Frustrert over livet og hvordan samfunnet er! *utblåsning*

[AnonymBruker]

Jeg syns igrunnen livet og verden bare blir mer og mer kjipt. Jeg hater hvordan samfunnet er i dag, og hva som forventes av den enkelte. Alle bare snakker om mobilen sin eller annen teknologi, og jeg syns det er virkelig uinteressant! På bussen er det alltid bare meg som ikke sitter med nesa nedi mobilen. Venninner sitter "sammen" på cafè og glor nedi hver sin "idiotskjerm". Hele livet foregår på sosiale medier. Selv er jeg avhengig av pc, men mobil kunne jeg faktisk klart meg uten, stort sett.

Til og med barn i de laveste trinnene på barneskolen har dette fokuset. Mobil, Ipad, snap osv. Når jeg ser hvordan barn er idag, så mister jeg helt lysten på å få selv. Hvordan skal presset bli på barn og unge i fremtiden, når det er så ille nå om dagen? Hvordan ser det ut om 5, 10 eller 20 år til?

"Alle" idag skal ta master eller gjerne høyere. En normal jobb med ok inntekt er ikke lenger godt nok. Det er bare det beste som funker. Status, økonomi og den peneste partneren man kan finne. Hvor mange skuffede skjebner blir det ikke, når de innser at det ikke er jobb til alle. For vi blir bare flere og flere mennesker i verden, og det blir trangere om jobbene.

Hvorfor får man egentlig barn lenger? Bare for å selvrealisere, uten å tenke på at dette barnet vil slite med å finne seg jobb i fremtiden? Vi blir flere mennesker, samtidig som flere jobber forsvinner og blir erstattet av teknologi.

Jeg mener at den beste tiden å vokse opp på må ha vært fra 1950-tallet og frem til årtusenskiftet. Da hadde vi økende velstand, uten at vi hadde medier som påla oss voldsomme krav som man ikke kan innfri. Selv jeg som er født på midten av 80-tallet, kjente aldri til noe press, hverken på klær, utseende eller noe annet. Verden har utviklet seg altfor mye de siste 20 åra. Helt vilt.

Ofte tenker jeg på hvorfor jeg fremdeles er her, jeg syns jo verden er et forferdelig trist og deprimerende sted.

Hva tenker du om livet, verden og samfunnet vi lever i idag?

Anonymkode: 011c2...bc5

[AnonymBruker]

Fint innlegg. Ingen tvil om at smarttelefonene tar opp sinnsykt mye tid. Tar ofte meg og mannen min i å trykke på hver vår mobil på sengekanten i stede for å prate sammen eller si god natt. 

Noe av det værste jeg ser er folk som glemmer å være til stede i øyeblikket og snapper i stede for å nyte det som skjer. 

Folk som dokumenter barnas oppvekst i sosiale medier.

For ikke å snakke om BLOGGERE... de må være noen av de dårligste innflytelsene vi har. Særlig de som skryter av lønnen sin eller sexlivet sitt... nevner ikke navn, men du snakker om å mangle bakkekontakt. Ufattelig at 30 000 folk gidder å lese de selfie kledde bloggene, kjøpt utseende her og der. 

Nei huff!! Internett skulle hatt aldersgrense 18 år!!👌😉 satt på spissen!!

Anonymkode: 40846...67f

[AnonymBruker]

Jeg tenker faktisk akkurat det samme som deg TS, og forsovet det den over meg skrev også. Jeg savner den tiden da mobiler fortsatt hadde tastatur (folk klådde i det minste ikke så mye med mobila da som de gjør i dag) da gikk det hvertfall an å være sosial med mennesker og livet handlet ikke om mobilen som det gjør nå..ja for ALT foregår på mobilen..hater hvordan alt skal være på såkalte "apper" hva skjedde med laptopen? er ikke pc'ene bra nok plutselig? Vel liker ikke sosiale medier heller men da blir man nærmest utstøtt om man ikke er der siden alle vennene henger der.. Nei huff, hadde jeg kunnet ville jeg dratt tilbake i tid, jeg er ikke lagd for at alt skal skje gjennom en skjerm, som de fleste menneskene lever igjennom. 

Anonymkode: 202be...74c

[absinthia]

Jeg er enig i deg at vi er alt for opphengt i å sitte foran skjermen - enten det er  mobilen eller dataen. Jeg bekymrer meg en del over hvordan det skal gå med øye til øye kommunikasjon og hjerneutviklingen i forhold til sosial kompetanse, som følge av at vi er mindre oppmerksomme på omgivelsene og mer på skjermen.  Og jeg er faktisk veldig glad i den nye teknologien og hva vi kan bruke den til. 

