AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #1 Skrevet 26. januar 2017 Leser ofte at forskning har vist at barn under 3 år (noen ganger står det 4 år) ikke bør ha 50/50-ordningen ved skilsmisse eller samlivsbrudd. Noen som har erfaring på dette området, enten positivt eller negativt? Her har barna (2,5 og 5 år) nesten like god tilknytning til begge foreldrene. Kanskje litt sterkere til mamma. Vi ønsker å få til 50/50, men er usikre på om det er veldig dumt. Begge er innstilt på å gjøre det beste for barna, så en klassisk samværsordning (annenhver helg + ons på en av oss) er også aktuelt. Usikker på om vi bør starte med det og øke gradvis eller om vi bør prøve først med 50/50 og heller forandre om vi ser at det ikkje fungerer for barna. Noen innspill? Skal på Familevernskontoret om 2 uker, men opplevde ved sist møte der at vi ikke fikk så mye hjelp og råd. Litt tafatt saksbehandler, eller kanskje hun bare mente vi måtte finne ut av det selv Anonymkode: ff7db...6e5
Silfen Skrevet 26. januar 2017 #2 Skrevet 26. januar 2017 Ikke personlig, men en god nabo hadde. Vennlig brudd, bodde i samme gate, spiste gjerne middag hos hverandre en gang i uken. Det fungerte veldig bra.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #3 Skrevet 26. januar 2017 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Leser ofte at forskning har vist at barn under 3 år (noen ganger står det 4 år) ikke bør ha 50/50-ordningen ved skilsmisse eller samlivsbrudd. Noen som har erfaring på dette området, enten positivt eller negativt? Her har barna (2,5 og 5 år) nesten like god tilknytning til begge foreldrene. Kanskje litt sterkere til mamma. Vi ønsker å få til 50/50, men er usikre på om det er veldig dumt. Begge er innstilt på å gjøre det beste for barna, så en klassisk samværsordning (annenhver helg + ons på en av oss) er også aktuelt. Usikker på om vi bør starte med det og øke gradvis eller om vi bør prøve først med 50/50 og heller forandre om vi ser at det ikkje fungerer for barna. Noen innspill? Skal på Familevernskontoret om 2 uker, men opplevde ved sist møte der at vi ikke fikk så mye hjelp og råd. Litt tafatt saksbehandler, eller kanskje hun bare mente vi måtte finne ut av det selv Anonymkode: ff7db...6e5 Hvorfor? Hva er grunnen til at dere mener det er det absolutt beste valget for barna deres? Anonymkode: 9a516...1f1
Gjest New Girl Skrevet 26. januar 2017 #4 Skrevet 26. januar 2017 Vi har 50/50 og det fungerer veldig greit. Barnet har ikke vist noen tegn til misnøye, og vi har bedt barnehagen si fra om de ser endringer i adferden hennes. Hun lever ikke i koffert, men har to likeverdige hjem. Både jeg og far har alt hun trenger så ingenting behøves å dras med frem og tilbake. Vi tar leveringen i barnehagen.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #5 Skrevet 26. januar 2017 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor? Hva er grunnen til at dere mener det er det absolutt beste valget for barna deres? Anonymkode: 9a516...1f1 Vi tror det er bra for barna å få like mye tid med begge, og vi ønsker selvsagt også selv å se de så mye som mulig, selv om vi desverre ikke klarer å leve sammen. Grunnen til at jeg spør her er fordi vi ikke er sikre opphav som er det absolutt beste valget for barna. Du må gjerne "ta" meg for at vi ønsker 50/50 altså, men litt mer konstruktive synspunkt/argument hadde vært mer hensiktsmessig i en tråd som denne. TS Anonymkode: ff7db...6e5 3
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #6 Skrevet 26. januar 2017 Takk for svar, @Silfen og @New Girl. Fint å høre at dere har gode erfaringer eller har sett at det kan gå fint. 😊 Anonymkode: ff7db...6e5
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #7 Skrevet 26. januar 2017 41 minutter siden, AnonymBruker skrev: Leser ofte at forskning har vist at barn under 3 år (noen ganger står det 4 år) ikke bør ha 50/50-ordningen ved skilsmisse eller samlivsbrudd. Noen som har erfaring på dette området, enten positivt eller negativt? Her har barna (2,5 og 5 år) nesten like god tilknytning til begge foreldrene. Kanskje litt sterkere til mamma. Vi ønsker å få til 50/50, men er usikre på om det er veldig dumt. Begge er innstilt på å gjøre det beste for barna, så en klassisk samværsordning (annenhver helg + ons på en av oss) er også aktuelt. Usikker på om vi bør starte med det og øke gradvis eller om vi bør prøve først med 50/50 og heller forandre om vi ser at det ikkje fungerer for barna. Noen innspill? Skal på Familevernskontoret om 2 uker, men opplevde ved sist møte der at vi ikke fikk så mye hjelp og råd. Litt tafatt saksbehandler, eller kanskje hun bare mente vi måtte finne ut av det selv Anonymkode: ff7db...6e5 Flere i vår bedrift har 50/50 med barn som er 2 år. Foreldrene ble "naboer" og sa opp kjæresteskapet da barnet fylte to år. Fungerer utmerket. Skal nevnes at våre ansatte er over gjennomsnittet ressurssterke. Anonymkode: 402d4...99b
