Må man være flink i matte for å bli siviløkonom? Jeg har 2 i p-matte

[AnonymBruker]

Er skikkelig usikker på hva jeg vil studere etter vgs... Eiendomsmegleryrke har alltid vært interessant for meg, men det er jo vanskelig å få jobb etter endt utdanning. Har da tenkt mye på at jeg kan ta 2årig master etter bachelor i eiendomsmegling, men jeg lurer hvor stor sjansen er for å komme inn på master da? Har jo sett at man må ha s1+s2, men jeg har p-matte, og 2 i karakter... Men søker jeg på master i siviløkonomi så søker jeg jo med bachelorkarakterene...? Tror dere det er mulig for meg å klare meg som eiendomsmegler/siviløkonom da? Eller burde jeg bare droppe hele greia og finne en annen utdanning? Hater meg selv så utrolig mye for å være så dårlig i matte, men jeg tenker jo at hvis man blir siviløkonom så har man jo kalkulator og slikt, og altså trenger man da ikke være mester i matte?

Anonymkode: 4d2ac...edd

[AnonymBruker]

Jeg skal selv søke med inn på siviløkonom studiet, men alle jeg har snakket med innen området forteller med at man må være glad i å jobbe med tall. 
Selv om man søker med bachelorkarakterene for å komme inn på master så betyr det ikke at man klarer å oppnå et snitt på C eller B for å komme inn på masterstudiene, spesielt dersom man ikke takler fagene som inneholder matematikk. Jeg vil tro store deler av studiet om forståelsen av tall og markedet, og jeg tror ikke at man kan oppnå dette med å gange eller dele noen tall på en kalkulator. Mulig at man også skal forholde seg til noen kryptiske formler, men ikke vet jeg.

Kanskje samfunnsøkonomi er mindre matterelatert? 

Anonymkode: 88819...35d

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri funnet på å anbefalt noen med så dårlige forutsetninger å bli siviløkonom. Det handler ikke bare om at karakteren din i den enkleste matematikken er skremmende dårlig, men mest om at dette er et ganske tydelig tegn på at dine evner og ferdigheter IKKE befinner seg innenfor matematikk. Og vil du egentlig ha en jobb hvor arbeidsdagen din kun består av tall, avanserte statistiske modeller og beregninger? Det er ikke sånn at en kalkulator gjør ting lettere; du må kunne formlene, forstå sammenhengene og evt. lage dine egne matematiske modeller, og det har du rett og slett ikke forutsetninger til å klare uten de nødvendige forkunnskapene i matematikk. Vær også klar over at flere studier innfører strengere krav i matematikk fremover; jeg ser at flere lektorstudier i realfag + generelle realfagsstudier ved blant annet UiO går fra å kreve S1+S2 til R1+R2, og dette kommer sannsynligvis også til å bli tilfellet på de mer økonomiske studiene etter hvert. Grunnen til dette er todelt: 1) det utdannes enormt mange innenfor økonomifagene, og mange (siviløkonomer inkludert) får ikke jobb, og 2) studenter på realfaglige studier har så elendige forkunnskaper i matematikk at strykprosenten (og dermed frafallet) er skyhøyt, og dette taper universitetene og høyskolene store penger på - samt at de som kommer inn på studier uten egentlig å ha forutsetninger for å klare seg kaster bort tid, studielån og ressurser på et studie hvor de aldri burde ha fått plass i utgangspunktet.

Det er for øvrig også sånn at du må dokumentere ferdighetene dine. Og høyskolen/universitetet kan følgelig be om å få vitnemålet ditt fra VGS - som strengt tatt ligger tilgjengelig i SOs database uansett. Og om du mot alle odds skulle klare å få den plassen (du må ha B i snitt, C er ikke på langt nær nok, bare så det er sagt med én gang - det er et absolutt minstekrav mens de aller fleste søkerne har godt over gjennomsnittlige karakter, mao går det reelle inntakssnittet opp), så får du et problem når alle de andre studentene både har S/R-matematikk fra VGS OG har hatt avanserte matematiske fag underveis. Da faller du av, og du vil ha kasta bort tid, penger og ressurser igjen (med mindre du faktisk ville ha den bachelorgraden og kan bruke den til noe).

