Har du noen gang vært venn med noen som ikke ønsket deg godt?

[AnonymBruker]

Litt rar tittel, viste ikke helt hvordan jeg skulle ordlegge meg, men dere skjønner jo spørsmålet

Har du noen gang hatt en venn/venninne, som ikke ønsket deg noe godt/bra? Da mener jeg slik at du feks. sa noe bra som hadde hendt deg, noe positivt som har hendt eller noe du ser frem til (kan være så mangt!) og denne "vennen" reagerer da med å bli sint, irritert, plaget av at du har det bra, skal dra til en fin plass osv

Jeg har det nemlig slik nå, med min "nærmeste" venninne. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, for jeg kan ikke en gang si at jeg er med en annen venninne uten at hun blir sur. Og hvis det har skjedd noe bra i mitt liv, så kan hun bli så sur at hun ignorerer meg i flere dager. Så ja, noen som har samme erfaring her og evt noen råd å komme med i en slik situasjon?

Anonymkode: de22d...fd0

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært der. Og avsluttet vennskapet.

Jeg sier ikke at man skal droppe folk som en varm potet med en gang de utviser litt negative vibber. Og man skal være forsiktig med å avskrive alt som sjalusi. Det er en menneskelig følelse å bli misunnelig eller sjalu, noen ganger. Og noen ganger er det vanskelig å være glad på andres vegne. Frustrasjon over egen situasjon kombinert med at andre får det du vil ha, kan være hardt.

Men dersom det er konsekvent, og vedkommende ikke anerkjenner det selv, så er det et problem. Voksne mennesker skal ha en viss grad av selvbevissthet, og anerkjenne når følelser er irrasjonelle. Det gjør jeg selv noen ganger, og er i stand til å klype meg selv i kinnet og si "hei nå, det er ikke hennes feil at du har det slik - livet går opp og ned for alle, og neste gang er det kanskje din tur".

Jeg hadde en nær venninne som hadde en del sjalusi overfor meg på flere områder. Det var ulike ting som jeg tror bygget seg opp for henne over tid - jeg hadde arv mens hun stod utenfor boligmarkedet, jeg fikk ny jobb mens hun gikk arbeidsledig, jeg fikk mer oppmerksomhet enn henne fra menn, og så videre. Da en av hennes mannlige venner viste interesse for meg, toppet det seg fullstendig. Hun ble rar, negativ, eiesyk, ekskluderte meg. Jeg tok henne på fersken flere ganger i å forsøke å spolere ting for oss. Hun hadde attpåtil kjæreste selv - det var kun ene ego-greie. Jeg faset henne ut, og nå har vi null kontakt. Selvsagt kan jeg savne tiden vår sammen men enden på visa er at en slik venninne er ikke en venninne.

Anonymkode: d6def...baa

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har vært der. Og avsluttet vennskapet.

Jeg sier ikke at man skal droppe folk som en varm potet med en gang de utviser litt negative vibber. Og man skal være forsiktig med å avskrive alt som sjalusi. Det er en menneskelig følelse å bli misunnelig eller sjalu, noen ganger. Og noen ganger er det vanskelig å være glad på andres vegne. Frustrasjon over egen situasjon kombinert med at andre får det du vil ha, kan være hardt.

Men dersom det er konsekvent, og vedkommende ikke anerkjenner det selv, så er det et problem. Voksne mennesker skal ha en viss grad av selvbevissthet, og anerkjenne når følelser er irrasjonelle. Det gjør jeg selv noen ganger, og er i stand til å klype meg selv i kinnet og si "hei nå, det er ikke hennes feil at du har det slik - livet går opp og ned for alle, og neste gang er det kanskje din tur".

