2 åringen min snakker (nesten) ikke i barnehagen

[AnonymBruker]

Jenta mi er 2 år og 4 måneder, hun henger litt etter med språket, men det kommer nye ord hele tiden og innimellom korte setninger på 2-3 ord. Vi skriver ned de ordene vi hører og ligger vel rundt 80 - 90 ord. 

Barnehagen er derimot bekymret og har kalt inn PPT til å observere henne mtp språket. Jeg spurte de hvor mange ord de hadde hørt henne si, og da sa de at de hadde hørt mellom 5 - 10 ord, og mye uforståelig babbling. 

Forstår jo at 5-10 ord er litt lite og at de vil sjekke det. Men realiteten er jo at hun snakker mye mer hjemme. Hvorfor er det sånn? Kan det være at hun ikke er trygg nok på de i barnehagen? (Alle ansatte på avdelingen er nyansatte fra høsten 2016 bortsett fra 2. Alle hun kjente fra da hun startet høsten 2015 har sluttet)

 

Anonymkode: 706c9...3fe

[AnonymBruker]

Det kan godt hende at barnet er mindre trygg i barnehagen enn hjemme og derfor ikke prøver å snakke like mye. Men hvorfor gjør det noe at PPT observerer? De klarer sikkert ganske raskt å finne ut om det er noe de trenger å hjelpe henne med eller ikke, og de vil sikkert snakke med dere før de eventuelt vurderer å gjennomføre tiltak.

Anonymkode: 359aa...dfb

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir helt svett av disse barnehageansatte som skal sette tiltak i gang med en gang noe avviker litt fra normalen. På den ene siden er det selvfølgelig bra de fanger opp og ønsker å hjelpe, men synes til tider det skaper litt uheldig bekymring hos foreldre. Hun er jo tross alt bare 2 år, og som du sier så snakker hun mye hjemme. Og noen barn er perfeksjonister, og snakker derfor ikke før de kan ordene helt riktig. Som nevnt er det fint at bhagen er føre var, men synes samtidig det er litt voldsomt siden hun er så liten, ihvertfall ut fra det du beskriver. Barn utvikler seg i ulikt tempo og i ulike retninger. Kanskje er hun flinkere på andre områder som ikke vises like godt. Ville tatt det helt med ro. Hun er liten og snakker når hun vil. Tror heller jeg ville tatt en prat med barnehagen og forklart at hun kanskje trenger mer trygghet rundt seg når hun er der, så kommer ordene etterhvert.

Anonymkode: 0e8e0...452

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan godt hende at barnet er mindre trygg i barnehagen enn hjemme og derfor ikke prøver å snakke like mye. Men hvorfor gjør det noe at PPT observerer? De klarer sikkert ganske raskt å finne ut om det er noe de trenger å hjelpe henne med eller ikke, og de vil sikkert snakke med dere før de eventuelt vurderer å gjennomføre tiltak.

Anonymkode: 359aa...dfb

Det gjør selvsagt ikke noe at PPT observerer. Men det påfører meg som mamma mange flere bekymringer enn jeg ellers ville hatt. På helsestasjonen var de ikke særlig bekymret på 2 års kontrollen, de bare sa vi kunne komme tilbake ved 2 1/2 års alder og se hvordan det lå an da 😊 Men det at barnehagen stresser så innmari med dette gjør meg også stressa. 

Jeg tenker å ta med denne oversikten til bhg og vise de hvilke ord hun sier. I tillegg føler jeg at jeg må filme henne når hun snakker, føler liksom at de ikke tror på meg. Har prøvd å si til de at de kan spørre henne om ulike dyr eller kjøretøy for eks, for hun kan de ordene. Men tror ikke de har tid til å gjøre det, for mange 1 åringer på avd som trenger mye hjelp...