Vet du hva en siviløkonom er? Hva en siviløkonom gjør? Hvorfor er dette yrket interessant for deg, og hvilke ferdigheter og personlige egenskaper har du som gjør at dette er yrke du kunne tenke deg? Jeg spør fordi min erfaring tilsier at mange som svarer at de vil studere blant annet dette samt enkelte andre "prestisjestudier" ofte viser seg å ha lite peiling på hva slags jobb de faktisk skal utføre med den aktuelle graden, og på hvordan studiene er lagt opp, hva de inneholder osv..

Var jeg deg ville jeg begynt med mine egne interesser og sterke sider, tenkt på hva og hvordan jeg ønsker å jobbe i fremtiden (på et kontor, med tall, med mennesker, ute blant folk, dagtid, nattejobb..) og funnet studie derfra.

Anonymkode: c2491...625

[AnonymBruker]

Er 2 i p-matte det beste du klarer vil du aldri klare utdanne deg til siviløkonom. Det blir for vanskelig for deg.

skjønne heller ikke tankegangen din, hvorfor studere økonomi når du ikke er glad i tall?

tenk på en annen utdanning du, lykke til med det! 

 

Hilsen økonom 

Anonymkode: 5d2ae...902

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville aldri funnet på å anbefalt noen med så dårlige forutsetninger å bli siviløkonom. Det handler ikke bare om at karakteren din i den enkleste matematikken er skremmende dårlig, men mest om at dette er et ganske tydelig tegn på at dine evner og ferdigheter IKKE befinner seg innenfor matematikk. Og vil du egentlig ha en jobb hvor arbeidsdagen din kun består av tall, avanserte statistiske modeller og beregninger? Det er ikke sånn at en kalkulator gjør ting lettere; du må kunne formlene, forstå sammenhengene og evt. lage dine egne matematiske modeller, og det har du rett og slett ikke forutsetninger til å klare uten de nødvendige forkunnskapene i matematikk. Vær også klar over at flere studier innfører strengere krav i matematikk fremover; jeg ser at flere lektorstudier i realfag + generelle realfagsstudier ved blant annet UiO går fra å kreve S1+S2 til R1+R2, og dette kommer sannsynligvis også til å bli tilfellet på de mer økonomiske studiene etter hvert. Grunnen til dette er todelt: 1) det utdannes enormt mange innenfor økonomifagene, og mange (siviløkonomer inkludert) får ikke jobb, og 2) studenter på realfaglige studier har så elendige forkunnskaper i matematikk at strykprosenten (og dermed frafallet) er skyhøyt, og dette taper universitetene og høyskolene store penger på - samt at de som kommer inn på studier uten egentlig å ha forutsetninger for å klare seg kaster bort tid, studielån og ressurser på et studie hvor de aldri burde ha fått plass i utgangspunktet.

Det er for øvrig også sånn at du må dokumentere ferdighetene dine. Og høyskolen/universitetet kan følgelig be om å få vitnemålet ditt fra VGS - som strengt tatt ligger tilgjengelig i SOs database uansett. Og om du mot alle odds skulle klare å få den plassen (du må ha B i snitt, C er ikke på langt nær nok, bare så det er sagt med én gang - det er et absolutt minstekrav mens de aller fleste søkerne har godt over gjennomsnittlige karakter, mao går det reelle inntakssnittet opp), så får du et problem når alle de andre studentene både har S/R-matematikk fra VGS OG har hatt avanserte matematiske fag underveis. Da faller du av, og du vil ha kasta bort tid, penger og ressurser igjen (med mindre du faktisk ville ha den bachelorgraden og kan bruke den til noe).

Vet du hva en siviløkonom er? Hva en siviløkonom gjør? Hvorfor er dette yrket interessant for deg, og hvilke ferdigheter og personlige egenskaper har du som gjør at dette er yrke du kunne tenke deg? Jeg spør fordi min erfaring tilsier at mange som svarer at de vil studere blant annet dette samt enkelte andre "prestisjestudier" ofte viser seg å ha lite peiling på hva slags jobb de faktisk skal utføre med den aktuelle graden, og på hvordan studiene er lagt opp, hva de inneholder osv..

