Gå til innhold

Ville du ansatt en utenlandsk jente, med null erfaring fra arbeidslivet?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har i snart et år prøvd å skaffe jobb, uten hell. Her jeg bor er det sjeldent ledige stillinger, og det er stor konkurranse om jobbene. Jeg har søkt etter jobb både hos butikker med ledige stillinger, og hos folk som ikke har hatt noen. I november gikk jeg rundt hele kjøpesenteret i byen her jeg bor og spurte om ledig stilling, men likevel fikk jeg ikke mulighet til å være ekstrahjelp i juletida... Har blitt så desperat at jeg har søkt på jobb i nabobyen, selvom det er langt unna... Dessverre har verken mine foreldre eller jeg stor omgangskrets/familie, så det er heller ingen som kan ''hjelpe'' meg litt... 

Flere har sett søknaden og CV'en min, og jeg har fått høre den er veldig bra. Får aldri kritikk på den liksom... Men altså jeg tror at jeg ikke får noe tilbud om jobb fordi jeg er en utenlandsk jente med rart navn og etternavn, og i tillegg har jeg ingen arbeidserfaring... Hvem vil ansette meg når de kan ansette en norsk person med muligens mer erfaring enn meg?

En venninne har jobbet frivillig på et sykehus i Afrika i sommer, dette skrev hun selvsagt om søknaden, og hun fikk søren meg 4 jobbtilbud. Snakk om å få dårlig selvtillit og ville gi opp... Er kjempe glad på hennes vegne, men jeg føler meg så verdiløs selv når ingen vil ha meg... Jeg er ei jente med godt humør, men jeg stråler kanskje ikke på samme måte som andre; Jeg er veldig sjenert og jeg lurer på om folk ikke legger merke til det...

Uff jeg vet ikke, er litt oppgitt. Hvordan skal jeg klare å få arbeidserfaring når ingen vil tilby meg jobb? Jeg søker på alle jobber og er absolutt ikke kresen liksom...

Anonymkode: c70db...eed

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvordan kler du deg?

Snakker du normalt, og er norsken din flytende?

Er du så sjenert at det syntes veldig for folk rundt deg?

Er du lett å snakke med?

Har du deltatt i frivillige organisasjoner tidligere?

Har du noen interesser på fritiden?

Du hører fra venninnen din hva hun gjorde for å skaffe seg jobb, hvorfor ikke følge hennes fotspor også?

Anonymkode: 74679...678

Skrevet

Hvor langt unna er nabobyen?

Anonymkode: 32e20...f47

Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kler du deg?

Snakker du normalt, og er norsken din flytende?

Er du så sjenert at det syntes veldig for folk rundt deg?

Er du lett å snakke med?

Har du deltatt i frivillige organisasjoner tidligere?

Har du noen interesser på fritiden?

Du hører fra venninnen din hva hun gjorde for å skaffe seg jobb, hvorfor ikke følge hennes fotspor også?

Anonymkode: 74679...678

Jeg kler meg som alle andre jenter på min egen alder (nettopp fylt 19år). Oftest svart bukse og en fin topp. Jeg ser ikke så veldig bra ut med håret i strikk så jeg pleier vanligvis å rette det, men det har hendt at jeg har vært nødt til å møte opp og gi CV/Søknad uten å ha retta håret... Vet ikke om det skulle telt så mye hahah. Ellers har jeg jo sendt noen få søknader og CV elektronisk (etter beskjed fra arbeidsgiver), og der har de jo ikke møtt meg...

Har bodd i Norge hele livet, så norsken min er flytende. Ser man ikke ansiktet mitt gjetter man ikke at jeg er utlending liksom.

Jeg vet faktisk ikke om det syns veldig for folk rundt... Jeg vil da tro jeg ser ut som en stille og rolig jente. I tillegg har jeg flere ganger fått høre at jeg ser ut som om jeg er 15 år... Kan det han noe å si tro?

Jeg vil si jeg er lett å snakke med. Jeg smiler hele tiden og viser liksom at jeg er positiv. Hilser ordentlig og prøver å få flyt i samtale når jeg har snakket med daglig leder...

Har ikke deltatt i frivillige organisasjoner, dessverre

Har ikke særlig interesser... Før drev jeg mest hest, men det sluttet jeg med for lengst. Nå går det i å lese bøker og bare finne på ting med venner...

Hvordan kan jeg følge i venninnen min sitt fotspor? Hun har anbefalt meg å skrive om planer jeg har for fremtiden (Planen er å utdanne meg som sosionom), men det er vel ikke interessant for arbeidsgiver hva jeg skal gjøre etter vgs.? Det vil jo bare minne arbeidsgiver på at jeg ikke vil være i jobb i lang tid? 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor langt unna er nabobyen?

Anonymkode: 32e20...f47

Med bil et det 40-50 min unna, men jeg må ta buss. Og jeg bor på et område hvor det ikke er så veldig bra busstilbud, det som derimot er bra er at det fra sentrum her i byen er direktebusser til nabobyen hver 15 min. Og fra skolen min går det direktebuss til nabobyen, så jeg har mulighet til å dra rett fra skolen og til jobb om det skulle vært nødvendig/praktisk

Anonymkode: c70db...eed

Skrevet

Så lenge jeg hadde hatt søkere med mer relevant erfaring hadde de gått foran dessverre. Hvor folk kommer fra er urelevant så lenge de snakker norsk og engelsk. 

Men dessverre viser det seg at om bare folk bytter til et norsk navn i søknaden sin, så får du mer tilbud. 

Anonymkode: b0407...5e4

  • Liker 4
Skrevet

Kunne ts vurdert å forandre navnet sitt til et norsk ett? Dessverre er det mange arbeidsgivere som legger søknader med rare muslimsk klingende navn nederst i bunken eller rett og slett i søpla.

Anonymkode: d8d71...0a7

Skrevet
31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ts vurdert å forandre navnet sitt til et norsk ett? Dessverre er det mange arbeidsgivere som legger søknader med rare muslimsk klingende navn nederst i bunken eller rett og slett i søpla.

Anonymkode: d8d71...0a7

Dette kan man lett unngå om man møter opp direkte og leverer CV'en på arbeidsplassen. De vil få et mer personlig inntrykk av deg, og da gjelder det å skape et godt førsteinntrykk.

Anonymkode: 74679...678

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tror det i hovedsak er den manglende arbeidserfaringen din det går på. Det er også vanskelig for personer med norske navn å få i land intervjuer uten relevant arbeidserfaring å vise til. Det er veldig frustrerende det du nevner. De ønsker en person med arbeidserfaring, men hvordan skal man få arbeidserfaring når man aldri får en jobb. Det at du ikke er like "på" som andre gjør det også litt vanskeligere å få jobb. 

Anonymkode: 71e8b...a07

  • Liker 1
Skrevet

Dessverre er det slik at søkere med et utenlandsk-klinkende navn ofte opplever at de ikke blir tatt inn til intervju. Har du vurdert og legge til et norsk navn? Et eks. er jo Lan Marie Ngyuen Berg fra MPG. 

Skrevet

Hva om du jobber frivillig hos røde kors, for å ha noe å pynte CV'n med?

Eventuelt kan du oppsøke jobber og fortelle at du vurderer å studere noe(innen butikk f.eks), og at du derfor ønsker å jobbe i en for å få erfaring:)

Du må tenke som en vinner, selv om det er vanskelig. Snakk med folk og allier deg. Vær ekstra hyggelig når du handler i butikker og forsøk å skille deg ut.

Siste men ikke verste mulighet er å ta et kurs. Det koster mest sannsynlig en del penger, men da er du f.eks sertifisert til å vaske, jobbe i kantine osv.

Oppsøk frisørsalongene og spør om det er mulighet for å jobbe som kostehjelp/ryddepike. Det har jeg gjort og det var veldig koselig:)

Ta vakter på et eldrehjem. Det er ikke vanskelig å få jobb der i det hele tatt :)

Skrevet

Vil også anbefale deg jobbe noe frivillig, da det vil gi deg referanser som kan fortelle noe om deg.
De fleste arbeidsgivere ønsker noe form for erfaring, men bryr seg generelt lite om hudfarge. Språk er viktig, så du bør fremheve at du er norsk.
Ellers så er november oftest alt for sent for å få jobbe som julehjelp. De fleste leverer ut vaktlister for jul allerede i november. Da
jeg studerte så var stort sett alle sommerjobber tatt allerede i mars...