Ts

Anonymkode: 706c9...3fe

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner jeg blir helt svett av disse barnehageansatte som skal sette tiltak i gang med en gang noe avviker litt fra normalen. På den ene siden er det selvfølgelig bra de fanger opp og ønsker å hjelpe, men synes til tider det skaper litt uheldig bekymring hos foreldre. Hun er jo tross alt bare 2 år, og som du sier så snakker hun mye hjemme. Og noen barn er perfeksjonister, og snakker derfor ikke før de kan ordene helt riktig. Som nevnt er det fint at bhagen er føre var, men synes samtidig det er litt voldsomt siden hun er så liten, ihvertfall ut fra det du beskriver. Barn utvikler seg i ulikt tempo og i ulike retninger. Kanskje er hun flinkere på andre områder som ikke vises like godt. Ville tatt det helt med ro. Hun er liten og snakker når hun vil. Tror heller jeg ville tatt en prat med barnehagen og forklart at hun kanskje trenger mer trygghet rundt seg når hun er der, så kommer ordene etterhvert.

Anonymkode: 0e8e0...452

Det er akkurat det! Dette skaper så mye bekymringer hos meg at jeg (og mannen) blir gal! (Han fordi jeg snakker om dette så ofte🙈). 

Her om dagen så hun en kanin på tv og klokkerent sa hun "kanin". Hun har nok ordene, men venter kanskje som du sier, til de sitter perfekt. 

Språkforståelsen er det ikke noe å si på forresten. Jeg kan gi henne ganske kompliserte beskjeder også gjør hun det jeg sier. Hørselen er det nok heller ikke noe i veien med.

Jeg tror også det kommer til dette med trygghet. I bhg har de ikke så mye tid til 2 åringene. Det er mange 1 åringer på avd og de trenger jo mer hjelp enn de store. Så det blir non mye leking på egen hånd og de ansatte følger nok med og stepper inn når det blir noe knuffing.

Ts

Anonymkode: 706c9...3fe

[AnonymBruker]

Stimuler språk aktivt selv:)

-les bøker

-syng

-snakk/benevn

Anonymkode: a14d9...feb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det! Dette skaper så mye bekymringer hos meg at jeg (og mannen) blir gal! (Han fordi jeg snakker om dette så ofte🙈). 

Her om dagen så hun en kanin på tv og klokkerent sa hun "kanin". Hun har nok ordene, men venter kanskje som du sier, til de sitter perfekt. 

Språkforståelsen er det ikke noe å si på forresten. Jeg kan gi henne ganske kompliserte beskjeder også gjør hun det jeg sier. Hørselen er det nok heller ikke noe i veien med.

Jeg tror også det kommer til dette med trygghet. I bhg har de ikke så mye tid til 2 åringene. Det er mange 1 åringer på avd og de trenger jo mer hjelp enn de store. Så det blir non mye leking på egen hånd og de ansatte følger nok med og stepper inn når det blir noe knuffing.

Ts

Anonymkode: 706c9...3fe

så lenge et barn har språkforståelse så er min erfaring at det er innen normalen..språket utvikler seg så forskjellig fra barn til barn, stimulerer du språket aktivt vil det komme av seg selv, enkelte barn lagrer ord.

Anonymkode: a14d9...feb

[AnonymBruker]

Ta det helt med ro. Vil PPT observere, så gjør de det, men jeg synes det er rart at de i det hele tatt har sagt ja til det? Mi jente ytret knapt et eneste ord før hun var 2 år og 9 måneder. Til noen som helst! Var aldri snakk om PPT eller i det hele tatt bekymring (fra HS og bhg - jeg var selvfølgelig bekymret). Da hun var 2 år og 9 måneder, var det som å trykke på en bryter og mange ord kom fossende ut av henne. Hun hadde nok kunnet dem lenge, men ikke knekt koden før da. Først et halvt år etter det igjen, begynte hun med setninger på mer enn 3 ord, men da var det også som å slå på en bryter; 3 ord den ene dagen, 5 den neste - deretter laaaange setninger. Nå har aldri setningene hennes punktum lenger, skulle en tro... Hun er blitt veldig snakkesalig.

Nå er hun 4, og har veldig mange ord, et solid ordforråd sier de i bhg, men hun har veldig vanskelig med å uttale mange ord. Eller, hun "gidder" ikke. Vi vet hun kan, om vi ber henne gjenta hva vi sier. Først nå er det noe bekymring fra bhg i bildet, men da ifht uttale.

Anonymkode: a9afd...a02

[AnonymBruker]

Tidlig hjelp er alfa og omega med språk, så jeg ville satt stor pris på barnehagens oppmerksomhet i dette tilfellet.

