Når besteforeldre får et nytt barnebarn

[AnonymBruker]

I vår familie er det flere barnebarn fordelt på flere foreldrepar, og som alle bor i samme kommune som sine besteforeldre på den ene siden. Så kom det et nytt barnebarn i oktober. Og vi andre var innstilt på at besteforeldrene ville besøke babyen mye, det er jo naturlig. Problemet her er at babyen tre måneder gammel, og besteforeldrene er på besøk nesten hver dag, mens de andre barnebarna knapt har sett besteforeldrene siden babyen kom. Jeg har egentlig alltid syns mange har for høye forventninger til besteforeldre, men dette syns jeg er litt trist. Mine barn spør etter besteforeldrene stadig vekk, og vi har invitert besteforeldrene på besøk mange ganger, men hvor det aldri passer fordi de skal til babyen.

Er dette normalt? Da vi fikk våre barn, var det ikke snakk om å ha besøk av besteforeldre så å si hver dag. Det var verken vårt eller besteforeldrenes ønske da. Vi klarte oss selv, selv om jeg var dårlig lenge etter begge fødslene. Vi hadde vanlig besøk av besteforeldre ca. en gang i uka, og barna våre har fortsatt å ha et godt og nært forhold til besteforeldrene. Mens besteforeldrene nå går masse turer med babyen for å avlaste, lager middag hjemme hos de nybakte foreldrene, hjelper til med husarbeid, kjøper inn ting osv. Og de har jo en mye roligere baby enn vi hadde, så jeg forstår ikke helt hva som "brenner" så veldig. Jeg vil ikke virke misunnelig ved å ta opp dette, men jeg må bare innrømme at det er litt sårt. At vi ikke fikk samme hjelp, er greit, men at mine barn plutselig overses fullstendig syns jeg er leit. Noen andre som har vært i lignende situasjon? Skal vi bare vente på at dette går over av seg selv? Burde jeg hinte litt? Er det greit at besteforeldre forskjellsbehandler så til de grader, selv om det er en spesiell situasjon når en baby er liten?

Anonymkode: ddc81...7da

[AnonymBruker]

Har besteforeldrene et bedre forhold til foreldrene til babyen, enn til dere kanskje? Har foreldrene til babyen pleid å være litt "uansvarlige", eller "umodne"? Kan hende de føler de trenger mer hjelp enn de spør om. 

Er barna dine store? (Dvs 5 år +) Kan hende de synes det er skikkelig stas med baby igjen Eller kanskje de vet noe du ikke vet... 

Anonymkode: cfe3a...2cd

[AnonymBruker]

Det er akkurat samme her. Jeg vet ikke om det er normalt, men her er det svigers som er ufattelig mer opptatt av datteren sin, sin datter (Nå fikk deres datter, det første jente-barnebarnet, kan jo ligge noe i det?) som snart er 4mnd. De handler og kjøper inn alt, er konstant barnevakt, hatt tilsammen nesten 10 overnattinger fra ungen var 2-3 uker gammel osv.

Hos oss var de vel barnevakt første gang når han var rundt 10mnd og første overnatting når han var nesten 2år. Vi har forøvrig førstefødte barnebarnet i begge familiene.. Kun fått gaver til bursdag og jul o.l(mener ikke at de skal kjøpe inn ting, men altså) Jeg prøver å akseptere det, men å se vårt barn blir enda mer dyttet unna etter babyen kom, enn han allerede var, og at han hele tiden spør etter dem gjør vondt.

Anonymkode: 47a23...72f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I vår familie er det flere barnebarn fordelt på flere foreldrepar, og som alle bor i samme kommune som sine besteforeldre på den ene siden. Så kom det et nytt barnebarn i oktober. Og vi andre var innstilt på at besteforeldrene ville besøke babyen mye, det er jo naturlig. Problemet her er at babyen tre måneder gammel, og besteforeldrene er på besøk nesten hver dag, mens de andre barnebarna knapt har sett besteforeldrene siden babyen kom. Jeg har egentlig alltid syns mange har for høye forventninger til besteforeldre, men dette syns jeg er litt trist. Mine barn spør etter besteforeldrene stadig vekk, og vi har invitert besteforeldrene på besøk mange ganger, men hvor det aldri passer fordi de skal til babyen.

