AnonymBruker Skrevet 23. januar 2017 #1 Skrevet 23. januar 2017 Skulle virkelig ønske jeg slapp det, men siden vi har barn sammen så er jeg nødt til det opptil flere ganger de kommende år. Vi har ikke snakket sammen på flere år, han har heller ikke snakket med våre barn på minst 5 år. Nå er kontakten tatt opp litt igjen og det er jeg veldig glad for på våre barns vegne. Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal oppføre meg overfor han. Jeg vil virkelig ikke se han, langt mindre snakke med han. Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere. Det jeg har mest lyst til er å gi han en real omgang med juling eller knuse ballene hans, men nå er jeg bare voldelig i tankene. Heldigvis. Har noen av dere opplevd å miste total kontakt med barnefar for så å måtte oppta kontakten mange år senere? Hvordan gikk det, var det kleint? Følte du deg liten? I dette tilfelle er det han selv som ikke ville hverken se eller høre egne barn, bare så ikke jeg får skylda for å ha holdt de borte fra han. Jeg trenger desperat litt tips og råd da jeg kanskje MÅ møte han i bursdag til mellomste sønnen vår i April. Ja, jeg gruer meg veldig. Anonymkode: 77ef4...536
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2017 #2 Skrevet 23. januar 2017 Jeg, personlig, har ikke opplevd dette. Men jeg har en venninne som har en vellykket historie. Hun og barnefar var veldig unge (hun på videregående, han noe eldre) da de fikk barn og forholdet endte rimelig raskt etter fødselen. Han kuttet all kontakt med dem i rundt 7-9 år før han angret seg og de forsiktig tok opp igjen kontakten. Det var bumpy ride en god stund, ikke bare for henne men også for sønnen (altså - en har jo noen tillitsproblemer etter slik) men de fortsatte og nå, jeg mener vi snakker rundt 6 år senere, er far en kjemperessurs. Mor og far blir nok aldri mer enn mildt kjølig venner, men de har 50/50 omsorg etter valg fra sønnen og det er halvsøsken og en veldig oppegående "bonusmamma" inne i bildet. Hun følte seg nok som deg, ts. Tilbøyelig til vold. det var noe banning og kamelspising, men hva gjør en ikke for sine barn? Anonymkode: 5b6d1...b97
Gjest GoldenLioness Skrevet 24. januar 2017 #3 Skrevet 24. januar 2017 Flott at barna kan få kontakt med far om han er en oppegående mann som kan ta vare på barna. Men i starten ville nok jeg hatt en temmelig strikt samværsplan der dere trenger å kommunisere minst mulig mht til "småpjatt". Da har dere en plan der det står akkurat hvilke dager han kan se barna, hvor mange timer, når og hvor de skal hentes/leveres etc. Ville nok også tatt en nærmere titt l hvem han var i dag mht jobb/bolig/kjæreste etc etc. Men det er meg da
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2017 #4 Skrevet 24. januar 2017 Min samboer hadde ingen kontakt med sin datters mor på noen år, det var mange år med dårlig samarbeid i forkant, og en stor lettelse da datteren ble myndig. Henne har vi hatt kontakt med hele veien. Etter en del år fikk datteren en sønn, og i barnedåpen var det første gang vi skulle møtes. Jeg hadde egentlig ikke noe i mot å gå, ei heller noe nag til eksen, men min samboer grudde seg veldig. Både til å møte eksen og hennes familie, og hvordan stemningen skulle bli. Det var faktisk så ille at han nesten ikke hadde lyst til å gå i dåpen. Dagen kom, og alt ble veldig hyggelig. Det ble ikke kleint når vi møtes, det ble smil, klem og gratulasjoner. Tiden leger mange sår, og skaper litt avstand til problem som har vært, og i dag har det kommet flere barnebarn og flere sammenkomster, og det har egentlig bare vært koselig. Jeg skjønner godt at du gruer deg og at du tenker mye på det, men så lenge du forsøker å oppføre deg som vanlig (i alle fall utad) så går det nok bra. Jeg vet om familer som må be bestemor til middag og bestefar til kaffe, det gagner ingen. Man trenger IKKE å snakke sammen, bare hilse hyggelig og smile, og vise at man tenker på barn/barnebarn og setter heller fokus på det positive. Jeg vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, og hvilken type kommunikasjon dere må ha angående samvær og beskjeder, men det holder å smile og vinke når dere sees. Min søsters barn har det ikke slik, og jeg vet det sliter på barna når ikke mor og far hilser ved bytte av samvær. Stor klem til deg og lykke til Anonymkode: ca9f3...829
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå