Slutte i jobb etter en måned

[AnonymBruker]

Hei dere.

Jeg er student på siste året nå, og har akkurat startet i en jobb annenhver helg på sykehjem. Jeg studerer ikke noe relatert til det å jobbe på sykehjem, så det er bare en vanlig helge-/assistent stilling.

Jeg merket derimot fort at dette ikke var noe for meg. Allerede på tredje vakta mi kjente jeg hvor dum og ukomfortabel jeg følte meg. Alle de andre er sykepleiere eller vernepleiere, bortsett fra meg. Arbeidet er tungt og jeg har funnet ut at jeg faktisk ikke trives med denne typen jobb. På de få vaktene jeg har hatt har jeg konstant gått med gråten i halsen og høy puls, fordi jeg er livredd for å gjøre noe galt. Jeg er klar over at det er normalt å være usikker i en ny jobb, men dette er på et helt annet nivå enn jeg har opplevd i tidligere jobber.

Etter vakta jeg hadde forrige helg gikk jeg hjemover og gråt, fordi jeg var så sliten og følte jeg bare hadde rotet og gjort feil hele dagen. Jeg gruer meg også ganske mye til neste vakt.

Så nå sitter jeg her da og vurderer om jeg skal si opp eller presse meg gjennom dette halvåret. Jeg føler ikke det er helt innafor å si opp så raskt. 

Anonymkode: f6673...6e3

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det samme. Klart, det er jo ikke det helt ideelle for arbeidsplassen, men de fleste tar det nok helt greit. Du skal jo ikke ha noe med denne arbeidsplassen å gjøre igjen, så du får jo ingen konsekvenser av å si opp jobben så tidlig. Det er ubehagelig, men det går over raskt. Dersom du fortsetter i jobben i et halvt år vil du jo møte ubehag hver eneste periode før vakt, under selve vakten og gjerne i dagene i etterkant også hvis det ikke var greit på jobb. Så du får jo bare vurdere hva som er verst. 

 

Anonymkode: dd90e...1d7

[Trompeten]

Alle har prøvetid, og det er en ærlig sak å avslutte forholdet om det ikke er noe for deg. Sjefen din vil absolutt sette pris på at du er åpen og ærlig. 

[AnonymBruker]

Er ikke denne jobben en jobb for deg, så sier du opp. Bedre du sier opp enn at du påfører deg selv så mye ukomfortabelhet at du blir psykisk syk. Finnes vel andre jobber du kan få der du bor? 

Anonymkode: 23a14...9ae

[Gjest ClickB4it]

Gå i dialog med sjefen din, fortell hvordan du opplever situasjonen, så kommer dere frem til den beste løsningen sammen.

[AnonymBruker]

Tror jeg ville gitt det litt tid dersom jeg var deg. Hadde det på akkurat samme måte da jeg selv begynte i jobben. Men det kom seg etterhvert. Jeg har også annenhver helg, og det tar tid å komme seg inn i rutinene når man ikke er der så ofte. Vær flink til å spørre om hjelp.

Anonymkode: a5ffe...7c6

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du står i det, jeg. 

Når du er ferdig med studiene så er det ikke sånn at du kan velge jobb. Mange studenter møter livet med en tro på at det er en dans på roser. Men du må tjene penger, koste hva det koste vil, altså. Så å lære seg nå at det faktisk er mulig å mistrives og være ukomfortabel og at du som person er sterk nok til å stå i det er verdifullt. Om du slutter så vil du jo bare lære deg at dersom du griner etter jobb så gir du opp. Det har ingen verdi. Du kommer nemlig garantert til å gjøre det igjen. Slikt skjer. Noen dager, selv i jobber en liker, er rene helvette. Vi må bare stå i det.

Anonymkode: 52407...63f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, kunne heller ikke hatt en sånn jobb. Du kan prøve andre ting feks å jobbe i butikk eller noe salgs relatert? Ikke hør på de som mener at "du må holde ut" det finnes jobber som er mer ok. Gruer du deg forferdelig mye til jobb så er det ikke verdt det. 

Anonymkode: d669f...895

[KaDust]

Slutt nå. Ta vare på helsen din. Du skal ikke være på gråten ved tanke på jobb, du skal ikke gå og grue deg til neste vakt hele tiden.

Er det ikke noe for deg, så er det ikke noe for deg. Bare vær ærlig når du sier opp, at dette rett og slett ikke er en jobb som passer deg. Det er mange som er ganske forståelsesfulle på dette området, spesielt når det kommer til jobber innenfor helsefag. Det er i hvertfall min erfaring!

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig vil det gå seg til. Jeg følte det samme. Bolig for utviklingshemmede barn. Men holdt ut, nå har jeg jobbet ser i 10 år og elsker jobben. Fikk en skikkelig knekk i starten fordi jeg ikke kjente barna og utstyret. Men hvis du ikke vil mer, så slutt. Det er en ærlig sak. Har skjedd på min jobb noen ganger også, folk finner ut at det ikke er noe for dem allikevel. Ingen blir sure for det  

Er det virkelig så mange sykepleiere/vernepleiere der? Det er ganske uvanlig. De fleste pleier å være hjelpepleiere og assistenter.

Anonymkode: 0b629...c78