Er dette normalt? Da vi fikk våre barn, var det ikke snakk om å ha besøk av besteforeldre så å si hver dag. Det var verken vårt eller besteforeldrenes ønske da. Vi klarte oss selv, selv om jeg var dårlig lenge etter begge fødslene. Vi hadde vanlig besøk av besteforeldre ca. en gang i uka, og barna våre har fortsatt å ha et godt og nært forhold til besteforeldrene. Mens besteforeldrene nå går masse turer med babyen for å avlaste, lager middag hjemme hos de nybakte foreldrene, hjelper til med husarbeid, kjøper inn ting osv. Og de har jo en mye roligere baby enn vi hadde, så jeg forstår ikke helt hva som "brenner" så veldig. Jeg vil ikke virke misunnelig ved å ta opp dette, men jeg må bare innrømme at det er litt sårt. At vi ikke fikk samme hjelp, er greit, men at mine barn plutselig overses fullstendig syns jeg er leit. Noen andre som har vært i lignende situasjon? Skal vi bare vente på at dette går over av seg selv? Burde jeg hinte litt? Er det greit at besteforeldre forskjellsbehandler så til de grader, selv om det er en spesiell situasjon når en baby er liten?

Anonymkode: ddc81...7da

Foreldre kjenner sine barn. Og de kan godt ha tilgang på info dere ikke har. Altså: det kan hende at besteforeldre har info som gjør at de nedprioriterer alt fordi situasjonen for dem og foreldre er klassifisert som "krise". Og det er ikke sånn at en nødvendigvis synes en kan fortelle alle søskenene om situasjonen.

 

Uansett: dette er snakk om foreldrene til en av dere: gjør som andre fornuftige voksne og spør hvorfor de gjør som de gjør. Du får et svar.

Anonymkode: c1565...a6f

[EvaLena]

Bare venn deg til det først som sist. Min eks svigermor vsr likedan og hun endret seg aldri. Det var kun datteren og hennes barn som var moro.

[AnonymBruker]

Det er ofte slik at mormorer føler det lettere å slippe til enn farmorer gjør, fordi mormor har et nærere forhold til sin datter enn til sin sønn eller svigerdatter.. Andre grunner som nevnes over her, kan kanskje også forklare. Er det muligens også siste barnebarnet? Om de tror det, så kanskje de vil nyte det ekstra? Rent praktisk kan det ha med ork å gjøre: En baby ligger jo i ro, det er ikke slitsomt på samme måte større barn. Men jeg skjønner at det er litt trist og jeg hadde nok sagt fra om det fortsatte, at det er synd de gjør slik forskjell på barnebarna som jo alle ikke bor så langt unna..

Anonymkode: 6d389...3f5

[Belima]

Jeg er mormor heldigvis. Det er alltid enklere for en datter å spørre/snakke med sin mor uansett hva det gjelder, enn sin svigermor. Dere som er mødre her inne, hvem ringer dere først til hvis dere lurer på noe? Mamma eller svigermor? Selv hadde jeg ingen mamma å ringe til da jeg selv ble mor, men innrømmer at jeg savnet henne ekstra da. Jeg hadde en flott svigermor/farmor, men det var ikke så lett å snakke med henne som jeg vet det hadde vært å snakke med min egen mamma. Hun var en praktfull farmor for min datter som var det eneste barnebarnet hun fikk. Nå som jeg er mormor til to selv,  er det meg min datter ringer til for å spørre om råd eller barnevakt. Svigersønnen min har aldri spurt om barnevakt på de 9 årene de har hatt barn. Alltid min datter som spør.  Har en venninne som er farmor og "klager" på hvor lite hun får låne barnebarna. Som hun sier: Det er alltid mormor som får førsteretten på de. Siden vi er flere som er mormor og bare hun som er farmor, så har alle vi mormødre mer kontakt med barnebarna enn hun har. Jeg synes synd på henne for hun vil jo så gjerne, men som hun selv sier: (farmoren)  Jeg brukte jo også min mamma når jeg trengte hjelp. Kanskje pappaene bør være flinkere til å innvolvere sine mødre. At de ringer sin mor og ber om barnevakt eller besøk. Da må jo vi mødre finne oss i det også.