Var jeg deg ville jeg begynt med mine egne interesser og sterke sider, tenkt på hva og hvordan jeg ønsker å jobbe i fremtiden (på et kontor, med tall, med mennesker, ute blant folk, dagtid, nattejobb..) og funnet studie derfra.

Anonymkode: c2491...625

Takk for svar! Da holdes jeg meg langt unna dette studiet, så kan noen som er flinkere enn meg gjøre nytte av seg i steden. Du har rett i at det blir bortkastet tid, energi og ressurser om jeg hadde falt av og droppet ut... Føler meg så utrolig dum, som ikke klarer p-matte en gang. Hva faen er galt med hodet mitt liksom? Jeg tenkte i grunn at jeg fortsatt er ung og at jeg jo eldre jeg blir kan bli flinkere og mer moden... Derav kanskje klarer jeg matte likevel... Har hørt om flere som har vært dårlige i matte, men så blitt kjempe flink som voksne... Hadde håper på å bli en sånn en, er så ufattelig flaut å være så dårlig som meg...

Jeg vet hva en siviløkonom er, men altså det er ikke sånn at jeg har tenkt på yrket fordi jeg tror jeg vil trives. Slike jobber er egentlig ikke noe for meg, men jeg har ingen interesser, og heller ingen sterke sider. Jeg vil i hovedsak jobbe med mennesker, da spesielt barn (ikke lærer da), så har tenkt på sosionomutdanningen... Nei jeg vet ikke altså, som sagt så er jeg egentlig ganske mislykka, og rådgiver på skolen sa at hvis jeg ikke har noen interesser og sterke sider, så ba hun meg om å finne studier/yrker med høy lønn, og bruke det som motivasjon. Faktisk har flere sagt at jeg burde følge lønnen siden jeg ikke har noen helt spesielle ønsker... 

Dere har rett, føler meg enda dummere nå hahahah. Legger fra meg alt som har med matte å gjøre fra nå av, det er vel bare ikke tingen for meg. Igjen takk for svar

Anonymkode: 4d2ac...edd

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er skikkelig usikker på hva jeg vil studere etter vgs... Eiendomsmegleryrke har alltid vært interessant for meg, men det er jo vanskelig å få jobb etter endt utdanning. Har da tenkt mye på at jeg kan ta 2årig master etter bachelor i eiendomsmegling, men jeg lurer hvor stor sjansen er for å komme inn på master da? Har jo sett at man må ha s1+s2, men jeg har p-matte, og 2 i karakter... Men søker jeg på master i siviløkonomi så søker jeg jo med bachelorkarakterene...? Tror dere det er mulig for meg å klare meg som eiendomsmegler/siviløkonom da? Eller burde jeg bare droppe hele greia og finne en annen utdanning? Hater meg selv så utrolig mye for å være så dårlig i matte, men jeg tenker jo at hvis man blir siviløkonom så har man jo kalkulator og slikt, og altså trenger man da ikke være mester i matte?

Anonymkode: 4d2ac...edd

Det er ikke bare å ha en kalkulator så er du trygg, du må kunne å bruke den også (det er ikke snakk om enkel pluss/minus/gange, men avanserte funksjoner). Økonomi er et språk, om du ikke klarer å forstå den så er det ikke noen vits i å prøve å gå i den retningen.

Om du liker å jobbe med barn og snakke med folk, så bør du vurdere midlertidig jobb i yrker som omhandler dette. Da vil du fort skjønne om det kanskje kan være noe for deg.Ikke utdann deg i en retning og håpe på at du vil like det etterhvert, kjenn lit på hvordan arbeidslivet er før du satser for fullt.

Anonymkode: ae4a9...f39

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Da holdes jeg meg langt unna dette studiet, så kan noen som er flinkere enn meg gjøre nytte av seg i steden. Du har rett i at det blir bortkastet tid, energi og ressurser om jeg hadde falt av og droppet ut... Føler meg så utrolig dum, som ikke klarer p-matte en gang. Hva faen er galt med hodet mitt liksom? Jeg tenkte i grunn at jeg fortsatt er ung og at jeg jo eldre jeg blir kan bli flinkere og mer moden... Derav kanskje klarer jeg matte likevel... Har hørt om flere som har vært dårlige i matte, men så blitt kjempe flink som voksne... Hadde håper på å bli en sånn en, er så ufattelig flaut å være så dårlig som meg...

