Når man har " alt" og likevel føler seg mislykket og nedstemt...

[AnonymBruker]

Jeg har "alt på stell" god økonomi (solid buffer på over 300 000kr) , god inntekt ( tjener over 600 000 kr i året) , flott leilighet og alt som hører til. Når faste utgifter er betalt har jeg 16000 - 20 000 kr jeg kan bruke til hva jeg vil, hver måned. Jeg har godt forhold til foreldrene mine og nærmeste familie. 

Jeg er i midten av 20 årene, og mine venner mener jeg burde leve livet, men jeg greier ikke. Jeg er nedstemt og lei meg hele tiden, jeg føler meg mislykket og ubrukelig. Det tiltross for god utdanning og stabil studierelevant jobb. Jeg har ingen livsglede og ingen motivasjon, føler at jeg lever bare for å dra på jobb. Når jeg er hjemme sitter jeg stortsett på sofaen og stirrer på tv-en. Jeg er medlem på treningssenter, men ingen motivasjon til å dra på trening, jeg har såpass god råd at jeg kunne unne meg helgeturer og restaurantbesøk ofte, men jeg orker ikke. Jeg droppet til og med sommerferie fordi jeg ikke orket å reise vekk. Hva er galt med meg? Noen andre som har det sånn? 

Jeg ser at folk rundt meg med dårlig økonomi, ustabile jobber, og vonde familieforhold er mer lykkelige enn meg. Jeg har liksom alle forutsetninger for å være lykkelig, men føler totalt bortkommen. 

Har noen gode råd? 

Anonymkode: dba6d...8a2

[AnonymBruker]

Prøv å nekte deg selv å se på TV. Da vil du etter hvert sannsynligvis få tid til å tenke og kjede deg, og du får forhåpentligvis lyst til å gjøre nesten hva som helst. Dessverre blir man avhengig av TV, og det kan være veldig vanskelig å la være.

Anonymkode: e345e...bab

[HerrMann]

Definisjonen på et I-landsproblem.

 

[King in the North]

Hvordan er dine sosiale relasjoner? Penger er noe man trenger nok av til å ikke bekymre seg. Mer penger etter dette pubktet gir ikke proporsjonalt økt lykke. Min erfaring er at relasjoner med venner og eventuelle damer er alfa omega for selvtillit, livsglede og motivasjon til å trene/gjøre ting.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har "alt på stell" god økonomi (solid buffer på over 300 000kr) , god inntekt ( tjener over 600 000 kr i året) , flott leilighet og alt som hører til. Når faste utgifter er betalt har jeg 16000 - 20 000 kr jeg kan bruke til hva jeg vil, hver måned. Jeg har godt forhold til foreldrene mine og nærmeste familie. 

Jeg er i midten av 20 årene, og mine venner mener jeg burde leve livet, men jeg greier ikke. Jeg er nedstemt og lei meg hele tiden, jeg føler meg mislykket og ubrukelig. Det tiltross for god utdanning og stabil studierelevant jobb. Jeg har ingen livsglede og ingen motivasjon, føler at jeg lever bare for å dra på jobb. Når jeg er hjemme sitter jeg stortsett på sofaen og stirrer på tv-en. Jeg er medlem på treningssenter, men ingen motivasjon til å dra på trening, jeg har såpass god råd at jeg kunne unne meg helgeturer og restaurantbesøk ofte, men jeg orker ikke. Jeg droppet til og med sommerferie fordi jeg ikke orket å reise vekk. Hva er galt med meg? Noen andre som har det sånn? 

Jeg ser at folk rundt meg med dårlig økonomi, ustabile jobber, og vonde familieforhold er mer lykkelige enn meg. Jeg har liksom alle forutsetninger for å være lykkelig, men føler totalt bortkommen. 

Har noen gode råd? 

Anonymkode: dba6d...8a2

Kan det være at du rett å slett har en liten depresjon?

Slik du skriver her, så har du all verdens grunn til å være happy og fornøyd med livet. Du har som du sier, ALT!

