Er det noe som feil med mitt barn / mulig diagnose?

[AnonymBruker]

Han er 11 år og har kort lunte når ting ikke går hans vei. I klasserommet varirerer fra han jobber kjempebra til han begynner å tulle eller kommer med kommentarer. Faglig er han veldig flink og har mange venner og er sosial.

en dag jobbet han lenge med noen oppgaver, læreren sa at alt var feil og han måtte begynne på nytt. Da nektet han å jobbe.

Hvis han er irrittert begynner han veldig lett å grine. Og da kommer det masse rart ut av munn ,, håper du dør,, ,,hater deg,, osv. Sier unnskyld etterpå og angrer men det virker som han har vansker med å kontrollere seg. Jeg tror at det har blitt vane for han å si de to tingene og det høres forferdelig ut når andre mennesker får høre det. Da tror de at han mener det. Nå er det vært en del sykdom på skolen og en del vikarer.

Alt skal diskuteres og teknikken keep it short og sweet fungerer utmerket hos han. Da sutrer han litt , men forholder seg til det. Det hjelper ikke heller å presse ham å innrømme at noe var hans skyld ( alt er andre sin feil) før han kommer selv senere og innrømmer at det var litt dumt. Veldig opptatt at ting skal være rettferdig(  man hører ofte ordet urettferdig). Iritterer seg hvis folk smatter og sier sin menning på litt småvoksen måte.

dette er hans andre skole og han har hatt småutfordringer  på forrige skolen også. Jeg har sluttet å telle meldinger og telefoner jeg pleier å få. Ppt observerte pg konkluderte at han har ingen store utfordringer. BUP konkluderte at skolen handlet feil pga han er et barn som må møtes på en annen måte.  Kanskje på tide til ny utredning ?:(

Jeg vet ikke på en måte hva jeg skal gjøre. Han er småvanskelig hjemme også , men han er en normal gutt på mange måter. Hjelper hjemme, er omtenksom, kosete, selvstendig, veldig flink og engasjert storebror, lydig ( forbedret seg mye det siste året), er mye med venner, utrolig flink med å passe at vennenne skal ha det bra hos oss. Han får sine utbrudd, men det skjer ikke så ofte. 

Som sagt problemet er at han tenker ikke før han sier ting, har problemer å forholde seg til regler og grenser og innrømmer feil veldig sjeldent.

hjemme har han komt seg VELDIG. Han sier at ingen bryr seg om han og at ingen forstår ham og alt kan ikke bare være hans feil.

 

Anonymkode: 1ce41...ca2

[Gjest Jessica]

Vær så snill å ikke prøv å diagnoser barnet ditt gjennom kvinneguiden.no. Det finnes profesjonelle som kan hjelpe. Som ppt , bup og helsesøster. Gå gjennom dem 

Ps: han høres helt normal ut 🙈

[AnonymBruker]

Gå til fastlege og få henvisning til BUP for vurdering. Ingen på KG kan si om noe er galt. 

Anonymkode: ad100...66b

[AnonymBruker]

Vi har vært der og han har ikke fått diagnose. Men det er 3 år siden. Men er det normalt å søke igjen ?!Læreren sa hvis han nå sier spnne ting kommer han til å være voldelig når han blir stor. Det tror jeg ikke. Han slåss ALDRI med noen, men han liker ikke at voksne holder ham hardt eller nekter å slippe ham. Det eneste han gjør er å smelle med døren eller dunke med foten i sengen. Det hvis de prøver å snakke til ham når han ikke ønsker å lytte.

ts

Anonymkode: 1ce41...ca2

[melly666]

For meg høres han ut som en helt normal gutt som har vanskeligheter med å regulere/takle følelser og kritikk. Har dere jobbet med han med disse tingene? 

[AnonymBruker]

Minner meg om min bror da han var yngre.. Han har ADHD. 

Anonymkode: 66347...1be

[Fjaselina]

Ppt burde ovservere og gje råd til lærar om korleis lærar skal møte guten. 

[Gjest Jessica]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært der og han har ikke fått diagnose. Men det er 3 år siden. Men er det normalt å søke igjen ?!Læreren sa hvis han nå sier spnne ting kommer han til å være voldelig når han blir stor. Det tror jeg ikke. Han slåss ALDRI med noen, men han liker ikke at voksne holder ham hardt eller nekter å slippe ham. Det eneste han gjør er å smelle med døren eller dunke med foten i sengen. Det hvis de prøver å snakke til ham når han ikke ønsker å lytte.

ts

Anonymkode: 1ce41...ca2

Hadde gjort akkurat det samme om noen hadde holdt meg igjen og fratatt meg min frihet!

