Tiden etter manipulatoren

[AnonymBruker]

Over tid har jeg blitt eksponert for en person med psykopatiske trekk - eller kraftige manipulative trekk. Begge deler kan stemme. Uansett, jeg har vært klar over situasjonen lenge, og levd med den. Ikke nær familie. Nå har det blitt tydelig for flere, og personen er på vei bort fra meg. Nå sitter jeg igjen med en uvirkelig følelse - og jeg forstår hvor ille det har vært. Likevel er det vanskelig å snakke med utenforstående om. Føler meg på en måte lurt, på en måte feig for at jeg ikke har gjort noe før. 

Føler at kroppen skjelver, selv om den ikke skjelver uten på. Vet at alt ikke er endelig over enda, kan personen fremdeles snakke seg ut av situasjonen, og få folk til å tro at alt er min feil? 

Noen som har gode råd?

Anonymkode: c2dc4...b19

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke noen råd. Men jeg kjenner meg veldig igjen i problemstillingen din. Har opplevd det samme og føler meg full av skam og skyldfølelse for at jeg ikke kom meg vekk fra han før, og jeg syntes også det er ekkelt å se hvordan han flyr rundt og er så godt likt blant alle og klarer å få deg til å føle at det er din skyld og at han er helt uskyldig oppi det hele.. Han som fucka med meg er godt kjent i Oslo og ofte i avisene osv og jeg kjenner jeg blir kvalm av det. Gjør prosessen med å komme seg videre vanskelig også.. Det er helt sykt hvordan folk blir helt blinde for sånne, jeg var jo der selv og nå i ettertid er det grusomt. 

Håper det ordner seg for deg. 

Anonymkode: 20b01...9af

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Over tid har jeg blitt eksponert for en person med psykopatiske trekk - eller kraftige manipulative trekk. Begge deler kan stemme. Uansett, jeg har vært klar over situasjonen lenge, og levd med den. Ikke nær familie. Nå har det blitt tydelig for flere, og personen er på vei bort fra meg. Nå sitter jeg igjen med en uvirkelig følelse - og jeg forstår hvor ille det har vært. Likevel er det vanskelig å snakke med utenforstående om. Føler meg på en måte lurt, på en måte feig for at jeg ikke har gjort noe før. 

Føler at kroppen skjelver, selv om den ikke skjelver uten på. Vet at alt ikke er endelig over enda, kan personen fremdeles snakke seg ut av situasjonen, og få folk til å tro at alt er min feil? 

Noen som har gode råd?

Anonymkode: c2dc4...b19

 

Hei

Hvis den personen er slik du frykter tror jeg du kanskje må innse at han allerede har vært deg i forkjøpet og svartmalet deg for alt og alle. 

Den følelse av uvirkelighet du sitter med er helt normal. Det er vanlig at man sitter forvirret igjen og lurer på hva i huleste var det som skjedde??

Legger ved en link. Den handler riktignok om et forhold som tok slutt men jeg kan tenke meg at reaksjonene er noenlunde de samme.

http://www.psykopaten.info/2015/10/hva-skjer-etter-bruddet-med-en-psykopat/

 

Anonymkode: abef6...1bf

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger, virkelig ikke lett dette. Tror selv at jeg er sterk, men merker at det gnager så inni hampen... Vanskelig å snakke med andre, for utenforstående kan ikke sette seg inn i dette ... 

Anonymkode: c2dc4...b19

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: abef6...1bf

Ja, prøver nok å trekke meg ned i driten som bare det, men det som er fantastisk er at det er mange som tror på meg og! Og det er godt, men likevel vanskelig 😬 

Anonymkode: c2dc4...b19

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en. Prøver egentlig bare å tenke at det har gjort meg sterkere som person at jeg klarte å gå i fra han. Og at jeg har blitt en bedre menneskekjenner og vil kjenne igjen varselstegnene neste gang, er lett å se alle varseltegnene når jeg ser tilbake. Er nok blitt mer skeptisk, men det er kanskje ikke en dum ting. Det finnes mennesker som ikke er gode og det finnes mennesker som ikke har din beste interesse i tankene. Føler jeg på dette styrer jeg unna.

Anonymkode: 59ce9...155

[AnonymBruker]

Jeg hadde venner å snakke med det om, om du ikke har det bil jeg anbefale deg å snakke med en psykolog. Det er viktig å snakke igjennom det du har opplevd og få anerkjennelse for hvordan det har påvirket det og fått deg til å føle deg!

Anonymkode: 59ce9...155

[Bellance]

Kjenner meg godt igjen! Er så fortvilende at alle våre felles venner tror på ham og støtter den "stakkars" mannen. Men kan jo ikke bebreide de heller, han klarte jo å lure meg i mange år også. Trodde det var meg det var noe galt med, og ble sykere og sykere. Vi hadde mange gode venner som stadig inviterte oss med på utenlandsurer, hytteturer, på byen og lignende Nå er det kun han som blir invitert. Jeg savner ikke ham men savner vennegjengen veldig!

Har meldt meg på et seminar i Oslo første helgen i april. Tror det kan bli godt å møte andre i samme situasjon, som forstår hvordan det er. http://www.epitel.info/index.php/web/artikkel_aktivitet/velkommen_til_frihet