Så godt skrevet

[AnonymBruker]

http://www.klikk.no/kvinneguiden/kommentarer/darlige-forhold-1679269.ece

Dette var så utrolig godt skrevet og jeg kjente meg veldig igjen  ja jeg håper jo på den rette, men vil ikke kaste bort meg på noe som ikke er det perfekte. 

Flere som kjente seg igjen i denne? 

Anonymkode: 8a04f...7e5

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen! Er så lei av at alle andre skal prakke på meg dette målet om kjæreste. De tror selv at de er så perfekte med de perfekte kjærestene sine. Det er nesten som jeg føler de blir provosert over at jeg kan være så lykkelig singel. Fordi det stemmer ikke overens med deres virkelighetsoppfatning. Jeg ønsker meg også en kjæreste men han skal jammen være verdt det for at jeg gidder. Forhold er mye arbeid og ikke så rosenrødt som de fleste maler det.

Anonymkode: 11947...0fc

[AnonymBruker]

Haha ja jeg får jo noen sukk og noen hoderistinger om jeg sier at jeg ikke er redd for å ende opp alene. Man kan da fint leve uten å gifte seg  

Jeg har jo stort sett alltid noen flørter på gang. Noen varer ganske lenge også men uten at man skal flytte sammen og få felles konto. Jeg vil ikke være avhengig av et annet menneske. Jeg vil være fri. Samtidig er jeg alltid monogam med mine flørter. 

Men skulle det komme seilende inn en fyr, som bare slår beina under meg, og som samtidig lar seg vippe helt av pinnen av meg, så kan jeg gladelig gå inn i et forhold. 

Anonymkode: 8a04f...7e5

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg veldig godt igjen! Er så lei av at alle andre skal prakke på meg dette målet om kjæreste. De tror selv at de er så perfekte med de perfekte kjærestene sine. Det er nesten som jeg føler de blir provosert over at jeg kan være så lykkelig singel. Fordi det stemmer ikke overens med deres virkelighetsoppfatning. Jeg ønsker meg også en kjæreste men han skal jammen være verdt det for at jeg gidder. Forhold er mye arbeid og ikke så rosenrødt som de fleste maler det.

Anonymkode: 11947...0fc

Hvilket arbeid? 

Anonymkode: 47af8...c76

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket arbeid? 

Anonymkode: 47af8...c76

Etter et par år sammen vil det som regel dukke opp problemer og ulikheter man må jobbe seg gjennom, så går det litt tid så kommer det noe nytt. Og jo lenger tid det går jo mer har man investert. Og har man jobbet seg gjennom en vanskelig periode har man investert ennå mer. Samtidig skal man prøve å holde interessen og spenningen oppe i hverdagen. Man er to om alt, man må hele tiden ta hensyn til en annen person både i forhold til humør, hva man vil gjøre og ikke gjøre, planer. For noen er det sikkert lett, det kommer nok an på personlighet. 

Anonymkode: 11947...0fc

[Inwe]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Har vært i to forhold som har tatt fra meg det meste som var meg. Jeg likte ikke meg selv og var rett og slett deprimert og ensom selvom jeg hadde en jeg egentlig skulle kunne dele alt med. 

Jeg var derimot veldig lykkelig som singel. Fant tilbake til meg selv. Lærte meg å ha det gøy helt alene, fant på masse sprell med venner (tok ofte en lørdagskveld med mat på restaurant og øl etter - som en skikkelig date) og fant nye hobbyer. Bestemte meg der og da for at det skulle mye til før jeg delte ostepopposen min med noen igjen. Jeg datet når jeg følte for det og tok lange pauser fra menn når jeg følte for det. Helt til jeg fant han jeg bor med nå. Han får meg til å like meg selv enda mer, jeg kan være helt meg selv med han og jeg vil faktisk dele ostepop (og andre ting) med han. Veldig glad jeg lærte å like meg selv først, sånn at jeg klarte å være kritisk når jeg valgte en å være med.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Inwe skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen. Har vært i to forhold som har tatt fra meg det meste som var meg. Jeg likte ikke meg selv og var rett og slett deprimert og ensom selvom jeg hadde en jeg egentlig skulle kunne dele alt med. 

Jeg var derimot veldig lykkelig som singel. Fant tilbake til meg selv. Lærte meg å ha det gøy helt alene, fant på masse sprell med venner (tok ofte en lørdagskveld med mat på restaurant og øl etter - som en skikkelig date) og fant nye hobbyer. Bestemte meg der og da for at det skulle mye til før jeg delte ostepopposen min med noen igjen. Jeg datet når jeg følte for det og tok lange pauser fra menn når jeg følte for det. Helt til jeg fant han jeg bor med nå. Han får meg til å like meg selv enda mer, jeg kan være helt meg selv med han og jeg vil faktisk dele ostepop (og andre ting) med han. Veldig glad jeg lærte å like meg selv først, sånn at jeg klarte å være kritisk når jeg valgte en å være med.

Ja det er sånn det skal være  

Kjenner meg igjen i det å miste seg selv. Jeg mista nok mer enn bare meg selv her en stund etter noen traumatiske opplevelser. Men jeg håper jo på noe bra vil skje meg også. I mellomtiden er jeg mer en fornøyd med å være singel og ha hele posen med ostepop for meg selv. Jeg trenger ingen mann for å føle meg hel, for det gjør jeg jo som singel  alt annet er bare en bonus. 

Anonymkode: 8a04f...7e5

[Silfen]

Denne var spesielt bra; når en kjæreste ikke behandler meg bra nok, så elsker jeg meg selv mindre.

[AnonymBruker]

På 25.1.2017 den 17.01, Silfen skrev:

Denne var spesielt bra; når en kjæreste ikke behandler meg bra nok, så elsker jeg meg selv mindre.

Ikke bra. Bare veldig sann  

Anonymkode: 8a04f...7e5

[Silfen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke bra. Bare veldig sann  

Anonymkode: 8a04f...7e5

Det er jo bra skrevet.