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært der og han har ikke fått diagnose. Men det er 3 år siden. Men er det normalt å søke igjen ?!Læreren sa hvis han nå sier spnne ting kommer han til å være voldelig når han blir stor. Det tror jeg ikke. Han slåss ALDRI med noen, men han liker ikke at voksne holder ham hardt eller nekter å slippe ham. Det eneste han gjør er å smelle med døren eller dunke med foten i sengen. Det hvis de prøver å snakke til ham når han ikke ønsker å lytte.

ts

Anonymkode: 1ce41...ca2

Jeg vokste opp på bygda der det ikke var uvanlig at barn sa "kan du ikke bare gå og henge deg?", "ååh, snart dreper jeg deg!" Osv. Ingen av de jeg kjenner (eller meg) er voldelige i dag, og det var vi heller ikke fysisk mot hverandre på den tiden. Jeg tenker som så at barn sier mye dumt når de er sint, og det kan voksne mennesker gjøre også. Det betyr ikke at man er voldelig eller at man faktisk mener det man sier. Det er selvsagt ikke greit at barn sier sånt og det må de lære, men jeg tror ikke du skal bekymre deg. 

Anonymkode: ad100...66b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært der og han har ikke fått diagnose. Men det er 3 år siden. Men er det normalt å søke igjen ?!Læreren sa hvis han nå sier spnne ting kommer han til å være voldelig når han blir stor. Det tror jeg ikke. Han slåss ALDRI med noen, men han liker ikke at voksne holder ham hardt eller nekter å slippe ham. Det eneste han gjør er å smelle med døren eller dunke med foten i sengen. Det hvis de prøver å snakke til ham når han ikke ønsker å lytte.

ts

Anonymkode: 1ce41...ca2

Sa læreren virkelig dette? Hva i all verden baserer han dette på?

Jeg sa også slike ting, til jeg var langt oppi tenåra ("håper du/de/han/hun DØR" var en gjenganger), men har aldri vært voldelig, aldri skadet noen andre. Det betyr jo at ingen andre blir voldelige heller, men for en tullete ting å si av læreren sånn helt uten videre.

Anonymkode: 1219b...783

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene. Jeg klarer ikke å sove pga jeg er helt rådvill. Han kan være sarkastik i noen sammenheng og jeg ser at lærerne ikke takler det. Eks . De har fårr oppgave å gjøre noe og han kommenterer at det er kjedelig. Da sier læreren ,, har du noe valg ?,, og da sier han ,, Har DU noen valg,, han selv sier at han kan være frekk, men han oppfatter at han får kjeft selv om det eg ikke bare han som tuller. Når han sier til læreren at det er ikke bare han så svarer hun at hun har hørt HAN og da får han beskjed. Her snakker vi om 3 forskjellige lærere på trinnet. 

Ts

Anonymkode: 1ce41...ca2

[AnonymBruker]

Det høres ut som en helt normal gutt i starten av tenårene.. Store følelser, vanskeligheter med å takle dem, "ekstreme" reaksjoner (håper du dør) og variasjon i konsentrasjon, mener jeg at er helt normalt, men jeg er IKKE helsepersonell. Det beste er jo å snakke med noen profesjonelle. Om han ikke har en diagnose så trenger han kanskje å både snakke om det og få litt informasjon om hvor vanskelig det kan være å bli/være tenåring. For dette blir jo sikkert ikke bedre dess mer hormonell han blir.

Det jeg stusser på her er læreren. Har du tenkt over hvordan læreren behandler gutten? Det er merkelig at læreren vil overbevise deg om at sønnen din er dømt til å bli en voldsmann. Det er også demotiverende å få beskjed om at "alt du har gjort er feil, begynn på nytt". Det er en dårlig fremgangsmåte. Jeg lurer også på hvorfor lærerne holder han fast og nekter å slippe? Jeg trodde det skulle mye til (fare for skade på andre eller seg selv) for at en lærer skal ha lov til å holde igjen et barn. Det jeg prøver å si er at det er mulig gutten blir verre/har det verre fordi han føler at læreren/-ene forventer at det skal bli trøbbel med han, og tvert han gir en liten skjev kommentar så viser de at disse forventningene er oppfylte. Barn merker at voksne ikke liker dem. Kan være verdt å tenke over..

Jeg husker godt at de som var "vanskelige" på barneskolen alltid fikk mye oppmerksomhet for det, det ble pratet om ofte, lærerne slo oftere ned på oppførselen til disse og hadde lite tålmodighet med dem. Det ble mye mer styr enn det hadde behøvd å være.