Jeg hadde en nær venninne som hadde en del sjalusi overfor meg på flere områder. Det var ulike ting som jeg tror bygget seg opp for henne over tid - jeg hadde arv mens hun stod utenfor boligmarkedet, jeg fikk ny jobb mens hun gikk arbeidsledig, jeg fikk mer oppmerksomhet enn henne fra menn, og så videre. Da en av hennes mannlige venner viste interesse for meg, toppet det seg fullstendig. Hun ble rar, negativ, eiesyk, ekskluderte meg. Jeg tok henne på fersken flere ganger i å forsøke å spolere ting for oss. Hun hadde attpåtil kjæreste selv - det var kun ene ego-greie. Jeg faset henne ut, og nå har vi null kontakt. Selvsagt kan jeg savne tiden vår sammen men enden på visa er at en slik venninne er ikke en venninne.

Anonymkode: d6def...baa

Tusen takk for et så godt svar! Det hjalp mye. Er nok jeg som er i en veldig kjip situasjon nå, og ikke helt vet hvordan jeg best mulig kan håndtere den, men skal ta til meg det du skrev og jeg får bare prøve å tenke mer på den biten du tok med, om at det kan være da frustrasjon over egen situasjon kombinert med at andre får de du vil ha, Jeg har jo selvfølgelig selv vært sjalu på andre, men jeg har aldri reagert på den måten at jeg har blitt irritert ovenfor den personen, brukt "silent treatment" i flere uker på vedkommende osv. Takk igjen for svar.

Anonymkode: de22d...fd0

[QueenOfTheSidewalk]

Opplevde ei som var veldig glad hver gang det gikk dårlig med meg. Jeg begynte å behandle henne på samme måte, men skjønte til slutt at det ikke var noe vits, så kuttet henne ut. 

[AnonymBruker]

Det finnes helt klart slike mennesker som ikke klarer seg å glede seg over andres, og da særlig venners, suksess. Når det er sagt finnes det også mennesker som prater i det uendelige om hva de klart og hva de skal, selv over helt trivielle ting. Da er det naturlig at menneskene rundt reagerer. 

Dersom det førstnevnte gjelder ville jeg nok ha avsluttet vennskapet. Om det sistnevnte gjelder er du en irriterende person. 

Anonymkode: 8f49d...801

[KaDust]

Ja, og eneste løsningen var å bryte kontakt og avslutte vennskapet.

[Beach]

Ja. Jeg måtte droppe henne til slutt(tok flere år..), da jeg kun følte negativitet i luften da vi omgikk hverandre. Det skal være hyggelig og BRA å møte venninner, ikke drenerende og negativt. Jeg ga henne sjanse på sjanse, men etter utallige situasjoner orket jeg ikke mer. 

[AnonymBruker]

Ja det har jeg. Jeg var venner i mange år med et par som er misunnelige på alt og alle og baksnakker de som har suksess, enten det er i jobb eller forhold eller på andre måter. Det er alltid noe galt med de som lykkes. Jeg la ikke merke til dette i lang lang tid, kanskje fordi vi alle følte oss like "mislykkede" og satt vel mest og klaget sammen. Når jeg begynte å fjerne meg fra dem i tankemåte, så ble de veldig aggressive, og til slutt brøt jeg med dem fordi det kom så mye negativitet fra deres side. Etterpå har jeg begynt å tenke over hvordan særlig han var kritisk til alt jeg ville foreta meg, og har vel skjønt at han unner meg rett og slett ikke å lykkes i livet. Nå ønsker jeg ikke at de vet noe som helst om meg, for jeg vil ikke at de skal ødelegge for meg. Det hender at hun ringer, men jeg forteller henne ikke noe når hun spør hvordan det går med meg.

