Dårlig kosthold - reaksjoner på kjærlighetsfronten

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en greie som er litt vanskelig.. Nemlig det at jeg har et dårlig kosthold.

Helt siden jeg var liten har jeg vært kresen. Ekstremt kresen. Mor og far har hatt mange vanskelige situasjoner med meg under matbordet. Hvorfor jeg er sånn aner jeg ikke, men jeg liker ivertfall veldig lite mat.

Fisk takler jeg ikke, uansett form. Spiser heller ikke kjøtt, med mindre det er kjøttdeig. Alt som har store korn i seg hater jeg, så en del brød klarer jeg ikke å spise. Til frokost spiser jeg bare knekkebrød uten pålegg (liker ikke pålegg) Eller ostesmørbrød (ketchup og smeltet ost i fint brød). Jeg liker ikke grønnsaker og frukt. Ris, poteter og pasta liker jeg heller ikke, med mindre det er potetmos

Jeg er derimot veldig glad i smågodt, potetgull, sjokoladepudding og fløteis.

Nå er jeg 23 år, har flytta ut og har bestemt i mange år selv over hva jeg skal spise. Det er veldig deilig. Men nå har tingen seg sånn at jeg har fått meg kjæreste, og hun er skikkelig sur over dette med mat. Vi har bare vært sammen i en mnd, men hun begynner å bli masete allerede når det kommer til maten. Her om dagen hadde hun kjøpt sushi, selv om jeg har sagt klart ifra at jeg hater absolutt all fisk. Da ble hun plutselig kjempesur og kalte meg barnslig. Jeg mener nå heller at det er hun som er barnslig, som skal presse sine matvaner over på andre.  Nå begynner jeg for å bli litt stressa over hele greia. Det ville vært veldig trist om vi slår opp over noe så simpelt som mat? Samtidig synes jeg hun er den urimelige her, jeg mener jeg selv må få lov til å bestemme hva jeg skal spise.. Eller er det jeg som er helt på bærtur her? Trenger forøvrig ingen kommentarer over hvor dårlig kosthold jeg har, det vet jeg alt.

Anonymkode: fefd5...dca

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke taklet en kjæreste med såpass begrenset kosthold. Det er foreldrene dine som har forsømt oppdragelsen her.

Anonymkode: 99ede...016

[AnonymBruker]

Nei, æsj. Lær deg å spise vanlig mat. Jeg hadde ALDRI giddet å være sammen med deg.

Anonymkode: e0566...b66

[Lula]

Selv er jeg veldig glad i og interessert i alle typer mat. For meg er det spennende å oppdage og utforske nye smaker.
Når jeg er på ferie for eksempel er matopplevelsene kanskje den største delen av å oppdage nye steder og kulturer.
For meg hadde det vært uaktuelt å være sammen med en mann som hadde et så ekstremt begrenset kosthold som det du har.
Selvsagt skal du selv få bestemme hva du skal spise, men jeg hadde opplevd det som veldig begrensende om min partner ikke delte min glede rundt mat og måltider.

[Strixvaria]

Jeg hadde ikke giddet å være sammen med en som ville leve på ostesmørbrød og sjokoladepudding, det synes jeg er så turn-off at jeg har nesten ikke ord for det. Hvordan skal dette liksom fungere i familieselskap, parmiddager og andre sosiale settinger som involverer mat? "Nei, typen min spiser ikke kjøtt, fisk, grønnsaker eller noe som er kornete, hehe.." 

Du bør kanskje vurdere å ta inn over deg at det å ha så store sperrer på helt normale ting (grønnsaker, fisk, kjøtt) gjør noe med din attraktivitet som partner - og som venn, om jeg skal være helt ærlig. Jeg kan ikke tenke meg noe særlig mer flaut enn å skulle ha med meg en så "kresen" mann på noe, verken som partner eller kompus. Det vil si, det hadde vel ikke gått an heller, for det ville blitt krangel om maten. Kult å ha med seg en som deg på restaurant hvor alle andre spiser finere mat og koser seg mens du nekter å spise noe annet enn ostesmørbrød - på loff! Kjenner jeg blir litt flaut bare av å tenke på dette.

Men ja, du velger jo selv. Og alle valg her i livet har konsekvenser.

[kvinneguide]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har en greie som er litt vanskelig.. Nemlig det at jeg har et dårlig kosthold.