Anonymkode: 310e9...f7e

[Gjest Jessica]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som en helt normal gutt i starten av tenårene.. Store følelser, vanskeligheter med å takle dem, "ekstreme" reaksjoner (håper du dør) og variasjon i konsentrasjon, mener jeg at er helt normalt, men jeg er IKKE helsepersonell. Det beste er jo å snakke med noen profesjonelle. Om han ikke har en diagnose så trenger han kanskje å både snakke om det og få litt informasjon om hvor vanskelig det kan være å bli/være tenåring. For dette blir jo sikkert ikke bedre dess mer hormonell han blir.

Det jeg stusser på her er læreren. Har du tenkt over hvordan læreren behandler gutten? Det er merkelig at læreren vil overbevise deg om at sønnen din er dømt til å bli en voldsmann. Det er også demotiverende å få beskjed om at "alt du har gjort er feil, begynn på nytt". Det er en dårlig fremgangsmåte. Jeg lurer også på hvorfor lærerne holder han fast og nekter å slippe? Jeg trodde det skulle mye til (fare for skade på andre eller seg selv) for at en lærer skal ha lov til å holde igjen et barn. Det jeg prøver å si er at det er mulig gutten blir verre/har det verre fordi han føler at læreren/-ene forventer at det skal bli trøbbel med han, og tvert han gir en liten skjev kommentar så viser de at disse forventningene er oppfylte. Barn merker at voksne ikke liker dem. Kan være verdt å tenke over..

Jeg husker godt at de som var "vanskelige" på barneskolen alltid fikk mye oppmerksomhet for det, det ble pratet om ofte, lærerne slo oftere ned på oppførselen til disse og hadde lite tålmodighet med dem. Det ble mye mer styr enn det hadde behøvd å være.

Anonymkode: 310e9...f7e

Enig 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sa læreren virkelig dette? Hva i all verden baserer han dette på?

Jeg sa også slike ting, til jeg var langt oppi tenåra ("håper du/de/han/hun DØR" var en gjenganger), men har aldri vært voldelig, aldri skadet noen andre. Det betyr jo at ingen andre blir voldelige heller, men for en tullete ting å si av læreren sånn helt uten videre.

Anonymkode: 1219b...783

Her skulle det selvfølgelig stå: "Det betyr jo ikke at ingen andre blir voldelige heller,"

Anonymkode: 1219b...783

[absinthia]

Han er nok bare en helt vanlig gutt som enda er litt impulsiv og ikke er så god på å regulere følelsene. 

Har en av omtrent samme slaget hjemme.  Man er aldri i tvil om hvilket humør han er i og han legger ikke fingrene i mellom, selv om det måtte være fremmede tilstede, men utrolig snill, flott med småsøsknene, veldig empatisk ( nesten litt mye innimellom) opptatt av at ting skal være " riktig" .  Han er det eneste av mine barn som aldri har funnet på ting jeg har sagt at han ikke får lov til ( bortsett fra å komme litt for sent hjem, innimellom) . 

Han sier ikke slike ting som du forteller om, til  meg, når han er sint, men kan likevel være utrolig frekk da. Tror enkelte mennesker ser på ham som frekk, fordi han alltid sier akkurat hva han mener/ føler. De andre ser på ham som smart, veldig kreativ og oppmerksom. 

Synes ikke du skal bekymre deg om noen bestemt diagnose, noen har bare følelsene litt mer utenpå enn andre. 

[AnonymBruker]

Tror det er på tide at du lærer han om å respektere andre mennesker...helt ærlig så høres ikke det ut som noe er galt med han, annet enn svikt i oppdragelsen. Det er faktisk din jobb å lære han hva slags oppførsel som ikke er greit. Om du ikke gjør det så vil han få ett forferdelig vanskelig ungdomstid og voksenliv. 

Anonymkode: acea3...25b

[AnonymBruker]

http://www.sinnetshelse.no/artikler/gutters_pubertet.htm

Anonymkode: 1d05d...18c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er på tide at du lærer han om å respektere andre mennesker...helt ærlig så høres ikke det ut som noe er galt med han, annet enn svikt i oppdragelsen. Det er faktisk din jobb å lære han hva slags oppførsel som ikke er greit. Om du ikke gjør det så vil han få ett forferdelig vanskelig ungdomstid og voksenliv. 

Anonymkode: acea3...25b

Det er enklest å stemple meg som dårlig mor.

Selvfølgelig at det er min jobb å oppdra han, men noen barn er bare annerledes. Han har alltid hatt faste rutiner, oppgaver hjemme og krav om å respektere andre og ikke svare frekt.