Jeg har et barn som er 2 år og 7 måneder, født halvannen måned prematur og var sent ute med språket. Ord settes i blant sammen i 2-ords setninger, men ikke mer. Og helst enkle ord. Vi var på 2-årskontroll når barnet var 2 år og 4 måneder og fylte da i skjemaet over ord barnet sier. Vi kom opp i 115 ord, etter å ha vridd hodene våre i flere dager.

Men det dukker hele tiden opp nye. Og helsesøster sa til oss at så lenge utviklingen går fremover og ikke bakover, så er alt såre vel. Barnet øver gjerne på ord som "paraply" "sommerfugl" og "Pusekatten", og har såvidt begynt med adjektiv som "stor pusekatt", og setninger som "bamsen borte.". Men også mitt barn babler mye og flere ord er vanskelige for andre å kjenne igjen. Ord som apekatt og edderkopp brukes gjerne, men konsonantene går i stå. Og "ekkerdopp" er ikke alle som fatter. 

Vi tok selv kontakt med helsestasjonen når barnet var 1,5 år, fordi vi synes det var få ord. Barnet bruker ikke beskrivende setninger ennå heller. Jevnaldrende i barnehagen kan spørre med "Skal Barnetsnavn reise?" og de svarer ja/nei på spørsmål. Mitt barn stiller ikke spørsmål, men spør i form av enkeltord. "Is? Is? Iiiis!" og svarer ikke ja/nei på direkte spørsmål, men kan utføre. "Skal vi bade?" blir gjerne besvart med at barnet løpet til badet.

Jeg tipper barnet ditt er helt innenfor normalen. Noen snakker i lange setninger før de er to, noen snakker ikke så fremmede forstår før de er fire. Men dersom barnet skulle ha noen utfordringer, så har de MYE å vinne på å få startet hjelp og trening før fylte tre. Så jeg ville ikke vært nervøs, men heller sett på det som mulighet til å belyse noe som trolig er normalt med KAN være et problem. 

Anonymkode: 8369f...b14

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør selvsagt ikke noe at PPT observerer. Men det påfører meg som mamma mange flere bekymringer enn jeg ellers ville hatt. På helsestasjonen var de ikke særlig bekymret på 2 års kontrollen, de bare sa vi kunne komme tilbake ved 2 1/2 års alder og se hvordan det lå an da 😊 Men det at barnehagen stresser så innmari med dette gjør meg også stressa. 

Jeg tenker å ta med denne oversikten til bhg og vise de hvilke ord hun sier. I tillegg føler jeg at jeg må filme henne når hun snakker, føler liksom at de ikke tror på meg. Har prøvd å si til de at de kan spørre henne om ulike dyr eller kjøretøy for eks, for hun kan de ordene. Men tror ikke de har tid til å gjøre det, for mange 1 åringer på avd som trenger mye hjelp...

Ts

Anonymkode: 706c9...3fe

Jeg skjønner det veldig godt, det er aldri noe morsomt å få "negative" tilbakemeldinger om barnet sitt, spesielt når man vet at det ikke stemmer. Men du får bare prøve å ikke bekymre deg. Du fikk gode tilbakemeldinger på helsestasjonen og kjenner barnet ditt best selv, og ser at hun er helt normal Kanskje dette kan føre til noe godt, at PPT ser at barnehagen må ha mer individuell fokus på barna og hjelper barnehagen med å gjøre jenta di tryggere med dem.

Hvis du føler at barnehagen "maser" om dette så får du prøve å holde deg rolig og fokusere på at du ikke er bekymret. Jeg ville ikke begynt å filme eller sånt, men bare gjentatt det du allerede har sagt, at hun prater hjemme og kanskje er litt sjenert i barnehagen.

Anonymkode: 359aa...dfb

[Irja]

Akkurat det samme skjedde med oss da datteren vår var på samme alder. Hun har hatt dren i øret og 70 % nedsatt hørsel, så jeg var ikke bekymret. Klart hun lå etter de andre da.

Ingen grunn til å bli bekymret! De bare observerer. Har møte tre ganger i året for å sjekke fremgang. Selv synes jeg det er hysteri, men men. Vi gidder ikke å slå oss vrange liksom.. 

[AnonymBruker]

Vi har vært i samme situasjon som deg, med et eldre barn.

Da vi byttet barnehage begynte det en lengre prosess styrt av pedagogen, hvor hun i korte drag ikke "godtok" resultater fra helsestasjon/sykehus osv dersom de sa at alt var innen normalen.