Helt siden jeg var liten har jeg vært kresen. Ekstremt kresen. Mor og far har hatt mange vanskelige situasjoner med meg under matbordet. Hvorfor jeg er sånn aner jeg ikke, men jeg liker ivertfall veldig lite mat.

Fisk takler jeg ikke, uansett form. Spiser heller ikke kjøtt, med mindre det er kjøttdeig. Alt som har store korn i seg hater jeg, så en del brød klarer jeg ikke å spise. Til frokost spiser jeg bare knekkebrød uten pålegg (liker ikke pålegg) Eller ostesmørbrød (ketchup og smeltet ost i fint brød). Jeg liker ikke grønnsaker og frukt. Ris, poteter og pasta liker jeg heller ikke, med mindre det er potetmos

Jeg er derimot veldig glad i smågodt, potetgull, sjokoladepudding og fløteis.

Nå er jeg 23 år, har flytta ut og har bestemt i mange år selv over hva jeg skal spise. Det er veldig deilig. Men nå har tingen seg sånn at jeg har fått meg kjæreste, og hun er skikkelig sur over dette med mat. Vi har bare vært sammen i en mnd, men hun begynner å bli masete allerede når det kommer til maten. Her om dagen hadde hun kjøpt sushi, selv om jeg har sagt klart ifra at jeg hater absolutt all fisk. Da ble hun plutselig kjempesur og kalte meg barnslig. Jeg mener nå heller at det er hun som er barnslig, som skal presse sine matvaner over på andre.  Nå begynner jeg for å bli litt stressa over hele greia. Det ville vært veldig trist om vi slår opp over noe så simpelt som mat? Samtidig synes jeg hun er den urimelige her, jeg mener jeg selv må få lov til å bestemme hva jeg skal spise.. Eller er det jeg som er helt på bærtur her? Trenger forøvrig ingen kommentarer over hvor dårlig kosthold jeg har, det vet jeg alt.

Anonymkode: fefd5...dca

Men ønsker du å endre matvaner? Høres ut som du synes det er greit som det er. Nå når du er ung er du ikke plaget av det, men fortsetter du sånn kommer det til å synes og kjennes etterhvert. Jeg forstår at kjæresten din blir frustrert over at ditt kosthold. Mat er jo ikke bare ernæring, men måltidet er en sosial arena. Hvis kjæresten min hadde kosthold som deg kunne vi aldri spise sammen, eller da alltid hver vår mat. Det er hyggelig å lage måltider for hverandre, eller sammen, gå ut å spise osv. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg er ikke mann forresten, men jente.

Jeg skjønner jo at det er meg det er noe galt med, og ikke kjæresten. Det er ikke mamma og pappa som har gjort noe galt her. De har virkelig stått på for å fått meg til å like mat, og søskene mine er heller ikke sånn som meg. De spiser alt de får servert. Jeg får bare lyst til å kaste opp når jeg får servert noe jeg ikke liker, hater det. For meg er mat et nødvendig onde som jeg desverre må ha for å leve (bortsett fra smågodt og ostesmørbrød da) Dette har jeg løst med at alltid spiser hjemme, så er jeg sosial med folk etter måltider. Folk slipper å synes jeg er dust, jeg kan være med venner. Alle er fornøyde. 

... Bortsett fra kjæresten som er veldig lite fornøyd. Jeg vet at det er kjipt for henne at jeg liker så lite mat. Derfor har jeg foreslått at jeg skal slutte helt å spise foran henne, så slipper hun å irritere seg over det. Hun virker veldig usikker over meg, og det synes jeg er skikkelig trist.. Vil ikke at vi skal gjøre det slutt, og jeg føler virkelig ikke jeg har gjort noe galt heller.

Anonymkode: fefd5...dca

[kvinneguide]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg er ikke mann forresten, men jente.

Jeg skjønner jo at det er meg det er noe galt med, og ikke kjæresten. Det er ikke mamma og pappa som har gjort noe galt her. De har virkelig stått på for å fått meg til å like mat, og søskene mine er heller ikke sånn som meg. De spiser alt de får servert. Jeg får bare lyst til å kaste opp når jeg får servert noe jeg ikke liker, hater det. For meg er mat et nødvendig onde som jeg desverre må ha for å leve (bortsett fra smågodt og ostesmørbrød da) Dette har jeg løst med at alltid spiser hjemme, så er jeg sosial med folk etter måltider. Folk slipper å synes jeg er dust, jeg kan være med venner. Alle er fornøyde. 