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #8 Skrevet 26. januar 2017 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vi tror det er bra for barna å få like mye tid med begge, og vi ønsker selvsagt også selv å se de så mye som mulig, selv om vi desverre ikke klarer å leve sammen. Grunnen til at jeg spør her er fordi vi ikke er sikre opphav som er det absolutt beste valget for barna. Du må gjerne "ta" meg for at vi ønsker 50/50 altså, men litt mer konstruktive synspunkt/argument hadde vært mer hensiktsmessig i en tråd som denne. TS Anonymkode: ff7db...6e5 Jeg kunne ikke komme med argument eller synspunkt før jeg visste hvorfor dere mente det var best. Det fikk jeg vite etter at jeg stilte spørsmålet, og nå kan jeg dermed kommentere grunnene deres. Barna kan få like mye tid med begge selv om de bor et sted fast. Den som barna ikke bor hos kan feks. ta med barna ut på aktiviteter eller middag hjemme annenhver dag, men kjøre de hjem igjen til kveldsmat og leggetid. Det siste argumentet ditt med at begge vil de se så mye som mulig er helt feil fokus, det skal ikke handle om deres behov, men barnas. Anonymkode: 9a516...1f1
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #9 Skrevet 26. januar 2017 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Flere i vår bedrift har 50/50 med barn som er 2 år. Foreldrene ble "naboer" og sa opp kjæresteskapet da barnet fylte to år. Fungerer utmerket. Skal nevnes at våre ansatte er over gjennomsnittet ressurssterke*. Anonymkode: 402d4...99b *har behov for egentid og friuke for selvrealisering. Anonymkode: 9a516...1f1 3
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #10 Skrevet 26. januar 2017 Vi har hatt 50/50 siden barnet var 2,5år. Jeg synes det er en god løsning, så lenge mor og far samarbeider godt, det har alt å si! Flott om man klarer å møtes en dag i uka for. Eks, å spise middag sammen eller bare tilbringe litt tid. Hvertfall den første tiden. Anonymkode: 51ee6...b5b 1
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #11 Skrevet 26. januar 2017 6 timer siden, Silfen skrev: Ikke personlig, men en god nabo hadde. Vennlig brudd, bodde i samme gate, spiste gjerne middag hos hverandre en gang i uken. Det fungerte veldig bra. Da antar jeg at ingen av dere har hatt noe ny partner? For det virker jo veldig sært at den andre forelderen bare skal stikke innom for å spise middag og slikt som en kjernefamilie hvis den ene har kjæreste eller samboer. Anonymkode: 746a4...11d
Silfen Skrevet 26. januar 2017 #12 Skrevet 26. januar 2017 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Da antar jeg at ingen av dere har hatt noe ny partner? For det virker jo veldig sært at den andre forelderen bare skal stikke innom for å spise middag og slikt som en kjernefamilie hvis den ene har kjæreste eller samboer. Anonymkode: 746a4...11d Ikke personlig, sa jeg. 😉
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #13 Skrevet 26. januar 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg kunne ikke komme med argument eller synspunkt før jeg visste hvorfor dere mente det var best. Det fikk jeg vite etter at jeg stilte spørsmålet, og nå kan jeg dermed kommentere grunnene deres. Barna kan få like mye tid med begge selv om de bor et sted fast. Den som barna ikke bor hos kan feks. ta med barna ut på aktiviteter eller middag hjemme annenhver dag, men kjøre de hjem igjen til kveldsmat og leggetid. Det siste argumentet ditt med at begge vil de se så mye som mulig er helt feil fokus, det skal ikke handle om deres behov, men barnas. Anonymkode: 9a516...1f1 Hva når barna selv ønsker en uke hos mor og far annenhver gang? Selv om de stadig får tilbud om å velge ett sted av de to naboboligene? Og i tillegg er superharmonisk og intelligent? Huff, ja, skal ikke være lett 👍🏻💜 Anonymkode: 402d4...99b 1
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #14 Skrevet 26. januar 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Da antar jeg at ingen av dere har hatt noe ny partner? For det virker jo veldig sært at den andre forelderen bare skal stikke innom for å spise middag og slikt som en kjernefamilie hvis den ene har kjæreste eller samboer. Anonymkode: 746a4...11d De jeg kjenner med 50/50 er voksne i ledende stillinger som aldeles ikke trekker inn nye. De har mer en kjæreste de ser av og til når de ikke har barn. Anonymkode: 402d4...99b