Det har vært en lang prosess, hvor det i likhet som hos dere blir mye bekymringer og man nesten endrer syn på alt. Ganske vond prosess for vår del egentlig, fordi vi opplever at vårt barn er blitt en sånn "posterbarn" for alle teorier de ønsker teste ut og perfeksjonere. H*n møter veldig høye forventninger av en enkelt pedagog, og det har styrt mye.

Men enden på prosessen var at når vi først kom i kontakt med PPT - så var samarbeidet med dem veldig godt. De brukte observasjonsteknikker, og kartla. Dette kunne jo avdekket eventuelle faktiske behov - og det er bra. Men i vårt tilfelle endte det med at fagpersonen i PPT hadde en større diskusjon med pedagogen i forhold til helt urealistiske forventninger, og de bekreftet vår mistanke om at pedagogen jo har det de kalte for en "veldig spesiell holdning". De irettesatte denne pedagogen på endel punkter.

Det negative med alt dette er at det ble utrolig mye bekymringer, og mye negativt fokus over lang tid. Den hjelpen vi fikk tilslutt anbefalt av PPT var overhodet ikke i proporsjoner med det bekymringsnivået vi ble forespeilet fra barnehagen - så der er jeg ganske forbanna. Men samtidig fikk vi nok en "avslutning" av en lang prosess, og vi lærte mye av det. Får jeg ett barn til kommer jeg til å sette ned foten kraftig, med mer selvtillit. Jeg vet også mye mer om hva som er innenfor normalen, og hva som regnes av fagpersoner som "unormalt". Det var jeg jo usikker på underveis - og PPT var veldig flinke til å være konkrete. "Dette er helt normalt, vi ser etter slik og slik", og de så vårt barn på en veldig konkret og tydelig måte vi var fornøyde med. 

Så oppsummert hadde vi veldig dårlig erfaring med barnehagen, men veldig god erfaring med både helsestasjon, leger og ikke minst PPT. Og vi lærte at vår magefølelse var riktig - samtidig som vi jo lærte endel om dette med hvordan støtte et barn som er noe forsinket ifht enkelte ting. 

Vi fikk også mye positiv tilbakemelding som foreldre, og ser jo at vi har gjort mye riktig. Og det i seg selv var godt å få tilbakemelding om, fordi man som forelder jo ofte blir veldig usikker på hvordan man skal håndtere det noen mener er "forsinket"(men som er normalt). 

Mitt tips er at dere takker ja til observasjon av PPT - og at de tiltakene dere takker ja til skjer i grupper. Det var viktig for oss, at ikke vårt barn skulle bli tatt ut helt spesielt alene. 

I byen min skriver aldri PPT "nei-vedtak", de anbefaler alltid en eller annen form for støtte. Ulempen var at bydelen selv ikke hadde kapasitet til å prioritere vårt barn som jo ikke hadde sterke behov, og dermed måtte vi gå gjennom 1,5 år med bekymringer og diverse henvisninger for såogsi ingenting. De bygger opp masse bekymringer, og så tilbyr de ingenting etterpå likevel.

Men det er nå uansett en ekstra person der avogtil som har litt gymgruppe, og det er jo hyggelig for barna i det minste. Det er bare synd at vi måtte gjennom en lang periode med mye bekymringer for det som viste seg å være ingenting unormalt. 

Om det blir støtte til språk så betyr ikke det annet enn at en person kommer inn X antall timer for å leke leker/spill osv som retter seg mot språkutvikling, og de gjør det i små grupper sammen med andre barn. 

Anonymkode: 615e7...374

[Gjest GoldenLioness]

Synes det er flott at det blir satt i gang sånne tiltak tidlig. Alt de gjør er å observere og komme med tips de ansatte om hva de kan gjøre for å oppmuntre til mer prat. Skjønner ikke hvorfor folk blir så stresset av ord som ppt og bup. Skulle det være noe med barnet så er det jo mye bedre at det tas tak i når de er så små for å forhindre unødvenige problemer når de begynner på skolen.

I beste fall finner ikke ppt noe og så går livet videre.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jenta mi er 2 år og 4 måneder, hun henger litt etter med språket, men det kommer nye ord hele tiden og innimellom korte setninger på 2-3 ord. Vi skriver ned de ordene vi hører og ligger vel rundt 80 - 90 ord. 