Jeg vet hva en siviløkonom er, men altså det er ikke sånn at jeg har tenkt på yrket fordi jeg tror jeg vil trives. Slike jobber er egentlig ikke noe for meg, men jeg har ingen interesser, og heller ingen sterke sider. Jeg vil i hovedsak jobbe med mennesker, da spesielt barn (ikke lærer da), så har tenkt på sosionomutdanningen... Nei jeg vet ikke altså, som sagt så er jeg egentlig ganske mislykka, og rådgiver på skolen sa at hvis jeg ikke har noen interesser og sterke sider, så ba hun meg om å finne studier/yrker med høy lønn, og bruke det som motivasjon. Faktisk har flere sagt at jeg burde følge lønnen siden jeg ikke har noen helt spesielle ønsker... 

Dere har rett, føler meg enda dummere nå hahahah. Legger fra meg alt som har med matte å gjøre fra nå av, det er vel bare ikke tingen for meg. Igjen takk for svar

Anonymkode: 4d2ac...edd

Jeg var aldri flink i matte, og sleit med p-matten selv, så jeg vet hvordan det føles. Og nettopp derfor tenker jeg at å satse på et matematikkstudie når man sliter med enkel matematikk ikke er noe lurt. Jeg vet at jeg aldri ville hatt sjanse til å følge med i undervisningen, for jeg har rett og slett ikke gode nok forkunnskaper, og jeg fikk 4 i p-matte. Føler meg ikke akkurat som noe matematisk geni, for å si det pent.

Det er ikke noe galt med hodet ditt. ALLE har ferdigheter og talenter, og det inkluderer også deg. Jeg har snart en mastergrad innenfor statsvitenskapelige fag, med snitt på over B. Men på bachelornivå sleit jeg med statistikken, hele p-matten kom på en måte veltende tilbake på meg. Det kan godt hende at du plutselig får en interesse for matematikk og at du vil kunne ta den utdanningen på et senere tidspunkt. Selv begynte jeg på master og fant ut at metode var noe jeg virkelig har sansen for, selv om den inkluderer statistikk (men ikke med regning sånn som økonomi-statistikk, da hadde jeg slitt!), men jeg har flere venninner som er f.eks. sivilingeniører og når de prater om hva slags matematikk de har og hvordan de har laget modeller osv. så skjønner jeg ingen verdens ting.. Da føler jeg meg dum igjen 

Hvis du vil jobbe med mennesker og barn så har du jo mange muligheter! Sosionom, barnevernspedagog, grunnskolelærer (her er det kjempebehov for flinke folk som virkelig ØNSKER å jobbe med barn og unge!), lektor, sykepleier på barneavdeling.. Bare det at du vet at du vil jobbe med mennesker er en sterk side, og du gjør lurt i å velge studier etter interesser og ferdigheter. Er du flink med folk og trives med å prate, støtte, veilede osv. og kan oppleve mestring ved at nettopp du kan gjøre noe for å bedre dagen til noen andre så har du jo masse muligheter!

Høy lønn har aldri vært motivasjon for meg, selv om jeg såklart like fine ting og ikke hadde sagt nei takk til en diger villa (med mindre jeg må vaske selv, haha), men jeg tenker at når vi skal jobbe til vi er nærmere 70 år så er det viktigste at vi gjør noe vi trives med. Det må være dritkjipt å ha en jobb du gruer deg til å dra til, arbeidsoppgaver du ikke finner noen glede i, og så kanskje ha god lønn da. Det blir ikke nødvendigvis et bra liv av det. Da vil jeg heller tjene litt mindre, ha en utdanning som har gitt meg noe som person, og jobbe med folk og arbeidsoppgaver jeg virkelig trives med. 

Synes det er hårreisende at en rådgiver kan si noe sånt, men så er det en kjent sak at rådgivningstjenestene på VGS rundt om i landet ikke akkurat er noe å skryte av. Følg interessene dine, les på nettsidene til universiteter og høyskoler, finn ut hva fagene inneholder, hva du kan jobbe med, og ta det derfra!  