[AnonymBruker]

Hos oss er det også slik - besteforeldrene har nærmest flyttet inn hos sitt nye barnebarn, som bor et stykke unna oss, og hjelper med ALT mulig der. Mine barn har ikke sett besteforeldrene på lenge. Jeg sendte en mms for noen uker siden med bilde av barna, og skrev: "Ha en fin helg! Vi savner dere! "

De er hos det nye barnebarnet nå (som har rukket å bli ett år allerede) og hjelper til med tilvenning i barnehage etc mens foreldrene jobber. Har vært borte i over en mnd. Da det var tilvenning hos oss, brukte vi den tiden det tok, jobbet litt redusert, tok avspasering, det kunne *virkelig* ikke falle oss inn å spørre om hjelp til dette.

Har lyst til å sende en ny hilsen-melding fra barna, til min mor, og si at de er savnet. Men nå har det gått så lang tid at de faktisk ikke er savnet lenger. Barna mine (på 3 og 6 år) snakker ikke om besteforeldrene lenger, og spør aldri etter dem.

Jeg har dårlig samvittighet når jeg ber om barnevakt for en ettermiddag - og kjøper som regel med en liten ting til min mor som takk. Men jeg skjønner nå at det trenger jeg VIRKELIG ikke å ha, når de er barnevakt i månedsvis i strekk hos min brors familie.

Anonymkode: cac69...f4a

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har besteforeldrene et bedre forhold til foreldrene til babyen, enn til dere kanskje? Har foreldrene til babyen pleid å være litt "uansvarlige", eller "umodne"? Kan hende de føler de trenger mer hjelp enn de spør om. 

Er barna dine store? (Dvs 5 år +) Kan hende de synes det er skikkelig stas med baby igjen Eller kanskje de vet noe du ikke vet... 

Anonymkode: cfe3a...2cd

Jeg oppfatter ikke at de har noe bedre forhold til de andre foreldrene i utgangspunktet, så jeg ser ikke at forklaringen ligger der. De er heller ikke uansvarlige eller umodne. Dette er snakk om mennesker i 30-årene med gode jobber og ordnede forhold. De andre barna i familien er også små, og det er ikke lenge siden det nå nest yngste barnebarnet var baby. Det ligger også i kortene at det trolig kommer flere barnebarn fra flere hold.

Det kan så klart være noe de vet som vi ikke vet, men det er litt rart også, fordi i denne familien snakker alle med alle om alt vanligvis, og vi har snakket veldig åpent med foreldreparet om hvordan foreldrerollen er for dem o.l. Men dette foreldreparet har nok lavere terskel for å be om hjelp til ting enn resten, og sånn har det alltid vært. Det virker bare så rart for meg at besteforeldrene ikke ser at dette blir veldig skeivt, og at det ikke automatisk er sånn at man må hjelpe fordi man blir spurt. Men hvor stor andel av besøkene som handler om at de blir bedt om hjelp og hvor mye som er besteforeldre som tilbyr seg, vet jeg ikke helt, altså.

TS.

Anonymkode: ddc81...7da

[Gjest Marillia]

Jeg tror rett og slett jeg hadde blitt irritert om mine foreldre kom på besøk nesten hver eneste dag når jeg hadde nyfødt baby, det er vel ikke helt normalt? Mamma kunne stikke innom for å se den nyfødte og for ev å legge eldstemann, men mer som i 1-2 ganger i uka. Det er selvsagt stas med besøk og god hjelp fra besteforeldre, men ikke nesten hver dag nei...

Kan ikke skjønne at besteforeldre heller kan "glemme" de andre barnebarna heller!

[AnonymBruker]

TS-  er dette en jente eller en gutt vi snakker om og er hun en av de eneste jenter bb? 