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #15 Skrevet 26. januar 2017 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg kunne ikke komme med argument eller synspunkt før jeg visste hvorfor dere mente det var best. Det fikk jeg vite etter at jeg stilte spørsmålet, og nå kan jeg dermed kommentere grunnene deres. Barna kan få like mye tid med begge selv om de bor et sted fast. Den som barna ikke bor hos kan feks. ta med barna ut på aktiviteter eller middag hjemme annenhver dag, men kjøre de hjem igjen til kveldsmat og leggetid. Det siste argumentet ditt med at begge vil de se så mye som mulig er helt feil fokus, det skal ikke handle om deres behov, men barnas. Anonymkode: 9a516...1f1 Nå krisemaksimerer du veldig da. Om foreldrene har et godt samarbeid, god kommunikasjon og ikke bor altfor langt unna hverandre går 50/50 veldig fint for veldig mange. Vi ventet til barnet begynte på skolen med 50/50 og vi bor i gåavstand fra hverandre, så vi kjører ikke noe naziregime på at barnet ikke får komme til meg når han er hos pappa eller omvendt, men han har eget soverom hos begge og er strålende fornøyd med det ;-) På familievernkontoret vi tilhører i Oslo så sier de at de generelt anbefaler 50/50 fra 3-årsalder, men at man selvsagt må vurdere dette utifra barnet og hvor god tilknytning barnet har med begge foreldre. I vårt tilfelle har begge foreldre vært nært tilknyttet barnet fra fødselen. Anonymkode: 7c11c...1ae
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #16 Skrevet 26. januar 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: De jeg kjenner med 50/50 er voksne i ledende stillinger som aldeles ikke trekker inn nye. De har mer en kjæreste de ser av og til når de ikke har barn. Anonymkode: 402d4...99b Kan jeg spørre hva det har å si at de er i ledende stillinger? Jeg har ikke noen lederstilling, men samarbeider bra med barnefar likevel. Anonymkode: 7c11c...1ae
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #17 Skrevet 26. januar 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Kan jeg spørre hva det har å si at de er i ledende stillinger? Jeg har ikke noen lederstilling, men samarbeider bra med barnefar likevel. Anonymkode: 7c11c...1ae Poenget er at jo mer ressurssterke begge foreldrene er (og ikke kun mannen) så er sjansene for vellykkede 50/50'ere større. Anonymkode: 402d4...99b
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #18 Skrevet 26. januar 2017 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Leser ofte at forskning har vist at barn under 3 år (noen ganger står det 4 år) ikke bør ha 50/50-ordningen ved skilsmisse eller samlivsbrudd. Noen som har erfaring på dette området, enten positivt eller negativt? Her har barna (2,5 og 5 år) nesten like god tilknytning til begge foreldrene. Kanskje litt sterkere til mamma. Vi ønsker å få til 50/50, men er usikre på om det er veldig dumt. Begge er innstilt på å gjøre det beste for barna, så en klassisk samværsordning (annenhver helg + ons på en av oss) er også aktuelt. Usikker på om vi bør starte med det og øke gradvis eller om vi bør prøve først med 50/50 og heller forandre om vi ser at det ikkje fungerer for barna. Noen innspill? Skal på Familevernskontoret om 2 uker, men opplevde ved sist møte der at vi ikke fikk så mye hjelp og råd. Litt tafatt saksbehandler, eller kanskje hun bare mente vi måtte finne ut av det selv Anonymkode: ff7db...6e5 Har erfaringer fra nære venner/kollegaer at 50/50 er best om dere bor nær hverandre og samarbeider bra, fra man går fra hverandre (barnet 2 år). Anonymkode: 402d4...99b
Biloba Skrevet 26. januar 2017 #19 Skrevet 26. januar 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: De jeg kjenner med 50/50 er voksne i ledende stillinger som aldeles ikke trekker inn nye. De har mer en kjæreste de ser av og til når de ikke har barn. Anonymkode: 402d4...99b Og dette superrepresentative utvalget av par du jobber med, har nå gjennomført dette i 16 år til barna ble 18, så vi er sikre på at denne løsningen med å ikke ha partner til noe annet enn evt dater eller one night stands har fungert strålende?
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2017 #20 Skrevet 26. januar 2017 Vi er nå inni det sjette året med 50/50 deling. Vi har ikke opplevd missnøye med det. Jeg og BF samarbeider veldig godt. Anonymkode: 25fbf...84e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå