Dårlig følelse etter jobbintervju

[AnonymBruker]

Det har snart gått en uke etter at jeg gjennomførte intervjuet. Sitter her med noe dårlig følelse, selvom jeg er absolutt kvalifisert. Problemet blant annet avstanden til jobb. Det er ca 2 timer med tog pr vei, og det har gjort meg noe usikker. Jeg fikk også spørsmål om hva drømmejobben min var, og ærlig som jeg er nevnte jeg en jobb som har litt andre arbeidsoppgaver. Selvom om jeg er kvalifisert og føler jeg stiller sterkt, så er det nok litt gjennomskuelig at jeg ikke er 100 % motivert. Men problemet er at jeg er det (!), men har bare blanda følelser. Nå som dagene har gått får jeg bare mer og mer lyst på den jobben, men føler det er for sent å ringe å si hva jeg virkelig mener. 

Man sier at ærlighet varer lengst, men kanskje ikke i dette tilfelle? Hva ville dere gjort? Ville dere ringt inn, for å vise interessen deres? De sa at det kunne ta to uker før svar, og jeg har fortsatt endel dager å vente.  

Noen som har erfaringer med jobbintervju som dere vil dele? Som kanskje ikke gikk helt veien, eller hatt en dårlig følelse på dere også?

Anonymkode: 9c13d...b74

[AnonymBruker]

Da må du vel være villig til å flytte for å ta jobben, eller hva? To timer reisevei PER VEI er jo ikke holdbart, du vil jo ikke kunne ha noe liv utenom jobben i så fall.

Det er de færreste av oss som får drømmejobben med en gang. Man må ha andre jobber mens man venter på dem. Så akkurat det ville jeg ikke tenkt så mye på

Anonymkode: 536a7...35b

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært på utrolig mange intervjuer der jeg umiddelbart har fått en dårlig følelse, og jeg har hatt rett. Men jeg pleier å sammenligne intervjuer med det å date. Når du drar på en date, og fyren egentlig virker helt perfekt, men så får du en dårlig magefølelse, så er det vanligvis sånn at forholdet ikke er noe å satse på. Jeg har vært på intervjuer der jeg går ut av rommet og vet med en gang at den jobben vil jeg ikke ha. Det kan være alt fra personligheten til lederen, hvilke arbeidsoppgaver de forventer at man skal håndtere, forventninger til overtid osv osv. 

Jeg har også fått veldig mye mer erfaring med intervjuer etter at jeg fikk meg en lederstilling. Jeg ansetter 1-2 nye personer i avdelingen min hvert år, og da er det som regel mellom 20 og 50 søkere per stilling. Og alle jeg kaller inn til intervju er folk jeg vurderer som kvalifiserte. Det jeg da ser etter på intervjuet, er hvordan personen tenker, løser oppgaver og personligheten. Er dette en person jeg kan jobbe med? Vil personen passe sammen med resten av teamet? Det er viktig å ha forskjellige personlighetstyper i ett team, sånn at de kan utfylle hverandre, men da er det samtidig viktig at de ikke er så forskjellige at de går hverandre på nervene. 

Det at du enda ikke har hørt noe etter en uke kan tyde på at det er et vanskelig valg. Det er da 2 eller flere som er veldig passende for stillingen, og da må man bruke tid på å tenke. Jeg personlig synes det er jævlig når jeg kommer i den situasjonen der jeg har 2 kandidater jeg ser på som perfekte for stillingen, men kan kun ansette 1. Da må jeg gjerne bruke en del tid på dette, og rådføre meg med andre i ledelsen osv osv før jeg kan ta ett valg. Jeg sier også ifra til de kandidatene som ikke er relevante at de dessverre ikke går videre, mens jeg lar de siste 2 bli "hengende" i uvissheten. Men ja, dette er jo hvordan _jeg_ opererer, jeg kan ikke snakke for andre arbeidsgivere. 

Men uansett, lykke til! og får du ikke denne jobben så får du en annen jobb. Det er bare å være tålmodig og søke videre  

Anonymkode: 5e720...b99

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da må du vel være villig til å flytte for å ta jobben, eller hva? To timer reisevei PER VEI er jo ikke holdbart, du vil jo ikke kunne ha noe liv utenom jobben i så fall.