Anonymkode: 21ed2...03c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja det har jeg. Jeg var venner i mange år med et par som er misunnelige på alt og alle og baksnakker de som har suksess, enten det er i jobb eller forhold eller på andre måter. Det er alltid noe galt med de som lykkes. Jeg la ikke merke til dette i lang lang tid, kanskje fordi vi alle følte oss like "mislykkede" og satt vel mest og klaget sammen. Når jeg begynte å fjerne meg fra dem i tankemåte, så ble de veldig aggressive, og til slutt brøt jeg med dem fordi det kom så mye negativitet fra deres side. Etterpå har jeg begynt å tenke over hvordan særlig han var kritisk til alt jeg ville foreta meg, og har vel skjønt at han unner meg rett og slett ikke å lykkes i livet. Nå ønsker jeg ikke at de vet noe som helst om meg, for jeg vil ikke at de skal ødelegge for meg. Det hender at hun ringer, men jeg forteller henne ikke noe når hun spør hvordan det går med meg.

Anonymkode: 21ed2...03c

For å legge til, når det gjelder råd så vet jeg ikke. Jeg så ikke noen annen mulighet enn å kutte med dem.

Anonymkode: 21ed2...03c

[AnonymBruker]

Ja, og kvittet meg med dem. Det er ikke sunt å ha slike folk i livet sitt. 

Anonymkode: 71da8...c92

[AnonymBruker]

Min barndsomsvenninne, som jeg har kjent i 20 år, er sånn. Vi er kjempespennende i utgangspunktet, men når man lykkes, er det aldri ekte glede på andres vegne. Men merket det spesielt godt når jeg fikk kjæreste, og måtte ofre noe tid med venner og kutte ut alle fester og byturen hele tiden, for å prioritere ett godt forhold til kjæresten. Da klikka de helt, og jeg "valgte" han foran vennene mine og hun snakket alltid negativt om han, til tross for at han er en kjempefyr, som er godt likt blant alle. Jeg kuttet henne ut, rett og slett. jeg savner de gode stundene vi hadde, men ikke alt de negative. Og i perioder veide nok det negative mest..

Anonymkode: 712f9...fb9

[AnonymBruker]

Ja,kutter de ut-man blir tømt for energi.

Anonymkode: ff4c2...177

[AnonymBruker]

Heller dette: venner som ikke har innsett at de har såret deg. 

Anonymkode: 0a89b...434

[AnonymBruker]

Ja,det har jeg opplevd flere ganger,og det skjer igjen nå med bestevenninnen min.Hun er samboer,mens jeg har vært singel i mange år.Nå som jeg har fått meg en skikkelig bra kjæreste som går hennes samboer en høy gang på alle måter er hun veldig lite interessert i meg lenger.Hun er også redd jeg skal bli gravid (noe hun har slitt med å bli i mange år,og kjæresten hennes vil ikke ha barn).

Anonymkode: 14e47...123

[Viola07]

Det finnes dessverre noen som ikke klarer å være glad på andres vegne bare fordi de ikke har akkurat det samme selv. Det finnes mange som ikke klarer å se det positive i sitt eget liv, og derfor ikke det positive i andres. "Ingen andre skal ha det bra hvis ikke jeg har det minst like bra eller bedre". Det er hardt og brutalt å fortelle noen at de må eller bør kutte ut venner fra livet sitt. Det er nemlig enklere sagt enn gjort da det er en grunn til at man ble venn med dem i første om gang. Man har hatt noe bra og da er det ikke bare bare å si "ryk og reis". Det som derimot er viktig, synes jeg, er at man tenker over hva man selv får ut av vennskapet. Gir vennen deg energi eller tar den. Løfter vennen deg opp eller trykker deg ned. Blir du glad når du tenker på vedkommende eller stresset og små trist. Å skilles fra enn venn, uavhengig hvor sterkt vennskapet var eller ei, det er tøft. Men det er ikke umulig. Ikke hold på noen fordi du føler du må.

[AnonymBruker]

På 26.1.2017 den 5.47, AnonymBruker skrev:

Ja,det har jeg opplevd flere ganger,og det skjer igjen nå med bestevenninnen min.Hun er samboer,mens jeg har vært singel i mange år.Nå som jeg har fått meg en skikkelig bra kjæreste som går hennes samboer en høy gang på alle måter er hun veldig lite interessert i meg lenger.Hun er også redd jeg skal bli gravid (noe hun har slitt med å bli i mange år,og kjæresten hennes vil ikke ha barn).