Mitt råd er å ta deg en tur til legen. H*n kan hjelpe deg videre, enten du trenger det ene eller det andre.

Anonymkode: 4ba3a...2c6

[Sillyline]

Fokusér på de små tingene istedenfor de små. Engasjer deg i frivillig arbeid. Skriv gjerne ned en liste over ting du synes at du bør ha for å kunne regne seg som "vellykket" istedenfor mislykket, og ta det derfra. Gled andre.

[Nastine]

Dette er jo depresjon (virker slik for meg hvertfall)! Ta deg en tur til legen, jo tidligere jo bedre, en depresjon kan være tung og vanskelig å komme ut av, du vil trenge hjelp til dette, de færreste klarer på egen hånd å komme seg ut av depresjonen om den har fått godt tak, så oppsøk lege du  Ellers er det viktig at du tvinger deg selv ut å være sosial, gjøre ting du tidligere har likt, gjør lystbetonte ting, for all del ikke bli sittende foran skjermen. Har du en venninne/slektning du kan alliere deg med? Som kan "tvinge" deg litt med?

[Gjest noe tilfeldig]

Ut ifra det du skriver her har du absolutt ikke "alt. Du har en jobb og penger på bok. Thats it. Du kan være fattig (og rik) på andre måter i livet også.. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du vil lære deg i å sette pris på livet ditt, når du ser hvordan andre har det. Kan det være en idé for deg å være en besøksvenn eller støttekontakt eller noe sånt? Reis til utlandet og få deg jobb på barnehjem for en sesong. 

Anonymkode: f2eda...884

[Knocks]

Man skal ikke tvinge seg selv til alt mulig. 

Likevel er det et poeng at man av og til gjør ting selv om man ikje har lyst eller tror man kommer til å få noe ut av det.

[AnonymBruker]

Hvordan føles det når du tvinger deg selv til å gjøre ting eller drar et sted, selv om du sitter i sofaen og kjenner at du egentlig ikke har lyst? "Dørstokkmila" gjelder ikke nødvendigvis bare for trening. Har det selv sånn at jeg må tvinge meg selv til å dra på ferie til og med, må liksom bare gjøre det, for hvis jeg sitter og kjenner på hva jeg har lyst til og funderer på hva som kunne vært givende å gjøre så gror jeg fast foran tv'en.

Anonymkode: a09b9...3b5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Prøv å nekte deg selv å se på TV. Da vil du etter hvert sannsynligvis få tid til å tenke og kjede deg, og du får forhåpentligvis lyst til å gjøre nesten hva som helst. Dessverre blir man avhengig av TV, og det kan være veldig vanskelig å la være.

Anonymkode: e345e...bab

Jeg ser ikke på TV, jeg bare stirrrer på den. Det vil si at jeg ikke greier å følge med på programmer, bare stirrer tomt på skjermen. Det hender også at jeg bare har den på i bakgrunnen. Tror ikke jeg er avhengig av TV, i såfall ville jeg hatt en form for glede av å se på TV. Det har jeg ikke. 

Anonymkode: dba6d...8a2

[AnonymBruker]

55 minutter siden, King in the North skrev:

Hvordan er dine sosiale relasjoner? Penger er noe man trenger nok av til å ikke bekymre seg. Mer penger etter dette pubktet gir ikke proporsjonalt økt lykke. Min erfaring er at relasjoner med venner og eventuelle damer er alfa omega for selvtillit, livsglede og motivasjon til å trene/gjøre ting.

Jeg har et godt forhold til foreldre og søsken, det samme gjelder kollegaer og venner. Har ikke veldig mange venner, men nært forhold til de vennene jeg har. 

Anonymkode: dba6d...8a2

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Nastine skrev:

Dette er jo depresjon (virker slik for meg hvertfall)! Ta deg en tur til legen, jo tidligere jo bedre, en depresjon kan være tung og vanskelig å komme ut av, du vil trenge hjelp til dette, de færreste klarer på egen hånd å komme seg ut av depresjonen om den har fått godt tak, så oppsøk lege du  Ellers er det viktig at du tvinger deg selv ut å være sosial, gjøre ting du tidligere har likt, gjør lystbetonte ting, for all del ikke bli sittende foran skjermen. Har du en venninne/slektning du kan alliere deg med? Som kan "tvinge" deg litt med?

