeg synes det er verre om de ikke lærer å vise omtanke for andre. F.eks å gi gaver, ta hensyn, overraske far med noe hyggelig osv. Gjør heller en innsats der med å gå foran med et godt eksempel, foreslå at dere sammen gjør noe hyggelig for far og at de er med på å komme opp med ideer til hva han kan bli glad for osv.

Anonymkode: 97e86...7cf

Bare for å kommentere det siste først. Når far her i huset hadde bursdag for to år siden spurte jeg ungene hans om de ville være med til byen og kjøpe noe til han, de skulle få penger av meg. Gutten på 13 skulle absolutt ikke være med, han hadde det altfor godt foran dataen, i tillegg ønsker han ikke å bruke penger på andre.

Anonymkode: 379a8...64b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke godtatt det TS. Her har det vært tendenser til det samme, men forskjellen at her er faren litt latere enn din samboer. Så jeg satte krav til at når ungene hans var her, så måtte han planlegge middag, lage middag, evt. få hjelp av ungene, etc. Jeg nekter å gå her som en hushjelp for at de skal få sitte foran dataen hele dagen. Når de er så store så skal de greie å hjelpe til og det skal faren mene også.

Jeg har fått tilbud om jobb nå, men med min arbeidstid så forlanger jeg at maten skal være igang når jeg kommer hjem (forlanger ikke at den skal være ferdig), og da må alle trø til. Jeg har laget mine x-antall middager ettersom jeg har vært hjemme over tid og ofte har vært først hjemme hvis jeg har vært på jobb. Jeg vet enda ikke om jeg kommer til å ta den jobben, for jeg vet ikke om jeg kan stole på at jeg får hjelp hjemme. Og det er STOR forskjell på å ha en samboer som går hjemme og en som er på jobb 100 % (med lang reisevei).

Jeg vet ikke hva du skal gjøre TS. Men du har en fordel i at samboeren din er flink til å hjelpe til. Du må nok sette deg ned og ta deg en prat med han. Hva de gjør hos mor skal dere ikke bry dere om. Kanskje må de faktisk hjelpe til hjemme hos mor, men at de sier noe annet. De er noen lystløgnere i den alderen der!

Anonymkode: 379a8...64b

[Gjest Krøllebøll]

Flott at han er en dedikert far, som ønsker det beste for barna. Hvordan er han ved å stille krav til leggetider, oppførsel etc? 

Synes han er veldig overdreven med måten han gjør alt for dem på. Kan det være at han ikke ser at de er store nå og faktisk klarer å gjøre det meste selv? Mange foreldre sliter med å slippe tak på det faktum ar barna skal bli mer og mer selvstendige. 

Nei, dette er ikke bra for barnas behov for å bli mer selvstendige, samtidig som jeg synes det er helt fantastisk at han vier så mye tid og oppmerksomhet til dem. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skjønte jeg at det var snakk om særkullsbarn allerede før jeg åpnet tråden?

Anonymkode: c1aa8...f99

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skjønte jeg at det var snakk om særkullsbarn allerede før jeg åpnet tråden?

Anonymkode: c1aa8...f99

Fordi et foreldrepar som lever sammen aldri ville tolerert at ungene fikk holde på sånn!

Anonymkode: 379a8...64b

[Jacklost]

Høres ut som en vanlige 11-12 åringen spør du meg. MEN Skjønner frustrasjonen din, det er uansett på sin plass at de gjør noe, for det kan virke som pappan prøver å gjøre tiden hos dere til bare en kosestund. Det blir feil. Du bør ta en skikkelig prat med mannen før du kanskje begynner å kjefte på barna. Der er fort gjort, for man blir jo frustrert hvis ting ikke endrer seg. Og da blir du kanskje den slemme, selv om du ikke er det.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke endre far. Selv om situasjonen ikke er opptimal høres det ut som om han har grei kontroll, bare ikke få barn med ham. 

Anonymkode: ee73a...d11

Ville ha meldt en far som det der til Barnevernet...

Anonymkode: 821b2...986

[xinnia]

3 timer siden, Jacklost skrev:

Høres ut som en vanlige 11-12 åringen spør du meg. MEN Skjønner frustrasjonen din, det er uansett på sin plass at de gjør noe, for det kan virke som pappan prøver å gjøre tiden hos dere til bare en kosestund. Det blir feil. Du bør ta en skikkelig prat med mannen før du kanskje begynner å kjefte på barna. Der er fort gjort, for man blir jo frustrert hvis ting ikke endrer seg. Og da blir du kanskje den slemme, selv om du ikke er det.

Hva skal TS kjefte på barna for? Slik jeg forstå HI så er barna hos de 1 uke av gangen og far fikser alt- hva har TS å klage på? Samboeren gjør jo alt. 

Hun har jo hele oppmerksomheten til sin samboer når barna ikke er der. igjen spør jeg  hva er problemet til TS her?