 

Sitat

Kanskje pappaene bør være flinkere til å innvolvere sine mødre. At de ringer sin mor og ber om barnevakt eller besøk. Da må jo vi mødre finne oss i det også.

ABSOLUT!  Har bare gutter og jeg gruer meg litt til de blir stor og får barn som jeg leser og hører så mange grusomme historier av svigermødre/farmødre som blir presset helt ut av livet til guttene sine, og deretter barnebarna, fordi de vil helst til sine egne mødre.  

Anonymkode: 84dcf...0c1

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS-  er dette en jente eller en gutt vi snakker om og er hun en av de eneste jenter bb? 

 

ABSOLUT!  Har bare gutter og jeg gruer meg litt til de blir stor og får barn som jeg leser og hører så mange grusomme historier av svigermødre/farmødre som blir presset helt ut av livet til guttene sine, og deretter barnebarna, fordi de vil helst til sine egne mødre.  

Anonymkode: 84dcf...0c1

Besteforeldrenes barn som nylig har fått en baby er en mann. Besteforeldrene har like mange gutter som jenter, så jeg ser ikke at kjønn har noe med akkurat dette å gjøre. Altså, jeg ser ingen trend i dette tilfellet at besteforeldrene er tettere på barnebarna til jentene enn guttene.

Anonymkode: ddc81...7da

[AnonymBruker]

Det var jeg, TS, som svarte over.

Anonymkode: ddc81...7da

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Besteforeldrenes barn som nylig har fått en baby er en mann. Besteforeldrene har like mange gutter som jenter, så jeg ser ikke at kjønn har noe med akkurat dette å gjøre. Altså, jeg ser ingen trend i dette tilfellet at besteforeldrene er tettere på barnebarna til jentene enn guttene.

Anonymkode: ddc81...7da

Jeg bare lurte - som dette kunne ha vært svaret på hvorfor de oppfører seg sann.  Det eneste jeg kan tenke meg er at foreldrene LA dem gjør det - og dere som ville helst ikke ha dem der hele tiden ønsker ikke denne type kontakten.  Tenk - nå har foreldrene fått hushjelp, barnevakt, og folk som lager dem middag helt gratis! 

Anonymkode: 84dcf...0c1

[AnonymBruker]

Har besteforeldrene nylig blitt pensjonister slik de har mer tid? Kanskje dette foreldreparet bare er mer åpne for å ta i mot besøk og hjelp? Jeg for min del hadde nok blitt sprø av å aldri få tid for meg selv. Hva med foreldrene hennes? Bor de langt borte?

Kan være mange årsaker til dette. Dere får invitere over både besteforeldre og de nybakte foreldre med baby.  

Anonymkode: 21361...cde

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å vite nøyaktig hva som er grunnen. Faktorer kan være:

- Problemer hos de nybakte foreldrene som dere ikke vet om. F.eks. fødselsdepresjon hos mor, som ofte er noe man ikke vil fortelle omverden om, men som er veldig tøft og krever at besteforeldre stepper inn og passer på både deprimert mor og baby, for å avlaste den nybakte faren som sikkert er i jobb.

- Det er lettere å ta del i en datters familieliv, enn svigerdatters. Mange har mer sperrer for å trenge seg innpå barseltiden til svigerdatter, og holder litt avstand så de ikke skal virke som plagsomme svigers som tråkker over intimgrensa. 

- De har et nærmere forhold til et av de voksne barna sine, av ymse grunner. Det føles trygt og konfliktløst å være såpass nært innpå dette barnet, mens forholdet med de andre barna har vært mer preget av konflikter/krangler opp igjennom og derfor holder de mer avstand.

- De er typen mennesker som må bli spurt veldig eksplisitt om hjelp og inviteres tydelig inn barnas liv for at de skal tørre å være såpass tilstedeværende - men når de blir spurt, går de "all in". At dette nybakte foreldreparet får mye hjelp, handler om at de er tydelige om sine behov for hjelp og ikke er redd for å be besteforeldrene steppe inn. De barna som er superydmyke og nesten ikke tør spørre foreldrene sine om hjelp uten å gi dem en vinflaske som takk, blir naturlig satt litt i skyggen fordi det blir mer "stivt". Veldig ofte i livet så må man selv kreve den plassen man ønsker å ha, ikke sitte på gjerdet og håpe at noen leser tankene dine.