Når det gjelder motepress, kroppspress, osv, begynte jeg å kjenne på det som 9åring og jeg er født på 70-tallet. Jeg vokste opp i ei bygd og husker veldig godt at det i en periode på 80-tallet var bare bukser til 500-700 som var " de riktige" og at "alle" måtte ha en slik genser: http://solveigen.blogg.no/1232058192_15jan2009.html .  Et par år før " måtte" alle helst ha en joggedress ( eller andre klær) fra poco loco

Heldigvis hadde vi ikke råd til slikt hjemme hos meg, så jeg måtte lage min egen stil. Dvs det er i ettertid jeg tenker heldigvis, da det sto på følte jeg at jeg var totalt utenfor og fikk en del kommentarer på det, - gjerne daglig.  Ble positivt overrasket da de eldste barna mine ble 12-13 år og ingen noensinne hadde fått kommentarer på at de gikk i rimelige klær fra Cubus eller andre steder, for det gjorde faktisk de aller fleste andre også. 

Det andre presset du snakker om, har jeg aldri brydd meg om - muligens fordi jeg har vært vant til å ferdes i miljøer med folk som er litt kreative og/ eller forbruksbevisste / miljøbevisste og omgås alt fra folk med doktorgrader til kunstnere som jobber som servitører eller personlige assistenter på si. Har alltid sett på folk som er veldig opptatt av å anstrenge seg veldig for fasadens del som litt grunne. De har stort sett helt andre problemstillinger i livet sitt enn jeg og en rekke fler komplekser. Har derfor veldig få slike i omgangskretsen, selv om jeg egentlig har mange med god utdanning. 

Synes dagens foreldre er flinkere til å følge opp barna sine og å snakke med dem, enn de var da jeg var barn, det eneste jeg har å si på dem er at de av og til kanskje overdriver dette noe og jeg tror det er flere som lar smårollingene bli sjefen i familien og er litt redd for å sette grenser og krav. 

[wintergirl]

Enig med deg, ts. Dette samfunnet er hva de kaller for SoMe.  Mobilen tar altfor stor plass om dagen. Har selv en  mann som digger snap og vil ha meg inn, men det kan han bare glemme. Googler en del på mobilen, men foretrekker PCen. Skal bli enda flinkere til å legge sånt vekk. Ellers holder jeg meg langt unna "sosiale" medier. Jeg er tilgjengelig på mobilen og sms. Har sett fra andres facebook hvor mye biler de legger ut av seg selv. Nesten kvalmt å se på hvor mye enkelte digger seg selv. Likes er viktig for dem, stakkars. Voksne mennesker er blitt rene fjortisser med alle den teknologien vi har i dag. Me! Me! Me! Me! Me! Og atter Meeeeeeeeee! Ellers syns jeg det var mye press på utseendet på 80 og 90-tallet også. Født i begynnelsen av 80- tallet og vokste opp med Baywatch og alle de blonde sillikon damene. De påvirket mer enn nok de unges sinn.

[AnonymBruker]

Til dels enig TS, det er for mye fokus på mobil/sosiale medier og andre plattformer i dag. Men det er faktisk ikke alle som gjør det bare fordi de liker det, noen av oss må være tilgjengelig hvertfall 16 timer i døgnet på grunn av jobb og evt. andre organisasjonsforpliktelser.

I dag forventer folk svar innen fem minutter og man blir på mange arbeidsplasser purret opp dersom man ikke svarer innen det. Da er mobilen på godt og vondt et godt verktøy. Men ja, det er synd at så mange mister evnen til å ta innover seg øyeblikket som følge av at man må være online 24/7.

Anonymkode: 9ca3a...0c8

[wintergirl]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til dels enig TS, det er for mye fokus på mobil/sosiale medier og andre plattformer i dag. Men det er faktisk ikke alle som gjør det bare fordi de liker det, noen av oss må være tilgjengelig hvertfall 16 timer i døgnet på grunn av jobb og evt. andre organisasjonsforpliktelser.

I dag forventer folk svar innen fem minutter og man blir på mange arbeidsplasser purret opp dersom man ikke svarer innen det. Da er mobilen på godt og vondt et godt verktøy. Men ja, det er synd at så mange mister evnen til å ta innover seg øyeblikket som følge av at man må være online 24/7.

Anonymkode: 9ca3a...0c8

Men da er det jo noe helt annet. Tror det er mer snakk om utenom om jobbrelaterte dager/timer. Som jeg opplever det, så må enkelte ha mobilen fremme i ett sett for å ta bilde av alt som skjer. Av maten de får servert f.eks, etter de har trent, gått turer osv osv osv..... Må alt dokumenteres liksom? Må alt deles? Og er folk egentlig så interessert i hva alle andre holder på med 24 timer i døgnet? Håper det kommer til et bristepunkt en eller annen dag.