... Bortsett fra kjæresten som er veldig lite fornøyd. Jeg vet at det er kjipt for henne at jeg liker så lite mat. Derfor har jeg foreslått at jeg skal slutte helt å spise foran henne, så slipper hun å irritere seg over det. Hun virker veldig usikker over meg, og det synes jeg er skikkelig trist.. Vil ikke at vi skal gjøre det slutt, og jeg føler virkelig ikke jeg har gjort noe galt heller.

Anonymkode: fefd5...dca

Var du åpen om det tidlig i forholdet? Ettersom du har lagt deg til vaner med tanke på venner så ville det vel være naturlig å være åpen om det i datingfasen? Siden det begrenser livet ditt sånn. Det måtte vært veldig fint å finne en med noe lignende vaner kanskje, så trengte du ikke stresse med å skjule det, høres ikke så hyggelig ut det heller.

[Tahini]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bortsett fra kjæresten som er veldig lite fornøyd. Jeg vet at det er kjipt for henne at jeg liker så lite mat. Derfor har jeg foreslått at jeg skal slutte helt å spise foran henne, så slipper hun å irritere seg over det. Hun virker veldig usikker over meg, og det synes jeg er skikkelig trist.. Vil ikke at vi skal gjøre det slutt, og jeg føler virkelig ikke jeg har gjort noe galt heller.

Det beste er nok at dere går hver deres vei. Dette vil aldri fungere.

[AnonymBruker]

Kanskje du liker vegetarsushi? Er jo bare ris og avokado, mango osv. 

 

Anonymkode: 635f1...db1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg er ikke mann forresten, men jente.

Jeg skjønner jo at det er meg det er noe galt med, og ikke kjæresten. Det er ikke mamma og pappa som har gjort noe galt her. De har virkelig stått på for å fått meg til å like mat, og søskene mine er heller ikke sånn som meg. De spiser alt de får servert. Jeg får bare lyst til å kaste opp når jeg får servert noe jeg ikke liker, hater det. For meg er mat et nødvendig onde som jeg desverre må ha for å leve (bortsett fra smågodt og ostesmørbrød da) Dette har jeg løst med at alltid spiser hjemme, så er jeg sosial med folk etter måltider. Folk slipper å synes jeg er dust, jeg kan være med venner. Alle er fornøyde. 

... Bortsett fra kjæresten som er veldig lite fornøyd. Jeg vet at det er kjipt for henne at jeg liker så lite mat. Derfor har jeg foreslått at jeg skal slutte helt å spise foran henne, så slipper hun å irritere seg over det. Hun virker veldig usikker over meg, og det synes jeg er skikkelig trist.. Vil ikke at vi skal gjøre det slutt, og jeg føler virkelig ikke jeg har gjort noe galt heller.

Anonymkode: fefd5...dca

Du må behandle dette som det det er - et problem som du må få hjelp for.

Du spiser ikke frukt, grønnsaker, fisk, annen sjømat, noe som helst kjøtt (utenom kjøttdeig), ris, poteter, pasta. Med andre ord spiser du ingenting som et normalt menneskes diett består av. Det gjør deg disponert for veldig mange sykdommer og går utover helsen generelt. I tillegg er det et enormt sosialt handicap. Et som du har klart å tøyle til nå ved å antakelig ha en ekstremt aksepterende familie og å begrense deg sosialt. Men problemet må boble opp en gang - og det gjør det nå. 

Og jo, det er dine foreldres feil. Foreldre lærer barn hva mat er, og de skal introdusere de riktige tingene. De ga deg mat før du visste hva mat var, og før du hadde noen alternativer. Tingene du spiser er blitt introdusert for deg, og de er blitt introdusert på et tidspunkt av dine foreldre. De ga opp. 

Gå til legen og snakk om problemet ditt. Kanskje har du ikke fungerende smaksløker, eller en annen psykisk sperre. Uansett er det noe du må gjøre noe med.

Anonymkode: 99ede...016

[AnonymBruker]

For meg er det turn off med en kresen partner. Som flere skriver her, er mat så mye mer enn bare kjøttdeig. Det er slitsomt å måtte forholde seg til noen som har mye begrensninger innen mat. 