Barnehagen er derimot bekymret og har kalt inn PPT til å observere henne mtp språket. Jeg spurte de hvor mange ord de hadde hørt henne si, og da sa de at de hadde hørt mellom 5 - 10 ord, og mye uforståelig babbling. 

Forstår jo at 5-10 ord er litt lite og at de vil sjekke det. Men realiteten er jo at hun snakker mye mer hjemme. Hvorfor er det sånn? Kan det være at hun ikke er trygg nok på de i barnehagen? (Alle ansatte på avdelingen er nyansatte fra høsten 2016 bortsett fra 2. Alle hun kjente fra da hun startet høsten 2015 har sluttet)

 

Anonymkode: 706c9...3fe

Barnevernet kan tilby dere hjelpetiltak, har barnehagen anbefalt det? 

Anonymkode: 6573f...975

[AnonymBruker]

TS, vi hadde det også slik. Et barn som snakket bra hjemme, men i barnehagen var hun helt taus. De sa aldri at de var bekymret eller noe, men jeg opplevde at de ikke helt trodde på meg når jeg sa hun snakket mye hjemme. Jeg brydde meg heldigvis ikke nok om det til å filme bablingen hjemme - men om de hadde involvert PPT ville jeg nok begynt å gjøre det, ja, for det ville gjort meg enormt stresset.

Etter en sommerferie kom hun tilbake og hadde glemt at hun liksom skulle være taus i barnehagen. Så da gikk praten slik som det hadde gjort i mange måneder hjemme. Husker at de barnehageansatte kom og var så opptatte av at hun hadde lært seg å snakke i løpet av sommeren, hvor stor forandring det var, og hvor kjapt hun hadde lært å snakke. Jaja, tenkte jeg baren...

Anonymkode: e2403...c5b

[AnonymBruker]

Eg var sånn når eg var liten.. Snakka aldri i barnehagen, men maste hull i hodet på dei heime.. Men ein dag sprakk det ein boble for meg og eg maste hull i hodet på alle dei ansatte. Og dette e snart 24 år siden.. Så heilt normalt tenker eg å være sånn. Jobber sjøl i bhg den dage i dag og opplever dette fleire ganger . 

Anonymkode: 81645...74f

[AnonymBruker]

På 27.1.2017 den 11.35, AnonymBruker skrev:

Vi har vært i samme situasjon som deg, med et eldre barn.

Da vi byttet barnehage begynte det en lengre prosess styrt av pedagogen, hvor hun i korte drag ikke "godtok" resultater fra helsestasjon/sykehus osv dersom de sa at alt var innen normalen.

Det har vært en lang prosess, hvor det i likhet som hos dere blir mye bekymringer og man nesten endrer syn på alt. Ganske vond prosess for vår del egentlig, fordi vi opplever at vårt barn er blitt en sånn "posterbarn" for alle teorier de ønsker teste ut og perfeksjonere. H*n møter veldig høye forventninger av en enkelt pedagog, og det har styrt mye.

Men enden på prosessen var at når vi først kom i kontakt med PPT - så var samarbeidet med dem veldig godt. De brukte observasjonsteknikker, og kartla. Dette kunne jo avdekket eventuelle faktiske behov - og det er bra. Men i vårt tilfelle endte det med at fagpersonen i PPT hadde en større diskusjon med pedagogen i forhold til helt urealistiske forventninger, og de bekreftet vår mistanke om at pedagogen jo har det de kalte for en "veldig spesiell holdning". De irettesatte denne pedagogen på endel punkter.

Det negative med alt dette er at det ble utrolig mye bekymringer, og mye negativt fokus over lang tid. Den hjelpen vi fikk tilslutt anbefalt av PPT var overhodet ikke i proporsjoner med det bekymringsnivået vi ble forespeilet fra barnehagen - så der er jeg ganske forbanna. Men samtidig fikk vi nok en "avslutning" av en lang prosess, og vi lærte mye av det. Får jeg ett barn til kommer jeg til å sette ned foten kraftig, med mer selvtillit. Jeg vet også mye mer om hva som er innenfor normalen, og hva som regnes av fagpersoner som "unormalt". Det var jeg jo usikker på underveis - og PPT var veldig flinke til å være konkrete. "Dette er helt normalt, vi ser etter slik og slik", og de så vårt barn på en veldig konkret og tydelig måte vi var fornøyde med. 