Det er de færreste av oss som får drømmejobben med en gang. Man må ha andre jobber mens man venter på dem. Så akkurat det ville jeg ikke tenkt så mye på

Anonymkode: 536a7...35b

Du har helt rett, og det er egentlig det jeg trøster meg med. Nå tar det riktig nok 1 time med bil, men jeg får ikke kjørt hver dag, så tog-pendling må det som oftest bli. Over 4 timer hver dag på tog er mye.. Hadde blitt mange lydbøker å pløye gjennom i løpet av året  Sånn som det er nå, får jeg ikke flyttet pga familiesituasjon osv. Men Den jobben jeg har nå (som er midlertidig), kan jeg fort risikere å måtte bo borte i lengre perioder.. så opp i opp er kanskje ikke tog-pendling til en trygg jobb så ille.. Men det er jo bare spekuasjoner.. Har jo ikke hørt noe fra intervjuet enda 

Ja, er bare litt problematisk å si til de som satt på intervjuet at 1.plassen på "min drømmejobbliste" ikke er akkurat denne jobben. Men til tross for det, så er det på mange måter en drøm å få den (selvom det ikke er på 1.plass), så plager meg at jeg ikke fikk frem det. 

 

Anonymkode: 9c13d...b74

[AnonymBruker]

Du sier jo ikke på jobbintervju at du egentlig vil ha en annen jobb, da kunne du jo like så gjerne latt være å dra på intervju. 

Anonymkode: 4d0cd...3b1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv vært på utrolig mange intervjuer der jeg umiddelbart har fått en dårlig følelse, og jeg har hatt rett. Men jeg pleier å sammenligne intervjuer med det å date. Når du drar på en date, og fyren egentlig virker helt perfekt, men så får du en dårlig magefølelse, så er det vanligvis sånn at forholdet ikke er noe å satse på. Jeg har vært på intervjuer der jeg går ut av rommet og vet med en gang at den jobben vil jeg ikke ha. Det kan være alt fra personligheten til lederen, hvilke arbeidsoppgaver de forventer at man skal håndtere, forventninger til overtid osv osv. 

Jeg har også fått veldig mye mer erfaring med intervjuer etter at jeg fikk meg en lederstilling. Jeg ansetter 1-2 nye personer i avdelingen min hvert år, og da er det som regel mellom 20 og 50 søkere per stilling. Og alle jeg kaller inn til intervju er folk jeg vurderer som kvalifiserte. Det jeg da ser etter på intervjuet, er hvordan personen tenker, løser oppgaver og personligheten. Er dette en person jeg kan jobbe med? Vil personen passe sammen med resten av teamet? Det er viktig å ha forskjellige personlighetstyper i ett team, sånn at de kan utfylle hverandre, men da er det samtidig viktig at de ikke er så forskjellige at de går hverandre på nervene. 

Det at du enda ikke har hørt noe etter en uke kan tyde på at det er et vanskelig valg. Det er da 2 eller flere som er veldig passende for stillingen, og da må man bruke tid på å tenke. Jeg personlig synes det er jævlig når jeg kommer i den situasjonen der jeg har 2 kandidater jeg ser på som perfekte for stillingen, men kan kun ansette 1. Da må jeg gjerne bruke en del tid på dette, og rådføre meg med andre i ledelsen osv osv før jeg kan ta ett valg. Jeg sier også ifra til de kandidatene som ikke er relevante at de dessverre ikke går videre, mens jeg lar de siste 2 bli "hengende" i uvissheten. Men ja, dette er jo hvordan _jeg_ opererer, jeg kan ikke snakke for andre arbeidsgivere. 