Anonymkode: c2491...625

[globalagogo]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal selv søke med inn på siviløkonom studiet, men alle jeg har snakket med innen området forteller med at man må være glad i å jobbe med tall. 
Selv om man søker med bachelorkarakterene for å komme inn på master så betyr det ikke at man klarer å oppnå et snitt på C eller B for å komme inn på masterstudiene, spesielt dersom man ikke takler fagene som inneholder matematikk. Jeg vil tro store deler av studiet om forståelsen av tall og markedet, og jeg tror ikke at man kan oppnå dette med å gange eller dele noen tall på en kalkulator. Mulig at man også skal forholde seg til noen kryptiske formler, men ikke vet jeg.

Kanskje samfunnsøkonomi er mindre matterelatert? 

Anonymkode: 88819...35d

Masse matte i samfunnsøkonomi 

[AnonymBruker]

Jeg hadde 2 i 1MY tilsvarende 1PY, og det ble ingeniør av meg! Men jobber ikke med tall da.
Om du interesserer deg for eiendomsmegling, så vil det nok være lettere motivere seg for å klare matte og økonomifagene. Men husk at det er mye matte og økonomi for en eiendomsmegler.
Arbeidsmarkedet er tøft over alt, og kan også endre seg. Mitt kull fikk vite at det var lett få seg jobb, og 16% har relevant jobb noen år etter uteksaminering...

Men om du ikke liker tall eller har tallforståelse, hvorfor ikke ta ett friår for å finne ut hva som interesserer deg?
 

Anonymkode: 2da92...d8d

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Da holdes jeg meg langt unna dette studiet, så kan noen som er flinkere enn meg gjøre nytte av seg i steden. Du har rett i at det blir bortkastet tid, energi og ressurser om jeg hadde falt av og droppet ut... Føler meg så utrolig dum, som ikke klarer p-matte en gang. Hva faen er galt med hodet mitt liksom? Jeg tenkte i grunn at jeg fortsatt er ung og at jeg jo eldre jeg blir kan bli flinkere og mer moden... Derav kanskje klarer jeg matte likevel... Har hørt om flere som har vært dårlige i matte, men så blitt kjempe flink som voksne... Hadde håper på å bli en sånn en, er så ufattelig flaut å være så dårlig som meg...

Jeg vet hva en siviløkonom er, men altså det er ikke sånn at jeg har tenkt på yrket fordi jeg tror jeg vil trives. Slike jobber er egentlig ikke noe for meg, men jeg har ingen interesser, og heller ingen sterke sider. Jeg vil i hovedsak jobbe med mennesker, da spesielt barn (ikke lærer da), så har tenkt på sosionomutdanningen... Nei jeg vet ikke altså, som sagt så er jeg egentlig ganske mislykka, og rådgiver på skolen sa at hvis jeg ikke har noen interesser og sterke sider, så ba hun meg om å finne studier/yrker med høy lønn, og bruke det som motivasjon. Faktisk har flere sagt at jeg burde følge lønnen siden jeg ikke har noen helt spesielle ønsker... 

Dere har rett, føler meg enda dummere nå hahahah. Legger fra meg alt som har med matte å gjøre fra nå av, det er vel bare ikke tingen for meg. Igjen takk for svar

Anonymkode: 4d2ac...edd

Vet ikke hvorfor du legger så mye vekt på matematikken...Det er da mange evner folk kan ha, matematikk er EN av dem. 

Hvorvidt man er god i matte har flere årsaker - genetikk (noen har et matematisk hode), hvorvidt man synes det er spennende samt hvor mye man øver på det. Matematisk tenkning er også en slags "muskel" man må holde ved like. Noen kan absolutt bli bedre, selv om de ikke blir de fremste innen feltet. 

Uansett - hva var årsaken til at du tenkte i retning siviløkonom i utgangspunktet? Hva var det som trakk deg mot det, når matte uansett ikke er din greie? Jeg har studert økonomi og selv om jeg selv er disponert for matematikk og alltid har taklet det bra, har det også vært tider der jeg har fått fullstendig fnatt. Så jeg kan knapt forestille meg hvordan det er for noen som i utgangspunktet sliter med matte.