Så oppsummert hadde vi veldig dårlig erfaring med barnehagen, men veldig god erfaring med både helsestasjon, leger og ikke minst PPT. Og vi lærte at vår magefølelse var riktig - samtidig som vi jo lærte endel om dette med hvordan støtte et barn som er noe forsinket ifht enkelte ting. 

Vi fikk også mye positiv tilbakemelding som foreldre, og ser jo at vi har gjort mye riktig. Og det i seg selv var godt å få tilbakemelding om, fordi man som forelder jo ofte blir veldig usikker på hvordan man skal håndtere det noen mener er "forsinket"(men som er normalt). 

Mitt tips er at dere takker ja til observasjon av PPT - og at de tiltakene dere takker ja til skjer i grupper. Det var viktig for oss, at ikke vårt barn skulle bli tatt ut helt spesielt alene. 

I byen min skriver aldri PPT "nei-vedtak", de anbefaler alltid en eller annen form for støtte. Ulempen var at bydelen selv ikke hadde kapasitet til å prioritere vårt barn som jo ikke hadde sterke behov, og dermed måtte vi gå gjennom 1,5 år med bekymringer og diverse henvisninger for såogsi ingenting. De bygger opp masse bekymringer, og så tilbyr de ingenting etterpå likevel.

Men det er nå uansett en ekstra person der avogtil som har litt gymgruppe, og det er jo hyggelig for barna i det minste. Det er bare synd at vi måtte gjennom en lang periode med mye bekymringer for det som viste seg å være ingenting unormalt. 

Om det blir støtte til språk så betyr ikke det annet enn at en person kommer inn X antall timer for å leke leker/spill osv som retter seg mot språkutvikling, og de gjør det i små grupper sammen med andre barn. 

Anonymkode: 615e7...374

Ts her,

Tusen takk for et fint svar. "Godt" å se at andre har vært borti noe av det samme. Så godt for dere at PPT forstod barnet og tok opp saken med pedagogen i barnehagen.  

Tusen takk for gode tips også mtp tiltak og at barnet ikke skal bli tatt ut alene. Det var lurt, og det skal vi ta videre med bhg og PPT. Det blir nok et møte i løpet av denne måneden.  

Jeg er ganske spent, men håper det går bra.  Jeg har hvertfall skrevet ned ord og setninger barnet bruker hjemme og kom frem til over 130 ord. Synes jo ikke det er så verst egentlig da. Men vi får bare håpe at de tror på oss når vi sier at barnet snakker hjemme, men ikke så veldig mye i bhg. 

Anonymkode: 706c9...3fe

[AnonymBruker]

På 27.1.2017 den 15.20, AnonymBruker skrev:

Eg var sånn når eg var liten.. Snakka aldri i barnehagen, men maste hull i hodet på dei heime.. Men ein dag sprakk det ein boble for meg og eg maste hull i hodet på alle dei ansatte. Og dette e snart 24 år siden.. Så heilt normalt tenker eg å være sånn. Jobber sjøl i bhg den dage i dag og opplever dette fleire ganger . 

Anonymkode: 81645...74f

Tusen takk for beroligende svar 😊👍 Godt å høre at det ikke er så unormalt 😊

Ts

Anonymkode: 706c9...3fe

[AnonymBruker]

Prøv å se på det som at barnehagen er usikre på hvordan de skal håndtere og legge best mulig tilrette for barnet ditt, og derfor ber de om en ekstern vurdering og veiledning.

Anonymkode: 640bc...81e

[AnonymBruker]

2 år og 4 mnd er veldig ung alder for å bekymre seg for språket. Siden språkutvikling er veldig individuelt er det mye som er innenfor normalen. Jeg har aldri opplevd at et så lite barn er blitt meldt opp til ppt. Men ppt er stort sett veldig dyktige folk med gode observasjonsmetoder og kartleggingsverktøy, så ikke bekymre deg altfor mye! Er det noe bekymringsverdig så får jo barnet hjelp på et svært tidlig tidspunkt. Er det ikke noe bekymringsverdig så er saken ute av verden. 

Anonymkode: 21c22...b15