Det beste er om den av dere som er besteforeldrenes barn (mannen din, hvis de er svigers for deg?) tar en prat med dem privat og spør om det er noen grunn til denne skjevfordelingen. Ikke vær anklagende, bare spør med et åpent sinn og fokuser på at dere og barna deres gjerne skulle hatt mer av dem i livet deres. Kanskje får dere en forklaring, kanskje er det den invitasjonen besteforeldrene trenger for å også komme nært innpå dere, eller så får dere ikke noe godt svar og forskjellsbehandlingen fortsetter. Sånn er det dessverre - man kan håpe at besteforeldre er reale folk som elsker alle barn og barnebarn like mye, men noen ganger er det ikke sånn, og det er kjipt - men da får man heller prioritere andre familiemedlemmer og venner som faktisk er interessert.

Anonymkode: e115e...bd2

[yabbadoo]

Dersom du er svigerdatter og barnet med baby er datter tror jeg det er grunnen. Min svigermor er mye mer med datteren sitt barn enn med de to sønnene sine barn. Tror det er som de over meg sier, at det er lettere for en mormor enn en farmor fordi farmorer er redd for å invadere og trakke svigerdatter på tærne. 

I tillegg tror jeg nok at datteren involverer sin mor mer, mens jeg og den andre svigerdatteren involverer vår mor mer. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har besteforeldrene nylig blitt pensjonister slik de har mer tid? Kanskje dette foreldreparet bare er mer åpne for å ta i mot besøk og hjelp? Jeg for min del hadde nok blitt sprø av å aldri få tid for meg selv. Hva med foreldrene hennes? Bor de langt borte?

Kan være mange årsaker til dette. Dere får invitere over både besteforeldre og de nybakte foreldre med baby.  

Anonymkode: 21361...cde

Nei, de er i full jobb, men er på besøk hos babyen etter jobb og ellers i helger. Og jeg tror de blir såpass slitne av det, siden de nærmer seg pensjonsalder, at de ikke presser inn noe særlig tid med øvrig familie når de ikke er hos baby, og det forstår jeg. Men det er nok noe der at vi sjelden ba om hjelp i babytiden, selv om jeg innerst inne sikkert drømte om at noen kunne trille babyen sånn at jeg kunne få slappe av litt. Så det at disse foreldrene får veldig mye handler nok om at de ber om mye. Og kanskje irriterer jeg meg litt fordi vi har klart mye selv, og så i tillegg fått kritikk for den lille hjelpen vi har fått fra de som på et tidligere tidspunkt ikke hadde barn selv.

Men det du nevner med å invitere har vi jo gjort, men det passer aldri. Og foreldrene med baby er ikke så glade i å dra bort foreløpig.

Men planen er nok å la det bero en liten stund til, og så ta det opp med besteforeldrene etter hvert. Kanskje er det bare en fase mens babyen fortsatt er helt ny. Jeg frykter bare at dette ikke kun er en fase, men at det nå legges et grunnlag som bygger forventninger hos foreldrene som besteforeldrene må leve opp til, og så er besteforeldrene "tapt" til evig tid hos de andre barnebarna.

 

TS.

Anonymkode: ddc81...7da

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det er nok noe der at vi sjelden ba om hjelp i babytiden, selv om jeg innerst inne sikkert drømte om at noen kunne trille babyen sånn at jeg kunne få slappe av litt. 

 

TS.

Anonymkode: ddc81...7da

Kunne ikke mannen din gjøre det da?

Anonymkode: 31bd6...bd9

[AnonymBruker]

Det var verken vårt eller besteforeldrenes ønske da

Forklaringen ligger vel her, du/dere ønsket jo ikke at de skulle være der så mye.

Anonymkode: 253df...d0c