Jeg har en venninne som tvinger meg til møtes minst en gang i uka. Dette er som regel det eneste sosiale jeg gjør bortsett fra å være på jobb. Jeg har liksom ikke noe glede av noen ting lenger, tidligere var jeg glad i å shoppe, nå blir jeg utmattet av å tenke på kjøpesenteret. Jeg elsket å lese bøker tidligere, nå orker jeg ikke det heller. Tvinger meg selv på trening, men det er kun en gang i uka, orker ikke noe mer enn det 

Anonymkode: dba6d...8a2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være at du rett å slett har en liten depresjon?

Slik du skriver her, så har du all verdens grunn til å være happy og fornøyd med livet. Du har som du sier, ALT!

Mitt råd er å ta deg en tur til legen. H*n kan hjelpe deg videre, enten du trenger det ene eller det andre.

Anonymkode: 4ba3a...2c6

Jeg har vurdert det, men føler ikke at jeg har noen grunn til å oppsøke lege. Det er folk som har det langt verre enn meg som ikke får hjelp, føler ikke at mine problemer er store nok. Jeg sliter med dårlig samvittighet konstant, jeg er redd for at jeg kaster bort livet mitt, sover bort helgene, og sitter på sofaen om ettermiddagene etter jobb. 

Anonymkode: dba6d...8a2

[Anoia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vurdert det, men føler ikke at jeg har noen grunn til å oppsøke lege. Det er folk som har det langt verre enn meg som ikke får hjelp, føler ikke at mine problemer er store nok. Jeg sliter med dårlig samvittighet konstant, jeg er redd for at jeg kaster bort livet mitt, sover bort helgene, og sitter på sofaen om ettermiddagene etter jobb. 

Anonymkode: dba6d...8a2

Depresjon er høyst reelt. Gå til legen.

[AnonymBruker]

Få deg en kjæreste.

Anonymkode: c8ea9...7b8

[Nastine]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne som tvinger meg til møtes minst en gang i uka. Dette er som regel det eneste sosiale jeg gjør bortsett fra å være på jobb. Jeg har liksom ikke noe glede av noen ting lenger, tidligere var jeg glad i å shoppe, nå blir jeg utmattet av å tenke på kjøpesenteret. Jeg elsket å lese bøker tidligere, nå orker jeg ikke det heller. Tvinger meg selv på trening, men det er kun en gang i uka, orker ikke noe mer enn det 

Anonymkode: dba6d...8a2

Jeg mente det ikke som behandling, hadde det ennå vært så enkelt, men for å hjelpe til å ikke falle dypere. Mener fortsatt du bør henvende deg til lege.

[fiole]

Uff, for meg virker det som om du rett og slett er utbrent. Kanskje har du hatt det hektisk over tid og nå har du fått "for mye" tid til å reflektere over livet? Tenker at det hadde vært lurt å prate med legen og gå litt i dybden. Det er ikke noen god følelse å ha det sånn.

[brownbrown]

begynn å trene. det fungerer som terapi... og da mener jeg ordentlig...ikke sånn piknik trening som de fleste gjør, kommer inn, trener med alt for lette vekter og anstrenger seg for lite. det er en jevlig fin hobby som du får dilla på jo flinkere du er 

penger og jobb har forresten ingenting med om man er lykkelig eller ikke . jeg er helt i samme situasjon som deg økonomisk, blir ikke lykkeligere av den grunn. har noen kompiser av meg som ligger mye værre an, de er så lykkelig at det nesten irriterer meg . smiler fra øre til øre året rundt men bor forsatt i kollektiv og har lite penger hver mnd. vet ikke helt hva det er . 

 

Endret 25. januar 2017 av brownbrown