Hvilke fag på skolen er det du liker?

Anonymkode: 04659...b8f

[Menchit]

Fikk du 2 fordi du ikke jobbet med faget? Eller har du anstrengt deg og likevel ikke oppnådd bedre resultat? 

Hvis det første er tilfelle ville jeg tatt opp igjen dette faget, mange får bedre karakterer med mer innsats. Matte er et typisk modningsfag, der det trengs mye mengdetrening om man kan kalle det det. Mange innbiller seg også at de er dårlig i matte fordi de rett og slett har for dårlige forkunnskaper med seg fra ungdomsskolen, og derfor ikke har rette forutsetninger for å forstå matten på videregående. Da er det lett å gi opp, og si til seg selv at "jeg er ikke et matte menneske". Sett det mange ganger, folk som tror de er elendig i matte får gode resultater med riktig hjelp.

[I Grosny]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville aldri funnet på å anbefalt noen med så dårlige forutsetninger å bli siviløkonom. Det handler ikke bare om at karakteren din i den enkleste matematikken er skremmende dårlig, men mest om at dette er et ganske tydelig tegn på at dine evner og ferdigheter IKKE befinner seg innenfor matematikk. Og vil du egentlig ha en jobb hvor arbeidsdagen din kun består av tall, avanserte statistiske modeller og beregninger? Det er ikke sånn at en kalkulator gjør ting lettere; du må kunne formlene, forstå sammenhengene og evt. lage dine egne matematiske modeller, og det har du rett og slett ikke forutsetninger til å klare uten de nødvendige forkunnskapene i matematikk. Vær også klar over at flere studier innfører strengere krav i matematikk fremover; jeg ser at flere lektorstudier i realfag + generelle realfagsstudier ved blant annet UiO går fra å kreve S1+S2 til R1+R2, og dette kommer sannsynligvis også til å bli tilfellet på de mer økonomiske studiene etter hvert. Grunnen til dette er todelt: 1) det utdannes enormt mange innenfor økonomifagene, og mange (siviløkonomer inkludert) får ikke jobb, og 2) studenter på realfaglige studier har så elendige forkunnskaper i matematikk at strykprosenten (og dermed frafallet) er skyhøyt, og dette taper universitetene og høyskolene store penger på - samt at de som kommer inn på studier uten egentlig å ha forutsetninger for å klare seg kaster bort tid, studielån og ressurser på et studie hvor de aldri burde ha fått plass i utgangspunktet.

Det er for øvrig også sånn at du må dokumentere ferdighetene dine. Og høyskolen/universitetet kan følgelig be om å få vitnemålet ditt fra VGS - som strengt tatt ligger tilgjengelig i SOs database uansett. Og om du mot alle odds skulle klare å få den plassen (du må ha B i snitt, C er ikke på langt nær nok, bare så det er sagt med én gang - det er et absolutt minstekrav mens de aller fleste søkerne har godt over gjennomsnittlige karakter, mao går det reelle inntakssnittet opp), så får du et problem når alle de andre studentene både har S/R-matematikk fra VGS OG har hatt avanserte matematiske fag underveis. Da faller du av, og du vil ha kasta bort tid, penger og ressurser igjen (med mindre du faktisk ville ha den bachelorgraden og kan bruke den til noe).

Vet du hva en siviløkonom er? Hva en siviløkonom gjør? Hvorfor er dette yrket interessant for deg, og hvilke ferdigheter og personlige egenskaper har du som gjør at dette er yrke du kunne tenke deg? Jeg spør fordi min erfaring tilsier at mange som svarer at de vil studere blant annet dette samt enkelte andre "prestisjestudier" ofte viser seg å ha lite peiling på hva slags jobb de faktisk skal utføre med den aktuelle graden, og på hvordan studiene er lagt opp, hva de inneholder osv..

Var jeg deg ville jeg begynt med mine egne interesser og sterke sider, tenkt på hva og hvordan jeg ønsker å jobbe i fremtiden (på et kontor, med tall, med mennesker, ute blant folk, dagtid, nattejobb..) og funnet studie derfra.