Husker jeg leste om en matbutikk som skulle ansette 1 deltid, dem fikk over 400 søknader. De fleste matbutikker har over 50 søknader i snitt pr stilling, så dem kan velge fra øverste hylle, og du havner nok dessverre ett godt stykke ned uten erfaring.

En annen ting er at du ikke har interesser. Uten hverken arbeidserfaring, frivillig arbeid eller interesser, så kan du framstå som en noe tiltaksløs person. det blir litt sånn "jeg er en jente med høy arbeidsmoral, men liker best å bare henge med venninner på kafe", eller "jeg har høy stå-på vilje og liker sitte i sofaen å lese en bok"

Anonymkode: f0049...261

  • Liker 2
Skrevet

Har du utadanelse?

Anonymkode: 32e93...b56

Skrevet

Ville anbefalt å jobbe litt frivillig selv :) Om ikke i utlandet som din venninne, så hvert fall Røde Kors, frelsesarmeen osv. Ofte kan det bli en døråpner fordi du får erfaring og noen referanser. 

Anonymkode: 3afee...873

Gjest ClickB4it
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

[...]

Hvordan kan jeg følge i venninnen min sitt fotspor? Hun har anbefalt meg å skrive om planer jeg har for fremtiden (Planen er å utdanne meg som sosionom), men det er vel ikke interessant for arbeidsgiver hva jeg skal gjøre etter vgs.? Det vil jo bare minne arbeidsgiver på at jeg ikke vil være i jobb i lang tid? 

Med bil et det 40-50 min unna, men jeg må ta buss. Og jeg bor på et område hvor det ikke er så veldig bra busstilbud, det som derimot er bra er at det fra sentrum her i byen er direktebusser til nabobyen hver 15 min. Og fra skolen min går det direktebuss til nabobyen, så jeg har mulighet til å dra rett fra skolen og til jobb om det skulle vært nødvendig/praktisk

Anonymkode: c70db...eed

Hva slags arbeid er det du er ute etter? Deltid eller fulltid?

Dersom stillingen er relevant for det du vil studere er jo det en veldig god vinkling :)

Skrevet

Har du en utdanning? De uten stiller som regel bakerst i køen. 

Anonymkode: 8d93e...97d

  • Liker 1
Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen! Veldig godt å høre hva dere tenker, og jeg er i grunn ganske enig med alle sammen. 

Først og fremst vil jeg bare si at jeg som oftest leverer søknad i butikken direkte til daglig leder med mindre det er ønsket å levere søknad på mail. 

Også vil jeg også fortelle at å bytte navn er litt uaktuelt, ettersom navnet er en del av identiteten min. Jeg skammer meg ikke over å ikke være norsk, og er stolt over landet jeg kommer fra. Hvis noen ikke vil ha meg og min hjelp kun pga. det rare navnet, så lurer jeg egentlig på om det er like greit... Jeg er meg, og navnet er bare en del av meg...

Har ikke før tenkt på frivillig arbeid, men det kan jeg prøve på. ''Problemet'' er bare at mellom skole, lekser og trening så blir jeg veldig utslitt. Jeg lurer på om det da ikke vil føles litt ''unødvendig'' å jobbe frivillig...? Grunnen til at jeg har prøvd å søke jobb er at familien har dårlig økonomi og jeg har hatt lyst til å hjelpe til med å lette tyngden på skuldrene til foreldrene mine - Selvom de er helt imot jobbing mens en fortsatt går på skole. Jeg vet det må høres forferdelig ut at jeg skriver dette. Jeg er sikker på at frivillig arbeid er veldig givende, og det høres faktisk interessant ut. Tenk å liksom kunne hjelpe andre frivillig, det er jo ikke selvsagt langt fra unødvendig, men jeg kan se for meg at jeg vil bli enda mer utslitt av det, men sånn er livet da, så får bare holde ut. Igjen, takk for det tipset!