Jeg tror ikke fremgangsmåten til kjæresten din er riktig når hun maser/presser deg til det. Du må selv ville det, og partneren din må være tålmodig. Skriv ned tankene dine når det gjelder å prøve noe nytt, det ubehaget du føler, og skriv deretter ned hva du føler når du har smakt på maten. Ikke gap over mye på en gang. Du kan prøvd å blande enkelte råvarer sammen med maten du liker. Og det er mulig å bli kvitt skrekken. Hadde du vært i min omgangskrets, hadde jeg med glede hjulpet deg😊 Jeg har hittil hjulpet tre stykker. 

 

Anonymkode: c1be0...8de

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du må behandle dette som det det er - et problem som du må få hjelp for.

Du spiser ikke frukt, grønnsaker, fisk, annen sjømat, noe som helst kjøtt (utenom kjøttdeig), ris, poteter, pasta. Med andre ord spiser du ingenting som et normalt menneskes diett består av. Det gjør deg disponert for veldig mange sykdommer og går utover helsen generelt. I tillegg er det et enormt sosialt handicap. Et som du har klart å tøyle til nå ved å antakelig ha en ekstremt aksepterende familie og å begrense deg sosialt. Men problemet må boble opp en gang - og det gjør det nå. 

Og jo, det er dine foreldres feil. Foreldre lærer barn hva mat er, og de skal introdusere de riktige tingene. De ga deg mat før du visste hva mat var, og før du hadde noen alternativer. Tingene du spiser er blitt introdusert for deg, og de er blitt introdusert på et tidspunkt av dine foreldre. De ga opp. 

Gå til legen og snakk om problemet ditt. Kanskje har du ikke fungerende smaksløker, eller en annen psykisk sperre. Uansett er det noe du må gjøre noe med.

Anonymkode: 99ede...016

Er enig i denne. Det er overhode ikke bra for helsen din å ha et sånt kosthold som du har. Og du blir jo ganske så begrenset når det gjelder det sosiale liv.

Du kan ikke bare tenke at "sånn er det/jeg". Det her må du prøve å fikse. For du kommer garantert til å bli syk av dette her, og du kommer til å ha kjempe store utfordringer på kjærlighetsfronten. Ja, det er mange som ikke hadde giddet å vært sammen med noen som er så begrenset i matveien.

Du kan faktisk lære deg å like mat. Jeg tipper at foreldrene lot deg slippe ganske billig unna, selv om de sikkert snakket om at du skulle prøve forskjellig mat osv osv. Men du fikk sikkert lov til slutt til å spise et smørbrød i stedet for middag, siden de var livredde for at du ikke skulle få i deg mat i det hele tatt. Her skulle de bare ha sagt at det her er det vi har, og det er det du må spise hvis du er sulten (altså ikke noe smørbrød). Og i dag skyr du unna all mat som du ikke liker (som faktisk så og si er all mat).

Jeg hatet grønnsaker fram til jeg ble 20 år. Syntes det var ekkelt rett og slett (unntatt mais). Men jeg syntes til slutt det ble for flaut å skulle  være voksen og si "liker ikke grønnsaker". Så jeg tvang meg selv rett og slett til å spise det. Og det tok sin tid, fra ekkelt, til tålelig, til veldig godt. 

For ett par år siden bestemte jeg meg for at jeg skulle begynne å tåle litt mer sterk mat (følte halsen min brant opp dersom det var litt krydder oppi). Tok en gradvis opptrapping med krydder i maten. I dag vil jeg helst ha bare sterk mat (er den ikke sterk i utgangspunktet så pleier jeg å peise på med tabasco eller chilisaus). Altså, det var jo aldri nødvendig at jeg skulle begynne å like sterk mat. Jeg var mer opptatt av at jeg faktisk klarte å spise det når jeg ble invitert på middag til noen for eksempel  (ganske mange er glad i sterk mat). Igjen - det er faktisk pinlig å være voksen og si "jeg liker ikke" eller å sitte å pirke i maten.

Poenget er. Det her kan du gjøre noe med. Og det burde du starte med asap!