Anonymkode: c2491...625

Knakende bra innlegg!

Jeg har stor tro på å studere det man har lett for. Å slite seg gjennom ett helvete som man ikke takler godt er en fryktelig tung vei. Man gambler massevis av hundretusener og noen år på ett studium, og da har man ikke råd til å mislykkes.

[I Grosny]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde 2 i 1MY tilsvarende 1PY, og det ble ingeniør av meg! Men jobber ikke med tall da.
Om du interesserer deg for eiendomsmegling, så vil det nok være lettere motivere seg for å klare matte og økonomifagene. Men husk at det er mye matte og økonomi for en eiendomsmegler.
Arbeidsmarkedet er tøft over alt, og kan også endre seg. Mitt kull fikk vite at det var lett få seg jobb, og 16% har relevant jobb noen år etter uteksaminering...

Men om du ikke liker tall eller har tallforståelse, hvorfor ikke ta ett friår for å finne ut hva som interesserer deg?
 

Anonymkode: 2da92...d8d

Man kan fint bli eiendomsmegler via jusstudier og bli advokat. Jus er ikke så mye matte, og de som jobber lettest gjennom dette studiet er de som er knakende gode i skriftlig og muntlig norsk.

[AnonymBruker]

1 time siden, I Grosny skrev:

Knakende bra innlegg!

Jeg har stor tro på å studere det man har lett for. Å slite seg gjennom ett helvete som man ikke takler godt er en fryktelig tung vei. Man gambler massevis av hundretusener og noen år på ett studium, og da har man ikke råd til å mislykkes.

Mange fag på et studie (bachelor eller master) vil være et helvete selv om man interesserer seg i det yrket man utdanner seg til å bli. Det er tungt å studere for de fleste og noen fag er grusomme, og sånn er det bare. 

Anonymkode: 08297...8c0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange fag på et studie (bachelor eller master) vil være et helvete selv om man interesserer seg i det yrket man utdanner seg til å bli. Det er tungt å studere for de fleste og noen fag er grusomme, og sånn er det bare. 

Anonymkode: 08297...8c0

Det er da vanvittig stor forskjell på det. At studier til tider er slitsomt for de fleste er det ingen som har sådd tvil om, men det trenger selvsagt ikke være så hardt som det er når man velger et studium som i stor grad hviler på en ferdighet man ikke har...

Anonymkode: 04659...b8f

[AnonymBruker]

1 time siden, Menchit skrev:

Fikk du 2 fordi du ikke jobbet med faget? Eller har du anstrengt deg og likevel ikke oppnådd bedre resultat? 

Hvis det første er tilfelle ville jeg tatt opp igjen dette faget, mange får bedre karakterer med mer innsats. Matte er et typisk modningsfag, der det trengs mye mengdetrening om man kan kalle det det. Mange innbiller seg også at de er dårlig i matte fordi de rett og slett har for dårlige forkunnskaper med seg fra ungdomsskolen, og derfor ikke har rette forutsetninger for å forstå matten på videregående. Da er det lett å gi opp, og si til seg selv at "jeg er ikke et matte menneske". Sett det mange ganger, folk som tror de er elendig i matte får gode resultater med riktig hjelp.

Gode poeng her, signerer denne.

Fikk du 2 selv om du ga maksimal innsats, eller fikk du 2 fordi du delvis gav opp? Jeg hadde 2 i R1 matematikk fra vgs, og syntes matematikk var relativt kjedelig.

Jeg syntes derimot universet, og hvordan verden fungerer virket spennende, så jeg endte opp med å starte på et fysikkstudium ved UiO, som er et tungt matematisk studium. Jeg har et snitt mellom C og B i de rene matematikkfagene(kalkulus, lineær algebra, vektoranalyse, reell analyse etc) og det fikk jeg selv med store hull i forkunnskapene mine. Jeg hadde som sagt 2 i R1, og det var i tillegg 4 år siden jeg hadde matematikk på VGS da jeg startet på UiO. Matematikk er et modningsfag, og mange gir opp på grunn av at de tilnærmer seg faget på feil måte. Jeg tror definitivt det er mulig å komme seg igjennom matematikken på siv.øk om du frisker opp litt i løpet av sommeren. 