Når det gjelder utdanning så går jeg vg3. studiespesialisering med realfag, jeg får vitnemålet mitt i juni.

Når det gjelder stilling så er jeg ute etter deltidsjobb. Kveld, helg, helligdager og ferier. Jeg har søkt på alle jobber i området som ikke har bedt om spesielle kvalifikasjoner. Føler det blir litt ''teit'' å søke på jobber hvor jeg tydelig ikke er kvalifisert, da vil jo arbeidsgiver tro jeg ikke har noe selvinnsikt (?) 

Anonymkode: c70db...eed

Skrevet

Har du tenkt på om du kanskje kunne skrevet søknaden din annerledes?

Anonymkode: 8d93e...97d

Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt på om du kanskje kunne skrevet søknaden din annerledes?

Anonymkode: 8d93e...97d

Klart det! Jeg har skrevet en søknad, også forandret på den, også skrevet en hel ny. Har mistet telling på hvor mange ganger jeg har fikset på søknadene mine. Jeg har fått venner og bekjente til å se på det og har fått de til å hjelpe meg med bedre formuleringer... Kan likevel hende søknaden er for dårlig

Anonymkode: c70db...eed

Skrevet

Selvfølgelig hadde jeg det! Så fremst vedkommende snakker flytende norsk å jeg føler at hun/han passer inn i teamet mitt er navn eller mangel på erfaring ikke noe problem for meg! 

Anonymkode: c450c...9c7

Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar alle sammen! Veldig godt å høre hva dere tenker, og jeg er i grunn ganske enig med alle sammen. 

Først og fremst vil jeg bare si at jeg som oftest leverer søknad i butikken direkte til daglig leder med mindre det er ønsket å levere søknad på mail. 

Også vil jeg også fortelle at å bytte navn er litt uaktuelt, ettersom navnet er en del av identiteten min. Jeg skammer meg ikke over å ikke være norsk, og er stolt over landet jeg kommer fra. Hvis noen ikke vil ha meg og min hjelp kun pga. det rare navnet, så lurer jeg egentlig på om det er like greit... Jeg er meg, og navnet er bare en del av meg...

Har ikke før tenkt på frivillig arbeid, men det kan jeg prøve på. ''Problemet'' er bare at mellom skole, lekser og trening så blir jeg veldig utslitt. Jeg lurer på om det da ikke vil føles litt ''unødvendig'' å jobbe frivillig...? Grunnen til at jeg har prøvd å søke jobb er at familien har dårlig økonomi og jeg har hatt lyst til å hjelpe til med å lette tyngden på skuldrene til foreldrene mine - Selvom de er helt imot jobbing mens en fortsatt går på skole. Jeg vet det må høres forferdelig ut at jeg skriver dette. Jeg er sikker på at frivillig arbeid er veldig givende, og det høres faktisk interessant ut. Tenk å liksom kunne hjelpe andre frivillig, det er jo ikke selvsagt langt fra unødvendig, men jeg kan se for meg at jeg vil bli enda mer utslitt av det, men sånn er livet da, så får bare holde ut. Igjen, takk for det tipset!

Når det gjelder utdanning så går jeg vg3. studiespesialisering med realfag, jeg får vitnemålet mitt i juni.

Når det gjelder stilling så er jeg ute etter deltidsjobb. Kveld, helg, helligdager og ferier. Jeg har søkt på alle jobber i området som ikke har bedt om spesielle kvalifikasjoner. Føler det blir litt ''teit'' å søke på jobber hvor jeg tydelig ikke er kvalifisert, da vil jo arbeidsgiver tro jeg ikke har noe selvinnsikt (?) 

Anonymkode: c70db...eed

Du har jo egentlig ikke kapasitet til å jobbe i tillegg til alt dette andre. Arbeidsgivere ser jo an totalsituasjonen. De vil heller ha en som faktisk er arbeidsledig (hvilket man ikke er om man går på skolen) og kan gi 100%, fremfor en som har fullt opp med skolegang og antakelig vil starte studier eller andre ting om ikke lenge. 

3.året på videregående er utfordrende nok i seg selv.

Anonymkode: 807b4...cd3

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...