Men uansett, lykke til! og får du ikke denne jobben så får du en annen jobb. Det er bare å være tålmodig og søke videre  

Anonymkode: 5e720...b99

Takk for svar  Hjelper å høre andres erfaringer. I perioder at intervjuet følte jeg det gikk bra. Når jeg har kommet hjem begynner jeg å analysere over hva jeg egentlig har sagt, hva jeg burde ha svart og ikke burde ha sagt  Men sånn er det sikkert for veldig mange. Sjefen som satt på intervjuet spurte blant annet hva jeg forventet av henne som sjef, og svaret jeg ga angrer jeg på. Burde jo forholdt meg til samarbeid, gode dialoger og tydelige tilbakemeldinger, men siden jeg ikke kjenner henne eller vet hvordan hun er, så rodde jeg meg litt unna og nevnte bla hvordan jeg forholder meg til ulike ledertyper. Lett å være etterpåklok!!!  Husker uansett ikke alt hva jeg sa, jeg var jo i en boble.. 

Jeg tenker også litt sånn at, nå som det har gått en uke, har kanskje en annen fått tilbudet om jobb.. Og at han har fått noen dager på å tenke på dette. Derfor må de andre som var på intervjuet også vente på han, tilfelle han takker nei. Får uansett håpe at jeg er en av de som er hengende.

Hvordan hadde du forholdt det til at en av de som er vurdert, hadde ringt og spurt hvordan prosessen gikk? Er det masete (negativ) eller engasjert (positivt)? Har vurdert å ringe å si at jeg kan ettersende attester/referanser.. (for å ha en grunn for å ringe) og samtidig understreke at jeg er meget motivert til jobben. Uansett lar jeg nok det gå sin naturlige gang

Anonymkode: 9c13d...b74

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier jo ikke på jobbintervju at du egentlig vil ha en annen jobb, da kunne du jo like så gjerne latt være å dra på intervju. 

Anonymkode: 4d0cd...3b1

Sant det, men spørs jo helt på situasjonen. Jeg ønsker jo jobben jeg har søkt på, men man har jo samtidig et ønske på sikt at man vil høyere opp i systemet, eller spesialisere seg noe innen noe.. 

Burde jo selvfølgelig sagt (og angrer på at jeg ikke sa) at dette var drømmejobben, men ærligheten tok over der og da, og jeg sa det jeg sa. Trenger ikke bety at jeg ikke vil ha jobben jeg har søkt på.

Anonymkode: 9c13d...b74

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar  Hjelper å høre andres erfaringer. I perioder at intervjuet følte jeg det gikk bra. Når jeg har kommet hjem begynner jeg å analysere over hva jeg egentlig har sagt, hva jeg burde ha svart og ikke burde ha sagt  Men sånn er det sikkert for veldig mange. Sjefen som satt på intervjuet spurte blant annet hva jeg forventet av henne som sjef, og svaret jeg ga angrer jeg på. Burde jo forholdt meg til samarbeid, gode dialoger og tydelige tilbakemeldinger, men siden jeg ikke kjenner henne eller vet hvordan hun er, så rodde jeg meg litt unna og nevnte bla hvordan jeg forholder meg til ulike ledertyper. Lett å være etterpåklok!!!  Husker uansett ikke alt hva jeg sa, jeg var jo i en boble.. 

Jeg tenker også litt sånn at, nå som det har gått en uke, har kanskje en annen fått tilbudet om jobb.. Og at han har fått noen dager på å tenke på dette. Derfor må de andre som var på intervjuet også vente på han, tilfelle han takker nei. Får uansett håpe at jeg er en av de som er hengende.

Hvordan hadde du forholdt det til at en av de som er vurdert, hadde ringt og spurt hvordan prosessen gikk? Er det masete (negativ) eller engasjert (positivt)? Har vurdert å ringe å si at jeg kan ettersende attester/referanser.. (for å ha en grunn for å ringe) og samtidig understreke at jeg er meget motivert til jobben. Uansett lar jeg nok det gå sin naturlige gang

Anonymkode: 9c13d...b74

Tro meg, jeg har selv sittet etter å ha hatt inn en kandidat og tenkt "nei huff, jeg skulle ikke ha formulert meg akkurat sånn da". Så det kan være litt ja, "kleint" for begge parter. Hm ,det kommer an på tonen av samtalen. For har opplevd å bli oppringt av noen som nesten var litt "truende" i tonen, "nei nå synes jeg dere har brukt lang nok tid på dette, har dere virkelig ikke ett svar til meg enda? nei dette er for dårlig altså". Aner ikke hva han prøvde å oppnå, for jeg ble så satt ut at han havnet rett i dungen med uaktuelle kandidater for å si det sånn. 