Anonymkode: 7449b...96e

[Lula]

Hvis kjæresten din er glad i mat og det å samles rundt et måltid er viktig for henne tror jeg neppe du løser problemet med å slutte å spise foran henne. Det vil være utfordrende og et stort savn at du ikke deltar i denne type sosiale settinger med henne.
Jeg elsker å samles rundt et måltid både til hverdag og fest. Menneskene rundt bordet er selvsagt det viktigste, men maten og matgleden er likevel en sentral del av det. Om min mann ikke kunne/ønsket å være en del av det hadde ikke forholdet vært noe å satse på selv om det var mye annet som var positivt.

[AnonymBruker]

Seff er dette er problem, hvem vil være sammen med noe som er direkte usunne og som ødelegger for en eventuell fremtid ved å disponere seg selv for så mange sykdommer? Du vet nok selv godt at dette er et stort problem du må fikse. Enten skjerp deg selv, gå i terapi elns, du har problemer som kan fikses. Jobb med deg selv. 

Anonymkode: 320db...1ae

[AnonymBruker]

For det første. Søk hjelp. Dette er ikke normalt og nå er du så stor at du burde skjønne du trenger profesjonell hjelp. 

For det andre kommer dette til å bli en ekstremt stort hinder i forhold. Du har matvaner på linje med en trassig femåring, og svært få ønsker en partner som oppfører deg som en unge ved matbordet. 

Og sett deg og se noen av "Hellstrøm Rydder Opp Hjemme". Da ser du at du ikke er alene, hvor mye dette tar på forhold og at det er mulig å snu på det. 

Her hadde det vært kroken på døra med en gang dette kom fram. Å date noen med et slikt kosthold er uaktuelt. Å aldri kunne kose seg med mat sammen fordi partneren ikke liker annet enn kjøttdeig og smågodt er uaktuelt. 

Anonymkode: ac8f7...1e2

[Nappetass1]

Får frysninger på ryggen av voksne mennesker som er så kresne som deg, tenker automatisk at en da er oppvokst som en bortskjemt drittunge og oppfører seg deretter. Sorry. Kanskje du kan få noen tips av ernæringsfysiolog?

[Aamu]

Hva spiser du egentlig? Ble nysgjerrig Men jeg klarer absolutt å se for meg at det er vanskelig når dere ikke kan spise samme middag... akkurat sushi hadde ikke jeg spist heller, men en porsjon lapskaus liksom? Spaghetti? 

 

[Gjest Else-Britt]

Jeg er enig med kjæresten din i at du er barnslig. Å være kresen i kosten er i samme "landskap" som det å ikke kunne knyte skoene sine selv, eller måtte tørkes av noen andre etter å ha vært på do. Det er ikke din feil at du ikke har lært deg matkultur fra barndommen av (det er foreldrene dine sin feil), men det er din feil at du fortsetter å være så negativ til alt du blir servert, og ikke vil prøve å like det en gang. Jeg har en venn som var akkurat sånn som deg, likte kun wienerpølse og potetstappe. Men så disset vi ham så mye for det at han etter hvert begynte å prøve litt nye ting. I dag er han så godt som alt-etende, og kan ikke fatte at han lot seg selv gå glipp av så mye på den kulinariske fronten. Dama hans er også fornøyd med det, regner jeg med.

Endret 24. januar 2017 av Else-Britt

[AnonymBruker]

Dere vet tydeligvis ikke noe om hva det innebærer å være "kresen". Jeg er også litt kresen, (ikke så ille som TS,og jeg har noe jeg liker innenfor alle matgrupper) og det har ABSOLUTT ingenting med foreldrene mine og oppdragelsen min å gjøre. Jeg MÅTTE spise det vi hadde til middag som liten. Uansett hvor mange ganger jeg spiste f.eks torsk,så likte jeg det aldri,hatet det bare mer og mer. Og vi hadde mye forskjellig til middag. Foreldrene mine hadde lite å rutte med,og jeg var ikke bortskjemt på noe som helst slags måte. Jeg har bare sterke smaksløker som vet hva de vil. Når det er sagt,prøver jeg å finne sunne ting som jeg ikke blir direkte kvalm(men ikke liker) av og til,og har dem til middag. F.eks liker jeg ikke noe fisk,men spiser jevnlig den fisken jeg syns smaker minst ille,fordi det er sunt for kroppen. Jeg synes du og kjæresten bør møtes på midten. Hun må godta at det er mye du ikke liker,men du bør nok også prøve å spise litt mer variert,ikke minst for din egen helse.

Anonymkode: f06fa...b34