Anonymkode: 14e47...123

Kanskje deres problemer med å få barn er relatert til hans uvillighet til å bli far? 

Anonymkode: d6def...baa

[fuglekvitter__]

På ‎25‎.‎01‎.‎2017 den 16.34, AnonymBruker skrev:

Litt rar tittel, viste ikke helt hvordan jeg skulle ordlegge meg, men dere skjønner jo spørsmålet

Har du noen gang hatt en venn/venninne, som ikke ønsket deg noe godt/bra? Da mener jeg slik at du feks. sa noe bra som hadde hendt deg, noe positivt som har hendt eller noe du ser frem til (kan være så mangt!) og denne "vennen" reagerer da med å bli sint, irritert, plaget av at du har det bra, skal dra til en fin plass osv

Jeg har det nemlig slik nå, med min "nærmeste" venninne. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, for jeg kan ikke en gang si at jeg er med en annen venninne uten at hun blir sur. Og hvis det har skjedd noe bra i mitt liv, så kan hun bli så sur at hun ignorerer meg i flere dager. Så ja, noen som har samme erfaring her og evt noen råd å komme med i en slik situasjon?

Anonymkode: de22d...fd0

Nei, det har jeg aldri opplevd. I allefall ikke som noen har sagt til meg.
Det kan godt være at man har hatt en såkalt "venn" som ikke akkurat feirer eksamenskarakterene mine og sånt, men jeg har aldri opplevd at noen vil meg direkte vondt.

Hvis venninnen din gjør sånn så er hun kanskje mer redd for å miste deg som venn kanskje?  
Vennskap skal vel ikke være så vanskelig, så det er nok heller det at hun ikke vil miste deg som venn, enn at hun kunne ønsket deg noe vondt.
 

[AnonymBruker]

På 26.1.2017 den 5.47, AnonymBruker skrev:

Ja,det har jeg opplevd flere ganger,og det skjer igjen nå med bestevenninnen min.Hun er samboer,mens jeg har vært singel i mange år.Nå som jeg har fått meg en skikkelig bra kjæreste som går hennes samboer en høy gang på alle måter er hun veldig lite interessert i meg lenger.Hun er også redd jeg skal bli gravid (noe hun har slitt med å bli i mange år,og kjæresten hennes vil ikke ha barn).

Anonymkode: 14e47...123

Eh.. ut i fra måten du omtaler henne på høres du ikke så trivelig ut selv 

Anonymkode: f34db...cab

[AnonymBruker]

Ja, og det ble en virkelig vond opplevelse å oppdage at hun egentlig hadde ledd av meg bak min rygg i alle år. Jeg var vel naiv som trodde og tenkte det beste om henne, men jeg var virkelig genuint glad i henne som en venn. Dessverre var jeg bare en av mange venner for henne så det ut til på slutten. Alt raknet for henne da jeg fikk positive hendelser i livet mitt og tok valg utfra det. Da kom alt hun gjorde mer tydelig fram, kommentarer, ting hun gjorde somvi hadde planer om å gjøre sammen.

Det ble så mye at jeg så ingen annen utei enn å dumpe henne som venn da hun ikke engang ville snakke om det og forklare seg. Jeg skjønner ikke at det er mulig å være så falsk som hun var, og over så lang tid.

Anonymkode: bcc7d...3a0

[Moste]

jepp! Avsluttet vennskapet på en høflig måte. Hun var rett å slett for sjalu på den nye samboeren min og snakket nedlatende om han uten å ha hilst på han. Vi prøvde å snakke med henne begge to for å prøve å innvitere henne inn i livet vårt, men det fungerte ikke desverre. Hun sender fremdeles meldinger osv, men jeg ignorerer og det funker greit. Og har det fantastisk med min samboer over snart 3 år nå