Jeg har prøvd alt. Straff fungerer ikke for hans del, da blir han enda vanskeligere. Det å snakke ham i fornuft hjelper ikke heller. 

Det eneste som fungerer er å la ham være i fred, snakke rolig og være bestemt.  Men det er ikke alle rundt som kjenner ham så godt som jeg.

Han lager ikke problemer hver dag eller er frekk hver dag. Vanligvis går det fint. 

Han trenger mye mer søvn enn andre og hvis han er trøtt så blir han gretten.

Det læreren undrer seg over er hans måte å snakke på( å være frekk på). Veldig verbal og sier ting som barn på hans alder ikke bruker. Feks en dag var en vikar som sa at hun bestemte i klassen og er sjefen der han kommenterte ,, du er veldig høy på deg selv, det må jeg si,,

Jeg har en gutt på 8 år som er null utfordringer med. Barn kan være veldig forskjellige.

ts

Anonymkode: 1ce41...ca2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er enklest å stemple meg som dårlig mor.

Selvfølgelig at det er min jobb å oppdra han, men noen barn er bare annerledes. Han har alltid hatt faste rutiner, oppgaver hjemme og krav om å respektere andre og ikke svare frekt.

Jeg har prøvd alt. Straff fungerer ikke for hans del, da blir han enda vanskeligere. Det å snakke ham i fornuft hjelper ikke heller. 

Det eneste som fungerer er å la ham være i fred, snakke rolig og være bestemt.  Men det er ikke alle rundt som kjenner ham så godt som jeg.

Han lager ikke problemer hver dag eller er frekk hver dag. Vanligvis går det fint. 

Han trenger mye mer søvn enn andre og hvis han er trøtt så blir han gretten.

Det læreren undrer seg over er hans måte å snakke på( å være frekk på). Veldig verbal og sier ting som barn på hans alder ikke bruker. Feks en dag var en vikar som sa at hun bestemte i klassen og er sjefen der han kommenterte ,, du er veldig høy på deg selv, det må jeg si,,

Jeg har en gutt på 8 år som er null utfordringer med. Barn kan være veldig forskjellige.

ts

Anonymkode: 1ce41...ca2

Ja, barn er veldig forskjellige,du er ikke en dårlig mor!- ikke bry deg om fordumsfulle svar her inne.

Anonymkode: 764f6...171

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svarene. Jeg klarer ikke å sove pga jeg er helt rådvill. Han kan være sarkastik i noen sammenheng og jeg ser at lærerne ikke takler det. Eks . De har fårr oppgave å gjøre noe og han kommenterer at det er kjedelig. Da sier læreren ,, har du noe valg ?,, og da sier han ,, Har DU noen valg,, han selv sier at han kan være frekk, men han oppfatter at han får kjeft selv om det eg ikke bare han som tuller. Når han sier til læreren at det er ikke bare han så svarer hun at hun har hørt HAN og da får han beskjed. Her snakker vi om 3 forskjellige lærere på trinnet. 

Ts

Anonymkode: 1ce41...ca2

Er ikke rart han blir irritert om alle læreren behandler han som en slave og ikke respekterer han som menneske. "Har du noe valg" er ikke noe man sier til et medmenneske, det er noe man sier til noen man stiller seg over. Det er forskjell på å være en autoritet/ veileder, og en kommandooffiser som krever lydighet bare fordi sånn er det. På noen barn funker det kanskje, men de smarte barna vil ofte nekte å gjøre det de blir kommandert til. Jeg har sett dette skje flere ganger med smarte barn. De blir tvunget til å gjøre oppgaver fordi man ikke forstår hvordan man skal motivere barna innenfra. De brenner ut raskt og gir opp skole og går ut med middelmådige karakterer på VGS. Dette kan for så vidt skje med andre elever også. Den læreren burde uansett lese noen bøker om hvordan motivere elever og psykologi for den alderen

Ellers så høres det med grininga ut som om han går over stressterskelen sin. Det kan være fordi han er medfødt sensitiv, eller det kan være noe ala autisme der man har en lavere terskel for stress enn andre. Når det gjelder autisme, så kan noen oppleve ekstremt sterke og overdrevede følelser når de går over stressterskelen. Dette er følelser som forsvinner når det meltdown-et er ferdig. Altså, han hater deg egentlig ikke, det er følelser av irritasjon/ sinne som blir forsterket og han uttrykker det på den måten, om du skjønner. Ikke ta det personlig og ikke si stygge ting tilbake. Gi han litt rom til å roe seg ned og snakk om det når han er blitt rolig

Anonymkode: ee51f...a23