Men det er bra at man viser initiativ. Men da på en litt mer hyggelig måte enn han jeg nevnte over her . Har blitt oppringt av flere kandidater som har gitt meg et bedre inntrykk. For ja, det er jo en spesiell situasjon, og alle er nervøse, og du vet jo ikke hva slags folk du møter når du stiller opp. Jeg ville ringt og takket sist. Kanskje stilt noen spørsmål, for det er vanlig at man ikke husker alt man har lyst til å spørre om på intervjuet. Og så nevn at du syntes jobben høres perfekt ut  Kort, hyggelig litt uformelt og hvis intervjueren virker til å ha humor, kan du ta en liten "ja, man er jo alltid litt nervøs på sånne intervjuer"

Anonymkode: 5e720...b99

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ringt og mast. Har de sagt det kan ta to uker, må du vente til de to ukene er gått. Det er forskjell på å virke ivrig og å virke masete, og om du ringer før de har oppgitt at de er klar med resultatene, virker du fort masete. 

Men jeg ville aldri i livet tatt en jobb med så lang reisevei! Himmel! Jeg vil ikke kaste bort 4 - FIRE - timer av fritiden min hver dag på et tog! Selv om jeg liker å lese og liker å høre podcast. Jeg liker også å trene, være fysisk aktiv, ha venner, se litt til samboeren min også til og med.. 

 

Anonymkode: 7dc20...1ca

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke ringt og mast. Har de sagt det kan ta to uker, må du vente til de to ukene er gått. Det er forskjell på å virke ivrig og å virke masete, og om du ringer før de har oppgitt at de er klar med resultatene, virker du fort masete. 

Men jeg ville aldri i livet tatt en jobb med så lang reisevei! Himmel! Jeg vil ikke kaste bort 4 - FIRE - timer av fritiden min hver dag på et tog! Selv om jeg liker å lese og liker å høre podcast. Jeg liker også å trene, være fysisk aktiv, ha venner, se litt til samboeren min også til og med.. 

 

Anonymkode: 7dc20...1ca

Takker for svar! Sant, jeg har vurdert nå å ringe for å høre om jeg fortsatt er aktuell, og samtidig vise at jeg er interessert (mer enn det jeg viste på intervjuet). Men du har nok rett, jeg får pine meg igjennom en uke til.. 

Angående reisevei, så må det bli min trøst hvis jeg ikke får jobben. Dessverre er det sånn at min nåværende midlertidig jobb (som jeg trives i) innebærer endel reising over lengre perioder. Og mye korte oppdrag + mye jobbsøking. Hadde vært deilig med noe fast å forholde seg til. Men klart.. 4 timer av 24 timer er mye!

Anonymkode: 9c13d...b74

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk også spørsmål om hva drømmejobben min var, og ærlig som jeg er nevnte jeg en jobb som har litt andre arbeidsoppgaver. Selvom om jeg er kvalifisert og føler jeg stiller sterkt, så er det nok litt gjennomskuelig at jeg ikke er 100 % motivert. Men problemet er at jeg er det (!), men har bare blanda følelser. Nå som dagene har gått får jeg bare mer og mer lyst på den jobben, men føler det er for sent å ringe å si hva jeg virkelig mener. 

Man sier at ærlighet varer lengst, men kanskje ikke i dette tilfelle?   

Anonymkode: 9c13d...b74

Har fått spørsmål om hvor lyst jeg hadde på jobben på jobbintervju en gang. Smarte meg svarte 8 (av 10). De spurte ikke hvorfor, men kommenterte det selvsagt. Grunnen var bl.a at jeg hadde det bra der jeg var og ikke visste 100% hva jeg gikk til. Samt noe annet smått. Jeg fikk ikke jobben, for å si det sånn. Av og til må man tenke før man svarer, selv om man svarer aldri så ærlig hjelper det ingen ting.

Anonymkode: 6f434...fbe

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå som dagene har gått får jeg bare mer og mer lyst på den jobben

Anonymkode: 9c13d...b74

Ring å si dette! Forklar litt om hvorfor. Hva har du å tape? 

Anonymkode: 51317...298