Siv.øk er ikke et veldig tungt studium når det gjelder matematikk, så jeg mener de fleste som legger ned litt arbeid bør klare matematikken der - Jeg vil påstå at til og med ingeniørmatematikk er hardere. Vi gjennomgikk så og si alt av "økonomi-matematikk"(differensliknigner etc) i et fag i første semester på fysikk, og det var overkommelig. 

Anonymkode: 216a4...19e

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og vil du egentlig ha en jobb hvor arbeidsdagen din kun består av tall, avanserte statistiske modeller og beregninger? Det er ikke sånn at en kalkulator gjør ting lettere; du må kunne formlene, forstå sammenhengene og evt. lage dine egne matematiske modeller, og det har du rett og slett ikke forutsetninger til å klare uten de nødvendige forkunnskapene i matematikk.

Anonymkode: c2491...625

Jeg er siviløkonom fra NHH, og ser knapt et tall i løpet av en arbeidsdag. Jobber som konsulent med spesialisering innen organisasjonsendringer og leanprosesser. Siviløkonomstudiet er noe av det beste man kan ta om man er usikker på hva man vil bli - det finnes hundrevis av retninger å ta videre, og når vennene mine fra studiet samles jobber vi med vidt forskjellige ting, og de færreste jobber med tall. 

Om jeg hadde kommet meg gjennom studiet uten en god forståelse for tall og matte er en helt annen sak. Så med unntak av at du har misforstått hva arbeidsdagen til en siviløkonom består i er jeg helt enig i dine poenger. 

Anonymkode: 9ae34...f20

[AnonymBruker]

Uff da, dere har rett alle sammen. 

Noen her har spurt om jeg jobbet hardt med matta og fikk 2, eller om jeg bare ikke gadd å løfte en finger... Sannheten er at jeg jobber ræva av meg... Satt oppe til midnatt og prøvde å forstå, spurte lærer om hjelp konstant, betalte hver måned på en nettside hvor jeg fikk undervisning hvor alt ble grundig forklart og hvor jeg fikk ekstra oppgaver. Jeg hadde to kladdebøker, èn med masse regler og en med masse oppgaver. Regelboka mi var veldig ryddig og hadde masse bra eksempler og forklaringer med forskjellige farger - Læreren min viste tilogmed frem regelboka mi gjentatte ganger fordi hun mente den var så bra. 

1p fikk jeg karakter 2 i standpunkt...

2p fikk jeg karakter 3 (her var jeg faktisk nesten opp på 4) i standpunkt, men 2 på eksamen...

Altså, når broren min på 11 år er bedre i matte enn meg og jeg ikke klarer å hjelpe han med matteleksene så er det nok bare å glemme matte. Tror jeg bare skal glemme matta også satse på å jobbe med barn og unge

Anonymkode: 4d2ac...edd

[AnonymBruker]

Må bare legge til at jeg vanligvis ikke er så optimistisk hahaha. Har perioder hvor jeg tror jeg klarer alt i verden, også tenker jeg litt etter og blir realistisk. Har bare så lyst til å lykkes med noe i livet... Alle rundt meg ser ut til å vite hva de vil og har klare mål. De har funnet seg selv og gir ikke opp ambisjonene sine... Jeg derimot har gitt litt opp og er redd for å bomme totalt i livet...

Anonymkode: 4d2ac...edd

[Ginavn]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare legge til at jeg vanligvis ikke er så optimistisk hahaha. Har perioder hvor jeg tror jeg klarer alt i verden, også tenker jeg litt etter og blir realistisk. Har bare så lyst til å lykkes med noe i livet... Alle rundt meg ser ut til å vite hva de vil og har klare mål. De har funnet seg selv og gir ikke opp ambisjonene sine... Jeg derimot har gitt litt opp og er redd for å bomme totalt i livet...

Anonymkode: 4d2ac...edd

 

TS, du høres litt ut som meg!  Hurra! Eller, egentlig ikke. Vet ikke hva jeg vil bli, har ingen klare interesser. Og matte. Nei, ikke faen. Du er ikke alene